Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykle med hund


ninni71

Recommended Posts

Tenkte jeg skulle begynne å sykle med hunden. Bare noen helt kort rolige turer sånn til å begynne med. Det blir mest rusleturer med barnevogn for tiden, så hunden er ikke særlig godt trent.

Men jeg har tenkt litt på dette med underlag. Rundt her hvor jeg bor er det bare asfaltveier. Kan det gå an å sykle på slikt underlag, eller blir det veldig vondt for hunden. Som sagt så dreier det seg om helt korte rolige turer. Han har aldri vært med sykkel før...

nina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Asfalt funker greit for min, men hun er godt vant med all slags underlag og har gode poter. Pleier å smøre på potefett både føt og etter turen. Bruker å legge turen til kveldene, både med tanke på at hun er svært plaga av varmen og asfalten blir veldig varm om dagen. Prøv litt forsiktig og se hvordan det går, er mitt tips :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden din, og rase?

Så lenge det er korte og rolige turer det er snakk om, så er det nok ikke noe problem. Husk gradvis tilvenning som Brumlebruden sier. Har du mulighet til å sykle i en skogsløype så vil jo det også være bedre for belastningen på beina til hunden din :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle begynne å sykle med hunden. Bare noen helt kort rolige turer sånn til å begynne med. Det blir mest rusleturer med barnevogn for tiden, så hunden er ikke særlig godt trent.

Men jeg har tenkt litt på dette med underlag. Rundt her hvor jeg bor er det bare asfaltveier. Kan det gå an å sykle på slikt underlag, eller blir det veldig vondt for hunden. Som sagt så dreier det seg om helt korte rolige turer. Han har aldri vært med sykkel før...

nina

Så lenge du ikke sykler mye og lenge på asfalt burde det være greit men tenk på at asfalt er et "tøft" underlag å mosjonere på..Det belaster hunden på en helt annen måte enn f.eks. mosjon på et mykere/mer variert underlag. Joggere som løper mye på asfalt, bruker egne sko med ekstra demping. Sjekk også temperaturen på asfalten, før du sykler med hunden. OG fest ikke båndet til sykkelen! Ha båndet løst i hånden, så du har mulighet for å slippe det, ellers kan det bli en "skakende" opplevelse for deg, i beste fall.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke skogsløyper i nærheten som passer for sykkel. Men som sagt så er det snakk om korte turer foreløpig.

Hadde tenkt å kjøpe meg springer. Men mener dere det er bedre å ha båndet på hånden?

(Hunden er en 3 år gammen sheltie-hann.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er like heldig som meg, er det fine røftekanter på høyde med den asfalterte ganveien der hunden kan løpe, og der er det som regel enten gress eller grus, så da kan du sykle på asfalt, uten å bekymre deg for potene eller feilbelastning på voffe. :P Når hunden og potene er blitt nokså herdet på dette, er det ingenting i veien med å la hunden løpe på asfalten også. Potefett er nesten en selfølge for hunder som er med på sykkling og på ski, så det er lurt å ha i hus.

Jeg stoppet også reletivt ofte å de første strekningene han fikk løpe på asfalt, og sjekket hvordan det sto til med potene hans. Potefettet er med underveis på turen også :P

EDIT: NÆI! det er ikke, under noen som helst omstendigheter bedre å ha hunden i bånd på hånden! Livsfarlig for dere begge to, selv om sheltien ikke er så utrolig sterk, kan den fortsat overumple deg med å hoppe ut i grøfta, den kan også løpe rett inn i hjulet/foran hjulet osv. Nei, kjøp deg skikkelig springer før du i det hele tatt tenker tanken på sykling ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er like heldig som meg, er det fine røftekanter på høyde med den asfalterte ganveien der hunden kan løpe, og der er det som regel enten gress eller grus, så da kan du sykle på asfalt, uten å bekymre deg for potene eller feilbelastning på voffe. :P Når hunden og potene er blitt nokså herdet på dette, er det ingenting i veien med å la hunden løpe på asfalten også. Potefett er nesten en selfølge for hunder som er med på sykkling og på ski, så det er lurt å ha i hus.

