Gå til innhold
Hundesonen.no

Fibi gravde fram et jordvepsebol!


ida

Recommended Posts

Skrevet

Etter en lang badepause, skulle jeg bare en liten svung oppom skogen for å plukke litt blåbær, og ble hefta av noen markjordbær rett nedenfor kafeen i skogkanten. Fibi dreiv med noen graveprosjekt litt bortafor og det var jo greit, for som regel så setter hun seg oppi tua jeg plukker på og skal smake!

Plutselig ser jeg en grå sky som siver opp fra bakken der Fibi har snuta og framlabbene sine og vi hopper tilbake begge to. Fibi hyler og jeg røsker med meg line og hund og hopper ned på veien og spurter opp til kafeen! Det svermer av veps rundt pelsen og jeg slår rundt henne med posen med bær i (plukker i sånn blank pose som jeg knytter og putter rett i frysern)!

Plutselig ser jeg at det kryr av veps inni pelsen hennes og under selen. Den får jeg røsket av henne og tar en serviett fra et bord og plukker regelrett veps ut av pelsen hennes. Det satt et eldre par ved et annet bord der, som hadde underholdning en stund :huh: !

Så ringte jeg dyrlegen og fikk beskjed om å komme med en gang. Ringte etter drosje og den snille kafedamen kjørte oss ned til bommen, der drosja kom.

Vel fremme hos dyrlegen fikk hun en hestedose med prednisolon i sprøyte og jeg satt og overvåket henne der i et par timer, og plukket brodder (til og med i øret), før jeg dro hjem og fikk laget meg litt mat, mens hun lå til overvåkning hos dem resten av ettermiddagen!

Nå har Ane kjørt meg opp og hentet henne og hun virker helt fin! Hun var så slapp at hun ikke brydde seg om en katt som kom inn engang, den første timen!

Det var flaks at det skjedde så nær veien, så vi kom oss kjapt til dyrlegen! Hadde det tatt stort lengre tid, kunne hun gått i sjokk og dødd! Hun reagerte veldig kraftig på et stikk i fjor høst og nå hadde hun fått mange!

Så nå skal vi ta det med ro og glede oss over livet :P noen dager og overlate alle små og store (av en eller annen grunn virker alle ganske små akkurat nå!) krangler og diskusjoner på hundesonen til dere andre! :P

Guest Christine
Skrevet

Hjelp :P

Stakkars Fibi, det måtte a vært vondt :P

Håper hu har kommet seg litt etter en natts søvn :huh:

Skrevet

Huff så ekkelt. Det var enda godt dere ikke var så langt unna veien. Insektstikk kan være veldig skumle, å særlig når det kommer så mange i gangen. Du får hilse god bedring :huh:

Skrevet

:huh: Nå satt jeg virkelig å frykta det verste ei stund! Enda bra at dere kom dere til vet så fort! Jordveps er noe f**nskap!

Du får gi Fibi noen pølsebiter fra meg!

Skrevet

Tusen takk for alle hilsner! Jeg har sloss litt mot en klump i halsen i hele kveld. Det kommer gjerne når alt er over og har gått bra! Hun kan få så mange pølsebiter hun bare vil, for hun hadde gått ned fra 20 til 17,5 kilo siden vaksinen i mai! Nå har hun bare fine muskler og sprettrumpe :huh: !

Skrevet

Oi, det hørtes jo ikke noe særlig ut :huh: Kjente jeg ble helt kald inni meg. Kjempeglad for at det gikk bra, gi prinsessa en god klem fra meg! :P

Skrevet

Huff og huff! Fibi var heldig i uhellet for å si det slik! Kunne gått riktig ille det der! har et jordvepsbol rett utenfor her, så jeg får passe på ikke valpen min roter seg bort i det.

Skrevet

Ja, nå har det gått tre døgn og hvileperioden er over. Vi har vært på hytta og det er ikke så lett å slappe av der, men vi kuttet ut langturer iallfall! Tror Fibi har glemt hele vepsestyret og graver seg gjerne noen hull igjen (bare sånn for å se hvor langt det er til Kina!) og er lykkelig hvis hun finner en råtten kongle mens hun graver!

Hos vetten nevnte jeg den skepsisen mot prednisolon som er kommet fram i Hundesport (jada, med motinnlegg) og dyrlegen var litt ambivalent selv. Men når det kom til vepsestikk kan prednisolontablettene virkelig redde liv, så ikke fjern dem fra halsbåndet! :lærer:

Skrevet

Veps er noe herk. Det samme skjedd med oss i dag, men vi var nok mye heldigere en dere. Vi var ute på tur i skogen da vofsen kommer bykstende ut av et kratt med en sverm av veps etter seg. Både jeg og bikkja la på sprang. Jeg hadde ingen anelse om hvor mange ganger han ble stukket så jeg fikk helt panikk ( jeg hadde akkurat lest tråden din tidligere i dag) Vi var selvfølgelig lang ute i skogen så jeg ringte mannen min og ba han om å hente oss ved nærmeste vei. Det tok oss ca. 30 min. å gå til veien. Hunden virket både sprek og fin, men nesen hans hovnet opp ganske mye. Jeg ringte til veterinæren så fort jeg kom fram til bilen. (Hadde jo selvfølgelig ikke programert nummeret i mobilen) og han ba meg ta det med ro. Han forklarte at om han hadde fått en alergisk reaksjon så hadde vi merket det allerede. Han ba meg holde han i ro og observere han i en time, også ringe han tilbake. Det har nå gått ca. 3 timer og han er i fin fin form :icon_redface: heldigvis. Han ligner litt på en bullterrier med den nesen, men tror vi slapp unna med skrekken denne gangen. Hevelsen på nesen er allerede begynnt å gå ned.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...