Din hunderase

[Henriette]

Hvorfor Border? ja... det var det da

Egentli var jeg dum, tenkt ikke, osv.

Avliva Charo en torsdag, gikk tur den kvelden uten hund, det var fælt.

Så jeg sendte mld til ei vennine om ikke typen hennes(oppdretter) hadde noe å selge, joda, ei tispe som skulle ut på for og en hanne som skulle selges billig pga psyken.

Dum som jeg var takka jeg ja til hannen Don.

Dagen etter kom han, og treninga for å takle det daglige livet starta, han er fortsatt med på ALT.

Nå angrer jeg ikke et sekund en gang, det har vert vanskelig men alt var verdt det.

Nå er jeg frelst på Border, forskjellige linjer osv, set dfacinerer meg

[MarieR]

Buhund fordi etter en laang vurdering av alle mulige raser, alt fra gjetere til mynder, sto den klart tilbake. Den scoret på alle "plukk ut" testene mine der jeg lagde lister over ting som størrelse, bruksegenskaper, gemytt osv. dessuten, den er nydelig, nokså skjelden, og den er Norsk. Størrelse perfekt, den kan jobbe og være ute i all slags vær, ikke minst er den alsidig, og veldig velegnet til vårt bruk som den gang da var familiehund. Den kan brukes til alt, realiteten er det eneste som setter grensene. Kommer aldri til å angre på valget av førstegangshund, og det blir flere buhunder på meg!

[lille_christine]

Jeg tenkte ikke så mye på forhånd om hva slags rase jeg skulle ha, for var ikke helt sikker på om jeg skulle kjøpe hund i det hele tatt. Så kom jeg over en annonse på internett med bc/aussie valper, jeg synes da de var utrolig fine, og likte også rasen! jeg var fast bestemt på å kjøpe den ene, som nå heter asterix

[camilla bye-pedersen]

Vi ønsket oss en liten hund da vi bor i leilighet og ikke har stasjonsvogn. Selv om hunden skulle være liten var det viktig at det ikke var en "fjolle" hund. Utseende måtte derfor være litt tøft, men samtidig pent å se på! Hunden måtte tåle lange fjellturer, men også late innedager på vinterstid. Ønsket å ha hunden med oss på det meste, det var derfor viktig at rasen var sosial, glad i barn og ikke minst trygg/lite redd. Hunden skulle først å fremst være et etterlengtet familiemedlem, sterke instinkter som gjeting, vokting osv var derfor uønsket. Vi ønsket oss også en hund med lite pelsstell og minimalt med røyting. Etter å ha lest om alle hunderasene som var mulig å oppdrive i bøker og på internett kom vi frem til disse rasene: Parson, Jack russel, Cairn, dverg schnauzer og Beagel. Beagelen ble raskt eliminert pga. jaktinstinktet, Schnauzeren pga dens mindre pene utseende (ifølge min samboer ). Tilslutt stod vi igjen med bare terriere og ved en tilfeldighet ble det Cairnen som vant våres hjerter Fant nemlig en ledig liten hanne hos kennel Gelitus! Har aldri angret på valget av rase, vi har virkelig funnet "vår" hund! Kan nesten ikke vente på den dagen da vi skal hente en liten cairnlillebror til Gizmo

Skal jeg finne et minus med rasen må det være at de kan grave noen sinnsyke hull i hagen om de føler for det. De er også utrolig flink til å spare/gjeme på godsakene sine; Gizmo har sikkert 20 griseører/haler, struper osv "nedgravd" rundt omkring i leiligheten og han har en utrolig god oversikt over hver eneste en.

[Flash]

Ville ha en aktiv allround-hund av noenlunde størrelse som kunne brukes til det meste, men som ikke rev ned tapeten dersom det ikke skulle bli lydighetsøkter hver dag eller sporgang i skogen hver helg. Som førstegangseier vet man jo aldri helt hvordan ting blir - uansett gode intensjoner - og derfor var det med i betraktningen at rasen måtte tåle å "bare" være familiehund og turkamerat.

Og som livsnytende potet har dalmisen virkelig innfridd

[Rosin]

Nå har jo ikke jeg hund enda, men har planer om å kjøpe en sloughi til høsten/vinteren. Har også planer om en lundehund, om et års tid.

Sloughien valgte jeg fordi det er en gammel rase med en spennende historie bak seg, den er avlet i lange tider av dyktige folk, den er meget sunn, den har aldri vært "masseprodusert" og populær her i vesten, den er fantastisk vakker, den har vaktinstinkt og slipper ikke inn innbrudstyver med et logrende hei, den har et tydelig kroppspråk fordi den fortsatt er litt "primitiv", den krever ikke timesvis med hjernetrim for å trives, den liker å slappe av i sofa'n, den er korthåret og lukter lite hund, den er akkurat passe stor, den har et hyggelig temprament mot flokkmedlemmer og den er mynde.

