Gå til innhold
Hundesonen.no

guttetråden...


~Marlene~

Recommended Posts

jeg syns det er utrulig vanskelig å prate me gutter! særlig fordi jeg ble så mye mobba på ungdomskolen..å jeg tenker kanskje litt for mye på hvordan jeg ser ut?

jeg er ikke tynn...er 1.63 høy og 65 kilo :angry:

er redd jeg aldri får noen kjæreste, hvem vil vell ha en tjukk feit ku???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det er utrulig vanskelig å prate me gutter! særlig fordi jeg ble så mye mobba på ungdomskolen..å jeg tenker kanskje litt for mye på hvordan jeg ser ut?

jeg er ikke tynn...er 1.63 høy og 65 kilo :angry:

er redd jeg aldri får noen kjæreste, hvem vil vell ha en tjukk feit ku???

Marlene da, pust litt :( For det første: i den aldersgruppen du er nå er gutter bortimot de største idiotene som finnes - jeg synes ikke vekten din ift høyden din høres noe unormal ut i det hele tatt, mens guttene i den aldersgruppen der generelt vil ha Barbie i 10.klasse versjon. Det finnes mange ålreite gutter der ute, og de kommer med tiden :P Føler du at du ikke er fornøyd med utseendet ditt så tar du med deg dyra ut på lange, turer (man forbrenner mer på å gå raskt enn å løpe, og det greier man også lenger) mens du nynner "You can't hurry love, no, you just have to wait........" og nyter sommeren sammen med de som du er 100 % sikre på at ikke bryr seg om hvordan du ser ut eller måtte oppfatte deg selv - Mira & Vega :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det er utrulig vanskelig å prate me gutter! særlig fordi jeg ble så mye mobba på ungdomskolen..å jeg tenker kanskje litt for mye på hvordan jeg ser ut?

jeg er ikke tynn...er 1.63 høy og 65 kilo :(

er redd jeg aldri får noen kjæreste, hvem vil vell ha en tjukk feit ku???

Slapp av du er IKKE feit..

Jeg er selv 1.67 og 90 kg. Kunne flyttet fjell for å få samme vekt som deg!

Dagge samme vekten da jeg gikk både ungdomsskolen og halve VGS.

Gutter er noe hærk, helt til du treffer på den som betyr noe. Er ikke noe vits og stresse med det..

Tenkte akkurat det samme som deg da jeg gikk ungdomsskolen og VGS.

Men, en fyr fant meg da tilslutt, utrolig nok. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Marlene du Marlene..

Slik innstilling må du ikke ha.

Jeg hadde selv den innstillingen og folk så bare stygt på meg og sa at jeg var teit som hadde den.

Jeg slutta med den innstillingen, og jeg har ikke noen fyr enda, fordi jeg har sagt nei.

Om gutta tenker bare på utsende er de ikke verd noen ting.

Det inni er alltid det som teller, husk det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MARLENE!!!! du er jo vakker og fin! de som ikke vill ha deg bare pga vekta må jo være totalt dumme i hodet som går glipp av ei så knall kjekk jente som deg! ikke tenkt sånn! det fint gutter der ute som tar deg for den du er og ikke bare hvordan du ser ut! og han kommer! du må bare smøre deg med tålmodighet! jeg har slitt i mangen år med dårlig selvbildet.. før var jeg tynn og trodde jeg var smell feit.. se på meg nå i dag.. jeg veier mye mer nå og når jeg ser på bilder for 2 år siden var jeg syl tynn! så som regel så lyver speilet en god del kilo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenny(Kite) sier:

Finn deg en litt eldre gutt :angry:

De på vår alder er kun ute etter barbier, når de overskrider 18 års grensen begynner det å likne noe...

Har studert fenomenet lenge, det stemmer ganske bra :(

Du er overhodet ikke overvektig så du har ikke noe å klage på, sjekk på BMI, ingen overvekt(ikke det at BMI er til å stole på for den regner ikke med muskler og benbygning, men det er evt. bare positivt for deg hvis du vil veie lite :P)

Det tar tid.

Selv er jeg en liten jente: 153-154 høy og veier 57 kilo!

Gikk plutselig opp 7 kilo gitt:P

Har ikke type jeg heller...siste kjæresten var i barnehagen da jeg var 5 år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det er utrulig vanskelig å prate me gutter! særlig fordi jeg ble så mye mobba på ungdomskolen..å jeg tenker kanskje litt for mye på hvordan jeg ser ut?

jeg er ikke tynn...er 1.63 høy og 65 kilo :(

er redd jeg aldri får noen kjæreste, hvem vil vell ha en tjukk feit ku???

Du bør virkelig ikke ha en sånn instilling til deg selv, til slutt bare ødelegger det deg invendig totalt. Men den rette kommer nok, og du er IKKE tjukk.. Hmm, vær med hundene dine og nyt sommeren som tuppetroll sier :angry: ha en fin sommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra en gutt - ta det helt med ro... :angry:

Som tuppetroll sier, gutter kan være helt blåste når de er på din alder - men vi kommer da til fornuft vi også etter hvert.

