Gå til innhold
Hundesonen.no

Å flytte inn med typen..


konkylie

Recommended Posts

Ok.. vet at jeg enda ikke har presantert meg, men dere virker så greie, så jeg skal slenge inn mitt første "ikkehundespørsmål" her...:)

Hvor lenge hadde du kjent typen/hvor lenge hadde dere vært i lag før dere flyttet inn?

Jeg sitter her og funderer, har virkelig funnet drømmemannen, vi har kjent hverandre i 3mnd, vært i lag i 2av de og vurderer nå å flytte i lag.. Blir jo billigere, men ikke minst så har vi begge lyst til det, og det er et forhold som begge satser på... Kan vel si at jeg er i midten av 20årene og han i slutten.. hehe;) Vennene mine er litt fortvilet, for vi har jo ikke vært i lag så lenge, men har det så mye å si? Hvordan har dere gjort det?

Konkylie:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hopp i det, sier jeg... ;)

Så lenge dere begge har lyst til å satse, er det vel ingen grunn til å vente?

Jeg flyttet inn med min eks etter kun kort tid, vi er riktig nok ikke sammen i dag, men vi bodde sammen i 5 år.

Om man ikke bor sammen, er man jo stort sett hos den ene eller den andre allikevel i den første nyforelska tida, så hvorfor ikke heller finne noe sammen. Ikke bare blir det billigere, men jeg tror man også lettere finner ut av hverandre når man bor sammen. Ikke så lett å oppdage motpartens uvaner før man flytter i hop... :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker jo ikke av erfaring eller noe. Selvom jeg gjerne skulle flytta inn me han. (men gjør det ikke pga litt ustabilitet) :)

Men jeg ville satsa på å leie først om jeg var deg. Så heller kjøpe når dere vet åssen det er å bo sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjent gubben min i to uker da vi ble sammen. To måneder etter at vi traff hverandre første gang flyttet vi sammen -i Italia. Det er fem år siden nå.

Føles det riktig, så ta sjansen. Det er lurt å leie istenden for å kjøpe, og kanskje ikke så dumt å leie noe som en av dere har råd til å bli boende igjen i alene hvis det ikke skulle gå så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere føler dere klare for å se hverandres skitne klær, lukte på hverandres bæsjelukt:p, leve med hverandres uvaner og ikke minst, våkne opp sammen hver dag (det er ikke SÅ vanskelig:p), så ja- hopp i det. Men noen tips: ikke kjøp leilighet med en gang, og ikke lei en som er så dyr at ingen av dere har råd til å sitte alene med den. Ikke ha kortere oppsigelsestid enn tre mnd,og lag noen faste regler før dere flytter inn om hvordan dere vil ha det. Prøv å kjøpe hver deres møbler, i tilfelle det skulle bli slutt. Jeg har flyttet sammen med kjæresten nå, og må si at forholdet vårt virkelig har blomstret opp! Det er herlig!

Bare gi hverandre rom, og ta opp ting FØR dere blir irriterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjent gubben min i to uker da vi ble sammen. To måneder etter at vi traff hverandre første gang flyttet vi sammen -i Italia. Det er fem år siden nå.

Føles det riktig, så ta sjansen. Det er lurt å leie istenden for å kjøpe, og kanskje ikke så dumt å leie noe som en av dere har råd til å bli boende igjen i alene hvis det ikke skulle gå så bra.

OT: Men han virket jo så koslig og. Trodde jeg var italiensk å greier, det likte jeg å høre:) Hehe

Jeg sier som de andre her; hopp i det. Hvis dere vil begge vil det og satser på forholdet så why not:) Dere er begge gamle nok til å da deres egne valg og ta evt konsekvensene for det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet sammen etter 1 mnd vi. Det ble jo litt lettvindt hos oss, da jeg bodde for meg selv og han bodde hjemme til faren sin (jeg var 19 og han var 21). Men vi er fortsatt sammen vi, etter 4 år, så det gikk jo bra! :) Så dersom dere begge har lyst, så ser jeg ingen grunn til å vente! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet sammen med min kjæreste etter et halvt år. Da hadde vi blitt noenlunde kjent og vi bodde så og si hos hverandre allerede. Var ikke vits i å ha to hybler stående, så vi bestemte oss for å flytte sammen. Har nå vært samboere i 3,5 år og vi har kjøpt egen leilighet. Det gjorde vi etter å ha bodd sammen i leie leilighet i knappe halvåret.

