Gå til innhold
Hundesonen.no

Gamle folk som får barn


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Helt enig. Skikkelig egoistisk. I Norge har vi heldig vis en aldersgrense på slikt (både en nedre og øvre grense). Men det gjelder jo bare for kvinner. Menn er jo fruktbare livet ut, så vi har jo noen kjente folk i Norge som har bli pappa i godt v ksen alder. Fiolonisten Arve Tellefsen ble pappa da han var 64 og 66 år ( http://pub.tv2.no/TV2/underholdning/kjendi...ticle135514.ece )

Da jeg gikk på vgs var det ei som hadde en far som var 80år! Hun syntes det var velig flaut og hadde aldri med folk hjem og hadde ikke en normal ungdomstid.

Skrevet

Jeg synes det egentlig er kvalmt, rett og slett. Hvor gøy er det for ungen om den foreksempel har våte drømmer, å måtte drøfte det med sin bestemor, nei jeg mener mamma på 60-70 år :rolleyes:

Skrevet

SVÆRT egoistisk, synes jeg det er! I mine tanker er 40 år MAKS alder når det gjelder å få barn. Det sier seg selv at barnet ikke vil ha foreldre "så lenge" om de er 62 da barnet blir født... Og barn trenger også foreldre som "henger litt med". Selvsagt er noen 60-åringer spreke og hippe og alt det der, men det sier seg selv at man i en alder av 60-70 år er klar for et litt roligere og mer "ordentlig" liv..

Skrevet

Menn kan som regel få barn så lenge fysikken er god nok ellers.. :) Kvinner derimot har ofte vansker med å få barn etter 35-års alder.

Men mange eldre par som får barn bruker inseminerings-metoden, da naturen ikke alltid klarer å gå sin gang.

Skrevet

Helt enige med dere som synes det er egoistisk.

Man må jo tenke på barnas beste. Er det virkelig i barns interesse å ha mammaer og pappaer som er 60-70 år når de f.eks går på barneskolen?

Når man er 70 år så er det jo ganske så lenge siden man selv var barn, og mye har forandret seg siden 1940 tallet :)

Føler at oppforstringen fort kan bli litt gammeldags.

Som regel når man har så gamle foreldre, så er det jo heller ikke så lenge man har besteforeldre heller! Om man i det hele tatt har! Syns man frarøver barnet fra en "normal" barndom.

Og husker de som jeg gikk i klasse med som hadde gamle foreldre, lettere ble mobbet etc.

Huff nei, grøsser ved tanken!

Skrevet

DE må jo tenkte litt før de får barn som 60-70 åringer..

Om de får ungen nor de er 70 år.

og nor ungen er 10 år så er foreldrene 80 :) Ungen vokser jo ikke opp med foreldrene .

No ungen er 20 år er foreldrene 90 år. kankje dø også!

De kan ikke gjøre så stort med ungen da.. Alt de kan er jo sitte i en rullestol.

Tenk nor ungen er 10 år. og foreldrene er 80 år og er på gamle hjem.

Så spør de i klassen: ' hva jobber din mamma og pappa som?'.

Så svareer ungen:' ingenting. de er pensjonister og er nå på gamle hjem...

hello det er jo helt sykt ! de kan ikke tenkte på hva som er best hos ungen.

Om de skulle tenkte hva som er best for ungen så må de ikke få barn som 60-70 åringer.

Jeg synes 40-50 år er NOK! B)

Skrevet

DE må jo tenkte litt før de får barn som 60-70 åringer..

Om de får ungen nor de er 70 år.

og nor ungen er 10 år så er foreldrene 80 :) Ungen vokser jo ikke opp med foreldrene .

No ungen er 20 år er foreldrene 90 år. kankje dø også!

De kan ikke gjøre så stort med ungen da.. Alt de kan er jo sitte i en rullestol.

Tenk nor ungen er 10 år. og foreldrene er 80 år og er på gamle hjem.

Så spør de i klassen: ' hva jobber din mamma og pappa som?'.

Så svareer ungen:' ingenting. de er pensjonister og er nå på gamle hjem...

hello det er jo helt sykt ! de kan ikke tenkte på hva som er best hos ungen.

