Gå til innhold
Hundesonen.no

Får ikke klipt negler....


Cecilia

Recommended Posts

Skrevet

Heisann :P

Jeg har en hund jeg IKKE får klipt neglene på... Han blir helt sprø når jeg prøver.

Så fort jeg rører labbene og skal klippe dem piper og knurrer.

Han blir rett og slett drit redd...

Noen som har forslag om hva jeg kan gjøre med dette? :lol::unsure:

Skrevet

Min var også veldig redd når jeg skulle klippe klør.. hun var i det hele tatt mindre glad i håndtering av labbene.

Begynn i situasjoner hvor hunden slapper av og det ikke forventes at det skal klippes klør.

La tanga ligge til den er blitt vant med at du håndterer labbene.

Du kan feks begynne med massasje.. start med nakkeskinnet og rull huden under hendene. Fortsett ned mellom skuldrene og ryggen, og videre nedover bena. Jeg har til gode å treffe en hund som ikke elsker denne behandlingen. Total avslappning!

Gå gradvis nedover mot potene å gi en godbit og ros når den slapper av. Etterhvert kan du feks massere hver enkelt tå, stikke fingrene mellom tærne og holde fast litt i labben. Hvis den trekker til seg labben kan du godt holde igjen litt bestemt, men ikke slik at du påfører hunden smerte eller den blir redd. ROS når den gir etter og lar deg holde i labben.

Viktig å ikke gå for fort frem. Du må selv se an hvor fort den tolerer behandlingen. Ros!

Når du er sikker på at den er totalt avslappet og trygg på denne behandlingen kan du dra frem tanga.

Gå frem på samme måte, men ta med deg tanga på veien.. la hunden snuse på den og undersøke hvis den vil. Ros! Deretter kan du stryke over labbene hans med tanga. Ros! Ikke foreta deg noe klipping ennå.

Etterhvert som hunden syns det her er helt greit, kan du så smått begynne å klippe.

Ikke ta alle med en gang. Start med én. ..og det er vel unødvendig å si at det er julaften når den godtar behandlingen.

Så er det uhyre viktig å gjøre det riktig. Ikke bare hold i labben og klipp. Hvis hunden har kraftige klør vil gjerne tåa "vri seg" med og det kan gjøre vondt!

Legg benet langs armen din fra albuen og ned mot hånden. Hold tommelen på oversiden av tåa og pekefingeren under puta. Støtt labben inni resten av hånden. (Dette ble keitete forklart ser jeg, men kan gjerne ta et bilde av "grepet" hvis du vil prøve denne metoden)

Så må du selvsagt passe på at du ikke treffer nerven. Da er alt ødelagt! Hvis hunden har mørke klør kan du ofte se den på undersiden av kloa..

Hvis du er noe i nærheten av meg og blir frustrert og utolmodig når det ikke går med en gang, så avbryt. Ikke bli sur og kjeft. Det gjør bare vondt verre. Hvis den bare er trassig kan du godt være litt bestemt, men poenget her er at den ikke skal forbinde dette med ubehag.

Dette funket kjempefint for meg ihvertfall.. nå sovner hun, mens jeg klipper :P

Ps: Ikke gjør alt dette på en gang.. ta det over flere økter!

Lykke til :lol:

Skrevet

Du kan prøve å klippe fyrstikker ved labbene også, så den blir vandt til klippelyden. Dette var et råd jeg fikk da jeg skulle venne Vesla til kloklipping da hun var valp.

Skrevet

har du prøvd å file klørne til hunden?

Har erfaringer emd at hunder som er redd for å klippe klør ofte ikke er så redd filingen...

Skrevet

Ikke alle hunder godtar filing. Min lille rakker likte filinga like lite som klipping, men jeg følte meg mye mer trygg med å file. Er hunden redd for labbene sine eller ikke liker å få holdt fast labbene så hjelper ikke filing(uten om at du kan føle deg tryggere på å ikke ta for langt)

Skrevet

Heisann :P

Jeg har en hund jeg IKKE får klipt neglene på... Han blir helt sprø når jeg prøver.

Så fort jeg rører labbene og skal klippe dem piper og knurrer.

Han blir rett og slett drit redd...

Noen som har forslag om hva jeg kan gjøre med dette? :lol::unsure:

Jeg er litt politisk ukorrekt der jeg da: Ligg i ro! Jeg vil, du skal!

Jeg tror svært mange av de hundene som er redd for å klippe klør er redde fordi eierne synes synd på de og dermed forsterker adferden. Hvis de helt fra begynnelsen hadde overbevist hunden med kroppsspråk og ord at kloklipp ikke i det hele tatt er farlig, så hadde nok kloklippen vært en mye enklere affære.

