Gå til innhold
Hundesonen.no

Gamle folk som får barn


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Helt enig. Skikkelig egoistisk. I Norge har vi heldig vis en aldersgrense på slikt (både en nedre og øvre grense). Men det gjelder jo bare for kvinner. Menn er jo fruktbare livet ut, så vi har jo noen kjente folk i Norge som har bli pappa i godt v ksen alder. Fiolonisten Arve Tellefsen ble pappa da han var 64 og 66 år ( http://pub.tv2.no/TV2/underholdning/kjendi...ticle135514.ece )

Da jeg gikk på vgs var det ei som hadde en far som var 80år! Hun syntes det var velig flaut og hadde aldri med folk hjem og hadde ikke en normal ungdomstid.

Skrevet

Jeg synes det egentlig er kvalmt, rett og slett. Hvor gøy er det for ungen om den foreksempel har våte drømmer, å måtte drøfte det med sin bestemor, nei jeg mener mamma på 60-70 år :rolleyes:

Skrevet

SVÆRT egoistisk, synes jeg det er! I mine tanker er 40 år MAKS alder når det gjelder å få barn. Det sier seg selv at barnet ikke vil ha foreldre "så lenge" om de er 62 da barnet blir født... Og barn trenger også foreldre som "henger litt med". Selvsagt er noen 60-åringer spreke og hippe og alt det der, men det sier seg selv at man i en alder av 60-70 år er klar for et litt roligere og mer "ordentlig" liv..

Skrevet

Menn kan som regel få barn så lenge fysikken er god nok ellers.. :) Kvinner derimot har ofte vansker med å få barn etter 35-års alder.

Men mange eldre par som får barn bruker inseminerings-metoden, da naturen ikke alltid klarer å gå sin gang.

Skrevet

Helt enige med dere som synes det er egoistisk.

Man må jo tenke på barnas beste. Er det virkelig i barns interesse å ha mammaer og pappaer som er 60-70 år når de f.eks går på barneskolen?

Når man er 70 år så er det jo ganske så lenge siden man selv var barn, og mye har forandret seg siden 1940 tallet :)

Føler at oppforstringen fort kan bli litt gammeldags.

Som regel når man har så gamle foreldre, så er det jo heller ikke så lenge man har besteforeldre heller! Om man i det hele tatt har! Syns man frarøver barnet fra en "normal" barndom.

Og husker de som jeg gikk i klasse med som hadde gamle foreldre, lettere ble mobbet etc.

Huff nei, grøsser ved tanken!

Skrevet

DE må jo tenkte litt før de får barn som 60-70 åringer..

Om de får ungen nor de er 70 år.

og nor ungen er 10 år så er foreldrene 80 :) Ungen vokser jo ikke opp med foreldrene .

No ungen er 20 år er foreldrene 90 år. kankje dø også!

De kan ikke gjøre så stort med ungen da.. Alt de kan er jo sitte i en rullestol.

Tenk nor ungen er 10 år. og foreldrene er 80 år og er på gamle hjem.

Så spør de i klassen: ' hva jobber din mamma og pappa som?'.

Så svareer ungen:' ingenting. de er pensjonister og er nå på gamle hjem...

hello det er jo helt sykt ! de kan ikke tenkte på hva som er best hos ungen.

Om de skulle tenkte hva som er best for ungen så må de ikke få barn som 60-70 åringer.

Jeg synes 40-50 år er NOK! B)

Skrevet

DE må jo tenkte litt før de får barn som 60-70 åringer..

Om de får ungen nor de er 70 år.

og nor ungen er 10 år så er foreldrene 80 :) Ungen vokser jo ikke opp med foreldrene .

No ungen er 20 år er foreldrene 90 år. kankje dø også!

De kan ikke gjøre så stort med ungen da.. Alt de kan er jo sitte i en rullestol.

Tenk nor ungen er 10 år. og foreldrene er 80 år og er på gamle hjem.

Så spør de i klassen: ' hva jobber din mamma og pappa som?'.

Så svareer ungen:' ingenting. de er pensjonister og er nå på gamle hjem...

hello det er jo helt sykt ! de kan ikke tenkte på hva som er best hos ungen.

