Gå til innhold
Hundesonen.no

SOS hundehjelpen


mariell-og-tander

Recommended Posts

hei noen såm så SOS hudehjelpen i går (13 juli)?

Hva syns dere egentli om dete?? vile dere lat noe slik sjke med hunden(e) deres?

jeg synes det kune fore dem med vanlig mat og jeg synes det er rart at en voksen man ikke klarer og holde i gjen en hund på 54 kg :)

også må jo hundene bli gale sånn som de roper og skriker og løper etter dem :) folk en nu gale :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Er det mulig å bli så fjern i hue" var min tanke da jeg satt å så på det. Det er utrolig hvor mange rare hundeeiere det er der ute.

Men for å sette to ytterpungter mot hverandre: Det hadde vært mye verre om de hundene hadde hatt det slik som de vi ser på Animal Planet som blir reddet av dyrepoliti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på det jeg også.. Det er så mye rare folk ass... Men jeg syns nå hu som skal trene dem er litt rar òg jeg da... Det er jo litt tullete at hun vil kastrere dem omtrent før hun har kommet inn døra og sett hva problemet er... Og så klarer liksom hun å få skikken på alle hundene bare på null komma niks... Er vel ikke alltid så enkelt.. Men det er vel bra tv da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det er sikkert morsomt å SE at folk stresser og kaver seg opp sånn som det ble gjort på SOS Hundehjelpen igår, men det er helt sikkert ikke morsomt å VÆRE den som stresser og kaver seg opp?

Man kan godt riste oppgitt på hodet og si at de var helt hårreisende teite som gjorde ting værre for seg sjøl ved å stresse seg opp sånn, jeg for min del kunne ikke annet enn å synes synd på eierene jeg.. Jeg har nemlig en sånn hund sjøl, han er livredd andre hunder, og han syns det er bedre å angripe enn å bli angrepet.. HAN veier ikke mer enn 25-26 kg - rundt halvparten så mye som "smågutta" fra igår, og jeg syns han er slitsom nok å holde når han girer seg opp, spretter rundt og er tulling.. Sikkert morsomt å se på, men slettes ikke morsomt å være idioten i andre enden av båndet..

Det virker så greit å si at "man må lære seg å slappe av" - jeg har hørt det sjøl jeg - men det er uheldigvis forskjell på teori og praksis (hvis ikke så hadde ikke Zarten vært redd andre hunder heller, for i teorien så burde han være trygg og miljøsterk, så sosialisert og miljøtrent som han er). Nå er ikke jeg like oppkava som disse eierene vi så på tv, men jeg veit jeg blir stressa og jeg veit jeg overfører det til Zarten når vi ser andre hunder.. Så hvorfor slapper jeg ikke bare av da, jeg VEIT jo at da blir han og mer avslappa? Det er mange forskjellige grunnet til akkkurat den biten av problemet, men resultatet er at jeg klarer ikke, sjøl om jeg prøver..

Jeg må si jeg blir dypt imponert over Victoria Stillwell hvis hun virkelig klarte å lære både eier og hund at alt er OK så lenge man har grime (grime = kontroll - i teorien). Vi har brukt grime et halvt års tid nå, og det funker ikke på oss.. Hun må gjerne komme hit og hjelpe oss, for jeg VEIT at en tur med Zarten blir pes FØR jeg går ut døra - her jeg bor er det hunder i omtrent annenhvert hus, og det veit Zarten også, så han blåser seg opp og blir idiot bare av å passere huset, selv om hunden ikke er synlig..

Og det mest bitre av alt, er at det er stort sett bare meg han oppfører seg så ille med, nettopp fordi jeg ikke klarer å slappe av.. Men hvis noen av dere har lyst å teste ut hvor latterlig det egentlig er å gå med en sånn hund, så er det bare å si fra, han kunne sikkert hatt godt av å gå tur med noen som ikke veit like godt som han hvor problemene dukker opp hen.. Så får vi se hvor latterlig dere egentlig syns det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var nå egentlig mest imponert over kostholdet, jeg da! "Nei, du skjønner at mamma og pappa bruker to timer på bikkjematen, så jeg får ferdigmat, jeg", sa sønnen på femten. Bevare meg vel! ;)

Når det gjelder passering av andre hunder, er det vel ingen som leer på et øyelokk når en liten hund bjeffer og kaver. Når en femtikilos hund gjør det samme (og med samme årsak!), blir det hele så voldsomt! Jeg ser på å trene på passering som en rimelig langdryg affere her i gården, men bortsett fra når vi møter kjøttkverna og primadonnan, er det nå stort sett ikke bikkjer vi sliter med å møte her i gården!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var nå egentlig mest imponert over kostholdet, jeg da! "Nei, du skjønner at mamma og pappa bruker to timer på bikkjematen, så jeg får ferdigmat, jeg", sa sønnen på femten. Bevare meg vel! ;)

Akkurat det var ikke jeg videre imponert over heller, men når vi fikk se han stakkars far i huset sitte å nesten gråte over å måtte snakke om forrige hunden som hadde dødd av kreft, antageligvis pga kostholdet (det var ihvertfall det DE trodde), så kunne jeg ikke annet enn å forstå sånn delevis hvorfor heller.. Selv om jeg antageligvis hadde laget mat til menneskene i huset før hundene uansett :P

Når det gjelder passering av andre hunder, er det vel ingen som leer på et øyelokk når en liten hund bjeffer og kaver. Når en femtikilos hund gjør det samme (og med samme årsak!), blir det hele så voldsomt! Jeg ser på å trene på passering som en rimelig langdryg affere her i gården, men bortsett fra når vi møter kjøttkverna og primadonnan, er det nå stort sett ikke bikkjer vi sliter med å møte her i gården!

Har man en liten hund som oppfører seg sånn, så er vel neppe utfallet veldig fatalt for den møtende hunden heller, om den skulle klare å slite seg på et vis.. Disse hadde vel fått erfare hvor voldsom deres hund kunne være om den fikk tak i den andre hunden, og det var helt sikkert ikke veldig morsom.. Så jeg han forstå skrekken deres, selv om jeg ikke syns de håndterte situasjonene noe bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...