Gå til innhold
Hundesonen.no

Har et problem...(nå oppdatert med bilde)


dorab01

Recommended Posts

Ikke jeg... Jeg går fortsatt på barnebillett på bussen, tross jeg er fylt 18. Har til og med blitt spurt om å vise legitimasjon når jeg skulle kjøpe en film med 18års aldersgrense :devilbanana:

hehe ja noen av dem da :P hehe, neida. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg møtte deg i Granåsen tippa jeg på 20-25 år jeg.. Så ser jeg på hjemmesiden din: "Jeg har rukket å runde de magiske 30, og syns det var temmelig oppskrytt.. "

hihi - Takk takk :P

Ikke jeg... Jeg går fortsatt på barnebillett på bussen, tross jeg er fylt 18. Har til og med blitt spurt om å vise legitimasjon når jeg skulle kjøpe en film med 18års aldersgrense :P

Jeg ble spurt om legetimasjon når jeg kjøpte røyk for TO måneder siden jeg! Snille butikkdamen :devilbanana:

Det morsomste ved å se yngre ut, var den gangen jeg var høygravid med eldstebarnet og skulle ta tog, konduktøren spurte "Du skal vel ha barn du?", og jeg svarte jo selvsagt "Ja".. Også betalte jeg barnebillett på toget, fordi at det var DET han mente, mens jeg trodde han mente at jeg var gravid :P

At man ser yngre ut enn hva man er, er bare kjipern når man ikke er gammel nok til det man har lyst til, syns jeg.. Og det er lenge siden jeg ikke var gammel nok til noe egentlig, så nå er det bare moro :(

EDIT, glemte denne:

For oss som kjenner deg har det aldri vært tvil om den saken

--

Per Olav

Snøfter fornærmet og såret og hele pakka :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare si jeg følte meg truffet av og lese innlegget ditt, er meg du beskriver der ja..

jeg er også midten av 20 årene og i tilegg er jeg lav, og ALLE tror jeg er enda i midten av tenårene. Det er fryktelig slitsomt til tider og jeg får faktisk lav selvtillit av det også. Spesiellt siden jeg ofte ikke blir tatt seriøst med det første, før jeg viser hvem jeg er da.. de fleste skjønner jo etterhvert jeg ikke er 14-15 hehe..

Men uasnett så viser jeg fortsatt Leg og jeg blir enda spurt om barnebillett på bussen :rolleyes: Min mann ser eldre ut enn hva han er og er like gammel som meg.. i tilegg er han høy, så han må ha vendt seg til blikk fra folk han også.. vært på barnerov han ja hehe.. :unsure::(

Nei det er ikke så morsomt altid dette, selv om mange kasnje vil syntes det virker som en ganske bagatellmessig bekymring, eller et luksusproblem..

Men det verste syntes jeg, det er at faktisk folk er så frekke og sier det også..

feks: jeg var med min mor og skulle hjelpe noen damer med og sette ut ting og ordne til et loppemarked, Jeg hadde med meg min sønn på da 6 mnd.. jeg ser at de damene ser rart på meg og hvisker seg imellom. Da hører jeg vennina til mamma som stod like ved.. nei hun er i 20 årene hun, mens hun ler..

Damene snur seg litt forlegen mot meg igjen, og en av dem sier.. jeg trodde du bare var knappe 15 år jeg skjønner du, syntes du ser veldig ung ut.. bare barnet selv liksom og med en sånn liten baby.

Kasnje virker jeg veldig sårbar og tar alt for fort på vei på slikt, men det kan jo hende er mye fordi jeg ble ertet mye opp gjennom pga høyden min også.. så man blir jo med en gang da litt var for hva folk sier.

Men men.. min mor er 56 nå og ser ut som hun er i midten av 40 årene :devilbanana: så det har vel sine fordeler også etterhvert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir tatt for å være på alderen jeg faktisk er i. Egentlig ganske greit. Men det hadde ikke gjort med noe å se yngre ut enn det jeg er. I alle fall ikke om 10 år. Vær stolt av den du er, og ikke bry deg om hva andre tror. Vi har alle et eller annet ved oss selv som irriterer oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, jeg blir alltid tatt for å være mye eldre jeg!

Sist gang jeg var ute sammen med min jevnaldrede venninne kom to karer bort til oss og begynte å prate, og så spurte han ene hvor gammel venninna min var, og hun svarte 23. Han trodde hun var yngre og kverulerte litt på det, og så så han på meg og sa "Men DU, DU er ikke så ung! Du ser jo gammal ut!" og så snudde han seg til kameraten og sa "Ikke sant hun ser gammal ut!? Gammal kjærring!?! Haha.." og sånn fortsatte de å diskutere meg..

