Gå til innhold
Hundesonen.no

Får ikke klipt negler....


Cecilia

Recommended Posts

Heisann :P

Jeg har en hund jeg IKKE får klipt neglene på... Han blir helt sprø når jeg prøver.

Så fort jeg rører labbene og skal klippe dem piper og knurrer.

Han blir rett og slett drit redd...

Noen som har forslag om hva jeg kan gjøre med dette? :lol::unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var også veldig redd når jeg skulle klippe klør.. hun var i det hele tatt mindre glad i håndtering av labbene.

Begynn i situasjoner hvor hunden slapper av og det ikke forventes at det skal klippes klør.

La tanga ligge til den er blitt vant med at du håndterer labbene.

Du kan feks begynne med massasje.. start med nakkeskinnet og rull huden under hendene. Fortsett ned mellom skuldrene og ryggen, og videre nedover bena. Jeg har til gode å treffe en hund som ikke elsker denne behandlingen. Total avslappning!

Gå gradvis nedover mot potene å gi en godbit og ros når den slapper av. Etterhvert kan du feks massere hver enkelt tå, stikke fingrene mellom tærne og holde fast litt i labben. Hvis den trekker til seg labben kan du godt holde igjen litt bestemt, men ikke slik at du påfører hunden smerte eller den blir redd. ROS når den gir etter og lar deg holde i labben.

Viktig å ikke gå for fort frem. Du må selv se an hvor fort den tolerer behandlingen. Ros!

Når du er sikker på at den er totalt avslappet og trygg på denne behandlingen kan du dra frem tanga.

Gå frem på samme måte, men ta med deg tanga på veien.. la hunden snuse på den og undersøke hvis den vil. Ros! Deretter kan du stryke over labbene hans med tanga. Ros! Ikke foreta deg noe klipping ennå.

Etterhvert som hunden syns det her er helt greit, kan du så smått begynne å klippe.

Ikke ta alle med en gang. Start med én. ..og det er vel unødvendig å si at det er julaften når den godtar behandlingen.

Så er det uhyre viktig å gjøre det riktig. Ikke bare hold i labben og klipp. Hvis hunden har kraftige klør vil gjerne tåa "vri seg" med og det kan gjøre vondt!

Legg benet langs armen din fra albuen og ned mot hånden. Hold tommelen på oversiden av tåa og pekefingeren under puta. Støtt labben inni resten av hånden. (Dette ble keitete forklart ser jeg, men kan gjerne ta et bilde av "grepet" hvis du vil prøve denne metoden)

Så må du selvsagt passe på at du ikke treffer nerven. Da er alt ødelagt! Hvis hunden har mørke klør kan du ofte se den på undersiden av kloa..

Hvis du er noe i nærheten av meg og blir frustrert og utolmodig når det ikke går med en gang, så avbryt. Ikke bli sur og kjeft. Det gjør bare vondt verre. Hvis den bare er trassig kan du godt være litt bestemt, men poenget her er at den ikke skal forbinde dette med ubehag.

Dette funket kjempefint for meg ihvertfall.. nå sovner hun, mens jeg klipper :P

Ps: Ikke gjør alt dette på en gang.. ta det over flere økter!

Lykke til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle hunder godtar filing. Min lille rakker likte filinga like lite som klipping, men jeg følte meg mye mer trygg med å file. Er hunden redd for labbene sine eller ikke liker å få holdt fast labbene så hjelper ikke filing(uten om at du kan føle deg tryggere på å ikke ta for langt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :P

Jeg har en hund jeg IKKE får klipt neglene på... Han blir helt sprø når jeg prøver.

Så fort jeg rører labbene og skal klippe dem piper og knurrer.

Han blir rett og slett drit redd...

Noen som har forslag om hva jeg kan gjøre med dette? :lol::unsure:

Jeg er litt politisk ukorrekt der jeg da: Ligg i ro! Jeg vil, du skal!

Jeg tror svært mange av de hundene som er redd for å klippe klør er redde fordi eierne synes synd på de og dermed forsterker adferden. Hvis de helt fra begynnelsen hadde overbevist hunden med kroppsspråk og ord at kloklipp ikke i det hele tatt er farlig, så hadde nok kloklippen vært en mye enklere affære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt politisk ukorrekt der jeg da: Ligg i ro! Jeg vil, du skal!

