Gå til innhold
Hundesonen.no

SOS hundehjelpen


mariell-og-tander

Recommended Posts

hei noen såm så SOS hudehjelpen i går (13 juli)?

Hva syns dere egentli om dete?? vile dere lat noe slik sjke med hunden(e) deres?

jeg synes det kune fore dem med vanlig mat og jeg synes det er rart at en voksen man ikke klarer og holde i gjen en hund på 54 kg :)

også må jo hundene bli gale sånn som de roper og skriker og løper etter dem :) folk en nu gale :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Er det mulig å bli så fjern i hue" var min tanke da jeg satt å så på det. Det er utrolig hvor mange rare hundeeiere det er der ute.

Men for å sette to ytterpungter mot hverandre: Det hadde vært mye verre om de hundene hadde hatt det slik som de vi ser på Animal Planet som blir reddet av dyrepoliti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på det jeg også.. Det er så mye rare folk ass... Men jeg syns nå hu som skal trene dem er litt rar òg jeg da... Det er jo litt tullete at hun vil kastrere dem omtrent før hun har kommet inn døra og sett hva problemet er... Og så klarer liksom hun å få skikken på alle hundene bare på null komma niks... Er vel ikke alltid så enkelt.. Men det er vel bra tv da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det er sikkert morsomt å SE at folk stresser og kaver seg opp sånn som det ble gjort på SOS Hundehjelpen igår, men det er helt sikkert ikke morsomt å VÆRE den som stresser og kaver seg opp?

Man kan godt riste oppgitt på hodet og si at de var helt hårreisende teite som gjorde ting værre for seg sjøl ved å stresse seg opp sånn, jeg for min del kunne ikke annet enn å synes synd på eierene jeg.. Jeg har nemlig en sånn hund sjøl, han er livredd andre hunder, og han syns det er bedre å angripe enn å bli angrepet.. HAN veier ikke mer enn 25-26 kg - rundt halvparten så mye som "smågutta" fra igår, og jeg syns han er slitsom nok å holde når han girer seg opp, spretter rundt og er tulling.. Sikkert morsomt å se på, men slettes ikke morsomt å være idioten i andre enden av båndet..

Det virker så greit å si at "man må lære seg å slappe av" - jeg har hørt det sjøl jeg - men det er uheldigvis forskjell på teori og praksis (hvis ikke så hadde ikke Zarten vært redd andre hunder heller, for i teorien så burde han være trygg og miljøsterk, så sosialisert og miljøtrent som han er). Nå er ikke jeg like oppkava som disse eierene vi så på tv, men jeg veit jeg blir stressa og jeg veit jeg overfører det til Zarten når vi ser andre hunder.. Så hvorfor slapper jeg ikke bare av da, jeg VEIT jo at da blir han og mer avslappa? Det er mange forskjellige grunnet til akkkurat den biten av problemet, men resultatet er at jeg klarer ikke, sjøl om jeg prøver..

Jeg må si jeg blir dypt imponert over Victoria Stillwell hvis hun virkelig klarte å lære både eier og hund at alt er OK så lenge man har grime (grime = kontroll - i teorien). Vi har brukt grime et halvt års tid nå, og det funker ikke på oss.. Hun må gjerne komme hit og hjelpe oss, for jeg VEIT at en tur med Zarten blir pes FØR jeg går ut døra - her jeg bor er det hunder i omtrent annenhvert hus, og det veit Zarten også, så han blåser seg opp og blir idiot bare av å passere huset, selv om hunden ikke er synlig..

Og det mest bitre av alt, er at det er stort sett bare meg han oppfører seg så ille med, nettopp fordi jeg ikke klarer å slappe av.. Men hvis noen av dere har lyst å teste ut hvor latterlig det egentlig er å gå med en sånn hund, så er det bare å si fra, han kunne sikkert hatt godt av å gå tur med noen som ikke veit like godt som han hvor problemene dukker opp hen.. Så får vi se hvor latterlig dere egentlig syns det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var nå egentlig mest imponert over kostholdet, jeg da! "Nei, du skjønner at mamma og pappa bruker to timer på bikkjematen, så jeg får ferdigmat, jeg", sa sønnen på femten. Bevare meg vel! ;)

Når det gjelder passering av andre hunder, er det vel ingen som leer på et øyelokk når en liten hund bjeffer og kaver. Når en femtikilos hund gjør det samme (og med samme årsak!), blir det hele så voldsomt! Jeg ser på å trene på passering som en rimelig langdryg affere her i gården, men bortsett fra når vi møter kjøttkverna og primadonnan, er det nå stort sett ikke bikkjer vi sliter med å møte her i gården!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var nå egentlig mest imponert over kostholdet, jeg da! "Nei, du skjønner at mamma og pappa bruker to timer på bikkjematen, så jeg får ferdigmat, jeg", sa sønnen på femten. Bevare meg vel! ;)

Akkurat det var ikke jeg videre imponert over heller, men når vi fikk se han stakkars far i huset sitte å nesten gråte over å måtte snakke om forrige hunden som hadde dødd av kreft, antageligvis pga kostholdet (det var ihvertfall det DE trodde), så kunne jeg ikke annet enn å forstå sånn delevis hvorfor heller.. Selv om jeg antageligvis hadde laget mat til menneskene i huset før hundene uansett :P

Når det gjelder passering av andre hunder, er det vel ingen som leer på et øyelokk når en liten hund bjeffer og kaver. Når en femtikilos hund gjør det samme (og med samme årsak!), blir det hele så voldsomt! Jeg ser på å trene på passering som en rimelig langdryg affere her i gården, men bortsett fra når vi møter kjøttkverna og primadonnan, er det nå stort sett ikke bikkjer vi sliter med å møte her i gården!

Har man en liten hund som oppfører seg sånn, så er vel neppe utfallet veldig fatalt for den møtende hunden heller, om den skulle klare å slite seg på et vis.. Disse hadde vel fått erfare hvor voldsom deres hund kunne være om den fikk tak i den andre hunden, og det var helt sikkert ikke veldig morsom.. Så jeg han forstå skrekken deres, selv om jeg ikke syns de håndterte situasjonene noe bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...