Etter år med leting fant jeg sloughien, og jo mer jeg leser jo mer overbevist blir jeg om at dette er rasen jeg har lett etter!

Lundehunden applerer til meg pga mange av de samme grunnene; gammel rase (at den er norsk er jo et pluss. Lundehunden er et stykke kulturarv jeg vil være med å ta vare på!), smart, sunn, vakker og intressant.

Jeg er veldig kresen og sær, og faller ofte for gamle, litt primitive raser.

[Maria]

Valgte Portugisisk vannhund av en tilfeldighet. Jeg hadde egentlig ikke bestemt meg for rase, men dumpet over hjemmesiden til en oppdretter av rasen. Vi synes hundene på siden hennes var merklige å se på, men de vekket nyskjerrigheten vår ved at det sto de var allergivennlige. Vi ville gjerne ha en hund som ikke røytet. Vi avtalte å dra og hilse på oppdretteren og valpene som da var 7 uker, og falt selvsagt pladask for moren til valpene, bestemoren og alle de små. Vi bestilte valp i øyeblikket. Deretter ventet vi ett år på vår egen valp, og har siden det ikke angret et sekund på valg av rase.

Portugisiske vannhunder er utrolig vakre, inteligente, hengivne, arbeidsvillige, avbalanserte og greie å ha med å gjøre. Størrelsen er akurat passe, og temperamentet er helt utrolig. Har ikke møtt en eneste agressiv portis. Til tross for et jålete ytre er de arbeidsjern som kan brukes til det meste. De har en del vaktinstinkt, og er som regel flinke med barn, noe de må være her i huset da det ofte er barn på besøk. Det som overrasker meg mest er hvor tålerante de er. Tar man seg tid til å bli kjent med hvert individ har man en venn for livet. Portisen velger venner varsomt, og kan være noe reservert ovenfor fremmede. Ikke redd, men uinteressert. Deilig, så slipper jeg en hund som overfaller alle som kommer på besøk.

[LBL]

Siberian husky var ikke et valg egentlig, det var en serie av tilfeldigheter. Ble kjent med en familie som drev med hundekjøring og avl, kjøpte min første hund av dem og i årene som fulgte ble det hundekjøring som livstil og hele 5 siberians. Er evig takknemlig for disse tilfeldighetene da ellers tror jeg ikke jeg hadde oppdaget denne rasen. Jeg interesserte jeg meg også for lydighet og agility, så da jeg endelig skjønte at hvis jeg virkelig ville trene og konkurrere så måtte det nok en annen rase til. Lapsk vallhund ble valget fordi jeg ikke ville ha en rase alle hadde, jeg liker utseende (mini-husky) og fordi den har polarhundpels.

Meeen.. man kom jo ikke automatisk rett inn i Elite fordi man kjøpte noe annet enn husky da.. Likka har jo sine særegenheter hun og.. Når alt kommer til alt så er det kanskje ikke hunderasen det kommer an på..

[Box]

Har vokst opp med boxere. Besteforeldra mine og tanten min har hatt flere. Så når jeg flytta hjemmefra (pappa og søstern min er alergisk) så ble det en boxer. En hvit en. Hadde aldri sett en hvit boxer før og jeg lette egentlig etter en rødbrun en men jeg falt pladask for lillegutten da jeg så han på nettet. Kjørte vel ca 300 mil for å hente han. Og jeg angrer ikke et sekund. En helt eksepsjonell rase. De er hysterisk morsomme og snille som dagen er lang.

Nå kjøpte ikke jeg hund for å drive med utstilling, men kunne godt tenkt meg å stillt ham ut en gang bare for morroskyld. Har snakka med en som eier en godt vinnende boxer og han sa at gutten min var et meget fint eksemplar bare synd han er hvit. Perfekt høyde og fin kropp.

Og hvorfor stille ut en hund som ikke kan avles på? - Det er vel ikke alle hundene som går i ringen som bør avles på selv om de vinner mye... eller? Det er jo ikke bare eksteriør som gjelder.

Heisann IceBlue ( Birgitte og Grete ?) Håper vi møtes på årets treff, det var så kjekt å bli kjent med dere ifjor

Klem fra Elisabeth Og Box

[Hilde90]

Vi skulle egentlig ha chihuahua. Vi ringte rundt til flere kenneler, men vi fant til slutt ut at vi ikke hadde råd til å kjøpe så dyr hund. Så jeg begynte å lete etter andre raser. Så fant jeg en rase som intereserte meg; papillon. Falt pladask med en gang. Begynte å lese om rasen og fant ut at den passet meg perfekt. Så derfor ble det papillon.

[Moghrebi]

Nå har jo ikke jeg hund enda, men har planer om å kjøpe en sloughi til høsten/vinteren. Har også planer om en lundehund, om et års tid.

