Gå til innhold
Hundesonen.no

Å flytte inn med typen..


konkylie

Recommended Posts

Ok.. vet at jeg enda ikke har presantert meg, men dere virker så greie, så jeg skal slenge inn mitt første "ikkehundespørsmål" her...:)

Hvor lenge hadde du kjent typen/hvor lenge hadde dere vært i lag før dere flyttet inn?

Jeg sitter her og funderer, har virkelig funnet drømmemannen, vi har kjent hverandre i 3mnd, vært i lag i 2av de og vurderer nå å flytte i lag.. Blir jo billigere, men ikke minst så har vi begge lyst til det, og det er et forhold som begge satser på... Kan vel si at jeg er i midten av 20årene og han i slutten.. hehe;) Vennene mine er litt fortvilet, for vi har jo ikke vært i lag så lenge, men har det så mye å si? Hvordan har dere gjort det?

Konkylie:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hopp i det, sier jeg... ;)

Så lenge dere begge har lyst til å satse, er det vel ingen grunn til å vente?

Jeg flyttet inn med min eks etter kun kort tid, vi er riktig nok ikke sammen i dag, men vi bodde sammen i 5 år.

Om man ikke bor sammen, er man jo stort sett hos den ene eller den andre allikevel i den første nyforelska tida, så hvorfor ikke heller finne noe sammen. Ikke bare blir det billigere, men jeg tror man også lettere finner ut av hverandre når man bor sammen. Ikke så lett å oppdage motpartens uvaner før man flytter i hop... :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker jo ikke av erfaring eller noe. Selvom jeg gjerne skulle flytta inn me han. (men gjør det ikke pga litt ustabilitet) :)

Men jeg ville satsa på å leie først om jeg var deg. Så heller kjøpe når dere vet åssen det er å bo sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjent gubben min i to uker da vi ble sammen. To måneder etter at vi traff hverandre første gang flyttet vi sammen -i Italia. Det er fem år siden nå.

Føles det riktig, så ta sjansen. Det er lurt å leie istenden for å kjøpe, og kanskje ikke så dumt å leie noe som en av dere har råd til å bli boende igjen i alene hvis det ikke skulle gå så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere føler dere klare for å se hverandres skitne klær, lukte på hverandres bæsjelukt:p, leve med hverandres uvaner og ikke minst, våkne opp sammen hver dag (det er ikke SÅ vanskelig:p), så ja- hopp i det. Men noen tips: ikke kjøp leilighet med en gang, og ikke lei en som er så dyr at ingen av dere har råd til å sitte alene med den. Ikke ha kortere oppsigelsestid enn tre mnd,og lag noen faste regler før dere flytter inn om hvordan dere vil ha det. Prøv å kjøpe hver deres møbler, i tilfelle det skulle bli slutt. Jeg har flyttet sammen med kjæresten nå, og må si at forholdet vårt virkelig har blomstret opp! Det er herlig!

Bare gi hverandre rom, og ta opp ting FØR dere blir irriterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjent gubben min i to uker da vi ble sammen. To måneder etter at vi traff hverandre første gang flyttet vi sammen -i Italia. Det er fem år siden nå.

Føles det riktig, så ta sjansen. Det er lurt å leie istenden for å kjøpe, og kanskje ikke så dumt å leie noe som en av dere har råd til å bli boende igjen i alene hvis det ikke skulle gå så bra.

OT: Men han virket jo så koslig og. Trodde jeg var italiensk å greier, det likte jeg å høre:) Hehe

Jeg sier som de andre her; hopp i det. Hvis dere vil begge vil det og satser på forholdet så why not:) Dere er begge gamle nok til å da deres egne valg og ta evt konsekvensene for det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet sammen etter 1 mnd vi. Det ble jo litt lettvindt hos oss, da jeg bodde for meg selv og han bodde hjemme til faren sin (jeg var 19 og han var 21). Men vi er fortsatt sammen vi, etter 4 år, så det gikk jo bra! :) Så dersom dere begge har lyst, så ser jeg ingen grunn til å vente! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet sammen med min kjæreste etter et halvt år. Da hadde vi blitt noenlunde kjent og vi bodde så og si hos hverandre allerede. Var ikke vits i å ha to hybler stående, så vi bestemte oss for å flytte sammen. Har nå vært samboere i 3,5 år og vi har kjøpt egen leilighet. Det gjorde vi etter å ha bodd sammen i leie leilighet i knappe halvåret.