Jeg tror svært mange av de hundene som er redd for å klippe klør er redde fordi eierne synes synd på de og dermed forsterker adferden. Hvis de helt fra begynnelsen hadde overbevist hunden med kroppsspråk og ord at kloklipp ikke i det hele tatt er farlig, så hadde nok kloklippen vært en mye enklere affære.

Er ikke enig med deg her når det gjelder en hund som allerede er svært redd. Tvang og fastholding vil bare forsterke frykten og kan gjøre hunden panisk. Det viktigste er å jobbe med å få hunden trygg i situasjonen, da vil den også bli rolig og samarbeidsvillig etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke enig med deg her når det gjelder en hund som allerede er svært redd. Tvang og fastholding vil bare forsterke frykten og kan gjøre hunden panisk. Det viktigste er å jobbe med å få hunden trygg i situasjonen, da vil den også bli rolig og samarbeidsvillig etterhvert.

Nei, derfor er jeg jo litt politisk ukorrekt når jeg sier det. Er hunden panisk redd (noe det forøvrig ikke står noe om) så klarer man ikke holde nede en schäfer uansett.

Det jeg sier, er at mange hunder kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. De synes det er ubehagelig, ja, men de er ikke egentlig redde. De kan kanskje bli det etter hvert som adferden og seansen blir et møsnter, men dersom man bare er "fast og bestemt", så er det hele over på et blunk. Noen hunder har klør som vokser så fort at dersom man skal dikkedikke med de i en evighet før de ligger stille så har klørne vokst for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, derfor er jeg jo litt politisk ukorrekt når jeg sier det. Er hunden panisk redd (noe det forøvrig ikke står noe om) så klarer man ikke holde nede en schäfer uansett.

Det jeg sier, er at mange hunder kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. De synes det er ubehagelig, ja, men de er ikke egentlig redde. De kan kanskje bli det etter hvert som adferden og seansen blir et møsnter, men dersom man bare er "fast og bestemt", så er det hele over på et blunk. Noen hunder har klør som vokser så fort at dersom man skal dikkedikke med de i en evighet før de ligger stille så har klørne vokst for mye.

Veldig enig i at mange kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. Men når de faktisk ER redde, så foretrekker jeg faktisk å "dikkedikke" en stund jeg da, så hun skjønner at dette ikke er farlig. Vi får en problemfri klipp resten av hundens liv, istedenfor at det skal bli et sant ******* hver gang man drar frem tanga eller at man må dra til veterinær hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i at mange kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. Men når de faktisk ER redde, så foretrekker jeg faktisk å "dikkedikke" en stund jeg da, så hun skjønner at dette ikke er farlig. Vi får en problemfri klipp resten av hundens liv, istedenfor at det skal bli et sant ******* hver gang man drar frem tanga eller at man må dra til veterinær hver gang.

Neida, det er klart. Ville nok gjort det samme. Ikke koselig om man må til vetten og dope hver gang man klørne blir faretruende lange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden panisk redd (noe det forøvrig ikke står noe om) så klarer man ikke holde nede en schäfer uansett.

Tror han er det altså... Han blir vertfall helt merkelig... Sinna og redd på en gang... Får ahn jo til og legge seg ned som vanlig og begynner og kose med ham og da legger han seg på rygge(som vanlig) Så fort jeg begynner med labbene hans blir han redd og enda værre når prøver og klippe... da begynner han og knurre og prøver og hjemme seg...

Hvordan fungere dette file greiene? Hvordan fil bruker man?

Er nok vår skyld at vi ikke har vendt til ham detta som valp :unsure::D

Takk for alle svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å file neglene bruker du en dremmel. Denne går rundt og du har den mot klørne slik at de slipes. Hvis hunden er redd for labbene sine så er det ikke sikkert at denne metoden virker. Prøv å ta kloklippen gradvis. Begynn med å berøre klørne, berøre klørne med klotanga i hånden, klotanga berører klørne, du holder foten og klipper over en fyrstikk, du klipper en klo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, hva med en annen fremgangsmåte? Hvis man legger hunden ned på ryggen mellom bena dine (med hodet dets mot magen din) og mens du klipper, så får du noen til å sitte å kose hunden på magen?

Sofus er lite villig, men altså, han må bare klippe klørne. Sånn er det bare. Men hvis jeg har besøk i huset, så benytter jeg meg av det og får gjesten til å sitte og kose ham på magen. Da blir han myyye mer rolig (ikke super villig, men mer iallefall ;P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...