Sloughien valgte jeg fordi det er en gammel rase med en spennende historie bak seg, den er avlet i lange tider av dyktige folk, den er meget sunn, den har aldri vært "masseprodusert" og populær her i vesten, den er fantastisk vakker, den har vaktinstinkt og slipper ikke inn innbrudstyver med et logrende hei, den har et tydelig kroppspråk fordi den fortsatt er litt "primitiv", den krever ikke timesvis med hjernetrim for å trives, den liker å slappe av i sofa'n, den er korthåret og lukter lite hund, den er akkurat passe stor, den har et hyggelig temprament mot flokkmedlemmer og den er mynde.

Etter år med leting fant jeg sloughien, og jo mer jeg leser jo mer overbevist blir jeg om at dette er rasen jeg har lett etter!

Lundehunden applerer til meg pga mange av de samme grunnene; gammel rase (at den er norsk er jo et pluss. Lundehunden er et stykke kulturarv jeg vil være med å ta vare på!), smart, sunn, vakker og intressant.

Jeg er veldig kresen og sær, og faller ofte for gamle, litt primitive raser.

Som sloughi-eier må jeg bare si meg enig i RimfrostHudlra. Sloughien er så enkel å ha med å gjøre at jeg ikke forstår hvorfor rasen ikker er mer utbredt. Sannsynligvis kommer det av at folk tror at rasen trenger masse aktivisering. Det stemmer ikke: en sloughi trenger sannsynligvis langt mindre aktivisering enn en gjeterhund som f.eks. border collie. Forskjellen er at en border trenger mye trening, mens en mynde trenger etpar runder med løping 2-3 ganger pr uke.

[Aya]

Border Collie ja.. Hehe.. Det har på en måte vært en tilfeldighet. Egentlig er jeg ikke så fan av den "vanlige borderen i gata", mange av de er i mine øyne altfor myke- også for myke til å brukes aktivt på sau. Jeg ville ha en førerorientert allsidig arbeidshund, og egentlig stod belgeren øverst på min liste, med schæfer ikke så mye lengre ned. Men etter nøye gjennomtenking ble det til at jeg vil vente med belgeren (eventuelt schæferen) til jeg får lappen og varebil;) Skulle jeg ha en border igjen, så skulle den brukes på sau, iallefall nok til godkjent gjeterprøve. Er man totalt uinteressert i å prøve borderen på sau, så får jeg en litt sånn "vil bli verdensmester" følelse. BC'en er en flott rase, det finnes ingen begrensninger innen rasen, man kommer så langt man selv vil.. Dette er min andre border, og selv om valpetida med en BC i hus somregel går i hundreognitti km/t, så er jeg fornøyd med valget (for andre gang).

[Mirai]

Prøv å holde dere til emnet. Kan evt. splitte tråden for dere og lage nytt emne dersom dere ønsker det

[Minadachs]

Hvorfor valgte du din hunderase, og hva er det som fascinerer deg ved "din" hunderase? Hva var det som fikk deg til å falle for den?

Jeg har alltid hatt en stor forkjærlighet for den strihårede dachsen. Jeg faller for dens flotte strie, rovbuste utseende, og det er enormt mye hund i en så liten kropp. Det som fascinerer meg med denne rasen, er dens evne til å være utrolig tøff, den har ett utrolig temperament som ofte tar pusten fra de fleste<3 Og for de som liker jakt, en god kamerat, en absolutt herlig turkamerat, så er den strihårete dachsen (normal str.) en absolutt anbefalt hund =D

[vipsen]

Da har snowboxeren fått sin egen tråd her

[>Lene<]

Vi hadde hatt lyst på hund lenge, men måtte vente noen år slik at alt skulle ligge til rette for et hundehold.

Vi så på mange forskjellige raser, men så kom vi over Tolleren, og falt totalt for denne rasen.

Flott utseende, arbeidsom hund og bra egenskaper og størrelse var vel det som gjorde at vi valgte en Toller.

Nå har vi hatt han i snart to uker, og vi angrer ikke et sekund på valg av rase. En aktiv liten valp, men desto morsommere

[rednose & blacknose]

varför jag valde mina hundraser var för att jag älskar stora hundar !

& deras vackra utseende.

jag har en rasren/reg. siberian husky av den gamla stora amerikansk/australiska stammen

& hon är stor. större än den vanliga typen .

sedan har jag en mellanstor hund en american pitbull terrier.

& han är en stilig & söt hund.

hade förra året världens goaste & lugnaste ras en pyrennerhund.

men hon dog 2005 . men den rasen skaffade jag mig för att den är

så stor,vacker & cool lugn av sig dessutom en bra vakthund. B)

så snart så kommer det en ny pyreneerhunds valp till mig.

