Gå til innhold
Hundesonen.no

Sky Terrieren min, Danny


Julebrus

Recommended Posts

Bayero's Danny Boy "Danny" er sky terrier hannhunden min på 11 mnd.

Vi driver med utstilling, og har oppnådd 2 cert så langt :)

Skriver mer om han senere.

Noen bilder av Danny:

DJ5,5uke%200211.jpg

5 uker gammel

Digimon10uker.jpg

10 uker gammel

Danny6mnd.jpg

6 mnd

Danny6mnd1.jpg

6 mnd

Danny%20small9mnd.jpg

9 måneder

danny2.jpg

10 måneder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men med all den luggen i øynene; får han sett noe særlig? :)

Ja tro det eller ei =) den følger hånda di hvis du drar den i forskjellige retninger.

men han går jo ikke sånn til vanlig da, der var han kammet som om han skulle på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann! Nydelig hund du har! Er ganske fasinert av rasen, synes de er utrolig fine, men blir alltid overrasket over hvor store de er når jeg treffer en!

Har lest at de kan ha et ganske "skarpt" gemytt, men har ingen personlig erfaring med rasen. Kanskje du kan skrive litt om gemytt & sånn..... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann! Nydelig hund du har! Er ganske fasinert av rasen, synes de er utrolig fine, men blir alltid overrasket over hvor store de er når jeg treffer en!

Har lest at de kan ha et ganske "skarpt" gemytt, men har ingen personlig erfaring med rasen. Kanskje du kan skrive litt om gemytt & sånn..... ;)

Hei, Ja det kan jeg godt gjøre det ;)

Mange tror Terriere er hissige, det er jo greit nokk. Men jeg har ikke opplevd at denne rasen har knurret en eneste gang til meg, har opplevd at han "diskuterer" med broren sin ja, men det er tror jeg er bare om en plassering på rangstigen. Men når han går hjem så er det ikke en eneste antydning til hissighet, bare hvis du "over leker" med han da blir hann litt vill av seg, kan hende han napper litt i handa di eller noe, men ikke så det gjør vondt eller noe. Ellers jevnt over vet jeg ikke av mange hissige skye terriere, de jeg vet av har vokst opp i "upassende" forhold. Så iallefall av alle de skye terrierene jeg kjenner er det 1 som har vert hissig, men det var jo da ikke hunden sin egen feil. Og jeg kjenner ganske mange ;)

De er ikke så store da, de jo som en liten mops nesten ;) neida de er jo passe størelse ;)

Danny veier 14.2 kg, broren vein 1 kg mindre, men det er for at Danny er litt mer maskulin.

Håper du fikk noe nytte av dette ;) Ser du oss på utstilling så er det bare å huke tak i oss og hilse på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Wow - for en søt "liten" fyr! Ser veldig, veldig lekker ut, ja.

Skye'ene har kanskje (forhåpentligvis) forbedret seg i de siste årene mht gemytt - men jeg vet i alle fall at det var ikke SÅ lenge siden dommere faktisk ikke tok i dem uten å ha sjekket med eieren først..

På en god del av utstillingene jeg var tilstede på (og det var maaange) var det mer enn ofte nok en eller to som glefset etter dommeren, og de dommerne som var vant til rasen lot det nærmest ikke affektere plasseringen engang (hvis de fikk gå igjennom hunden etterpå)..

Dessuten ble de ikke tatt på av dommeren når de sto på bakken/gulvet (av de som kan rasen).

Joda, alle mindre hunder stilles på bord, men dommerne kan likevel ta en liten gjennomgang når hunden står på bakken - i hard konkurranse, etc. Så hvis dommeren ville kjenne den siste gangen på hodet, skuldre eller noe - så var det bare å plukke opp hunden og sette den opp på bordet igjen..

Interessante ting om Skye'n.. Av og til kommer det Skye'r til verden som fysisk ikke kan bjeffe! Og da er det ikke snakk om jodling, synging eller andre lyder istedenfor - hunden "boffer" normalt - men det kommer IKKE ut lyd.. Møtte en dame som har hatt to skye hanner - og INGEN kunne bjeffe (så hun trodde jo det var helt normalt!). Meget snodig.

OG - enkelte individer har en eller annen form for kjertel oppe på hodet (evt. høyt på nakken) som avgir en meget tydelig Jasmin-duft. Denne kommer da når hunden er veldig glad, eller koser seg veldig..

Husker tispen vår - hun duftet ned hele stua når hun lå og koste seg på fanget til min far - hver dag.

Oppdr. hennes sa det var veldig sjelden å treffe på slike lenger - og ikke minst en som luktet så MYE. Vi hadde jo til da gått og trodd at hun hadde klint med en eller annen gammel dame - og fått en eller annen tung parfymeduft på seg...

Og til sist en helt "vill" historie om mine to skye'r..

Begge to var med meg på jobben, sammen med min høydrektige bearded collietispe. Utenfor jobben ble de sluppet løse på en liten gressflekk, og gikk rundt der og ante fred og ingen fare.

Med ett kommer en illsint schäfer løpende rett imot oss - en ekkel og meget tispeaggressiv sak - og hun riktet blikket RETT imot min drektige tispe (hun så neppe skye'ne i gresset).

JEG kan jo ikke gjøre annet enn å bare stå der og se dette forferdelige skje - ser for meg misfall, drept hund, etc, etc..

Men sånn 5-10 meter før beardis-massakeren hadde vært et faktum kom det frem en brølende, illsint og MEGET høylydt liten skye-dame som løp i FULL fart rett imot schäferdyret.

Schäferen bremset litt opp - og i nærmest samme sekund kom det en skye-hann rett inn fra siden og høgg tak i sideflesket hennes... Schäferen skjønte jo ikke engang hva som traff henne - men bråsnur og løper hylende vekk derifra med to bittesmå skye'r hakk-i-hel..

Og hvis det er noen som husker Velociraptorne fra Jurassic Park-filmen, så var mine skye'r definitivt inne på samme spor - DU truer rett forfra - JEG anfaller fra siden...

Men absolutt nydelige hunder disse Skye'ne. Utrolig morsomme, personlige og meget hyggelige dyr. Litt "sære og rare", men med en busslast personlighet, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare oppdatere med at Danny nå også er Norsk utstillingschampion :D

For 3 uker siden fikk han også cert og BIR i Sverige, men er usikker på om han fikk championatet? Han fikk championatsløyfa, men er vel egentlig for ung til å bli Svensk champion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...