Folk, særlig jenter (men også enkelte av oss gutter) tenker alt for mye på at vi må tilpasse oss en idealfigur. Min erfaring, både fra egne forhold og fra folk jeg kjenner, er imidlertid at slike ting som vekt har minimalt å si når man treffer den rette. Mine to beste venner er gift med "store" jenter (mye større enn deg), og har aldri hørt dem klage på noe som helst. Det er disse to jentene de vil ha framfor noen andre!

Når det gjelder tenning og slikt er det som regel helt andre ting som spiller inn etter hvert enn at partneren er sylslank. Én ting er hva man snur seg etter på gata, en annen ting er hvem man faktisk kan tenke seg å leve livet sitt sammen med... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gutter i din alder nå er som usikre hannhunder som utagerer og går til angrep med engang. Det finnes dog de få blant "idiot" guttene som er sikre på seg selv men som ikke skriker høyest og dermed legger du ikke merke til de. Du ar da for P***er ikke feit!? :angry:

Eg har selv dårlig selvtilli men ikke søren om eg lar folk legge merke til det.

Tenk positiv. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Da jeg var halvparten så gammel som jeg er nå, var jeg en liten spirrevipp på knappe 45 kg jeg, og veit du hva? Jeg hadde ingen kjærste jeg heller.. Jeg var derimot den jenta alle gutta klaga til om at de ikke fikk noen kjærste.. Utrolig kjipt - don't mind me, liksom, for jeg er jo ikke ei jente, og jeg har jo flust av kjærster <_<

Tror gutter i den alderen syns det er "tryggest" å fantasere om de "Barbie"-jentene jeg, de veit jo at de neppe har sjangs allikevel, så da slipper de å drite seg ut.. Jeg hadde et sånt chrush på naboens sønn noen år før, han var supersøt (den gangen.. Nå har han måne og mage *flirer ondskapsfullt*) og jeg fantaserte om giftemål og antall barn (vi fikk trillinger *sukker oppgitt* 2 jenter og en gutt). Det gikk over det øyeblikket min kjære lillebror kom rasende ut av badet og høylydt spurte hvorfor det sto "Remy, I love you" over hele sminkepungen min, MENS mitt hjertes utkårede satt i rommet.. DET var flaut det :angry: Han har forøvrig ikke prata normalt til meg ever again, til tross for at jeg ble gift og fikk 2 barn med fetteren hans mange år seinere.. hehe *mumler noe om teite og innbilske mannfolk* :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror gutter i den alderen syns det er "tryggest" å fantasere om de "Barbie"-jentene jeg, de veit jo at de neppe har sjangs allikevel, så da slipper de å drite seg ut..

Du sier noe der... I den alderen er gruppepresset enormt, og nåde den som ikke er "kul" nok. Husker godt at alle omtrent var forpliktet til å være forelska i de 4-5 jentene på skolen som var allment akseptert som "de fineste". Vel, jeg var som regel forelska i helt andre jenter jeg, men undertrykte det på et vis. Alle skulle og ville tenke likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marlene da!

Det er LETT å falle i den troen av at man ikke er god nok, pen nok eller ikke når opp når man går på ungdommskolen, ungdomsskolen for meg var _grei_, men det var tøft, med alle de "kule bertene" og ja.. du vet kanskje hvordan det er? Mens jeg som verken er høy, men tynn og ikke direkte stygg ( håper for guds skyld dette ikke høres imbils ut ;) for jeg er jordnær av meg.. ) , ble "satt i bås" som "vanlig" - og ikke kul for å si det sånn.

Småskjenert var(/er) jeg før jeg blir kjent med folk (eller overtrøtt) å skravler huet av de ;) Selvtillitten og selvfølelsen ens har lett til å gå til BUNNS, noe man må jobbe med og kanskje steve med for å få opp, men venner er der for deg vet du ;)

Nå går jeg på videregående og det er en helt annen verden for meg, eller i alle fall en bedre, det er ikke mobbing, og ikke på LANGT nær så mye "se ned på'ing". Det er jo noen som er - om ikke "kulere", men litt mer øh... de blir lagt mer merke til for å si det sånn.. Men, det blir en for stor skole til det tullet som var på ungdomsskolen...

Guttene på din alder har som regel en periode, de er teite, prøver å være kule og sier/gjør utrolig dumme ting, men som de andre sier tar de (mange jenter også når det er sagt) "mer til fornuft.

En stor feit ku er å overdrive det ut av dimensjoner! Ta det med ro, prøv å vær deg selv og ikke prøv å annstreng deg til å være noen du ikke er,å utforske nye sider av en selv er helt naturlig, men som sagt, ikke prøv å være noen andre enn du er, men vær deg selv!

Og som noen sa oppi her, det kan være forskjell mellom hvem man snur seg etter og hvem man kan tenke seg å være sammen med!

Så pust dypt, og finn en venn du kan ha det morro med eller ta en lang god, morsom tur med hundene dine og nyt sommeren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker forresten bildet som du postet i en eller annen tråd der man postet bilder av seg selv og eg husker jo at du var søt. Mener at du hadde smilehul også?

ooh marlene! du har en beundrer på sonen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...