Kjempefestlig.. :rolleyes:

Jeg vet at det ikke er SÅÅ galt, for mannen hadde drukket en del.. men det er jo irriterende og litt sårende da! Har aldri måttet vise legg og alle fnyser når jeg sier jeg er 23. De tror jeg lyver på alderen!

Men nå har jeg opplevd mye og har fått en del rynker i panne, mellom øyne og ved munnen allerede.. urettferdig.. men det er klart det ikke hjelper noe særlig! :rolleyes:

Tror nok ikke det er noen der ute som er fornøyde med alt ved seg selv, men man må bare lære seg til å elske seg selv, ikke tenke to ganger over hva andre tror og sier, og legge vekt på det som er viktig her i livet! :devilbanana:

Hvis du vil se eldre ut kan du gjøre som meg; skaff deg et par tre nyresteiner og pass på å rynke alle muskler du kan i ansiktet, bli ofte syk, sørg for å få jernmangel og blodmangel, drikk alt for lite vann, eller som man også vet fungerer; sol deg mye, drikk mye alkohol, sov lite og spis usunt!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som føler at dere ser unge ut. Hva er problemet egentlig??

Jeg har hatt akkurat samme "problem" som dere, men alltid sett positivt på det jeg. Kjørte barnebillett på buss og trikk så lenge jeg kunne. Og datteren min trodde mange var søstra mi.

Nå er hun 12 år, og jeg over 30 og har avgjort INGEN problemer med at folk tror hun er søstra istedenfor datteren min. Hun mobber meg med det selv hun.

For noen mnd siden ble jeg sjekka opp på byn av en som er 10 år yngre enn meg. Og jeg hadde ikke noe imot det jeg. (bortsett fra at jeg ikke blir kvitt han igjen, han maser fremdeles på å treffes å finne på noe.)

Det å fremdeles må vise leg på 25 års grense er også bare gøy. Det viser at jeg holder meg godt. :devilbanana:

Nei. dere som klager nå. Vent i 10 år, så er dere evige takknemlige fordi dere ser unge ut. Istedenfor å klage over det.!

Mye av "problemet" ligger nok i innstillingen deres. Hvordan dere takler det. Lær dere å se positivt på det istedenfor, slik jeg gjorde/gjør. Så forsvinner nok "problemet" skal dere se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare si jeg følte meg truffet av og lese innlegget ditt, er meg du beskriver der ja..

jeg er også midten av 20 årene og i tilegg er jeg lav, og ALLE tror jeg er enda i midten av tenårene. Det er fryktelig slitsomt til tider og jeg får faktisk lav selvtillit av det også. Spesiellt siden jeg ofte ikke blir tatt seriøst med det første, før jeg viser hvem jeg er da.. de fleste skjønner jo etterhvert jeg ikke er 14-15 hehe..

Men uasnett så viser jeg fortsatt Leg og jeg blir enda spurt om barnebillett på bussen :rolleyes: Min mann ser eldre ut enn hva han er og er like gammel som meg.. i tilegg er han høy, så han må ha vendt seg til blikk fra folk han også.. vært på barnerov han ja hehe.. :unsure::(

Nei det er ikke så morsomt altid dette, selv om mange kasnje vil syntes det virker som en ganske bagatellmessig bekymring, eller et luksusproblem..

Men det verste syntes jeg, det er at faktisk folk er så frekke og sier det også..

feks: jeg var med min mor og skulle hjelpe noen damer med og sette ut ting og ordne til et loppemarked, Jeg hadde med meg min sønn på da 6 mnd.. jeg ser at de damene ser rart på meg og hvisker seg imellom. Da hører jeg vennina til mamma som stod like ved.. nei hun er i 20 årene hun, mens hun ler..

Damene snur seg litt forlegen mot meg igjen, og en av dem sier.. jeg trodde du bare var knappe 15 år jeg skjønner du, syntes du ser veldig ung ut.. bare barnet selv liksom og med en sånn liten baby.

Kasnje virker jeg veldig sårbar og tar alt for fort på vei på slikt, men det kan jo hende er mye fordi jeg ble ertet mye opp gjennom pga høyden min også.. så man blir jo med en gang da litt var for hva folk sier.

Men men.. min mor er 56 nå og ser ut som hun er i midten av 40 årene :P så det har vel sine fordeler også etterhvert :P

jepp jeg er helt enig... Det er faktisk et stort problem for meg når jeg ikke blir tatt seriøst. F eks. Jeg skulle selge den forrige hesten min. OG da var det mange som kom og prøvde henne og en var faktisk så frekk og spurte: Du selger henne sikkert fordi du ikke kan takle henne hun som er så stor....

