Gå til innhold
Hundesonen.no

Får ikke klipt negler....


Cecilia

Recommended Posts

Skrevet

Heisann :P

Jeg har en hund jeg IKKE får klipt neglene på... Han blir helt sprø når jeg prøver.

Så fort jeg rører labbene og skal klippe dem piper og knurrer.

Han blir rett og slett drit redd...

Noen som har forslag om hva jeg kan gjøre med dette? :lol::unsure:

Skrevet

Min var også veldig redd når jeg skulle klippe klør.. hun var i det hele tatt mindre glad i håndtering av labbene.

Begynn i situasjoner hvor hunden slapper av og det ikke forventes at det skal klippes klør.

La tanga ligge til den er blitt vant med at du håndterer labbene.

Du kan feks begynne med massasje.. start med nakkeskinnet og rull huden under hendene. Fortsett ned mellom skuldrene og ryggen, og videre nedover bena. Jeg har til gode å treffe en hund som ikke elsker denne behandlingen. Total avslappning!

Gå gradvis nedover mot potene å gi en godbit og ros når den slapper av. Etterhvert kan du feks massere hver enkelt tå, stikke fingrene mellom tærne og holde fast litt i labben. Hvis den trekker til seg labben kan du godt holde igjen litt bestemt, men ikke slik at du påfører hunden smerte eller den blir redd. ROS når den gir etter og lar deg holde i labben.

Viktig å ikke gå for fort frem. Du må selv se an hvor fort den tolerer behandlingen. Ros!

Når du er sikker på at den er totalt avslappet og trygg på denne behandlingen kan du dra frem tanga.

Gå frem på samme måte, men ta med deg tanga på veien.. la hunden snuse på den og undersøke hvis den vil. Ros! Deretter kan du stryke over labbene hans med tanga. Ros! Ikke foreta deg noe klipping ennå.

Etterhvert som hunden syns det her er helt greit, kan du så smått begynne å klippe.

Ikke ta alle med en gang. Start med én. ..og det er vel unødvendig å si at det er julaften når den godtar behandlingen.

Så er det uhyre viktig å gjøre det riktig. Ikke bare hold i labben og klipp. Hvis hunden har kraftige klør vil gjerne tåa "vri seg" med og det kan gjøre vondt!

Legg benet langs armen din fra albuen og ned mot hånden. Hold tommelen på oversiden av tåa og pekefingeren under puta. Støtt labben inni resten av hånden. (Dette ble keitete forklart ser jeg, men kan gjerne ta et bilde av "grepet" hvis du vil prøve denne metoden)

Så må du selvsagt passe på at du ikke treffer nerven. Da er alt ødelagt! Hvis hunden har mørke klør kan du ofte se den på undersiden av kloa..

Hvis du er noe i nærheten av meg og blir frustrert og utolmodig når det ikke går med en gang, så avbryt. Ikke bli sur og kjeft. Det gjør bare vondt verre. Hvis den bare er trassig kan du godt være litt bestemt, men poenget her er at den ikke skal forbinde dette med ubehag.

Dette funket kjempefint for meg ihvertfall.. nå sovner hun, mens jeg klipper :P

Ps: Ikke gjør alt dette på en gang.. ta det over flere økter!

Lykke til :lol:

Skrevet

Du kan prøve å klippe fyrstikker ved labbene også, så den blir vandt til klippelyden. Dette var et råd jeg fikk da jeg skulle venne Vesla til kloklipping da hun var valp.

Skrevet

har du prøvd å file klørne til hunden?

Har erfaringer emd at hunder som er redd for å klippe klør ofte ikke er så redd filingen...

Skrevet

Ikke alle hunder godtar filing. Min lille rakker likte filinga like lite som klipping, men jeg følte meg mye mer trygg med å file. Er hunden redd for labbene sine eller ikke liker å få holdt fast labbene så hjelper ikke filing(uten om at du kan føle deg tryggere på å ikke ta for langt)

Skrevet

Heisann :P

Jeg har en hund jeg IKKE får klipt neglene på... Han blir helt sprø når jeg prøver.

Så fort jeg rører labbene og skal klippe dem piper og knurrer.

Han blir rett og slett drit redd...

Noen som har forslag om hva jeg kan gjøre med dette? :lol::unsure:

Jeg er litt politisk ukorrekt der jeg da: Ligg i ro! Jeg vil, du skal!

Jeg tror svært mange av de hundene som er redd for å klippe klør er redde fordi eierne synes synd på de og dermed forsterker adferden. Hvis de helt fra begynnelsen hadde overbevist hunden med kroppsspråk og ord at kloklipp ikke i det hele tatt er farlig, så hadde nok kloklippen vært en mye enklere affære.

Skrevet

Jeg er litt politisk ukorrekt der jeg da: Ligg i ro! Jeg vil, du skal!

