Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få hunden til å svømme?


Fillerya

Recommended Posts

Skrevet

For ikke så lenge siden var vi for første gang og badet. Jeg gikk uti og Tussie løp rett uti etter meg. Hun løp litt for langt og plutselig var det så dypt at hun måte svømme. Hun fortsatte bare å svømme mot meg. Jeg svømte mot henne og snudde henne mot land og hun gikk opp av vannet. Etter den ene svømme turen ville hun ikke uti igjen. Jeg prøvde å lokke med godis, men hun gikk akkurat så langt at hun fikk vann til magen. Prøvde å gire henne opp med en leke og jeg løp uti, men hun ble stående i vannkanten og pipe etter meg. Det virker som om hun ville uti, for hun sto og tråkket og trippet og pep.

Det var ikke verdens beste sted å øve seg heller, for det var noen svaberg som gikk ut i vannet så det ble litt brått dypt enkelte steder.

Vi hadde med oss en annen hund, men Frida liker ikke å bade, så vi fikk ikke noe hjelp defra ;)

Det er ikke veldig viktig for meg at Tussie skal bade og svømme, men synes det hadde vært litt gøy.

Skrevet

du burde nok ikke bade sammen med den andre hunden som ikke liker å bade i førsten.. ta med valpen(?) nær vann ofte og la den få tid på seg.. nå vet ikke jeg hvor gammel valpen din er men det kan hende du begynner for tidlig ?

min hund ble i hvertfall overglad i å bade helt uten at jeg gjorde noe.. men det kom ikke før hun var ca. 10 mnd..

Skrevet

Gå et sted hvor det ikke er brådypt, så kan hun gradvis bevege seg utover på eget initiativ. Hvis hun liker å hente pinner, kan du kaste pinner gradvis lenger og lenger ut, så kanskje iveren etter pinnen gjør at hun forsøker seg på å svømme igjen? Men pass på at det ikke er et sted hvor det er brådypt. Det var sikkert det som skremte henne sist. Og å bade sammen med andre hunder som liker å bade kan også være god motivasjon.

Lykke til ;)

Skrevet

Tussie er snart 1år. Hunden som var med bare vasset og la seg i skyggen, så hun viste ikke noe tegn til at hun var redd vannet. Skal prøve å finne en strand som er litt er jevngrunn og uten så mange andre forstyrrelser. Tussie hadde nok badet dersom andre hunder hadde gjort det også.

Skrevet

Tussie er snart 1år. Hunden som var med bare vasset og la seg i skyggen, så hun viste ikke noe tegn til at hun var redd vannet. Skal prøve å finne en strand som er litt er jevngrunn og uten så mange andre forstyrrelser. Tussie hadde nok badet dersom andre hunder hadde gjort det også.

Det er slett ikke sikkert. I hele fjor sommer lot Fibi den badegale mora si hente baller og pinner som hun rappet når Solo kom på land. I år har hun ikke hatt mamman sin der og måtte tilslutt uti selv! (Hun er vel 1 1/2 år,)

Jeg kaster ball eller pinne litt uti og så gjør jeg ingen verdens ting mer. Ikke noe lokking eller dilling. Men Fibi er ekstremt ballgal + at hun har en instinktiv dragning mot vann, så det ligger mange forsterkere i det å få tak i det som plasker uti! Nå svømmer hun på dypet på Skraperudtjern, men da jeg prøvde å få henne til å bade ved et annet vann, var hun veldig nølende igjen. Ja ja. Moro er det med badehund! :lol:

Lykke til! :P

Skrevet

jeg har akkurat det samme problemet med Prins! han elsker vann og løper uti selv(uten pinne eller initiativ fra min side) men ALDRI lenger enn til livet! :P jeg har svømmt utover og lokket på ham men han står bare på land og hyler og plasker med labben :P tor han har veldig lyst men at han ikke helt tør...??

Skrevet

jeg har akkurat det samme problemet med Prins! han elsker vann og løper uti selv(uten pinne eller initiativ fra min side) men ALDRI lenger enn til livet! :P jeg har svømmt utover og lokket på ham men han står bare på land og hyler og plasker med labben :P tor han har veldig lyst men at han ikke helt tør...??

Det er nesten fristende og ta bikkja under armen og sette henne fra seg på dypere vann! ikke at jeg klarer å bære Tussie under armen.. :rolleyes:

Skrevet

Det er nesten fristende og ta bikkja under armen og sette henne fra seg på dypere vann! ikke at jeg klarer å bære Tussie under armen.. :rolleyes:

enig! :P men vil at han skal komme selv... jeg vet at han kan svømme, for han har bare gått uti der det var berg å så rett ned å da svømmte han :P

Skrevet

jeg har akkurat det samme problemet med Prins! han elsker vann og løper uti selv(uten pinne eller initiativ fra min side) men ALDRI lenger enn til livet! :P jeg har svømmt utover og lokket på ham men han står bare på land og hyler og plasker med labben :P tor han har veldig lyst men at han ikke helt tør...??

Så har jo da bikkja erfart at det hjelper å hyle og at den trenger ikke å svømme - matmor kommer jo inn til land igjen før eller siden. :P

Jeg svømte lenger og lenger ut helt til hunden ikke tok sjansen på at jeg ikke ville returnere, og etter det har ikke bading vært noe problem. Men det tok vel 5-10 minutter før hun ga opp hylingen.

Skrevet

Noe som kan være lurt er å benytte seg av en elv (uten mye strøm selvsagt). Eventuelt et vann med en holme eller noe du kan svømme til. Så er det bare å legge i vei over elva eller ut til holmen. Ikke bry deg om hunden, ikke lokk på den eller noe, bare svøm over, og gå vekk fra kanten når du har kommet på den andre siden. Dette forutsetter av hunden din er litt vant med prinsippet om at den må følge med hvor du går. Det funker sannsynligvis dårlig på en hund som er vant til å bli passet på og ropt på hele tiden hvor den enn går.

Det som er mer unge hunder er at de ofte trenger å bli kjent med hvordan kroppen deres funker når de svømmer. De må rett og slett få erfaringer med å svømme, bli kjent med bevegelsene. Selv om de kan svømme, er det jo uvant når de aldri har gjort det før. Når de først begynner å få taket på det, pleier de som regel å like det. :P Lykke til!

Skrevet

det var en god ide! det skal jeg gjøre :P for som Terrier sier så klarer jo ikke jeg å være i vannet i en evighet :P han legger seg bare fint ned etter litt hyling og venter på at jeg kommer tilbake :huh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...