Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig 3 katter!


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Det er vel lov å håpe på en liten spøkelshund :angry:

Jeg håper forøvrig at han slår seg så mye til ro at jeg kan stelle pelsen hans jevnlig. Han trenger tydligvis det..Nå er jeg ikke sikker på at alt vokser ut igjenn da. Han er helt naken flere steder hvor pelsen har løsnet fra huden (og tatt med seg hudbiter).

Jeg føler egentlig ikke at jeg er snill eller gjør en god gjerning. Slik jeg ser det hadde jeg to valg når han først var der i stua mi: enten å få han avlivet eller å få han på beina igjenn. Når han først viser seg å være en så trivelig fyr så kan jeg like gjerne beholde han. han kommer jo sikkert godt overes med jentepusene mine (Lotte har sansen for den Bruce Willis typen, barsk og fåmelt :o ) og med tiden til hjelp venner han seg sikkert til svartingen og. Noen som vet hvor lenge jeg bør holde han inne forresten? Jeg tenker at han bør være inne til han er helt komfortabel med Loke, men er det noen gyldne regler for utekatter som skal omvendes?

  • 1 month later...
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hei!

Ser det er lenge siden det var aktivitet på denne tråden, men dette er første gang jeg titter innom kattesonen. Hvordan går det med katten? Har du den fortsatt?

Jeg tok også til meg en villkatt en gang. Han var riktignok ganske ung (vil tippe rundt 6 mnd). Han var helt utsulta i starten (men korthåra, så pelsen var fin) og det tok flere uker før han begynte å leke. Men mer kosete katt har jeg aldri hatt. Skikkelig muskuløs og flott ble han også når han fikk spist seg litt opp. Men han ble desverre tatt av grevlingen etter å ha vært hos meg i bare litt over året.

Skrevet

Bilder! :)

Har også lyst på ny katt...men umulig med hater-katter-hunden, og en samboer som synes katter er stress... ;)

Har isåfall en godgutt da, og han har forhåpentligvis maaange år igjen :(

Skrevet

hvordan syntes alltid de kara at det er stress med katter og hunder ol...når det som regel er vi jentene i forholdet som tar seg av dyrene å gjør alt med dem!! sambo syntes det var stress med alle kattene hjemme også, men han merker dem jo ikke i det hele tatt...det er alltid mat i skåle dems, alltid frisk vann i vannbeholderen dems, det er alltid jeg som børster og bytter sand i kasssene dems...det er som relge matmor som tar vare på dyrene...kanskje spesielt kattene...eller hva merer dere?? ble litt off topic dette her men. :)

Skrevet

hvordan syntes alltid de kara at det er stress med katter og hunder ol...når det som regel er vi jentene i forholdet som tar seg av dyrene å gjør alt med dem! sambo syntes det var stress med alle kattene hjemme også, men han merker dem jo ikke i det hele tatt...det er alltid mat i skåle dems, alltid frisk vann i vannbeholderen dems, det er alltid jeg som børster og bytter sand i kasssene dems...det er som relge matmor som tar vare på dyrene...kanskje spesielt kattene...eller hva merer dere?? ble litt off topic dette her men. :)

Han er redd katten skal skade katten ved å klore ut øynene dens og slikt, og liker ikke at det bli kattesand overalt, og hår, men hunden røyter jo også :(

Dessuten klorer de jo.

Skrevet

Phønix stakk devserre av etter relativt kort tid..han greide på et mystisk vis å lukke opp vinuet og presse seg ut av åpningen i løpet av en natt..jeg har ikke sett noe mer til han etter det og håper han har det bra :huh:

Her er det bilder av han.

Skrevet

Phønix stakk devserre av etter relativt kort tid..han greide på et mystisk vis å lukke opp vinuet og presse seg ut av åpningen i løpet av en natt..jeg har ikke sett noe mer til han etter det og håper han har det bra :)

Her er det bilder av han.

Han var jo faktisk ganske pen :huh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...