Gå til innhold
Hundesonen.no

Fibi blir litt for gira!


ida

Recommended Posts

Skrevet

Deler et lite hjertesukk med dere igjen, jeg og tar gjerne i mot råd og snutter...

På onsdag hedde vi en rimelig aktiv dag, med langtur, bading, miljøtrening med Mollys treningsgruppe (Fibi var mest tilstede. Trente bittelitt) og lek med en JR i ca ti minutter på hjemveien.

Vel hjemme, hadde vi en ti minutters treningsøkt der alt gikk på skinner. Så tok det hele av litt. Hun trua, dro meg i armen og hadde i det hele tatt et lite "tilbakefall".

I går tok vi det derfor helt med ro og gikk tre turer i nærmiljøet på ca 1 1/2 time til sammen. La inn noen små treningsøkter som gikk veldig bra, men hun hadde enda noen små "raptuser" hjemme. Dermed ble det mye rotrening og (for meg) en ganske kjedelig dag!

Disse raptussene er mye "svakere" enn før og definitivt mye skjeldnere, men jeg lurer på om settingen "treningsgruppe" kan være en slags trigger for atferden? Det er ikke tvil om at hun er i kjempe treningsmodus, når hun er på det hakket, men jeg kan jo ikke la henne true seg til å trene. Hun er også svært lett antennelig mot andre hunder etc. i det hele tatt ikke helt god når hun er såpass gira.

Jeg vil så gjerne finne balansen, slik at hun yter maksimalt uten å "tippe over". Stort sett så er vi jo der, men det er litt leit når hun innimellom viser "gamle" takter.

Takk for oppmerksomheten. Sukk og sutre!

Har en ide selv, da... Kanskje vi rett og slett kan delta som tilskuere på et kurs og ta gradvis tilnærming, slik som vi har gjort med andre ting som er litt vriene.. Hm. Hva tenker dere?

En ting til. Jeg er jo ikke redd henne, og takler det meste rimelig greit. Det er jo heller ikke så mye uartighet å takle, sånn i hverdagen lenger, heller. Men hun kan jo ikke være hos andre, for da er hun plutselig tilbake der hun var før, med truing og tull. Det er vel hennes måte å være usikker på, men hvordan skal jeg få generalisert utviklingen på sosial atferd til settinger jeg ikke er i selv? Jeg er jo nødt til å kunne reise fra henne innimellom og være trygg på at hun ikke lager et ******* for de som skal passe henne!

Skrevet

Vel, nå har jeg jo sett Fibi i action ganske mange ganger, og jeg må jo også si at hun har hatt en helt fantastisk utvikling det siste året i forhold til hvordan hun var den første dagen vi møtte henne.

Selv om Fibi og Argon f.eks er temmelig ulike så kjenner jeg jo igjen adferden når det "tipper" over under trening. Da særlig når Argon var i samme alder som FibiSnuppa :) Stresset øker og læringsmotageligheten synker og man kan egentlig bare sette seg ned å vente på bedre tider :)

Hadde en treningsøkt i går. Driver å trener Argon til "narkohund", bare at det er forskjellige te typer han skal søke opp og markere på og ikke narkotika. Da er det veldig viktig med mange pauser, noe som Argon var helt uenig med i går så han satte i gang med alle triks han kunne i pausene, pep "snakket" og begynte å stresse seg opp. Han giret seg sånn opp at det bikket da over for han da han enderlig fikk en ny økt og vi måtte bare avlutte for dagen. Han husket nesten ikke hva sitt var og det var umulig å komme igjennom til ham. Resten av kvelden da skulle det ingenting for å fyre han opp. Fredrik kom hjem fra jobb og bare halvveis lekehilste på han, da spant plutselig Argon 3 runder rundt i huset før han hentet opp en sko på vei tilbake som han kastet i fanget på Fredrik mens han kastet seg ned i lekestilling og begynte å knurreprate :P Helt bajas. Ikke sett han sånn på over 1år tror jeg.

Det er vanskelig å vite hvor grensen går til en hver tid, det er så mye som har innvirkning av både hvordan du er, hvordan de siste dagene har vært, hva slags godbiter man har, hva man trener, hvor man trener, hvem man trener med osv...

Så med en sånn type rase vi har Ida så må man regne med at det kan lett bikke over, til og med for den roligste herremann på 7år :P

Også er det jo alltid vanskelig å gi seg på topp når det er mest artig, man vil jo helst alltid ha en treningsøkt til :P

Tror kanskje den JRT kan ha hatt en del innvirkning på Fibi på onsdagen?

Skrevet

Tusen takk for langt svar! Nei og nei, kan sindige Argon bli bajas, han og. Det var nesten godt å høre :) !

Ja, både leking med JR- vofsen, bading med ballkast og "treningsgruppesettingen", kan nok ha blitt litt meget for den lille snuppa sånn på en dag.

Nå tar vi oss en lang og rolig tur i skogen og lager noen spor. Hm, det svært farlige te-dopet, var kanskje en ide til ny spor "lek". Fortell hvordan det går, da..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...