Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for barn

>Lene<

Av >Lene<,
i Hundeprat

Recommended Posts

>Lene< Contributor

>Lene<

Skrevet
Skrevet

Heisann!

Siden vi fikk Janco, så har vel ikke unger vært de kjekkeste å møte på.

Men nå er han blitt virkelig redd! :P

Det var en dag vi var ute i gården for at han skulle lufte seg litt, å gå på do.

Vi har naboer som bor ganske tett innpå oss. Kun en liten murvegg som skiller vår gård fra deres. Naboene har 3 unger, som ikke er vant til hunder i det hele tatt (de trodde søte Janco var en katt da vi fikk han!).

Jeg stod i gården og plukket opp bæsj, da jeg hørte en unge komme springende. Før jeg fikk reagert hørte jeg et voldsomt hyl. Det var Janco som hylte og løp inn i huset med en gang. Har sikkert snudd seg for fort, for han haltet litt da han kom inn og så virkelig redd ut.

Ble så forbanna på den ungen! Moren dro han inn og kjeftet på han. Har forklart ungene at de må prøve å bare sette ned seg litt unna han med en godbit i hånda! Men hver gang de ser ungen så er det bare "JANCO! JANCO! JANCO!" :icon_redface:

Så etter denne opplevelsen, er han blitt mye reddere. Er det unger i nærheten så løper han enten rett inn dersom vi er i gården, eller så trekker han seg unna og gjemmer seg bak oss. Ser han naboungene i gården deres mens han er ute, går han som regel inn igjen.

Så hvordan skal jeg best gå frem for å få han til å akseptere unger igjen?

Kjenner absolutt ingen unger, så vet ikke hvilke miljø jeg skal oppsøke heller?

Håper på noen gode tips.

Carina Mentor

Carina

Skrevet
Skrevet

Vi var ganske heldige der, siden naboungene har to hunder i familien selv. Hvis du vil, kan du jo komme bortom her en dag og hilse på dem. Kan jo ta det rett før eller etter Bråstein-tur. :icon_redface:

Men jeg er jo ingen ekspert på sånne ting, så det kan jo hende det lønner seg å få noen med seg som er vant til problemstillingen? :unsure:

>Lene< Contributor

>Lene<

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Vi var ganske heldige der, siden naboungene har to hunder i familien selv. Hvis du vil, kan du jo komme bortom her en dag og hilse på dem. Kan jo ta det rett før eller etter Bråstein-tur. :icon_redface:

Men jeg er jo ingen ekspert på sånne ting, så det kan jo hende det lønner seg å få noen med seg som er vant til problemstillingen? :unsure:

Ja jeg vil tro det er best å møte unger som er vant til hunder, og som ikke er så voldsomme og brå mot valper.

xxx12345 Grand Master

xxx12345

Skrevet
Skrevet

Unger som er vant til hund kan være vel så brå og hardhendte som de som ikke er det..

I nabolaget her har vi en stor gammel riesenhann som deler bolig med en jentunge på 1 1/2-2 år. Denne jentungen er vant til at hun kan gjøre alt med hunden. Dette resulterte i at hun sparket en annen nabos JRTvalp, med det resultat at denne nå er livredd unger. Tror det beste er å la den bli kjent med unger som du selv kjenner og som er store nok til å forstå hva du sier når du forklarer hvordan de skal være ovenfor valpen.

Lykke til!

>Lene< Contributor

>Lene<

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

(...) Tror det beste er å la den bli kjent med unger som du selv kjenner og som er store nok til å forstå hva du sier når du forklarer hvordan de skal være ovenfor valpen.

Problemet mitt er at jeg kjenner ingen unger :icon_redface:

Vala Experienced

Vala

Skrevet
Skrevet

Heisann!

*klippet*

Jeg stod i gården og plukket opp bæsj, da jeg hørte en unge komme springende. Før jeg fikk reagert hørte jeg et voldsomt hyl. Det var Janco som hylte og løp inn i huset med en gang. Har sikkert snudd seg for fort, for han haltet litt da han kom inn og så virkelig redd ut.

Ble så forbanna på den ungen! Moren dro han inn og kjeftet på han. Har forklart ungene at de må prøve å bare sette ned seg litt unna han med en godbit i hånda! Men hver gang de ser ungen så er det bare "JANCO! JANCO! JANCO!" :icon_redface:

*klippet*

Vel, for det første.. kan jo være at han ikke snudde seg for raskt og skadet seg.. men at ungen løp på ham eller noe..

