Gå til innhold
Hundesonen.no

Har et problem...(nå oppdatert med bilde)


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

Ikke jeg... Jeg går fortsatt på barnebillett på bussen, tross jeg er fylt 18. Har til og med blitt spurt om å vise legitimasjon når jeg skulle kjøpe en film med 18års aldersgrense :devilbanana:

hehe ja noen av dem da :P hehe, neida. :(

Skrevet

Når jeg møtte deg i Granåsen tippa jeg på 20-25 år jeg.. Så ser jeg på hjemmesiden din: "Jeg har rukket å runde de magiske 30, og syns det var temmelig oppskrytt.. "

hihi - Takk takk :P

Ikke jeg... Jeg går fortsatt på barnebillett på bussen, tross jeg er fylt 18. Har til og med blitt spurt om å vise legitimasjon når jeg skulle kjøpe en film med 18års aldersgrense :P

Jeg ble spurt om legetimasjon når jeg kjøpte røyk for TO måneder siden jeg! Snille butikkdamen :devilbanana:

Det morsomste ved å se yngre ut, var den gangen jeg var høygravid med eldstebarnet og skulle ta tog, konduktøren spurte "Du skal vel ha barn du?", og jeg svarte jo selvsagt "Ja".. Også betalte jeg barnebillett på toget, fordi at det var DET han mente, mens jeg trodde han mente at jeg var gravid :P

At man ser yngre ut enn hva man er, er bare kjipern når man ikke er gammel nok til det man har lyst til, syns jeg.. Og det er lenge siden jeg ikke var gammel nok til noe egentlig, så nå er det bare moro :(

EDIT, glemte denne:

For oss som kjenner deg har det aldri vært tvil om den saken

--

Per Olav

Snøfter fornærmet og såret og hele pakka :P

Skrevet

Ville bare si jeg følte meg truffet av og lese innlegget ditt, er meg du beskriver der ja..

jeg er også midten av 20 årene og i tilegg er jeg lav, og ALLE tror jeg er enda i midten av tenårene. Det er fryktelig slitsomt til tider og jeg får faktisk lav selvtillit av det også. Spesiellt siden jeg ofte ikke blir tatt seriøst med det første, før jeg viser hvem jeg er da.. de fleste skjønner jo etterhvert jeg ikke er 14-15 hehe..

Men uasnett så viser jeg fortsatt Leg og jeg blir enda spurt om barnebillett på bussen :rolleyes: Min mann ser eldre ut enn hva han er og er like gammel som meg.. i tilegg er han høy, så han må ha vendt seg til blikk fra folk han også.. vært på barnerov han ja hehe.. :unsure::(

Nei det er ikke så morsomt altid dette, selv om mange kasnje vil syntes det virker som en ganske bagatellmessig bekymring, eller et luksusproblem..

Men det verste syntes jeg, det er at faktisk folk er så frekke og sier det også..

feks: jeg var med min mor og skulle hjelpe noen damer med og sette ut ting og ordne til et loppemarked, Jeg hadde med meg min sønn på da 6 mnd.. jeg ser at de damene ser rart på meg og hvisker seg imellom. Da hører jeg vennina til mamma som stod like ved.. nei hun er i 20 årene hun, mens hun ler..

Damene snur seg litt forlegen mot meg igjen, og en av dem sier.. jeg trodde du bare var knappe 15 år jeg skjønner du, syntes du ser veldig ung ut.. bare barnet selv liksom og med en sånn liten baby.

Kasnje virker jeg veldig sårbar og tar alt for fort på vei på slikt, men det kan jo hende er mye fordi jeg ble ertet mye opp gjennom pga høyden min også.. så man blir jo med en gang da litt var for hva folk sier.

Men men.. min mor er 56 nå og ser ut som hun er i midten av 40 årene :devilbanana: så det har vel sine fordeler også etterhvert :P

Skrevet

Jeg blir tatt for å være på alderen jeg faktisk er i. Egentlig ganske greit. Men det hadde ikke gjort med noe å se yngre ut enn det jeg er. I alle fall ikke om 10 år. Vær stolt av den du er, og ikke bry deg om hva andre tror. Vi har alle et eller annet ved oss selv som irriterer oss.

Skrevet

Æsj, jeg blir alltid tatt for å være mye eldre jeg!

Sist gang jeg var ute sammen med min jevnaldrede venninne kom to karer bort til oss og begynte å prate, og så spurte han ene hvor gammel venninna min var, og hun svarte 23. Han trodde hun var yngre og kverulerte litt på det, og så så han på meg og sa "Men DU, DU er ikke så ung! Du ser jo gammal ut!" og så snudde han seg til kameraten og sa "Ikke sant hun ser gammal ut!? Gammal kjærring!?! Haha.." og sånn fortsatte de å diskutere meg..