Om de skulle tenkte hva som er best for ungen så må de ikke få barn som 60-70 åringer.

Jeg synes 40-50 år er NOK! B)

Det er vel ganske liten sjanse for at kvinner kan få barn når de er 70 da...

Faren til en i klassen min pensjonerte seg da vi gikk 6.klasse. Det synes jeg var litt rart.

Og en venn jeg hadde da jeg var liten skulle bli hentet av faren i barnehagen, og når han kommer utbryter "barnehagetanten": "Å, er det bestefar som henter i dag!".

Jeg synes det forsåvidt er ganske sent å få barn når man er i 40-årene. Det er ganske kjedelige for barna når foreldrene er mye eldre enn alle andre sine og de på en måte er litt utenfor. Det er ihvertfall altfor sent å få barn når man er over 60.

Skrevet

MIN mamma er 52 år på fredag hun.. Tror jeg hadde gitt henne bank om hun kom og sa hun var gravid nå <_< Hun kan forøvrig rekke å bli oldemor innen hun er 62, hun - Skrekkscenarioet ville jo vært om både mamma, jeg og datteren min var gravide samtidig om en 10 års tid? :D

Jeg skjønner ikke at en 62åring ORKER å få barn jeg da, jeg er halvparten så gammel ca :D og syns det er gammelt nok når jeg løper gjennom f.eks Tusenfryd for å holde følge med mine søte små.. Som er 9 og 12 år gamle.. Tenk om jeg hadde vært 70 istedet? Med rullator og hele pakka? :)

Skrevet

Hei

Jeg lurer på om innskriverne i tråden selv kommer til å få barn i 20- åra ?

Faktum er at folk venter lengre og lengre med å stifte familie. Det skal studeres, leves, reises, skaffes egnet bolig etc. Og vips er man 40 år..

Men greia er jo at de som har eldre foreldre blir flere og flere. Ergo vil synet på "gamle" foreldre bli mer nyansert av ungene selv.

Vil man f.eks hevde at Brad Pitt ikke burde fått unge med Angelina Jolie fordi han er 42 år ?

Jeg er selv en halvgamling som fikk førstemann når jeg var 38. Neste kommer nå ganske snart :rolleyes: og da nærmer jeg meg 41. Mor er noe yngre (37) men ganske oppegående likevel.

Er i utgangspunktet enig i at man burde fått ungene i 20 åra, men dagens knallharde krav til god utdanning for å få en godt betalt jobb, samt alle kravene til matriell velstand, gjør dette vanskelig for mange.

Hvor mange av dere vil være villig til å ofre egen karriere for å være husmor i 20 åra ? Være avhengig av ektefellens inntekt og almisser fra dennes konto ?? For dere må ikke glemme at karrieregrunnlaget legges i årene etter endt utdanning.

Aldersgrensen oppad for å få unger er vanskelig å sette. Mange faktorer spiller inn. Men at det vil bli flere og flere som får egne unger utover i 40 -åra er sannsynlig.

Håper for min egen del at mange av dere får mange unger slik at grunnlaget for min pensjon trygges B)

Giktbrudden hilsen :)

cl

Skrevet

Det er STOR forskjell på å få barn før man fyller 45, til nød rett i begynnelsen av femtiårene, og å ha fylt 60 år..

Skrevet

Min mor var 41 da hun fikk meg. Enebarn er jeg også. Faren min er dog fem år yngre. Og jeg kunne ikke bedt om en bedre barndom! :D

Makan til gode foreldre: modne, verdensvante, trygge, lekne, voksne og kunnskapsrike.

Sukk, jeg tror det vil ta meg noen år før jeg kan gi det samme til mine fremtidige barn... :)

Det er STOR forskjell på å få barn før man fyller 45, til nød rett i begynnelsen av femtiårene, og å ha fylt 60 år..

Ja, veldig enig. Men det var noen over her som syntes at maksgrensen ihvertfall burde være ved 40 år, og det er jeg ikke enig i.