[bastian]

Når jeg skulle finne rasen jeg ville ha som min aller første hund brukte jeg ÅR på å finne dne rette. Har vel vært gjennom de fleste rasene og vil ha alle raser før jeg dør:)

Men jeg har en samboer som har litt allergi...har ikke fått påvist på hunder, men jeg ville ikke håpe på det beste for så å måtte sette bort hunden... Så da ble de mellom de hunderasene som ikke røyter. Hadde veldig lyst på puddel og, men det ble avgjort når jeg møtte en wheaten på utstilling på Leto hallen... Det var to stykk som tilhørte dommeren, de gikk løst og var helt utrolige. Kom bort og hilste på og jeg var helt betatt av de. På vei ut av hallen visket samboeren min at sånn skulle vi ha og da begynte letingen etter riktig oppdretter:)

Tusen takk Funsoft's Kennel for nurket mitt

[Turnip]

Har alltid hatt cockern nær mitt hjerte

De lange ørene, de uskyldige øynene, halen som går som en propell, så arbeidsvillig, så lærevillig, så skarp i hodet, så utholden, den gode myke pelsen.

Absolutt alt med cockeren forguder jeg, har tenkt til å skaffe en cocker til Når Mike er 2 år, så planene er allerede i gang med valg av oppdretter og hvordan cocker!

Den passer meg ypperlig i mitt daglige liv, er endel pelsstell med de, men det er bare en kosejobb!

Kunne aldri hatt en annen hunderase en den lille cockeren! :blush:

Silje

[cocker-eier]

Har alltid hatt cockern nær mitt hjerte

De lange ørene, de uskyldige øynene, halen som går som en propell, så arbeidsvillig, så lærevillig, så skarp i hodet, så utholden, den gode myke pelsen.

Absolutt alt med cockeren forguder jeg, har tenkt til å skaffe en cocker til Når Mike er 2 år, så planene er allerede i gang med valg av oppdretter og hvordan cocker!

Den passer meg ypperlig i mitt daglige liv, er endel pelsstell med de, men det er bare en kosejobb!

Kunne aldri hatt en annen hunderase en den lille cockeren! :blush:

Silje

Hi hi, må bare signere den, bra sagt Silje!

[Turnip]

Hi hi, må bare signere den, bra sagt Silje!

De er virkelig noen hjerteknusere, men det vet du vel alt om

[Yuna]

Jeg valgte hund etter hvor allergivennlig den var, som jeg på det tidspunktet bare visste om Bichon frise somvar. Jeg hadde da ikke planer om å bruke den til bruks eller utstilling-bare kosehund som jeg har hatt stor glede av. Hun har nådd opp til forventnigene mine, til å være en bichon frise er hun en fiiin utgave. utrolig pen du er Yuna:)

Men nå nettopp hadde jeg lyst på en til hund jeg kunne bruke mer til bruks og utstilling (Yuna hadde defekter som gjorde at hun ikke egnet seg) Den måtte også være allergivennlig-som var det store problemet. Men da jeg kom over Portugisisk-vannhund ble jeg forskrekket over at en slik hund kunne være allergivennlig trass de de praktiske egenskapene og at den var vannhund. Vannhunder generelt pleier å ha underull som ofte utbryter allergi reaksjon hos de fleste som ikke tåler pels. Som jeg da ble veldig glad for

[linniogamy]

Amerikaneren valgte vi vel egentlig fordi dem er "søte" dum måte og avgjøre på...det har vi lært nå

Men dem er hærlige på alle måter, og kommer til å skaffe meg en amerikaner engang til.

Cavlaieren: Fordi vi ville ha en liten/mellomstor hund som kune bli med på lange turer, være passe aktiv og kunne brukes til "alt".

[Guest Just me!!]

Valgte vel wheaten fordi vi ville ha en mulig allergivennlig hund, en terrier med størrelse, en hund vi kunne bruke til agility/litt spor o.l Syns vi har fått mer enn forventet tilbake!

[Nikitaf]

Heia:Hunden min Nikita:P

Jeg skulle passe henne for en dag:)

Og jeg ble så Glai hun.

Og han som hadde henne, måtte gi henne bort. og da var jeg først til mølla.

Jeg skulle ha henne:)

å hun er blanding av Border collie og schæferhund.

Jeg har egentlig alltid Likt Border collie og Schæferhund.

Men egentlig ligner hun mest på en Border Collie.

Hvid man går inn her å ser:http://www.gis.net/~shepdog/BC_Museum/Permanent/BC_ColorSaddle.html

så er det veldig mange som ligner på Nikita:P

Så det var utolig gøy å få en hund som var blandet mellom, de to hunderasene

jeg liker best:)

Og hun er bare så Lydig:) Og det er jeg veldig gla for, at jeg valgte henne:)<<3