Skrevet

Jeg er litt politisk ukorrekt der jeg da: Ligg i ro! Jeg vil, du skal!

Jeg tror svært mange av de hundene som er redd for å klippe klør er redde fordi eierne synes synd på de og dermed forsterker adferden. Hvis de helt fra begynnelsen hadde overbevist hunden med kroppsspråk og ord at kloklipp ikke i det hele tatt er farlig, så hadde nok kloklippen vært en mye enklere affære.

Er ikke enig med deg her når det gjelder en hund som allerede er svært redd. Tvang og fastholding vil bare forsterke frykten og kan gjøre hunden panisk. Det viktigste er å jobbe med å få hunden trygg i situasjonen, da vil den også bli rolig og samarbeidsvillig etterhvert.

Skrevet

Er ikke enig med deg her når det gjelder en hund som allerede er svært redd. Tvang og fastholding vil bare forsterke frykten og kan gjøre hunden panisk. Det viktigste er å jobbe med å få hunden trygg i situasjonen, da vil den også bli rolig og samarbeidsvillig etterhvert.

Nei, derfor er jeg jo litt politisk ukorrekt når jeg sier det. Er hunden panisk redd (noe det forøvrig ikke står noe om) så klarer man ikke holde nede en schäfer uansett.

Det jeg sier, er at mange hunder kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. De synes det er ubehagelig, ja, men de er ikke egentlig redde. De kan kanskje bli det etter hvert som adferden og seansen blir et møsnter, men dersom man bare er "fast og bestemt", så er det hele over på et blunk. Noen hunder har klør som vokser så fort at dersom man skal dikkedikke med de i en evighet før de ligger stille så har klørne vokst for mye.

Skrevet

Nei, derfor er jeg jo litt politisk ukorrekt når jeg sier det. Er hunden panisk redd (noe det forøvrig ikke står noe om) så klarer man ikke holde nede en schäfer uansett.

Det jeg sier, er at mange hunder kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. De synes det er ubehagelig, ja, men de er ikke egentlig redde. De kan kanskje bli det etter hvert som adferden og seansen blir et møsnter, men dersom man bare er "fast og bestemt", så er det hele over på et blunk. Noen hunder har klør som vokser så fort at dersom man skal dikkedikke med de i en evighet før de ligger stille så har klørne vokst for mye.

Veldig enig i at mange kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. Men når de faktisk ER redde, så foretrekker jeg faktisk å "dikkedikke" en stund jeg da, så hun skjønner at dette ikke er farlig. Vi får en problemfri klipp resten av hundens liv, istedenfor at det skal bli et sant ******* hver gang man drar frem tanga eller at man må dra til veterinær hver gang.

Skrevet

Veldig enig i at mange kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. Men når de faktisk ER redde, så foretrekker jeg faktisk å "dikkedikke" en stund jeg da, så hun skjønner at dette ikke er farlig. Vi får en problemfri klipp resten av hundens liv, istedenfor at det skal bli et sant ******* hver gang man drar frem tanga eller at man må dra til veterinær hver gang.

Neida, det er klart. Ville nok gjort det samme. Ikke koselig om man må til vetten og dope hver gang man klørne blir faretruende lange.

Skrevet
Er hunden panisk redd (noe det forøvrig ikke står noe om) så klarer man ikke holde nede en schäfer uansett.

Tror han er det altså... Han blir vertfall helt merkelig... Sinna og redd på en gang... Får ahn jo til og legge seg ned som vanlig og begynner og kose med ham og da legger han seg på rygge(som vanlig) Så fort jeg begynner med labbene hans blir han redd og enda værre når prøver og klippe... da begynner han og knurre og prøver og hjemme seg...

Hvordan fungere dette file greiene? Hvordan fil bruker man?

Er nok vår skyld at vi ikke har vendt til ham detta som valp :unsure::D

Takk for alle svar :D

Skrevet

For å file neglene bruker du en dremmel. Denne går rundt og du har den mot klørne slik at de slipes. Hvis hunden er redd for labbene sine så er det ikke sikkert at denne metoden virker. Prøv å ta kloklippen gradvis. Begynn med å berøre klørne, berøre klørne med klotanga i hånden, klotanga berører klørne, du holder foten og klipper over en fyrstikk, du klipper en klo.

Skrevet

Hmm, hva med en annen fremgangsmåte? Hvis man legger hunden ned på ryggen mellom bena dine (med hodet dets mot magen din) og mens du klipper, så får du noen til å sitte å kose hunden på magen?

Sofus er lite villig, men altså, han må bare klippe klørne. Sånn er det bare. Men hvis jeg har besøk i huset, så benytter jeg meg av det og får gjesten til å sitte og kose ham på magen. Da blir han myyye mer rolig (ikke super villig, men mer iallefall ;P)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...