Gå til innhold
Hundesonen.no

Alkohol og festing


Mirai

Recommended Posts

Eh, nå har jeg bare gjort det to-tre ganger da, men jeg vr 14 år og 6-7-8-9 måneder første gang. Jeg synes ikke det er noe galt i å drikke i ung alder jeg så lenge man passer på å ikke bli drita full, og ikke minst VET hva man drikker. Eneste jeg har drukket er cider, fordrar ikke øl, og shampis får jeg ikke tak i ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"begynte å drikke" kan bety så mangt..jeg hadde jo smakt alkohol når jeg var 8-9 år gammel (en slurk av vinen til mamma osv) men første gang jeg var dritings var jeg 13 eller 14 år...husker ikke helt...men jeg drikker svært sjeldent, syns at alkohol smaker drit ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smakte vel øl og rødvin da jeg var 16,men drikker ikke noe nå pga går på medisin. Synes øl og rødvin smaker dritt,men søt hvitvin kan være godt ;)

Synes det å kunne smake på litt er greit når man er rundt 16,men ikke å drikke fler ganger i uka,osv når man er så ung.

Har ei kusine(hun er nå 17) som begynte å drikke seg dritfull da hun var 14 å nå er hun helt på kjøret :P :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å drikke ganske så tidlig. Var vel i 14års alderen. Syns det var utrolig digg å drikke meg drittings i de tidene og egentlig er det et mirakel at eg lever og ikke døde av alkohol forgiftning eller andre ting pga for mye alkohol. Angrer på mye eg gjorde fra 15-18 i fylla men idag er eg voksen og har lært meg litt mer å drikke med måte. :P tok litt tid ja men det kom til slutt tror eg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg var full første gangen da jeg var 14. Men hadde full kontroll, visste hva jeg gjorde og visste hva jeg drakk så det gjorde meg ikke mye i ettertid. Og dessuten var det kun den ene gangen, da jeg fikk smake(bare litt mye smaking :P ) Ellers begynte jeg å drikke mer da jeg ble 15. Nå er jeg øyeblikkelig 17 og drikker ikke så ofte egentlig. Men er utrolig koselig, morro og sosialt å gjøre det et par ganger i mnd

Jeg synes det er utrolig dumt at 8.klassinger drikker seg drita og løper rundt og skryter av det etterpå osv. Og ikke minst LEKER fulle. Det er så sinnsykt tragisk! Men om man tar seg en øl eller noe, vet hva man gjør og hva man drikker, så er det greit nok for meg. Bare man ikke drikker for mye og klarer å oppføre seg! uten å leke full! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er utrolig dumt at 8.klassinger drikker seg drita og løper rundt og skryter av det etterpå osv. Og ikke minst LEKER fulle. Det er så sinnsykt tragisk! Men om man tar seg en øl eller noe, vet hva man gjør og hva man drikker, så er det greit nok for meg. Bare man ikke drikker for mye og klarer å oppføre seg! uten å leke full! ;)

Det er ikke bare 8.klassinger, Mari, som pleide å være en del av "gjengen", "hoppet" over til en annen "gjeng", og nå skryter hun hele tiden over at i helgen skal hun drikke, og i helgen var hun drita, hun husker jo nesten ikke va som skjedde :rolleyes: Som du sa, det er tragisk, og hun er liksom 16..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare 8.klassinger, Mari, som pleide å være en del av "gjengen", "hoppet" over til en annen "gjeng", og nå skryter hun hele tiden over at i helgen skal hun drikke, og i helgen var hun drita, hun husker jo nesten ikke va som skjedde :rolleyes: Som du sa, det er tragisk, og hun er liksom 16..

Ja det var litt dumt skrevet at det bare er 8.klassinger(husker det bare var veldig tøft å drikke på den tiden :P ) Ja det er forferdelig tragisk. Man drikker jo ikke for å bli full, men fordi det er gøy og sosialt ;) Ikke bare for å leke kul liksom.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte og drikke veldig tidlig, den sommern jeg fylte 13 år.

Jeg har vært en sikkelig party løve, om det ikke var noe alkohol så var det kjedlig liksom, ohg kjeda vi oss så drakk vi. Etter sommern da jeg var 16 - 17 år var jeg helt utkjørt på høsten, hverdag var en fest.

Sikkelig ekelt og tåpelig og tenke på det nå. Begynte og gå ut på byn med falsk legg når jeg var 15. Nå er jeg 21 år og rører nesten ikke alkohol lengere, og har heler ikke noe behov for det heldigvis. Er ikke firstene og drikke noe mere, fått raset fra meg jeg. Hundene og Kjæresten min er det viktigste. Nå leier jeg heler noen filmer eller ser Kino ;) Og fyler jo også helgene med hundeutstillinger, det er jo så mye bedere og koseligere.

