Gå til innhold
Hundesonen.no

Gamle folk som får barn


Mirai

Recommended Posts

Helt enig. Skikkelig egoistisk. I Norge har vi heldig vis en aldersgrense på slikt (både en nedre og øvre grense). Men det gjelder jo bare for kvinner. Menn er jo fruktbare livet ut, så vi har jo noen kjente folk i Norge som har bli pappa i godt v ksen alder. Fiolonisten Arve Tellefsen ble pappa da han var 64 og 66 år ( http://pub.tv2.no/TV2/underholdning/kjendi...ticle135514.ece )

Da jeg gikk på vgs var det ei som hadde en far som var 80år! Hun syntes det var velig flaut og hadde aldri med folk hjem og hadde ikke en normal ungdomstid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SVÆRT egoistisk, synes jeg det er! I mine tanker er 40 år MAKS alder når det gjelder å få barn. Det sier seg selv at barnet ikke vil ha foreldre "så lenge" om de er 62 da barnet blir født... Og barn trenger også foreldre som "henger litt med". Selvsagt er noen 60-åringer spreke og hippe og alt det der, men det sier seg selv at man i en alder av 60-70 år er klar for et litt roligere og mer "ordentlig" liv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn kan som regel få barn så lenge fysikken er god nok ellers.. :) Kvinner derimot har ofte vansker med å få barn etter 35-års alder.

Men mange eldre par som får barn bruker inseminerings-metoden, da naturen ikke alltid klarer å gå sin gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enige med dere som synes det er egoistisk.

Man må jo tenke på barnas beste. Er det virkelig i barns interesse å ha mammaer og pappaer som er 60-70 år når de f.eks går på barneskolen?

Når man er 70 år så er det jo ganske så lenge siden man selv var barn, og mye har forandret seg siden 1940 tallet :)

Føler at oppforstringen fort kan bli litt gammeldags.

Som regel når man har så gamle foreldre, så er det jo heller ikke så lenge man har besteforeldre heller! Om man i det hele tatt har! Syns man frarøver barnet fra en "normal" barndom.

Og husker de som jeg gikk i klasse med som hadde gamle foreldre, lettere ble mobbet etc.

Huff nei, grøsser ved tanken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DE må jo tenkte litt før de får barn som 60-70 åringer..

Om de får ungen nor de er 70 år.

og nor ungen er 10 år så er foreldrene 80 :) Ungen vokser jo ikke opp med foreldrene .

No ungen er 20 år er foreldrene 90 år. kankje dø også!

De kan ikke gjøre så stort med ungen da.. Alt de kan er jo sitte i en rullestol.

Tenk nor ungen er 10 år. og foreldrene er 80 år og er på gamle hjem.

Så spør de i klassen: ' hva jobber din mamma og pappa som?'.

Så svareer ungen:' ingenting. de er pensjonister og er nå på gamle hjem...

hello det er jo helt sykt ! de kan ikke tenkte på hva som er best hos ungen.

Om de skulle tenkte hva som er best for ungen så må de ikke få barn som 60-70 åringer.

Jeg synes 40-50 år er NOK! B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DE må jo tenkte litt før de får barn som 60-70 åringer..

Om de får ungen nor de er 70 år.

og nor ungen er 10 år så er foreldrene 80 :) Ungen vokser jo ikke opp med foreldrene .

No ungen er 20 år er foreldrene 90 år. kankje dø også!

De kan ikke gjøre så stort med ungen da.. Alt de kan er jo sitte i en rullestol.

Tenk nor ungen er 10 år. og foreldrene er 80 år og er på gamle hjem.

Så spør de i klassen: ' hva jobber din mamma og pappa som?'.

Så svareer ungen:' ingenting. de er pensjonister og er nå på gamle hjem...

hello det er jo helt sykt ! de kan ikke tenkte på hva som er best hos ungen.

Om de skulle tenkte hva som er best for ungen så må de ikke få barn som 60-70 åringer.

