Gå til innhold
Hundesonen.no

hunderaser og hvor like er de egentlig?


dorab01

Recommended Posts

Man hører jo støtt og stadig at man har størst risiko med å kjøpe blandings hund for da for man ikke vite hvordan hunden blir. I denne tråden er jeg lit inspirert av den lydighets tråden om egnede raser til lydighet.

Jeg mente også fast bestemmt på at en rase har noenlunde lik oppførsel... men har de egentlig det? Så vil det da egentlig si at vis du kjøper deg en rotweiler at du da kan forutsi hvordan hunden oppfører seg? hva med arv og miljø da? Hvorfor er det da så mange hunder som blir omplasert er det fordi folk ikke visste hva de kjøper seg ? eller fordi de de trodde de fikk et typisk temperamang og så ble det helt anderledes?

Jeg kom på disse spørsmålene da jeg begynnte å forstå at mine to hunder er helt anderledes. Selv om jeg ønsket noenlunde samme temperamang og oppførsel, det var jo derfor jeg valgte å velge samme rase en gang til da jeg likte hva jeg hadde. jeg har en tispe som er rake motsetningen til hun andre. De er så forskjellige at hadde du beskrevet begge hundene så hadde man sagt at det aldri kan være samme rase.

Så etter å ha skrevet ned det jeg lurer på... HVa synes dere om det. er det bare tull at samme rase har noenlunde lik reaksjon og oppførsel? Hva har dere opplevd? og deres mening?

Og så skall vi lage en saftig diskusjon ut av dette :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner nok individer som skiller seg stort fra hverandre innen en og samme rase. Eieren, treningsmetode, oppvekstmiljø, sosialisering osv. er ting som påvirker hunden og hvordan den oppfører seg. Men min erfaring er i alle fall at hunder har veldig ulike personligheter, akkurat som oss mennesker, men at de hundene som er av samme rase har mange fellestrekk. Blant annet har de instinkter som er typisk for rasen, og bruksegenskapene er de samme hos så og si alle individene inad i rasen.

For å ta min egen hund, og min veninne sin hund som eksepmel: Hundene er av samme rase, og man kjenner igjen en hel del som er særegent for begge hundene (og rasen). Blant annet er ingen av hundene særlig interessert i fremmede, forbipasserende mennesker. Men min hund er avslappet, veldig rolig, og kanskje litt "daff", spesielt i treningssammenheng. Min venninne sin hund er kvikk og ivrig under trening. Begge hundene leker på samme måte.

Det er mange sånne ting man kan sammenligne på de to. Så jeg tror da i alle fall hunder av samme rase har enkelte fellestrekk, men at de også har hver sin særegne personlighet som påvirker måten de er på, også om de har samme eier. Det er jo derfor man kjøper akkurat den rasen man gjør, fordi man har en viss peiling på NOEN av dens egenskaper. Men selve hunden må man jo nesten forme helt selv, og dens personlighet har den uansett.

Da jeg kjøpte Portugisisk vannhund var det delvis fordi de skulle ha egenskaper som passet meg bra. Disse egenskapene ser jeg faktisk hos alle individene av rasen jeg har møtt fram til nå. Men som sagt former eieren hunden. Jeg har sett hundeeiere som har to ulike raser, men der hundene viser mye av de samme adferdene. Da sier det seg jo selv at den adferden de to hundene viser stammer fra eierens oppdragelse og arbeid med hunden. (Da tenker jeg på for eks. vokting, arbeidslyst, gemytt osv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er individer, men jeg ser samme reaksjonsmønster på mange ting innenfor individer av min rase. Min erfaring er at man kan forutse masse når man velger en rase, dette gjelder da det jeg har sett på mine og andres hunder.

Selv om det overfladiske er forskjellig, er grunnprinsippene like. De har automatisk vaktinnstinkt, de er bastante og de er sta.

Årsaken til at mange hunder omplasseres er nok heller det at eierene/kjøperene ikke har tenkt seg grundig nok om før de skaffer seg hund. Dette gjelder i allefall på de hunder jeg omplasserer. Det er eiere som trodde hunden skulle bli som den de en gang kjente - snill og lydig, men ingen hund er klar snill og lydig, det kreves jobbing fra eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok alle raser har sitt særpreg. Du vil nok se at den rasen er DEN rasen, hvis dere skjønner. Feks. dobermann som jeg har, så ser jeg masse likhetstrekk med alle dobermenn jeg har møtt. De typiske trekkene kommer frem. Så ja jeg mener at alle raser har typiske rasetrekk, som alle har ett eller annet av. Men såklart alle blir samtidig forskjellige iforhold til personligheter og sånn. Men trekkene vil være der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...