Jeg stoppet også reletivt ofte å de første strekningene han fikk løpe på asfalt, og sjekket hvordan det sto til med potene hans. Potefettet er med underveis på turen også :P

EDIT: NÆI! det er ikke, under noen som helst omstendigheter bedre å ha hunden i bånd på hånden! Livsfarlig for dere begge to, selv om sheltien ikke er så utrolig sterk, kan den fortsat overumple deg med å hoppe ut i grøfta, den kan også løpe rett inn i hjulet/foran hjulet osv. Nei, kjøp deg skikkelig springer før du i det hele tatt tenker tanken på sykling ;)

Det er ikke potene som er "problemet" her men at underlaget er uelastisk og således belaster skjelett/sener/muskler, i større grad en løping på "naturlig" underlag.

Jeg burde nok ha formulert meg klarere her, jeg mente IKKE at båndet skulle tulles/festes rundt hånden men at man f.eks. legger båndet under hånden, på styret, slik at man kjapt kan slippe det. Et rykk fra hunden vil i dette tilfellet dra båndet løst, så man slipper ublide møter med lyktestolper og grøftekanter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke potene som er "problemet" her men at underlaget er uelastisk og således belaster skjelett/sener/muskler, i større grad en løping på "naturlig" underlag.

Jeg burde nok ha formulert meg klarere her, jeg mente IKKE at båndet skulle tulles/festes rundt hånden men at man f.eks. legger båndet under hånden, på styret, slik at man kjapt kan slippe det. Et rykk fra hunden vil i dette tilfellet dra båndet løst, så man slipper ublide møter med lyktestolper og grøftekanter..

Om jeg hadde gjort det, hadde hunden stukket av med en gang..Og da bruker jeg heller 4-500 kroner på springer. :P hvorfor ta risken liksom.. :P

men nå må noen forklare meg..hvorfor det er så mye værre å sykle i travtempo med hund på asfalt, enn det er å gå tur der? Hunden min traver like godt, og like kjapt, både når vi går og når vi sykler (jeg trår nesten ikke, annet enn i oppoverbakker, han styrer alt av tempo selv, enda hvertfall, er relativt ferske med sykling. Må jo stanse han om han setter ut i vill galopp på asfalten, men legger ofte inn galloppstrekninger på turene..). Han blir litt mindre hemmet når vi sykler, fordi jeg ikke stanser bevegelsene hans med at det er slutt på båndet. Blir sykling en slags form for "tvangsløping" med hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde gjort det, hadde hunden stukket av med en gang..Og da bruker jeg heller 4-500 kroner på springer. :P hvorfor ta risken liksom.. :P

men nå må noen forklare meg..hvorfor det er så mye værre å sykle i travtempo med hund på asfalt, enn det er å gå tur der? Hunden min traver like godt, og like kjapt, både når vi går og når vi sykler (jeg trår nesten ikke, annet enn i oppoverbakker, han styrer alt av tempo selv, enda hvertfall, er relativt ferske med sykling. Må jo stanse han om han setter ut i vill galopp på asfalten, men legger ofte inn galloppstrekninger på turene..). Han blir litt mindre hemmet når vi sykler, fordi jeg ikke stanser bevegelsene hans med at det er slutt på båndet. Blir sykling en slags form for "tvangsløping" med hund?

Ok, nå har ikke jeg det problemet, at hundene stikker av men skjønner at det kan være et problem for noen.

Jeg har aldri prøvd Springer selv men har faktisk hørt om et par episoder der springeren ikke "løste ut" med det resultat, at syklistene fikk et heller ublidt møte med bakken.. ;)

Asfalt er et hardt og uelastisk underlag, hvis du selv har gått en lang tur på asfalt barbent, så skjønner du nok hva jeg sikter til. Jeg kan love deg at du blir sliten i ben og rygg.. Og som sagt, det er nok en grunn til at joggere som løper mye på asfalt, bruker spesielle sko..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...