Hvis dere begge har lyst å bo sammen, så ser jeg ingen grunn til å ikke flytte sammen. Det er først da man virkelig blir kjent med den andre! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier også hopp i det, men anbefaler at dere setter opp ett slags pengesystem før dere hopper. Betale like mye husleie, mat og fellesting, evt. ha en felleskonto, og to separate. lite kan bli styggere enn pengekrangler med følelser involvert. Lag noen vaskeregler og følg dem. Og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sambo flytta "offisellt" sammen etter 9 mnd, men da hadde jeg mer eller mindre vært hos han i hans leiighet mnd før det ;) Jeg bodde nemlig hjemme, mens han hadde egen leilighet hos sine foreldre. Etter 9 mnd leide vi vår første leilighet sammen. Nå har vi vært samboere i drøyt 6 år, og de siste 4 i kjøpt leilighet.

Så lenge dere har lyst til å flytte sammen synes jeg dere bare skal gjøre det, men lei en leilighet først. På den måten får man mindre problemer om det skulle skjære seg. Lag en samboerkontrakt, der det dere har med inn i samboerskapet også skal være med den aktuelle personen ut, hvis det skulle skje. I tillegg fører dere opp hvordan det økonomiske i leieforholdet skal løses. Det er greit å ha ting skriftlig, just in case.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mamma og pappa gikk det ganske greit å. De var sammen i 1 mnd før de flytta sammen i en leie-leilihet (hun var 19 og han var 21). 3 mnd senere villa de ha barn sammen og fikk det (altså meg). Nå har de vært gift i 18 lykkelige år og kjærester i 19 lykkelige år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott! Vi har ikke tenkt til å kjøpe, greit å vente med noe, dessuten er det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet her når man er studenter... Men, vi blir å leie noe når vi finner noe som begge liker. Og ikke minst når vi finner noe hvor det er greit å ha hund;)

Tusen takk folkens! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flytta sammen med typen min etter 6 mnd, og nå har vi vært sammen i 7 år.

Så lenge man bare leier sammen så er det jo ikke helt krise om der ikke skulle funke. Er jo verdt å prøve.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*kremt* Jeg skjønner jeg er sær eller overforsiktig eller ett eller annet.. Har hatt samme kjærste i 5 år jeg, og det ser ikke ut til at vi kommer til å flytte sammen i år heller.. hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener også at dere bare skal "kaste" dere ut i det! Altså, når det bare er dere, så kan man jo feile uten at det går utover andre enn seg selv, ikke sant ;-) MEN, ikke kjøpe noe felles enda.. den tid kommer nok hvis det er noe.

*kremt* Jeg skjønner jeg er sær eller overforsiktig eller ett eller annet.. Har hatt samme kjærste i 5 år jeg, og det ser ikke ut til at vi kommer til å flytte sammen i år heller.. hehe :P

Ja, til tross for svaret mitt over-så tror jeg nok at vi to er relativt like. D.v.s. jeg har enda ikke fått meg en kjæreste engang nettopp fordi jeg er så overforsiktig og sær etter forrige havarerte forhold... Men en dag kaster jeg vel meg ut i det også, håper jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første typen jeg flyttet sammen med hadde jeg vært sammen med i 2 år.

Den andre typen hadde jeg bare vært sammen med i 1 mnd.

Jeg kommer til å vente litt før jeg flytter sammen med en kjæreste igjen. For meg har forholdene dødd ut av det. Men dette gjelder selvfølgelig ikke alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...