Om de skulle tenkte hva som er best for ungen så må de ikke få barn som 60-70 åringer.

Jeg synes 40-50 år er NOK! B)

Det er vel ganske liten sjanse for at kvinner kan få barn når de er 70 da...

Faren til en i klassen min pensjonerte seg da vi gikk 6.klasse. Det synes jeg var litt rart.

Og en venn jeg hadde da jeg var liten skulle bli hentet av faren i barnehagen, og når han kommer utbryter "barnehagetanten": "Å, er det bestefar som henter i dag!".

Jeg synes det forsåvidt er ganske sent å få barn når man er i 40-årene. Det er ganske kjedelige for barna når foreldrene er mye eldre enn alle andre sine og de på en måte er litt utenfor. Det er ihvertfall altfor sent å få barn når man er over 60.

Skrevet

MIN mamma er 52 år på fredag hun.. Tror jeg hadde gitt henne bank om hun kom og sa hun var gravid nå <_< Hun kan forøvrig rekke å bli oldemor innen hun er 62, hun - Skrekkscenarioet ville jo vært om både mamma, jeg og datteren min var gravide samtidig om en 10 års tid? :D

Jeg skjønner ikke at en 62åring ORKER å få barn jeg da, jeg er halvparten så gammel ca :D og syns det er gammelt nok når jeg løper gjennom f.eks Tusenfryd for å holde følge med mine søte små.. Som er 9 og 12 år gamle.. Tenk om jeg hadde vært 70 istedet? Med rullator og hele pakka? :)

Skrevet

Hei

Jeg lurer på om innskriverne i tråden selv kommer til å få barn i 20- åra ?

Faktum er at folk venter lengre og lengre med å stifte familie. Det skal studeres, leves, reises, skaffes egnet bolig etc. Og vips er man 40 år..

Men greia er jo at de som har eldre foreldre blir flere og flere. Ergo vil synet på "gamle" foreldre bli mer nyansert av ungene selv.

Vil man f.eks hevde at Brad Pitt ikke burde fått unge med Angelina Jolie fordi han er 42 år ?

Jeg er selv en halvgamling som fikk førstemann når jeg var 38. Neste kommer nå ganske snart :rolleyes: og da nærmer jeg meg 41. Mor er noe yngre (37) men ganske oppegående likevel.

Er i utgangspunktet enig i at man burde fått ungene i 20 åra, men dagens knallharde krav til god utdanning for å få en godt betalt jobb, samt alle kravene til matriell velstand, gjør dette vanskelig for mange.

Hvor mange av dere vil være villig til å ofre egen karriere for å være husmor i 20 åra ? Være avhengig av ektefellens inntekt og almisser fra dennes konto ?? For dere må ikke glemme at karrieregrunnlaget legges i årene etter endt utdanning.

Aldersgrensen oppad for å få unger er vanskelig å sette. Mange faktorer spiller inn. Men at det vil bli flere og flere som får egne unger utover i 40 -åra er sannsynlig.

Håper for min egen del at mange av dere får mange unger slik at grunnlaget for min pensjon trygges B)

Giktbrudden hilsen :)

cl

Skrevet

Det er STOR forskjell på å få barn før man fyller 45, til nød rett i begynnelsen av femtiårene, og å ha fylt 60 år..

Skrevet

Min mor var 41 da hun fikk meg. Enebarn er jeg også. Faren min er dog fem år yngre. Og jeg kunne ikke bedt om en bedre barndom! :D

Makan til gode foreldre: modne, verdensvante, trygge, lekne, voksne og kunnskapsrike.

Sukk, jeg tror det vil ta meg noen år før jeg kan gi det samme til mine fremtidige barn... :)

Det er STOR forskjell på å få barn før man fyller 45, til nød rett i begynnelsen av femtiårene, og å ha fylt 60 år..

Ja, veldig enig. Men det var noen over her som syntes at maksgrensen ihvertfall burde være ved 40 år, og det er jeg ikke enig i.

