Gå til innhold
Hundesonen.no

American akita - akita inu ?


Rosin

Recommended Posts

Kanskje greiest å se på raseklubbenes sider? Men det har du kanskje allerede gjort? Det er i hvert fall så vidt jeg vet opprinnelig en rase som er delt i to etter at amerikanerne har avlet etter sin egen standard i noen generasjoner (ikke ulikt skillet mellom engelsk og amerikansk cocker).

Amerikansk akita kommer i litt andre og flere farger enn akita inu, og den er større, tyngre, og har ikke minst en ganske annen standard når det gjelder hodet enn akita inu - uten at jeg skal gi meg inn på detaljene (jeg ser forskjellen, men vet ikke helt hvordan standardene ordlegger seg).

Og - ja - akita inu er mye finere... (oooops, det blir vel litt subjektivt, kanskje)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Det stemmer at de er to egne raser. På Raseklubben`s hjemmeside kan du lese litt om American Akitas historie.

Jeg er selvasagt dypt uenig med Bardman. American Akita er de flotteste :lol:

Akita Inu:

japanhead.jpg

American Akita:

usahead.jpg

Ser du, Bardman? hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De akita Inuene jeg har kjent og møtt har sett helt lik ut som den på siste bildet (american) Ikke så fluffy som den øverste. Trodde det skulle være omvedt på bildene jeg :P

Bildet kan værte litt misvisende, iom at det ikke er en unghund (American Akita). Men de fleste Akita (Inu) jeg treffer er ikke til å ta feil av, mest lik bilde nr 1 :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Syns denne akita Inuen var fin:

akita inu

og denne

akita inu

Men nå vet jeg ikke om disse har god standard da. De andre jeg så bilder av nå var mange veldig fluffy i ansiktet. Så nesten ut som en annen rase. Fine er de, begge rasene. Naboen hadde en akita inu. Den første hunden jeg fikk god kontakt med da jeg var unge. Så diger husket jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

American akita og akita inu er jo ganske forskjellige da. Den amerikanske versjonen er tyngre og litt mastiffaktig liksom. Vet ikke om store gemyttmessige forskjeller annet enn de jeg har erfart selv; den amerikanske er litt mer bedaglig og roligere enn akita inu (men dette er da min erfaring). Liker personlig best orginalen da den amerikanske er litt for klumpete for min smak :lol:

American akita:

akita.jpg

Akita inu:

akitainu01.jpg

Shiba inu (liten versjon av akita inu, måtte bare ta med dette også):

k3169d5.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De Japanske Spisshundrasene skal være temmelig likt skrudd sammen. Bjeffeterskel kan etter sigende være lavere hos Shiba, enn Akita og Am.Akita. Våre Am.Akitaer bjeffer så si aldri -men når de bjeffer, ja da er det noe på ferde. Både Akita og Am.Akita har høyt vaktinnstinkt, noe som ikke bør trenes opp. Kjenner en tomsing som har hatt Rottweilere og skaffet seg en Am.Akita. Han syntes det var fryktlig morro å få valpen til å "passe på". Nå er det ikke morro lenger, når hannen er 50 kg og 70 cm og fortsatt "passer på". Det er ganske utrolig :P

Hører flere si at Akita er litt skarpere gemyttmessig. Vet ikke om det stemmer, har ingen egen erfaring med Akita selv. Våre Am.Akita tisper er to vidt forskjellige individer. Eldste(unghunden) er den desidert snilleste hunden jeg har hatt -og sammenligningsgrunnlaget er stort;) Hun har et enormt jaktinnstinkt -og vaktinnstinktet har vi dempet nokså bra, slik at hun vokter ikke mer enn normalt. (Bjeffer ikke på ringeklokke engang).

Yngste er import fra UK og innehar nok mer av de rasetypiske trekkene hva gemytt angår. Er skarpere, har mer motor og vil kanskje ikke kunne gå sammen med andre tisper som voksen. Mennesker, derimot, bare elsker hun :lol:

Am.Akita er uten tvil veldig vakre. Det er verdt å merke seg at varisjonene innen rasen er store. Noen individer har f.eks liten bredde i skallen og er langbeinte. De virkelig fine har små, tykke ører, bred skalle og en kropp som står i proposjoner, til hodet også. Satt opp imot en Akita er det ikke noe poblem å se at en slik hund er en annen rase. Den over her er ikke mye fin, men så er jeg kjent for å være Petti-Meter selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argh.... skjønte vel at det kom til å bli masse forvirring når Great japanese dog byttet navn til american akita...