Hvis dere begge har lyst å bo sammen, så ser jeg ingen grunn til å ikke flytte sammen. Det er først da man virkelig blir kjent med den andre! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier også hopp i det, men anbefaler at dere setter opp ett slags pengesystem før dere hopper. Betale like mye husleie, mat og fellesting, evt. ha en felleskonto, og to separate. lite kan bli styggere enn pengekrangler med følelser involvert. Lag noen vaskeregler og følg dem. Og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sambo flytta "offisellt" sammen etter 9 mnd, men da hadde jeg mer eller mindre vært hos han i hans leiighet mnd før det ;) Jeg bodde nemlig hjemme, mens han hadde egen leilighet hos sine foreldre. Etter 9 mnd leide vi vår første leilighet sammen. Nå har vi vært samboere i drøyt 6 år, og de siste 4 i kjøpt leilighet.

Så lenge dere har lyst til å flytte sammen synes jeg dere bare skal gjøre det, men lei en leilighet først. På den måten får man mindre problemer om det skulle skjære seg. Lag en samboerkontrakt, der det dere har med inn i samboerskapet også skal være med den aktuelle personen ut, hvis det skulle skje. I tillegg fører dere opp hvordan det økonomiske i leieforholdet skal løses. Det er greit å ha ting skriftlig, just in case.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mamma og pappa gikk det ganske greit å. De var sammen i 1 mnd før de flytta sammen i en leie-leilihet (hun var 19 og han var 21). 3 mnd senere villa de ha barn sammen og fikk det (altså meg). Nå har de vært gift i 18 lykkelige år og kjærester i 19 lykkelige år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott! Vi har ikke tenkt til å kjøpe, greit å vente med noe, dessuten er det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet her når man er studenter... Men, vi blir å leie noe når vi finner noe som begge liker. Og ikke minst når vi finner noe hvor det er greit å ha hund;)

Tusen takk folkens! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flytta sammen med typen min etter 6 mnd, og nå har vi vært sammen i 7 år.

Så lenge man bare leier sammen så er det jo ikke helt krise om der ikke skulle funke. Er jo verdt å prøve.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*kremt* Jeg skjønner jeg er sær eller overforsiktig eller ett eller annet.. Har hatt samme kjærste i 5 år jeg, og det ser ikke ut til at vi kommer til å flytte sammen i år heller.. hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener også at dere bare skal "kaste" dere ut i det! Altså, når det bare er dere, så kan man jo feile uten at det går utover andre enn seg selv, ikke sant ;-) MEN, ikke kjøpe noe felles enda.. den tid kommer nok hvis det er noe.

*kremt* Jeg skjønner jeg er sær eller overforsiktig eller ett eller annet.. Har hatt samme kjærste i 5 år jeg, og det ser ikke ut til at vi kommer til å flytte sammen i år heller.. hehe :P

Ja, til tross for svaret mitt over-så tror jeg nok at vi to er relativt like. D.v.s. jeg har enda ikke fått meg en kjæreste engang nettopp fordi jeg er så overforsiktig og sær etter forrige havarerte forhold... Men en dag kaster jeg vel meg ut i det også, håper jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første typen jeg flyttet sammen med hadde jeg vært sammen med i 2 år.

Den andre typen hadde jeg bare vært sammen med i 1 mnd.

Jeg kommer til å vente litt før jeg flytter sammen med en kjæreste igjen. For meg har forholdene dødd ut av det. Men dette gjelder selvfølgelig ikke alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...