Skrevet

Maksgrense på førti synes jeg var i drøyeste laget! Men det er i mine øyne fryktelig egoistisk å få barn når man er 60 +. For det første vil jo barnet tidlig miste foreldrene, og jeg vil tro at, selv om det aldri vil være lett på noen måte, vil du kanskje ha mer i bagasjen til å takle det når du er fra 30 og oppover, enn når du er kanskje 22, 23..

Men tross alt, i mine øyne er ikke en 40 åring gammel akkurat, sånn som noen av dere gir inntrykk av at dere mener;)

Skrevet

syntes at det er litt drøyt når folk får unger når de er langt over 40, men nå er jeg vant med "unge" foreldre da,...

mamma var litt over 20 da hu fikk meg...

men syntes det var kvalmt at et foreldrepar til en av de som gikk i klassen min var over 60.. da vi gkk på barneskolen...

Skrevet

Hei

Jeg lurer på om innskriverne i tråden selv kommer til å få barn i 20- åra ?

Kan bare svare for meg selv, og ja, jeg fikk mine barn i 20-åra.. Førstemann da jeg var 20, andremann da jeg var 23..

Faktum er at folk venter lengre og lengre med å stifte familie. Det skal studeres, leves, reises, skaffes egnet bolig etc. Og vips er man 40 år..

Men greia er jo at de som har eldre foreldre blir flere og flere. Ergo vil synet på "gamle" foreldre bli mer nyansert av ungene selv.

Vil man f.eks hevde at Brad Pitt ikke burde fått unge med Angelina Jolie fordi han er 42 år ?

Jeg er selv en halvgamling som fikk førstemann når jeg var 38. Neste kommer nå ganske snart :rolleyes: og da nærmer jeg meg 41. Mor er noe yngre (37) men ganske oppegående likevel.

Det er en ørliten forskjell på noenogtredve/førti og noenogseksti, syns du ikke.. 20-30 år, faktisk..

Er i utgangspunktet enig i at man burde fått ungene i 20 åra, men dagens knallharde krav til god utdanning for å få en godt betalt jobb, samt alle kravene til matriell velstand, gjør dette vanskelig for mange.

Hvor mange av dere vil være villig til å ofre egen karriere for å være husmor i 20 åra ? Være avhengig av ektefellens inntekt og almisser fra dennes konto ?? For dere må ikke glemme at karrieregrunnlaget legges i årene etter endt utdanning.

Jeg håper du fleiper nå? Det er da et fåtall som "ofrer" karriere for å være husmor og er avhengig av ektefellens inntekt og almisser - sånn som det er i dag, er man nesten nødt til å ha 2 inntekter, for å kunne "oppfylle minstekravene" til materiell velstand.. Og de "knallharde kravene" er vel noe man påfører seg selv, mer enn at andre påfører deg de? Du har et valg, hvorvidt du syns det er viktig å ha finere bil enn naboen og større leilighet enn studiekompisene, eller du kan velge å gå ned litt på standarden og ha tid til unger og familieliv..

Aldersgrensen oppad for å få unger er vanskelig å sette. Mange faktorer spiller inn. Men at det vil bli flere og flere som får egne unger utover i 40 -åra er sannsynlig.

Håper for min egen del at mange av dere får mange unger slik at grunnlaget for min pensjon trygges B)

Giktbrudden hilsen :D

cl

Det er flere og flere som får barn når de har etablert seg, fått orden på karriere og har "sanka" seg alt man "må" ha, så det er det ingen tvil om.. Jeg for min del er glad jeg fikk mine to når jeg var "ung", hadde jeg venta til jeg var over 30, hadde jeg ikke kunnet få egne barn, siden medisinene jeg må gå på fordi jeg faktisk er giktbrudden, er ukompatibelt med normale fostere.. Livet har noen merkelige overraskelser for en, sant? :D

Skrevet

Hei!

Jeg var 26 da jeg fikk nr.1 og 36 da jeg fikk nr.2. Syns jeg var passe voksen begge gangene, jeg og utdannelsen tok jeg litt sånn innimellom. Har ikke naturen ordnet det sånn greit for oss kvinner at det blir en naturlig stopp et sted i 40årene, da?

Å tukle med naturen, vil jo hele tiden reise etiske dilemma!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...