Skrevet

Maksgrense på førti synes jeg var i drøyeste laget! Men det er i mine øyne fryktelig egoistisk å få barn når man er 60 +. For det første vil jo barnet tidlig miste foreldrene, og jeg vil tro at, selv om det aldri vil være lett på noen måte, vil du kanskje ha mer i bagasjen til å takle det når du er fra 30 og oppover, enn når du er kanskje 22, 23..

Men tross alt, i mine øyne er ikke en 40 åring gammel akkurat, sånn som noen av dere gir inntrykk av at dere mener;)

Skrevet

syntes at det er litt drøyt når folk får unger når de er langt over 40, men nå er jeg vant med "unge" foreldre da,...

mamma var litt over 20 da hu fikk meg...

men syntes det var kvalmt at et foreldrepar til en av de som gikk i klassen min var over 60.. da vi gkk på barneskolen...

Skrevet

Hei

Jeg lurer på om innskriverne i tråden selv kommer til å få barn i 20- åra ?

Kan bare svare for meg selv, og ja, jeg fikk mine barn i 20-åra.. Førstemann da jeg var 20, andremann da jeg var 23..

Faktum er at folk venter lengre og lengre med å stifte familie. Det skal studeres, leves, reises, skaffes egnet bolig etc. Og vips er man 40 år..

Men greia er jo at de som har eldre foreldre blir flere og flere. Ergo vil synet på "gamle" foreldre bli mer nyansert av ungene selv.

Vil man f.eks hevde at Brad Pitt ikke burde fått unge med Angelina Jolie fordi han er 42 år ?

Jeg er selv en halvgamling som fikk førstemann når jeg var 38. Neste kommer nå ganske snart :rolleyes: og da nærmer jeg meg 41. Mor er noe yngre (37) men ganske oppegående likevel.

Det er en ørliten forskjell på noenogtredve/førti og noenogseksti, syns du ikke.. 20-30 år, faktisk..

Er i utgangspunktet enig i at man burde fått ungene i 20 åra, men dagens knallharde krav til god utdanning for å få en godt betalt jobb, samt alle kravene til matriell velstand, gjør dette vanskelig for mange.

Hvor mange av dere vil være villig til å ofre egen karriere for å være husmor i 20 åra ? Være avhengig av ektefellens inntekt og almisser fra dennes konto ?? For dere må ikke glemme at karrieregrunnlaget legges i årene etter endt utdanning.

Jeg håper du fleiper nå? Det er da et fåtall som "ofrer" karriere for å være husmor og er avhengig av ektefellens inntekt og almisser - sånn som det er i dag, er man nesten nødt til å ha 2 inntekter, for å kunne "oppfylle minstekravene" til materiell velstand.. Og de "knallharde kravene" er vel noe man påfører seg selv, mer enn at andre påfører deg de? Du har et valg, hvorvidt du syns det er viktig å ha finere bil enn naboen og større leilighet enn studiekompisene, eller du kan velge å gå ned litt på standarden og ha tid til unger og familieliv..

Aldersgrensen oppad for å få unger er vanskelig å sette. Mange faktorer spiller inn. Men at det vil bli flere og flere som får egne unger utover i 40 -åra er sannsynlig.

Håper for min egen del at mange av dere får mange unger slik at grunnlaget for min pensjon trygges B)

Giktbrudden hilsen :D

cl

Det er flere og flere som får barn når de har etablert seg, fått orden på karriere og har "sanka" seg alt man "må" ha, så det er det ingen tvil om.. Jeg for min del er glad jeg fikk mine to når jeg var "ung", hadde jeg venta til jeg var over 30, hadde jeg ikke kunnet få egne barn, siden medisinene jeg må gå på fordi jeg faktisk er giktbrudden, er ukompatibelt med normale fostere.. Livet har noen merkelige overraskelser for en, sant? :D

Skrevet

Hei!

Jeg var 26 da jeg fikk nr.1 og 36 da jeg fikk nr.2. Syns jeg var passe voksen begge gangene, jeg og utdannelsen tok jeg litt sånn innimellom. Har ikke naturen ordnet det sånn greit for oss kvinner at det blir en naturlig stopp et sted i 40årene, da?

Å tukle med naturen, vil jo hele tiden reise etiske dilemma!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...