Jeg synes 40-50 år er NOK! B)

Det er vel ganske liten sjanse for at kvinner kan få barn når de er 70 da...

Faren til en i klassen min pensjonerte seg da vi gikk 6.klasse. Det synes jeg var litt rart.

Og en venn jeg hadde da jeg var liten skulle bli hentet av faren i barnehagen, og når han kommer utbryter "barnehagetanten": "Å, er det bestefar som henter i dag!".

Jeg synes det forsåvidt er ganske sent å få barn når man er i 40-årene. Det er ganske kjedelige for barna når foreldrene er mye eldre enn alle andre sine og de på en måte er litt utenfor. Det er ihvertfall altfor sent å få barn når man er over 60.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MIN mamma er 52 år på fredag hun.. Tror jeg hadde gitt henne bank om hun kom og sa hun var gravid nå <_< Hun kan forøvrig rekke å bli oldemor innen hun er 62, hun - Skrekkscenarioet ville jo vært om både mamma, jeg og datteren min var gravide samtidig om en 10 års tid? :D

Jeg skjønner ikke at en 62åring ORKER å få barn jeg da, jeg er halvparten så gammel ca :D og syns det er gammelt nok når jeg løper gjennom f.eks Tusenfryd for å holde følge med mine søte små.. Som er 9 og 12 år gamle.. Tenk om jeg hadde vært 70 istedet? Med rullator og hele pakka? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg lurer på om innskriverne i tråden selv kommer til å få barn i 20- åra ?

Faktum er at folk venter lengre og lengre med å stifte familie. Det skal studeres, leves, reises, skaffes egnet bolig etc. Og vips er man 40 år..

Men greia er jo at de som har eldre foreldre blir flere og flere. Ergo vil synet på "gamle" foreldre bli mer nyansert av ungene selv.

Vil man f.eks hevde at Brad Pitt ikke burde fått unge med Angelina Jolie fordi han er 42 år ?

Jeg er selv en halvgamling som fikk førstemann når jeg var 38. Neste kommer nå ganske snart :rolleyes: og da nærmer jeg meg 41. Mor er noe yngre (37) men ganske oppegående likevel.

Er i utgangspunktet enig i at man burde fått ungene i 20 åra, men dagens knallharde krav til god utdanning for å få en godt betalt jobb, samt alle kravene til matriell velstand, gjør dette vanskelig for mange.

Hvor mange av dere vil være villig til å ofre egen karriere for å være husmor i 20 åra ? Være avhengig av ektefellens inntekt og almisser fra dennes konto ?? For dere må ikke glemme at karrieregrunnlaget legges i årene etter endt utdanning.

Aldersgrensen oppad for å få unger er vanskelig å sette. Mange faktorer spiller inn. Men at det vil bli flere og flere som får egne unger utover i 40 -åra er sannsynlig.

Håper for min egen del at mange av dere får mange unger slik at grunnlaget for min pensjon trygges B)

Giktbrudden hilsen :)

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor var 41 da hun fikk meg. Enebarn er jeg også. Faren min er dog fem år yngre. Og jeg kunne ikke bedt om en bedre barndom! :D

Makan til gode foreldre: modne, verdensvante, trygge, lekne, voksne og kunnskapsrike.

Sukk, jeg tror det vil ta meg noen år før jeg kan gi det samme til mine fremtidige barn... :)

Det er STOR forskjell på å få barn før man fyller 45, til nød rett i begynnelsen av femtiårene, og å ha fylt 60 år..

Ja, veldig enig. Men det var noen over her som syntes at maksgrensen ihvertfall burde være ved 40 år, og det er jeg ikke enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maksgrense på førti synes jeg var i drøyeste laget! Men det er i mine øyne fryktelig egoistisk å få barn når man er 60 +. For det første vil jo barnet tidlig miste foreldrene, og jeg vil tro at, selv om det aldri vil være lett på noen måte, vil du kanskje ha mer i bagasjen til å takle det når du er fra 30 og oppover, enn når du er kanskje 22, 23..

