Gå til innhold
Hundesonen.no

hunderaser og hvor like er de egentlig?


dorab01

Recommended Posts

Man hører jo støtt og stadig at man har størst risiko med å kjøpe blandings hund for da for man ikke vite hvordan hunden blir. I denne tråden er jeg lit inspirert av den lydighets tråden om egnede raser til lydighet.

Jeg mente også fast bestemmt på at en rase har noenlunde lik oppførsel... men har de egentlig det? Så vil det da egentlig si at vis du kjøper deg en rotweiler at du da kan forutsi hvordan hunden oppfører seg? hva med arv og miljø da? Hvorfor er det da så mange hunder som blir omplasert er det fordi folk ikke visste hva de kjøper seg ? eller fordi de de trodde de fikk et typisk temperamang og så ble det helt anderledes?

Jeg kom på disse spørsmålene da jeg begynnte å forstå at mine to hunder er helt anderledes. Selv om jeg ønsket noenlunde samme temperamang og oppførsel, det var jo derfor jeg valgte å velge samme rase en gang til da jeg likte hva jeg hadde. jeg har en tispe som er rake motsetningen til hun andre. De er så forskjellige at hadde du beskrevet begge hundene så hadde man sagt at det aldri kan være samme rase.

Så etter å ha skrevet ned det jeg lurer på... HVa synes dere om det. er det bare tull at samme rase har noenlunde lik reaksjon og oppførsel? Hva har dere opplevd? og deres mening?

Og så skall vi lage en saftig diskusjon ut av dette :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner nok individer som skiller seg stort fra hverandre innen en og samme rase. Eieren, treningsmetode, oppvekstmiljø, sosialisering osv. er ting som påvirker hunden og hvordan den oppfører seg. Men min erfaring er i alle fall at hunder har veldig ulike personligheter, akkurat som oss mennesker, men at de hundene som er av samme rase har mange fellestrekk. Blant annet har de instinkter som er typisk for rasen, og bruksegenskapene er de samme hos så og si alle individene inad i rasen.

For å ta min egen hund, og min veninne sin hund som eksepmel: Hundene er av samme rase, og man kjenner igjen en hel del som er særegent for begge hundene (og rasen). Blant annet er ingen av hundene særlig interessert i fremmede, forbipasserende mennesker. Men min hund er avslappet, veldig rolig, og kanskje litt "daff", spesielt i treningssammenheng. Min venninne sin hund er kvikk og ivrig under trening. Begge hundene leker på samme måte.

Det er mange sånne ting man kan sammenligne på de to. Så jeg tror da i alle fall hunder av samme rase har enkelte fellestrekk, men at de også har hver sin særegne personlighet som påvirker måten de er på, også om de har samme eier. Det er jo derfor man kjøper akkurat den rasen man gjør, fordi man har en viss peiling på NOEN av dens egenskaper. Men selve hunden må man jo nesten forme helt selv, og dens personlighet har den uansett.

Da jeg kjøpte Portugisisk vannhund var det delvis fordi de skulle ha egenskaper som passet meg bra. Disse egenskapene ser jeg faktisk hos alle individene av rasen jeg har møtt fram til nå. Men som sagt former eieren hunden. Jeg har sett hundeeiere som har to ulike raser, men der hundene viser mye av de samme adferdene. Da sier det seg jo selv at den adferden de to hundene viser stammer fra eierens oppdragelse og arbeid med hunden. (Da tenker jeg på for eks. vokting, arbeidslyst, gemytt osv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er individer, men jeg ser samme reaksjonsmønster på mange ting innenfor individer av min rase. Min erfaring er at man kan forutse masse når man velger en rase, dette gjelder da det jeg har sett på mine og andres hunder.

Selv om det overfladiske er forskjellig, er grunnprinsippene like. De har automatisk vaktinnstinkt, de er bastante og de er sta.

Årsaken til at mange hunder omplasseres er nok heller det at eierene/kjøperene ikke har tenkt seg grundig nok om før de skaffer seg hund. Dette gjelder i allefall på de hunder jeg omplasserer. Det er eiere som trodde hunden skulle bli som den de en gang kjente - snill og lydig, men ingen hund er klar snill og lydig, det kreves jobbing fra eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok alle raser har sitt særpreg. Du vil nok se at den rasen er DEN rasen, hvis dere skjønner. Feks. dobermann som jeg har, så ser jeg masse likhetstrekk med alle dobermenn jeg har møtt. De typiske trekkene kommer frem. Så ja jeg mener at alle raser har typiske rasetrekk, som alle har ett eller annet av. Men såklart alle blir samtidig forskjellige iforhold til personligheter og sånn. Men trekkene vil være der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...