Når det er sagt, så ville jeg definitivt tatt en seriøs prat med de ungene flere ganger.. Unger husker som fisker, altså, nesten ikke i det hele tatt (de helt normale ungene altså..). De på gjentatte ganger få beskjed..

Hva om du tar og spør nabodamen om å få "låne" en av ungene om gangen.. De er vel nok mye mer rolig hver for seg.. også kan Janco rolig få lov til å bli kjent med dem, sånn en og en? Fordi, problemet er nå, at det er disse ungene som preger gutten din, og dermed må disse også "preges" av deg, slik at det hele kan ende positivt.. Med dem i nærheten, så er det ikke sikkert at Janco blir roligere med barn med mindre du får litt fornuft i dem (og nei, ikke med ris og sånt, selv om det sikkert er usaklig fristende :P ).

Kanskje du skal overdrive det hele litt for ungene. Fortelle at Janco synes de er så skumle akkurat som hvis det hadde kommet et troll mot ham.. eller mot ungene liksom.. Altså, få dem til å skjønne helt hvor liten han er og hvor skummel verden kan være for det han ikke kjenner... (troll, tja, dårlig eksempel.. men Sofus vil på tur, så jeg skriver veeeeeldig fort nå... heheh)..

Alt jeg kunne komme på akkurat nå.

>Lene< Contributor

>Lene<

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Hva om du tar og spør nabodamen om å få "låne" en av ungene om gangen.. De er vel nok mye mer rolig hver for seg.. også kan Janco rolig få lov til å bli kjent med dem, sånn en og en? Fordi, problemet er nå, at det er disse ungene som preger gutten din, og dermed må disse også "preges" av deg, slik at det hele kan ende positivt.. Med dem i nærheten, så er det ikke sikkert at Janco blir roligere med barn med mindre du får litt fornuft i dem (og nei, ikke med ris og sånt, selv om det sikkert er usaklig fristende :icon_redface: ).

Litt av problemet føler jeg er at ungene er sånn halvveis redde for hunder. De er så skeptiske, at de er jo stive av skrekk dersom de skal klappe han. Men jeg skal forsøke å prøve med en og en av disse ungene, og se om ikke det går bra etterhvert.

Kanskje du skal overdrive det hele litt for ungene. Fortelle at Janco synes de er så skumle akkurat som hvis det hadde kommet et troll mot ham.. eller mot ungene liksom.. Altså, få dem til å skjønne helt hvor liten han er og hvor skummel verden kan være for det han ikke kjenner... (troll, tja, dårlig eksempel.. men Sofus vil på tur, så jeg skriver veeeeeldig fort nå... heheh)..

Det var jammen ikke dumt :P Skal prøve meg på et lite eventyr neste gang jeg ser de :rolleyes:

Argon Explorer

Argon

Skrevet
Skrevet

Shæfertispa hadde en sånn opplevlese. Lurer nesten på om det er samme familie vi snakker om ;)

Det du kan på en måte trøste deg med er at han fortsatt er i pregingsperioden så hvis du gjør noe fort så vil det lettere kunne rettes opp enn om du venter 1 månde.

Jeg var så heldig med å kjenne en del små barn i forskjellig alder, men det vi også gjorde var å kontakte barnhagen i nærheten. Tok med bikkja og en pose godbiter. Det var en stor sukksess som jeg ikke angrer på. Barna var kjempe flinke og satt rolig i starten på bakken og Kira fikk velge hvor fort hun ville hilse på. Dette gjorde jeg 2 dager + en dag gikk vi litt bakerst i rekka når de gikk ut på tur.

Etter det passet vi på å gå mye tur forbi barnehagen når vi visste de var ute. Bare det å være i nærheten av unger som løper og skriker uten at de kommer bort for å hilse. Til slutt var Kira ofte borte ved gjerdet for å få klapp.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Maskot
      Tynn hund

      Av Maskot · Skrevet

      Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • simira
      Tynn hund

      Av simira · Skrevet

      En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Lisen
      Tynn hund

      Av Lisen · Skrevet

      Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Maskot
      Hund og katt sammen

      Av Maskot · Skrevet

      Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • simira
      Hund og katt sammen

      Av simira · Skrevet

      Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...