Det finnes altså 2 raser og de heter; AKITA og AMERICAN AKITA

Akita er den rasen som er beskyttet som et av Japans nasjonalmonumenter. Dens opprinnelige bruksområder er mange de samme som for norsk elghund grå; En kombinert jakt og vakt hund.

American akita er en rase som er videreutviklet i USA fra japanske akitablandinger der blant annet mastiff var blandet inn for å få en tyngre kamphund og schæfer blandet inn for å få vaktegenskaper og for å unngå avliving under 2 verdenskrig. ( vanlige hunder ble avlivet, mens det var lov å ha schæfer/vakthunder)

Det er klare, tydelige forskjeller på gode eksemplarer av rasene, men selvsagt finnes mindre pene individer, som ofte er resultat av en "blandet" stamtavle. I Norge var det dessverre mange som ikke fulgte oppfordringene fra Japan førts på 90-tallet, om å ikke blande typene.

I 2000 ble heldigvis rasene delt!

AKITA er en liten rase i Norge. Her er avl på helse en viktig oppgave. De siste årene har det ikke vært mange kull.

AMERICAN AKITA er blitt litt mer "poppis", og klubben har dessverre ingen avlsetiske retningslinjer.

De største forskjellene er i type og masse. Rasene skal ha helt forskjellige hoder og pelsen er også ulik. American akita finne si alle farger, mens AKITA finnes i rød, hvit og tigret.

Legger med bilder av en ung akita tispe og en voksen Japanimportert hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite grynt herfra..

Akita Inu er selfølgelig en japansk rase,det hører ikke hjemme noe sted og kalle en selvlaget utgave for amerikansk AKITA.

Akita er jo japansk..men så har jo Amerikanerne en tendens til å kopiere og forandre ,jo større jo bedre.

amerikaneren er en flott hund,men akita inu er "førstefødte"..det ER akita med spesielt utseende,utrykk ja det er originalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite grynt herfra..

Akita Inu er selfølgelig en japansk rase,det hører ikke hjemme noe sted og kalle en selvlaget utgave for amerikansk AKITA.

Akita er jo japansk..men så har jo Amerikanerne en tendens til å kopiere og forandre ,jo større jo bedre.

amerikaneren er en flott hund,men akita inu er "førstefødte"..det ER akita med spesielt utseende,utrykk ja det er originalen.

Jepp, sånn er det. Den het jo great japanese dog inntil nylig. Amerikansk bulldog, amerikansk cocker spaniel, amerikansk staffordshire terrier. Det høres jo bra ut da ( :icon_redface: ), er ikke Staffordshire et sted i England?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er jeg og mange med meg veldig glad for.

Joda, de er fine hunder, men de har ikke så mye med AKITA å gjøre lenger...

Den var skikkelig fin.

Men dessverre ingen av det kaliberet i Norge enda. Japan ligger nok litt foran oss ja......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dessverre ingen av det kaliberet i Norge enda. Japan ligger nok litt foran oss ja......

Og import ifra Japan er sikkert meget dyrt. Det kreves vel mer fra Mattilsynets side også når det gjelder innførsel fra land i Asia og da ruller vel regninga på -for ikke å snakke om transportkostnadene hit. Kan tenke meg det er en Akita oppdretters drøm allikevell :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og import ifra Japan er sikkert meget dyrt. Det kreves vel mer fra Mattilsynets side også når det gjelder innførsel fra land i Asia og da ruller vel regninga på -for ikke å snakke om transportkostnadene hit. Kan tenke meg det er en Akita oppdretters drøm allikevell :P

Blir nok ikke noen import før Hamar har ringt, nei...

Flyfrakten vil bli ca 40 000,- og når man ser at de selger voksne topphunder for 50 - 100 000,- så er det ikke hver dag man gjør slike handler.. I tillegg så må hunden rabiesvaksineres og vente på resultat før man kan ta den hjem..

