Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosial belønning


Flash

Recommended Posts

Min hund er lett å belønne, men én ting har hun ikke sansen for - nemlig "sosial" belønning som kos, klapp og kroppslig herjing uten gjenstander. Kose gjør hun inne, men ikke på trening - da trekker hun seg og begynner å snuse (dempe?).

Hun har aldri vært særlig begeistret, men tror også det kan ha blitt "forverret" gjennom at jeg i oppveksten hennes har forholdt meg rolig i bevegelsene for ikke å trekke opp en hund med tendenser til å "ta av". Derfor blir det nok litt "skummelt" å se far plutselig bli helt ape.

Ja, jeg er klar over at det er hunden som bestemmer hva som er gode forsterkere, og at det virker tvert mot sin hensikt dersom jeg skulle brukt det i dag (hvilket jeg heller ikke gjør).

Likevel - jeg tenker etter hvert framover mot konkurranser og "lovlig" belønning i ringen. Ikke noe voldsomt haraball (det skal vel strammes inn uansett), men en liten bekreftelse på at jeg er fornøyd slik at det "løser opp" før neste øvelse. Kun ros er jeg redd enten fungere som en betinget forsterker (med påfølgende frustrasjon og skuffelse når primærforsterkeren ikke kommer) eller som tomme ord.

Lurer vel egentlig på to ting:

1) Kan hunden læres til å sette pris på sosial belønning - i så fall hvordan?

2) Har det i det hele tatt en merkbart positiv effekt på konkurranser å kunne gjøre det (da tenker jeg på hunder som virkelig setter pris på det). Gjerne fra folk som har prøvd både å gjøre det og å la vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Lurer vel egentlig på to ting:

1) Kan hunden læres til å sette pris på sosial belønning - i så fall hvordan?

Har egentlig ikke noe svar på akkurat det.. Slike ting må man (jeg) neste se "live" for å kunne si noe. Sisial belønning kan være så masse. Alt fra ett lett stryk i munnviken til en dytt i siden.

2) Har det i det hele tatt en merkbart positiv effekt på konkurranser å kunne gjøre det (da tenker jeg på hunder som virkelig setter pris på det). Gjerne fra folk som har prøvd både å gjøre det og å la vær.

Har hatt en hund nå som syns det er ok og gamle hunden syns det var kjempe kult.

Hunden jeg har nå syns det er trivlig å få en bekreftelse på at den er dyktig. Med henne blir belønningen at jeg løper litt fra en øvelse til en annen. Kjappe bevegelser fra meg med en liten dytt i henne tar hun som en belønning. Hun bygger seg iløpet av programet når jeg gjør dette. Det er ikke mye jeg gjør, har enda ikke fått trekk i lp for det, men det "løser opp" nervene mine i ringen :rolleyes:

Har enda ikke prøvd å utebli noen form for respons fra meg.

Gamle gutten tok helt av ved sosial belønning. Han var mamma's lille (store?) gutt. Var jeg glad så var han lykkelig. Han brukte jeg mye uteblivet sosial kontakt på. Årsak: Han tok helt av om jeg viste for mye glede. Om jeg "ikke så ham" i ringen så jobber han intenst og riktig for å oppnå den belønningen.

Jeg tabbet meg ut en gang ved å vise for mye glede til ham i ringen.... han hadde gjort en så vakker rute sending og jeg løftet hendene i været og hoppet i 1sek og sa noen gode ord til ham. Resten av programmet gikk med hyl og skrik :) Så det er ikke bare enkelt å han en slik hund heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...