Gå til innhold
Hundesonen.no

Gulrot OK eller uheldig?


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Valpen har fått seg en rå gulrot å tygge på, og koser seg verre med den. Er det noe i veien for at hun spiser gulrot, en hel én, i løpet av en dag?

Skrevet

Gulerøtter er helt greit. Næringsverdien kan nok diskuteres, siden det meste antakelig vil passere rett gjennom (for store biter til at hunder klarer å nyttegjøre seg mesteparten). Min forrige hund elsket gulerøtter (selv om den jeg hadde alltid var bedre), og selv med sin sarte mage hadde jeg aldri problemer med det.

Skrevet

Gjør nok ingenting om hun spiser den, men har nå lært at den ikke vil tilføre så mye næringstoffer, for hundemagen klarer ikke bryte ned det meste av grønnsaker, så det vil komme helt ut igjen :)

Skrevet

Ja, har nå sett at bitene kommer ut igjen ganske ufordøyde. Hun får dem ikke for næringsverdien, men for å sysselsette henne om jeg må gjøre arbeid på PC-en, og for å skape variasjon fra de andre tingene hun får å tygge på.

PS: Er gulrotgresset, altså den tusten som stikker opp av jorden, også trygg å spise?

Skrevet

Gamlegutten fikk mange store øyne på seg på kurs i sine yngre dager, der han løp rundt og jobbet for gulrøtter. :lol: Han elsker ting som knaser, den nye favoritten er melonskall!

Skrevet

Gamlegutten fikk mange store øyne på seg på kurs i sine yngre dager, der han løp rundt og jobbet for gulrøtter. :P Han elsker ting som knaser, den nye favoritten er melonskall!

Melonskall? Økologisk da? :lol:

Skrevet

Melonskall? Økologisk da? :lol:

Jeg aner ikke om melonen vi kjøper er økologisk eller ikke. Hvilken forskjell utgjør det?

Skrevet

Er det ikke masse sprøytemidler og drit da? :unsure:

Akkurat det der tror jeg er sterkt overdrevet. Om jeg ikke reagerer på å spise en halv honningmelon, tror jeg ikke det gjør utslag om hunden får noen biter av skallet heller. Uansett er hunden gammel og terminalt syk, så han får lov å kose seg litt mer med "gale ting". Det går mest i hundemat her i gården. :lol:

Skrevet

Akkurat det der tror jeg er sterkt overdrevet. Om jeg ikke reagerer på å spise en halv honningmelon, tror jeg ikke det gjør utslag om hunden får noen biter av skallet heller. Uansett er hunden gammel og terminalt syk, så han får lov å kose seg litt mer med "gale ting". Det går mest i hundemat her i gården. :lol:

Hehe, ja.. Du får ta og følge litt med eller noe da, så ikke gamlefar blir unødvendig syk :P

Jeg så forresten en schäfer på Lanzarote som var fryktelig glad i løk.. Den fikk en hel løk av eieren sin til å leke med og knaske på og kose seg med.. (æsj.. :P) :rolleyes:

Skrevet

Hehe, ja.. Du får ta og følge litt med eller noe da, så ikke gamlefar blir unødvendig syk :P

Jeg så forresten en schäfer på Lanzarote som var fryktelig glad i løk.. Den fikk en hel løk av eieren sin til å leke med og knaske på og kose seg med.. (æsj.. :P) :rolleyes:

Det var liksom poenget da, at om det skulle ha skadevirkninger er det liksom ikke så farlig, for han skal forlate denne verden snart uansett.

Jeg mener selvfølgelig ikke at det er likegyldig om han får vondt eller føler seg dårlig, det blir selvsagt noe annet, men om det skulle vise seg å være kreftfremkallende spiller jo det ingen rolle nå. :lol:

Løk er forøvrig giftig, og i så store doser er det direkte dødelig. Vi får håpe hunden slipper (slapp?) å dø av thiosulfat-forgiftning. <_<

Skrevet

Hehe, tror ikke man skal ta for lett på sprøyting... Det er jo uansett skallet som tar mesteparten av støyten, så at fruktkjøttet er trygt å spise tilsier vel på ingen måte at skallet er like trygt.

Hunden til veninna mi elsker forresten også gulrøtter. :lol:

Skrevet

Det var liksom poenget da, at om det skulle ha skadevirkninger er det liksom ikke så farlig, for han skal forlate denne verden snart uansett.

Jeg mener selvfølgelig ikke at det er likegyldig om han får vondt eller føler seg dårlig, det blir selvsagt noe annet, men om det skulle vise seg å være kreftfremkallende spiller jo det ingen rolle nå. :lol:

Løk er forøvrig giftig, og i så store doser er det direkte dødelig. Vi får håpe hunden slipper (slapp?) å dø av thiosulfat-forgiftning. <_<

Ja, det var masse jeg så på Lanzarote.. Jeg vet jo ikke om bikkja direkte spiste løken, men jeg så at den fikk en hel løk, og seinere så vi løkrester over alt.. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...