Gå til innhold
Hundesonen.no

Sky Terrieren min, Danny


Julebrus

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 2 weeks later...

Ja, takk for innlegget Susanne :)

Veldig morsomt å lese fra andre som har erfaring med rasen.

Hvem hadde du skye fra?

Kay("Julebrus") er ikke på sonen så ofe lengre, men han har lest innlegget!

Her er et bilde fra Sverige, der han ble Such:

Danny%20sundsvall.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Grattis!

Ja, jeg vet - gammel tråd - men ingen har vel noe imot å høre om Skye Terriere, vel??

Jeg hadde to sky'er, en tispe fra kennel Fairsky i Sverige som jeg kjøpte i 1992, Maggie. Hun ble Int Nord UCh, og en fantastisk hund på alle måter - og utrolig trivelig, blid, åpen og herlig mot alle folk og dyr. Hun døde dessverre i 2002 av kreft.

Den andre var en hannhund fra kennel Kirkleyditch i England, Marco, som jeg kjøpte i 1995. Han ble bare 5 år gammel, og avlivet fordi han var så skarp og direkte farlig mot andre hunder. Han var også sky og ikke spes. glad i noen andre enn meg, men hvis jeg skulle bare hatt EN eneste hund her i livet, så hadde det i alle fall vært nære på at jeg hadde valgt han - en supergo' hund (mot meg)..

Stilte ut begge to ganske mye, men det er jo litt kjedelig å nærmest alltid være alene på utstilling, da..

Morsommere med LITT konkurrenter, liksom.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moro at denne tråden ble dratt opp :D

Må bare legge inn dette bildet, av meg og Danny på fauskeutstillingen i februar i fjor. Ble BIR og BIG for Claudio De Giuliani.

big203.jpg

Det er ikke særlig mange av de på utstillinger nei, i gjennomsnitt 5-6 stk., men for meg, som er vant til å stille berner er det moro å kunne vinne litt og stille i gruppa av og til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...