Gå til innhold
Hundesonen.no

SOS hundehjelpen


mariell-og-tander

Recommended Posts

hei noen såm så SOS hudehjelpen i går (13 juli)?

Hva syns dere egentli om dete?? vile dere lat noe slik sjke med hunden(e) deres?

jeg synes det kune fore dem med vanlig mat og jeg synes det er rart at en voksen man ikke klarer og holde i gjen en hund på 54 kg :)

også må jo hundene bli gale sånn som de roper og skriker og løper etter dem :) folk en nu gale :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Er det mulig å bli så fjern i hue" var min tanke da jeg satt å så på det. Det er utrolig hvor mange rare hundeeiere det er der ute.

Men for å sette to ytterpungter mot hverandre: Det hadde vært mye verre om de hundene hadde hatt det slik som de vi ser på Animal Planet som blir reddet av dyrepoliti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på det jeg også.. Det er så mye rare folk ass... Men jeg syns nå hu som skal trene dem er litt rar òg jeg da... Det er jo litt tullete at hun vil kastrere dem omtrent før hun har kommet inn døra og sett hva problemet er... Og så klarer liksom hun å få skikken på alle hundene bare på null komma niks... Er vel ikke alltid så enkelt.. Men det er vel bra tv da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det er sikkert morsomt å SE at folk stresser og kaver seg opp sånn som det ble gjort på SOS Hundehjelpen igår, men det er helt sikkert ikke morsomt å VÆRE den som stresser og kaver seg opp?

Man kan godt riste oppgitt på hodet og si at de var helt hårreisende teite som gjorde ting værre for seg sjøl ved å stresse seg opp sånn, jeg for min del kunne ikke annet enn å synes synd på eierene jeg.. Jeg har nemlig en sånn hund sjøl, han er livredd andre hunder, og han syns det er bedre å angripe enn å bli angrepet.. HAN veier ikke mer enn 25-26 kg - rundt halvparten så mye som "smågutta" fra igår, og jeg syns han er slitsom nok å holde når han girer seg opp, spretter rundt og er tulling.. Sikkert morsomt å se på, men slettes ikke morsomt å være idioten i andre enden av båndet..

Det virker så greit å si at "man må lære seg å slappe av" - jeg har hørt det sjøl jeg - men det er uheldigvis forskjell på teori og praksis (hvis ikke så hadde ikke Zarten vært redd andre hunder heller, for i teorien så burde han være trygg og miljøsterk, så sosialisert og miljøtrent som han er). Nå er ikke jeg like oppkava som disse eierene vi så på tv, men jeg veit jeg blir stressa og jeg veit jeg overfører det til Zarten når vi ser andre hunder.. Så hvorfor slapper jeg ikke bare av da, jeg VEIT jo at da blir han og mer avslappa? Det er mange forskjellige grunnet til akkkurat den biten av problemet, men resultatet er at jeg klarer ikke, sjøl om jeg prøver..

Jeg må si jeg blir dypt imponert over Victoria Stillwell hvis hun virkelig klarte å lære både eier og hund at alt er OK så lenge man har grime (grime = kontroll - i teorien). Vi har brukt grime et halvt års tid nå, og det funker ikke på oss.. Hun må gjerne komme hit og hjelpe oss, for jeg VEIT at en tur med Zarten blir pes FØR jeg går ut døra - her jeg bor er det hunder i omtrent annenhvert hus, og det veit Zarten også, så han blåser seg opp og blir idiot bare av å passere huset, selv om hunden ikke er synlig..

Og det mest bitre av alt, er at det er stort sett bare meg han oppfører seg så ille med, nettopp fordi jeg ikke klarer å slappe av.. Men hvis noen av dere har lyst å teste ut hvor latterlig det egentlig er å gå med en sånn hund, så er det bare å si fra, han kunne sikkert hatt godt av å gå tur med noen som ikke veit like godt som han hvor problemene dukker opp hen.. Så får vi se hvor latterlig dere egentlig syns det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var nå egentlig mest imponert over kostholdet, jeg da! "Nei, du skjønner at mamma og pappa bruker to timer på bikkjematen, så jeg får ferdigmat, jeg", sa sønnen på femten. Bevare meg vel! ;)

Når det gjelder passering av andre hunder, er det vel ingen som leer på et øyelokk når en liten hund bjeffer og kaver. Når en femtikilos hund gjør det samme (og med samme årsak!), blir det hele så voldsomt! Jeg ser på å trene på passering som en rimelig langdryg affere her i gården, men bortsett fra når vi møter kjøttkverna og primadonnan, er det nå stort sett ikke bikkjer vi sliter med å møte her i gården!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var nå egentlig mest imponert over kostholdet, jeg da! "Nei, du skjønner at mamma og pappa bruker to timer på bikkjematen, så jeg får ferdigmat, jeg", sa sønnen på femten. Bevare meg vel! ;)

Akkurat det var ikke jeg videre imponert over heller, men når vi fikk se han stakkars far i huset sitte å nesten gråte over å måtte snakke om forrige hunden som hadde dødd av kreft, antageligvis pga kostholdet (det var ihvertfall det DE trodde), så kunne jeg ikke annet enn å forstå sånn delevis hvorfor heller.. Selv om jeg antageligvis hadde laget mat til menneskene i huset før hundene uansett :P

Når det gjelder passering av andre hunder, er det vel ingen som leer på et øyelokk når en liten hund bjeffer og kaver. Når en femtikilos hund gjør det samme (og med samme årsak!), blir det hele så voldsomt! Jeg ser på å trene på passering som en rimelig langdryg affere her i gården, men bortsett fra når vi møter kjøttkverna og primadonnan, er det nå stort sett ikke bikkjer vi sliter med å møte her i gården!

Har man en liten hund som oppfører seg sånn, så er vel neppe utfallet veldig fatalt for den møtende hunden heller, om den skulle klare å slite seg på et vis.. Disse hadde vel fått erfare hvor voldsom deres hund kunne være om den fikk tak i den andre hunden, og det var helt sikkert ikke veldig morsom.. Så jeg han forstå skrekken deres, selv om jeg ikke syns de håndterte situasjonene noe bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...