Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulrot OK eller uheldig?


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Valpen har fått seg en rå gulrot å tygge på, og koser seg verre med den. Er det noe i veien for at hun spiser gulrot, en hel én, i løpet av en dag?

Skrevet

Gulerøtter er helt greit. Næringsverdien kan nok diskuteres, siden det meste antakelig vil passere rett gjennom (for store biter til at hunder klarer å nyttegjøre seg mesteparten). Min forrige hund elsket gulerøtter (selv om den jeg hadde alltid var bedre), og selv med sin sarte mage hadde jeg aldri problemer med det.

Skrevet

Gjør nok ingenting om hun spiser den, men har nå lært at den ikke vil tilføre så mye næringstoffer, for hundemagen klarer ikke bryte ned det meste av grønnsaker, så det vil komme helt ut igjen :)

Skrevet

Ja, har nå sett at bitene kommer ut igjen ganske ufordøyde. Hun får dem ikke for næringsverdien, men for å sysselsette henne om jeg må gjøre arbeid på PC-en, og for å skape variasjon fra de andre tingene hun får å tygge på.

PS: Er gulrotgresset, altså den tusten som stikker opp av jorden, også trygg å spise?

Skrevet

Gamlegutten fikk mange store øyne på seg på kurs i sine yngre dager, der han løp rundt og jobbet for gulrøtter. :lol: Han elsker ting som knaser, den nye favoritten er melonskall!

Skrevet

Gamlegutten fikk mange store øyne på seg på kurs i sine yngre dager, der han løp rundt og jobbet for gulrøtter. :P Han elsker ting som knaser, den nye favoritten er melonskall!

Melonskall? Økologisk da? :lol:

Skrevet

Melonskall? Økologisk da? :lol:

Jeg aner ikke om melonen vi kjøper er økologisk eller ikke. Hvilken forskjell utgjør det?

Skrevet

Er det ikke masse sprøytemidler og drit da? :unsure:

Akkurat det der tror jeg er sterkt overdrevet. Om jeg ikke reagerer på å spise en halv honningmelon, tror jeg ikke det gjør utslag om hunden får noen biter av skallet heller. Uansett er hunden gammel og terminalt syk, så han får lov å kose seg litt mer med "gale ting". Det går mest i hundemat her i gården. :lol:

Skrevet

Akkurat det der tror jeg er sterkt overdrevet. Om jeg ikke reagerer på å spise en halv honningmelon, tror jeg ikke det gjør utslag om hunden får noen biter av skallet heller. Uansett er hunden gammel og terminalt syk, så han får lov å kose seg litt mer med "gale ting". Det går mest i hundemat her i gården. :lol:

Hehe, ja.. Du får ta og følge litt med eller noe da, så ikke gamlefar blir unødvendig syk :P

Jeg så forresten en schäfer på Lanzarote som var fryktelig glad i løk.. Den fikk en hel løk av eieren sin til å leke med og knaske på og kose seg med.. (æsj.. :P) :rolleyes:

Skrevet

Hehe, ja.. Du får ta og følge litt med eller noe da, så ikke gamlefar blir unødvendig syk :P

Jeg så forresten en schäfer på Lanzarote som var fryktelig glad i løk.. Den fikk en hel løk av eieren sin til å leke med og knaske på og kose seg med.. (æsj.. :P) :rolleyes:

Det var liksom poenget da, at om det skulle ha skadevirkninger er det liksom ikke så farlig, for han skal forlate denne verden snart uansett.

Jeg mener selvfølgelig ikke at det er likegyldig om han får vondt eller føler seg dårlig, det blir selvsagt noe annet, men om det skulle vise seg å være kreftfremkallende spiller jo det ingen rolle nå. :lol:

Løk er forøvrig giftig, og i så store doser er det direkte dødelig. Vi får håpe hunden slipper (slapp?) å dø av thiosulfat-forgiftning. <_<

Skrevet

Hehe, tror ikke man skal ta for lett på sprøyting... Det er jo uansett skallet som tar mesteparten av støyten, så at fruktkjøttet er trygt å spise tilsier vel på ingen måte at skallet er like trygt.

Hunden til veninna mi elsker forresten også gulrøtter. :lol:

Skrevet

Det var liksom poenget da, at om det skulle ha skadevirkninger er det liksom ikke så farlig, for han skal forlate denne verden snart uansett.

Jeg mener selvfølgelig ikke at det er likegyldig om han får vondt eller føler seg dårlig, det blir selvsagt noe annet, men om det skulle vise seg å være kreftfremkallende spiller jo det ingen rolle nå. :lol:

Løk er forøvrig giftig, og i så store doser er det direkte dødelig. Vi får håpe hunden slipper (slapp?) å dø av thiosulfat-forgiftning. <_<

Ja, det var masse jeg så på Lanzarote.. Jeg vet jo ikke om bikkja direkte spiste løken, men jeg så at den fikk en hel løk, og seinere så vi løkrester over alt.. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...