Kjempefestlig.. :rolleyes:

Jeg vet at det ikke er SÅÅ galt, for mannen hadde drukket en del.. men det er jo irriterende og litt sårende da! Har aldri måttet vise legg og alle fnyser når jeg sier jeg er 23. De tror jeg lyver på alderen!

Men nå har jeg opplevd mye og har fått en del rynker i panne, mellom øyne og ved munnen allerede.. urettferdig.. men det er klart det ikke hjelper noe særlig! :rolleyes:

Tror nok ikke det er noen der ute som er fornøyde med alt ved seg selv, men man må bare lære seg til å elske seg selv, ikke tenke to ganger over hva andre tror og sier, og legge vekt på det som er viktig her i livet! :devilbanana:

Hvis du vil se eldre ut kan du gjøre som meg; skaff deg et par tre nyresteiner og pass på å rynke alle muskler du kan i ansiktet, bli ofte syk, sørg for å få jernmangel og blodmangel, drikk alt for lite vann, eller som man også vet fungerer; sol deg mye, drikk mye alkohol, sov lite og spis usunt!

Lykke til!

Skrevet

Til dere som føler at dere ser unge ut. Hva er problemet egentlig??

Jeg har hatt akkurat samme "problem" som dere, men alltid sett positivt på det jeg. Kjørte barnebillett på buss og trikk så lenge jeg kunne. Og datteren min trodde mange var søstra mi.

Nå er hun 12 år, og jeg over 30 og har avgjort INGEN problemer med at folk tror hun er søstra istedenfor datteren min. Hun mobber meg med det selv hun.

For noen mnd siden ble jeg sjekka opp på byn av en som er 10 år yngre enn meg. Og jeg hadde ikke noe imot det jeg. (bortsett fra at jeg ikke blir kvitt han igjen, han maser fremdeles på å treffes å finne på noe.)

Det å fremdeles må vise leg på 25 års grense er også bare gøy. Det viser at jeg holder meg godt. :devilbanana:

Nei. dere som klager nå. Vent i 10 år, så er dere evige takknemlige fordi dere ser unge ut. Istedenfor å klage over det.!

Mye av "problemet" ligger nok i innstillingen deres. Hvordan dere takler det. Lær dere å se positivt på det istedenfor, slik jeg gjorde/gjør. Så forsvinner nok "problemet" skal dere se.

Skrevet

Ville bare si jeg følte meg truffet av og lese innlegget ditt, er meg du beskriver der ja..

jeg er også midten av 20 årene og i tilegg er jeg lav, og ALLE tror jeg er enda i midten av tenårene. Det er fryktelig slitsomt til tider og jeg får faktisk lav selvtillit av det også. Spesiellt siden jeg ofte ikke blir tatt seriøst med det første, før jeg viser hvem jeg er da.. de fleste skjønner jo etterhvert jeg ikke er 14-15 hehe..

Men uasnett så viser jeg fortsatt Leg og jeg blir enda spurt om barnebillett på bussen :rolleyes: Min mann ser eldre ut enn hva han er og er like gammel som meg.. i tilegg er han høy, så han må ha vendt seg til blikk fra folk han også.. vært på barnerov han ja hehe.. :unsure::(

Nei det er ikke så morsomt altid dette, selv om mange kasnje vil syntes det virker som en ganske bagatellmessig bekymring, eller et luksusproblem..

Men det verste syntes jeg, det er at faktisk folk er så frekke og sier det også..

feks: jeg var med min mor og skulle hjelpe noen damer med og sette ut ting og ordne til et loppemarked, Jeg hadde med meg min sønn på da 6 mnd.. jeg ser at de damene ser rart på meg og hvisker seg imellom. Da hører jeg vennina til mamma som stod like ved.. nei hun er i 20 årene hun, mens hun ler..

Damene snur seg litt forlegen mot meg igjen, og en av dem sier.. jeg trodde du bare var knappe 15 år jeg skjønner du, syntes du ser veldig ung ut.. bare barnet selv liksom og med en sånn liten baby.

Kasnje virker jeg veldig sårbar og tar alt for fort på vei på slikt, men det kan jo hende er mye fordi jeg ble ertet mye opp gjennom pga høyden min også.. så man blir jo med en gang da litt var for hva folk sier.

Men men.. min mor er 56 nå og ser ut som hun er i midten av 40 årene :P så det har vel sine fordeler også etterhvert :P

jepp jeg er helt enig... Det er faktisk et stort problem for meg når jeg ikke blir tatt seriøst. F eks. Jeg skulle selge den forrige hesten min. OG da var det mange som kom og prøvde henne og en var faktisk så frekk og spurte: Du selger henne sikkert fordi du ikke kan takle henne hun som er så stor....

Og det synes jeg faktisk er sårende for det er kun jeg som har ridd henne og som har holdt på med henne siden hun var 1. Jeg solgte henne kun fordi hun ikke egna seg som gallophest og ikke var glad i å løpe...

Og uansett hva dere sier så er det sårende. Og ja det er et problem. Faktisk et veldig stort problem.