Jeg tror svært mange av de hundene som er redd for å klippe klør er redde fordi eierne synes synd på de og dermed forsterker adferden. Hvis de helt fra begynnelsen hadde overbevist hunden med kroppsspråk og ord at kloklipp ikke i det hele tatt er farlig, så hadde nok kloklippen vært en mye enklere affære.

Er ikke enig med deg her når det gjelder en hund som allerede er svært redd. Tvang og fastholding vil bare forsterke frykten og kan gjøre hunden panisk. Det viktigste er å jobbe med å få hunden trygg i situasjonen, da vil den også bli rolig og samarbeidsvillig etterhvert.

Skrevet

Er ikke enig med deg her når det gjelder en hund som allerede er svært redd. Tvang og fastholding vil bare forsterke frykten og kan gjøre hunden panisk. Det viktigste er å jobbe med å få hunden trygg i situasjonen, da vil den også bli rolig og samarbeidsvillig etterhvert.

Nei, derfor er jeg jo litt politisk ukorrekt når jeg sier det. Er hunden panisk redd (noe det forøvrig ikke står noe om) så klarer man ikke holde nede en schäfer uansett.

Det jeg sier, er at mange hunder kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. De synes det er ubehagelig, ja, men de er ikke egentlig redde. De kan kanskje bli det etter hvert som adferden og seansen blir et møsnter, men dersom man bare er "fast og bestemt", så er det hele over på et blunk. Noen hunder har klør som vokser så fort at dersom man skal dikkedikke med de i en evighet før de ligger stille så har klørne vokst for mye.

Skrevet

Nei, derfor er jeg jo litt politisk ukorrekt når jeg sier det. Er hunden panisk redd (noe det forøvrig ikke står noe om) så klarer man ikke holde nede en schäfer uansett.

Det jeg sier, er at mange hunder kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. De synes det er ubehagelig, ja, men de er ikke egentlig redde. De kan kanskje bli det etter hvert som adferden og seansen blir et møsnter, men dersom man bare er "fast og bestemt", så er det hele over på et blunk. Noen hunder har klør som vokser så fort at dersom man skal dikkedikke med de i en evighet før de ligger stille så har klørne vokst for mye.

Veldig enig i at mange kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. Men når de faktisk ER redde, så foretrekker jeg faktisk å "dikkedikke" en stund jeg da, så hun skjønner at dette ikke er farlig. Vi får en problemfri klipp resten av hundens liv, istedenfor at det skal bli et sant ******* hver gang man drar frem tanga eller at man må dra til veterinær hver gang.

Skrevet

Veldig enig i at mange kanskje ikke er så redde som de gir inntrykk av. Men når de faktisk ER redde, så foretrekker jeg faktisk å "dikkedikke" en stund jeg da, så hun skjønner at dette ikke er farlig. Vi får en problemfri klipp resten av hundens liv, istedenfor at det skal bli et sant ******* hver gang man drar frem tanga eller at man må dra til veterinær hver gang.

Neida, det er klart. Ville nok gjort det samme. Ikke koselig om man må til vetten og dope hver gang man klørne blir faretruende lange.

Skrevet
Er hunden panisk redd (noe det forøvrig ikke står noe om) så klarer man ikke holde nede en schäfer uansett.

Tror han er det altså... Han blir vertfall helt merkelig... Sinna og redd på en gang... Får ahn jo til og legge seg ned som vanlig og begynner og kose med ham og da legger han seg på rygge(som vanlig) Så fort jeg begynner med labbene hans blir han redd og enda værre når prøver og klippe... da begynner han og knurre og prøver og hjemme seg...

Hvordan fungere dette file greiene? Hvordan fil bruker man?

Er nok vår skyld at vi ikke har vendt til ham detta som valp :unsure::D

Takk for alle svar :D

Skrevet

For å file neglene bruker du en dremmel. Denne går rundt og du har den mot klørne slik at de slipes. Hvis hunden er redd for labbene sine så er det ikke sikkert at denne metoden virker. Prøv å ta kloklippen gradvis. Begynn med å berøre klørne, berøre klørne med klotanga i hånden, klotanga berører klørne, du holder foten og klipper over en fyrstikk, du klipper en klo.

Skrevet

Hmm, hva med en annen fremgangsmåte? Hvis man legger hunden ned på ryggen mellom bena dine (med hodet dets mot magen din) og mens du klipper, så får du noen til å sitte å kose hunden på magen?

Sofus er lite villig, men altså, han må bare klippe klørne. Sånn er det bare. Men hvis jeg har besøk i huset, så benytter jeg meg av det og får gjesten til å sitte og kose ham på magen. Da blir han myyye mer rolig (ikke super villig, men mer iallefall ;P)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...