Og det synes jeg faktisk er sårende for det er kun jeg som har ridd henne og som har holdt på med henne siden hun var 1. Jeg solgte henne kun fordi hun ikke egna seg som gallophest og ikke var glad i å løpe...

Og uansett hva dere sier så er det sårende. Og ja det er et problem. Faktisk et veldig stort problem.

Det finnes en morsom historie og da de kan jeg faktisk le av selv..

Vi var på byen i budapest og jeg hadde vert hos frisøren og tatt sånn håndmassasje og fransk manikyr. Da hadde jeg tatt av meg gifteringen før vi dro hjemmen ifra. Barnet var trygt plassert hjemme hos besteforeldrene. Så dro vi ut på byen til en sånn kafe bar sak.. Og bestillte noen drinker da vi hadde vert på resturang før det og venta på at broren hans skulle hente oss. Mannen min har selvfølgelig på seg gifte ringen og ikke jeg. ALLE som ekspediterte oss..(typisk ungarn 20 folk jobber på knøttlite sted) trodde at han bedro kona si med meg :devilbanana: Jeg så at de hvisket og tisket.. ved siden av oss hvar det et engelsk par som til og med kommenterte det på engelsk (i ungarn er det få som forstår ekte engelske). Det synes jeg var morro det!

Ps. Hadde desverre ikke noe bedre bilde tilgjengelig

PICT0917.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du ser noe yngre ut enn 22 maks!

Hvor lav er du, for det må være av betydning, for jeg ser på øynene dine at du ikke er 14-16-18!

Og det ville etthvert normalt menneske også gjort, det er jeg sikker på!

Teite blinde mennesker.. Ser de ikke visdommen og alderen i øynene dine!?

Synes du skal være kjempefornøyd med deg selv, du er VAKKER, og ser ikke så ung ut som du tror! (hehe, rart å si noe slikt, noe man som regel fornærmer noen om man sier.. ) :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PICT0917.jpg

Du var skikkelig pen ihvertfall, og jeg synes heller ikke du ser så mye yngre ut en 22 :P

Jeg er 16 og har blitt tatt for å være 12 noen ganger(hvor skrudde er folk i huet da??), skjønner ikke hvordan det er mulig, men...

Jeg er 154 høy, og da blir man fort tatt for å være yngre enn 16 <_<

Hvor gøy er det å bli tatt for en 12 åring når man er 16 da?? :huh:

Hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå problemet ditt. Det er kanskje greit å se noen år yngre når man har runda tredve og oppover, men hvis man er så ung som du og folk tror du er 14- 16 år, så skjønner jeg at det ikke er like festlig. Har ikke noen gode råd å komme med dessverre, for har ikke opplevd det samme selv, men jeg synes bare du skal være deg selv, så får de andre folkene som kommer med kommentarer tro hva de vil.

Stå på! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, for en diskusjon da. Er det ikke fint å se yngre ut da?

Selv om jeg er litt i tvil om JEG skal ta et kompliment, eller om "typen" skal blr fornærmet da en dame spurte om jeg var datter hans da.. :icon_redface: kremt, han er 31, jeg er 27...

Og ei anna dame tippet at han var 37 to dager tidligere, så.. .hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Christine

Broren min er 6 år eldre enn meg, og for et par år siden gikk jeg i byen med han og dama. Gikk og hldt begge to i hånda(:)) Utenfor Solsiden så begynner folk og le, og trodde at jeg var dattera dems :)

Og det var typen i læreren min :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da søskenbarnet mitt var 14-15 år så gikk hu på en kafe her jeg bor å kjøpte is til et annet søskenbarn jeg har som var ca 1 år da..

Da kom det en gammel dame bort og sa at det var en vakker datter hun hadde.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at om noen år kommer alle rundt deg til å forsøke febrilsk å se yngre ut. Da kommer du til å fortsatt se ung og flott ut :)

Har samme problem, og er ikke så lenge siden jeg kjørte på barnebillett. For 3-4 år siden, så fikk jeg kjøre buss med mammaen min gratis. (Altså barn under 12 år...). Det beste er å handle sprit på polet for en eller annen mindre blid dame, som bare lyser opp "du-er-ikke-gammel-nok-så-fram-med-leg-så-jeg-kan-ta-fra-deg-flaska". De forandrer fort ansiktsutrykk når de ser hvor gammel jeg er. Skjegg hjelper litt for meg å se eldre ut da, men jeg tviler på at det er så kledelig for deg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe!

Jeg er 14 år og folk tror ikke jeg er eldre enn 10 år :)

Da jeg skulle kjøpe kino billett til Pirates of the Carebbean, spurt dama som solgte billetter:

"Og hvor gammel er du da lille venn?" Haha... hu trudde faktisk ikke på meg da jeg sa jeg var 14 år.

Venninna mi måtte kjøpe billett til meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...