Men tross alt, i mine øyne er ikke en 40 åring gammel akkurat, sånn som noen av dere gir inntrykk av at dere mener;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syntes at det er litt drøyt når folk får unger når de er langt over 40, men nå er jeg vant med "unge" foreldre da,...

mamma var litt over 20 da hu fikk meg...

men syntes det var kvalmt at et foreldrepar til en av de som gikk i klassen min var over 60.. da vi gkk på barneskolen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg lurer på om innskriverne i tråden selv kommer til å få barn i 20- åra ?

Kan bare svare for meg selv, og ja, jeg fikk mine barn i 20-åra.. Førstemann da jeg var 20, andremann da jeg var 23..

Faktum er at folk venter lengre og lengre med å stifte familie. Det skal studeres, leves, reises, skaffes egnet bolig etc. Og vips er man 40 år..

Men greia er jo at de som har eldre foreldre blir flere og flere. Ergo vil synet på "gamle" foreldre bli mer nyansert av ungene selv.

Vil man f.eks hevde at Brad Pitt ikke burde fått unge med Angelina Jolie fordi han er 42 år ?

Jeg er selv en halvgamling som fikk førstemann når jeg var 38. Neste kommer nå ganske snart :rolleyes: og da nærmer jeg meg 41. Mor er noe yngre (37) men ganske oppegående likevel.

Det er en ørliten forskjell på noenogtredve/førti og noenogseksti, syns du ikke.. 20-30 år, faktisk..

Er i utgangspunktet enig i at man burde fått ungene i 20 åra, men dagens knallharde krav til god utdanning for å få en godt betalt jobb, samt alle kravene til matriell velstand, gjør dette vanskelig for mange.

Hvor mange av dere vil være villig til å ofre egen karriere for å være husmor i 20 åra ? Være avhengig av ektefellens inntekt og almisser fra dennes konto ?? For dere må ikke glemme at karrieregrunnlaget legges i årene etter endt utdanning.

Jeg håper du fleiper nå? Det er da et fåtall som "ofrer" karriere for å være husmor og er avhengig av ektefellens inntekt og almisser - sånn som det er i dag, er man nesten nødt til å ha 2 inntekter, for å kunne "oppfylle minstekravene" til materiell velstand.. Og de "knallharde kravene" er vel noe man påfører seg selv, mer enn at andre påfører deg de? Du har et valg, hvorvidt du syns det er viktig å ha finere bil enn naboen og større leilighet enn studiekompisene, eller du kan velge å gå ned litt på standarden og ha tid til unger og familieliv..

Aldersgrensen oppad for å få unger er vanskelig å sette. Mange faktorer spiller inn. Men at det vil bli flere og flere som får egne unger utover i 40 -åra er sannsynlig.

Håper for min egen del at mange av dere får mange unger slik at grunnlaget for min pensjon trygges B)

Giktbrudden hilsen :D

cl

Det er flere og flere som får barn når de har etablert seg, fått orden på karriere og har "sanka" seg alt man "må" ha, så det er det ingen tvil om.. Jeg for min del er glad jeg fikk mine to når jeg var "ung", hadde jeg venta til jeg var over 30, hadde jeg ikke kunnet få egne barn, siden medisinene jeg må gå på fordi jeg faktisk er giktbrudden, er ukompatibelt med normale fostere.. Livet har noen merkelige overraskelser for en, sant? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg var 26 da jeg fikk nr.1 og 36 da jeg fikk nr.2. Syns jeg var passe voksen begge gangene, jeg og utdannelsen tok jeg litt sånn innimellom. Har ikke naturen ordnet det sånn greit for oss kvinner at det blir en naturlig stopp et sted i 40årene, da?

Å tukle med naturen, vil jo hele tiden reise etiske dilemma!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...