Det finnes en morsom historie og da de kan jeg faktisk le av selv..

Vi var på byen i budapest og jeg hadde vert hos frisøren og tatt sånn håndmassasje og fransk manikyr. Da hadde jeg tatt av meg gifteringen før vi dro hjemmen ifra. Barnet var trygt plassert hjemme hos besteforeldrene. Så dro vi ut på byen til en sånn kafe bar sak.. Og bestillte noen drinker da vi hadde vert på resturang før det og venta på at broren hans skulle hente oss. Mannen min har selvfølgelig på seg gifte ringen og ikke jeg. ALLE som ekspediterte oss..(typisk ungarn 20 folk jobber på knøttlite sted) trodde at han bedro kona si med meg :devilbanana: Jeg så at de hvisket og tisket.. ved siden av oss hvar det et engelsk par som til og med kommenterte det på engelsk (i ungarn er det få som forstår ekte engelske). Det synes jeg var morro det!

Ps. Hadde desverre ikke noe bedre bilde tilgjengelig

PICT0917.jpg

Skrevet

Jeg synes ikke du ser noe yngre ut enn 22 maks!

Hvor lav er du, for det må være av betydning, for jeg ser på øynene dine at du ikke er 14-16-18!

Og det ville etthvert normalt menneske også gjort, det er jeg sikker på!

Teite blinde mennesker.. Ser de ikke visdommen og alderen i øynene dine!?

Synes du skal være kjempefornøyd med deg selv, du er VAKKER, og ser ikke så ung ut som du tror! (hehe, rart å si noe slikt, noe man som regel fornærmer noen om man sier.. ) :huh:

Skrevet

PICT0917.jpg

Du var skikkelig pen ihvertfall, og jeg synes heller ikke du ser så mye yngre ut en 22 :P

Jeg er 16 og har blitt tatt for å være 12 noen ganger(hvor skrudde er folk i huet da??), skjønner ikke hvordan det er mulig, men...

Jeg er 154 høy, og da blir man fort tatt for å være yngre enn 16 <_<

Hvor gøy er det å bli tatt for en 12 åring når man er 16 da?? :huh:

Hehe :P

Skrevet

Jeg kan forstå problemet ditt. Det er kanskje greit å se noen år yngre når man har runda tredve og oppover, men hvis man er så ung som du og folk tror du er 14- 16 år, så skjønner jeg at det ikke er like festlig. Har ikke noen gode råd å komme med dessverre, for har ikke opplevd det samme selv, men jeg synes bare du skal være deg selv, så får de andre folkene som kommer med kommentarer tro hva de vil.

Stå på! :P

Skrevet

hehe, for en diskusjon da. Er det ikke fint å se yngre ut da?

Selv om jeg er litt i tvil om JEG skal ta et kompliment, eller om "typen" skal blr fornærmet da en dame spurte om jeg var datter hans da.. :icon_redface: kremt, han er 31, jeg er 27...

Og ei anna dame tippet at han var 37 to dager tidligere, så.. .hehe.

  • 2 weeks later...
Guest Christine
Skrevet

Broren min er 6 år eldre enn meg, og for et par år siden gikk jeg i byen med han og dama. Gikk og hldt begge to i hånda(:)) Utenfor Solsiden så begynner folk og le, og trodde at jeg var dattera dems :)

Og det var typen i læreren min :):D

Skrevet

Skulle ønske jeg var i dine sko jeg, egentlig. Jeg blir alltid tatt for å være eldre ... *sukk* :)

Skrevet

Da søskenbarnet mitt var 14-15 år så gikk hu på en kafe her jeg bor å kjøpte is til et annet søskenbarn jeg har som var ca 1 år da..

Da kom det en gammel dame bort og sa at det var en vakker datter hun hadde.. hehe

Skrevet

Husk at om noen år kommer alle rundt deg til å forsøke febrilsk å se yngre ut. Da kommer du til å fortsatt se ung og flott ut :)

Har samme problem, og er ikke så lenge siden jeg kjørte på barnebillett. For 3-4 år siden, så fikk jeg kjøre buss med mammaen min gratis. (Altså barn under 12 år...). Det beste er å handle sprit på polet for en eller annen mindre blid dame, som bare lyser opp "du-er-ikke-gammel-nok-så-fram-med-leg-så-jeg-kan-ta-fra-deg-flaska". De forandrer fort ansiktsutrykk når de ser hvor gammel jeg er. Skjegg hjelper litt for meg å se eldre ut da, men jeg tviler på at det er så kledelig for deg? :)

Skrevet

Hehe!

Jeg er 14 år og folk tror ikke jeg er eldre enn 10 år :)

Da jeg skulle kjøpe kino billett til Pirates of the Carebbean, spurt dama som solgte billetter:

"Og hvor gammel er du da lille venn?" Haha... hu trudde faktisk ikke på meg da jeg sa jeg var 14 år.

Venninna mi måtte kjøpe billett til meg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...