Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er deres værste flause på konkuranse?


Guest Vicky

Er du redd for å drite deg ut på konkuranse?  

14 stemmer

  1. 1.

    • Ja!
      8
    • Nei
      0
    • Er litt nervøs bare
      6


Recommended Posts

Guest Vicky
Skrevet

Alle har sikkert driti seg ut på konkuranse en eller annen gang. Kom med den værste flausa! :D

Min værste flause var da jeg var på mitt første lydighets stevne. Det var i Bø, og det var masse kjente folk der... Jeg gruet meg veldig, som man alltid gjør første gangen. Da vi stilte oss opp gikk alt helt greit, men da dommeren kom bort ble det rabalder! Vicky fant plutselig ut at capsen og barten til dommeren var skummel! Hver gang dommeren nærmet seg dro hun seg i motsatt retning. Fellesdekken gikk greit, men de andre øvelsene gikk rett i dass for å si det sånn.. Dommeren koste med Vicky, men likevel var hun like skjelven... hihi... Da vi var ferdig med konkuransen skulle jeg bli tatt bilde av sammen med dommeren. vicky skulle være med så hun satt ved siden av meg. Plutselig rykket hun i båndet og heiv seg til siden så jeg datt over dommeren! Han hjalp meg opp og jeg var helt rød i tryne. Dommeren bare lo og sa at det var helt normalt, og jeg skulle ikke bekymre meg... Heldigvis gikk alt bra... hehe

Her er bilde fra min første konkuranse, tror Vicky var 11 mnd eller noe...:

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo.jpg

Skrevet

Hehehe, piinlig.. kan jeg si fra heststevne? SIden jeg enda ikke har startet med hund..:D Vel, hadde en unghest, han var ca fire år, hadde ridd han inn selv og det var tid for vårt første dressurstevne! Rett etter et litt skjevt holdt på starten, kom en fugl inn i ridehallen.. OG de satt på musikk (I'm just a teenage dirtbag).. Da min ponni var, for å si det mildt, en smule skvetten, gjorde han ikke annet enn å hoppe og danse resten av stevnet; han gikk ikke på sporet EN GANG! I kritikken etterpå stod det godt ridd på uvillig hest. en smule underdrevet, jeg hadde mest lyst til å sende han til slakteren;p Vel, vi strøyk, for å si det sånn.. Og jeg hadde hesten i tre år, men vi klarte aldri å få ett dressurstevne godkjent.. Selv om han var en super lovende dressur ponni.. Sprang derimot, der kunne han jo hoppe og danse så mye han ville, så der gikk det greit;)

Guest Vicky
Skrevet

haha :D , det der er ikke lett. Det er sånne ting man frykter mest når man skal på stevne.... Jeg selv har fortsatt nerver allerede en måned før hvert stevne... hehe

  • 2 weeks later...
Skrevet

det var vel da jeg var på mitt andre stevne.

amy skulle gå fri ved fot..det begynnte helt okey, men plusselig fant hun ut at hun ikke gadd og gå pent, så hun løp til dommeren hoppa opp på hanmed de sølete potene, såløp hun hele banen rundt for og finne pappa:pså kom hun og satt sg på plass som om ingenting hadde skjedd...

også ødla hun fellesdekken for alle hundene etter på...

hehe

Guest Vicky
Skrevet

hehehehe ;) kjenner meg såååå igjen... det er sånn Vicky kan finne på hvis hun er i det sure hjørnet... hihi... alt har med omstendighetene... Man får bare krysse fingrene og satse :P

Skrevet

Det flaueste må ha vært på Laurelle tisset i ringen...

Vi var nesten ferdige med fri v fot, hadde en helomvending igjen. Jeg tok helt om og holdt, titter ned (og forventer at Laurelle er der) men der var det ingen hund.. Jeg snur meg og der sitter hun, bak meg og tisser!!! Da hun var ferdig fortet hun seg inn på plass og så på meg som om hun var den flinkeste på denne jord....! :roll:

Det var greit flaut vet jeg... :oops: :oops:

Skrevet

Hehehe! Det flauste må være på vårt 2. stevne... Vi hadde merket opp ringen med bånd, noe Cita elsker å hoppe over.. Og så var det innkalling da, og jeg var pissnervøs! Og jeg ropte ikke PÅ PLASS, jeg ropte HOPP! hva i h***** var det jeg tenkte på da?!?! Jeg hadde tenkt og tenkt på de båndene, fordi jeg trodde at Cita ville drite i konkurransen og heller leke seg med de - og derfor kom den kommandoen ut når jeg egentlig skulle kalle henne inn!! Cita kom først springende mot meg, men så gikk det opp for henne hva jeg hadde sagt. Hun så seg rundt, men dreit i båndene som markerte ringen! Hun fant et sånt agilitybord på andre siden av ringen og hoppet opp på det!! Så la hun seg ned og ventet på at jeg skulle gi neste kommando...

"Å ja, jeg trodde det var lydighet, og ikke agility, jeg, mamma, men hvis det er agility du vil ha, så skal du få agility også :) " tenkte hun nok... Alle lo av morsomheten, og jeg ble tomatrød. Jeg kalte inn Cita og fikk heldigvis gjentatt øvelsen slik at det ikke skulle bli en sånn dum slutt på øvelsen... hehe, jaja.. Det er det verste jeg har opplevd i hvert fall...

Skrevet

Min var uoffisiell da, skulle ta bronsemerket og Oscar blei lufta rett før vi skulle inn (rettere sagt ute) han hadde sååå lyst å hilse på en schæfer frøken som lå oppe på parkeringsplassen men hu stod bindt så jeg kunne ikke la han gjøre det..

Så begynte prøven og vi begynte med de kjedeligste øvelsene oscar vet, nemlig å gå fot, i bånd gikk han greit nok til en 8, men så tok jeg av båndet og skulle gå fri ved fot, han gikk bra i vanlig marsj frem til høyre vending, vi hadde selvfølgelig glemt å gi han vann så han drakk av alle sølepyttene han kom over, da jeg sa kom her og gikk mot han så blei han skikkelig rampete og fløy opp på parkeingsplassen, tissa litt også løp han til shcæfertispa han hadde sett seg ut.. jeg blei jo bare så oppgitt siden jeg trodde at nå var hele merket tapt og det var skikkelig flaut å jage bikkja si rundt på plassen...

men heldigvis fikk vi gjøre øvelsene om igjen og det holdt til en femmer og greide hele merket med 128,5poeng.. blei ikke fornøyd men vi bestod ihvertfall..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...