Men man kan vel drømme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne av meg har en Amerikansk Akita.

Går turer med de hver dag så jeg har laget en liten "skryte" side til hun: Turbos side

jeg kjenner pappan til Turbo :P synes han har så kult navn Ølenskjold`s Wonderboy også kalt Bernt :P

hihihih... har masse bilder av han:)

Bare si fra om dere vil ha noen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, de er fine hunder, men de har ikke så mye med AKITA å gjøre lenger...

Nei, det er jo sant. Mitt poeng var heller at det for oss Am.akita tilhengere er bra at amerikanerne gjorde sin "kopiering for å gjøre rasen jo større jo bedre", som det ble sagt her :) Misforstå meg rett, Akita er en rase jeg har stor interesse for. Herlige hunder. Vi vurderte en Akita før det ble Am.Akita på oss da vi kjøpte hun eldste og etter det bare ballet det på seg :)

Før Hamar ringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jo sant. Mitt poeng var heller at det for oss Am.akita tilhengere er bra at amerikanerne gjorde sin "kopiering for å gjøre rasen jo større jo bedre", som det ble sagt her :) Misforstå meg rett, Akita er en rase jeg har stor interesse for. Herlige hunder. Vi vurderte en Akita før det ble Am.Akita på oss da vi kjøpte hun eldste og etter det bare ballet det på seg :)

Før Hamar ringer?

Når jeg sier at det ikke har så mye med AKITA å gjøre, er det mest pga av forvirringen som nå igjen vil blomstre opp etter navneendringen. Hører jo flere AA eiere si at hunden er en AKITA, og det er den jo ikke...

Synes american akita er flotte hunder, ikke noe galt med det, men det er jo ingen akita...

Kjenner til det der med at det baller på seg, ja...

Hamar, ja... Og forteller at jeg har vunnet mange millioner på Lotto.... Da skal jeg kjøpe ny hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sier at det ikke har så mye med AKITA å gjøre, er det mest pga av forvirringen som nå igjen vil blomstre opp etter navneendringen. Hører jo flere AA eiere si at hunden er en AKITA, og det er den jo ikke..

.

Hamar, ja... Og forteller at jeg har vunnet mange millioner på Lotto.... Da skal jeg kjøpe ny hund!

Tror du ikke det har med å gjøre at "resten" av Europa (UK f.eks) sier Akita, underforstått med at det er en Am.Akita? Husker jeg ble forvirra av det til å begynne med selv. Men selvfølgelig synes jeg nordmenn bør bruke det rette navnet på rasen sin -fordi det er jo ingen grunn til at vi her til lands skal kalle Am.Akita for Akita nå lenger...

He he, tok ikke den jeg med Hamar jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke det har med å gjøre at "resten" av Europa (UK f.eks) sier Akita, underforstått med at det er en Am.Akita? Husker jeg ble forvirra av det til å begynne med selv. Men selvfølgelig synes jeg nordmenn bør bruke det rette navnet på rasen sin -fordi det er jo ingen grunn til at vi her til lands skal kalle Am.Akita for Akita nå lenger...

He he, tok ikke den jeg med Hamar jeg.

Tror nok resten av Europa tenker på akita når de sier akita. I de fleste europeiske land er jo akita en større rase enn GJD/AA. Det er nok bare i UK av de europeiske landene at man tenker på GJD/AA når man sier akita..

Hva skulle europerne kalle akitaen hvis aa var akita???

Hører jo stadig både i Sverige og Norge at eiere og oppdrettere kaller AA bare for akita. Veldig forvirrende for ukjente med rasene og jeg vet flere som har bommet når de har kjøpt valp... Det var mye bedre da rasen het GJD, da kunne man i det minste skjønne at det var to forskjellige raser...

Noen som vet hvilken av rasene som er mest tallrik på verdensbasis? Med tanke på at størrelsen på USA burde det jo være American akita, men vet ikke hvor pass poppis den er der borte.

I Europa vil jeg tro at det finnes mest akitaer, men totalt på verdensbasis er vanskelig å si.

Ingen telefon fra Hamar i går heller...

*trippelinlegg, bruk siterknappen. Mod. Yakine*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...