Syntes det er litt skremmene hvor tidlig folk begynner og drikke og mengdene de heler i seg.

Jeg bare sier forelderene vet ikke hvor lite de egentlig kjenner ungen sin allså.

Og det kommer ikke til og forbedere seg heler, til jo mere ulovelig det blir, til jo mere spenndene blir det og sprenge grenser. Og det blir ett sånn farlig møsnter at det ikke er mulig og ha det gøy uten alkohol, det trodde jeg før, heldigvis vet jeg at det ikke stemmer nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte når jeg var 13 tror jeg. Syns det er helt ok å drikke alkohol på fest sammen med gode venner og ukjente folk. Var på festival i helga og skal ta det rolig noen uker fremover nå siden jeg er ganske sliten etter helga ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel rundt 15 år. Jeg mener at det er ganske naturlig at unge eksperimenterer med alkohol. Men det er store forskjeller ute å går. Jeg har ingenting til overs for 15-16 åringer som sjagler bortover, men om noen smaker på ei øl, blir litt brisen syns jeg ikke gjør noe. Man kan ha fonuften i behold når man drikker. Helt klart. man trenger ikke overdrive. men man trenger selvsagt ikke å drikke. Og så syns jeg man bør respektere foreldres meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har smakt alkohol, men drikker ikke. Jeg har liksom ikke skjønt poenget med det ;) Synes ikke det virker noe særlig morro. Vil heller gjøre morsomme ting jeg husker etterpå, og så slipper jeg å drite meg totalt ut å finne ut av det dagen etterpå når halve klassen står å fniser av det. (Joda jeg kjenner en del som har gjort utrolig mye dumt i fylla)

Jeg respekter de som drikker, dem om det. Det er et eget valg man tar, og da bryr ikke jeg meg om hvem som drikker eller ikke. Men jeg synes det er helt idiotisk å skryte av det, og spille fulle, fordi de tror det er så utrolig kult. Og de som ikke respekter folk som ikke drikker, og mener det er "barnslig" å ikke drikke, de har jeg ikke mye til overs for. Folk får gjøre hva de vil, og andre bør respektere det uansett.

De som begynner å drikke som veldig ung, synes jeg litt synd på. Man bør i hvert fall være så gammel at man vet akkurat hva det innebærer, og lar vær å drikke mer enn det som er ansvarlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg drakk "ordentlig" var 16. mai i år.. :PEr glad jeg ventet såpass lenge. Hadde ikke noen behov for å drike før det, og har det heller ikke nå. Klarer meg fint uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte vel smått å drikke da jeg var 15 - 16 år, men jeg har aldri drukket meg full.. Bare smakt litt! Og må bare si det, øl smaker dritt! ;) Jeg drikke regentlig ganske sjeldent.. Kanskje 5 - 6 ganger i løpet av året, men bare da som noe og kose meg med, ikke for å bli full.. Jeg tror jeg kan det å drikke med måte!

Jeg synes det er helt greit at unge smaker litt på alkohol, det er jo normalt det, litt nysjerrige er vi og.. Men jeg synes det går altfor langt når man i en alder av 15 år begynner å drikke hver eneste helg, og da såpass mye at du blir full, eller brisen.. Jeg vet om mange som gjorde dette, og som fortsatt gjør det. Det er tragisk! Har de ikke annet å gjøre liksom..!?? Vi som ikke drikker så mye som disse personene gjør, ser vel egentlig litt ned på disse personene, og synes de begynner å komme på et lavmål nå.. Men, de får jo gjøre som de vil, og vi håper de klarer å komme ut av det etterhvert..

Når jeg er voksen vil ikke jeg være lei av alkohol og ha smakt alt, men jeg vil kunne kose meg med litt alkohol i smavær med andre. Man bør huske på at man har et liv som voksen og!

Det er mye bedre å dra på kino, ha morsomme kvelder med gjengen hvor man ser film, prater, spiller spill og singstar, drive med hundene og slike ting.. For meg gir det så mye mer enn å drikke meg full hver helg og ligge dårlig dagen etter..

Men jeg må også si at det sikkert finnes folk som faktisk drikker for å komme seg litt bort fra sistuasjonen en er i, tankene man har, alt det vonde man har inne i seg, og da klandrer ikke jeg dem for å drikke og bli fulle.. Da er det bare synd at de kommer bort fra det vonde ved å ty til alkohol..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingenting til overs for 15-16 åringer som sjagler bortover, men om noen smaker på ei øl, blir litt brisen syns jeg ikke gjør noe.

Blir noen brisen av bare en øl da? ;)

Smakte på øl og vin da jeg var mye mindre, bare en slurk eller no.

Drakk første gang da jeg var 15.5 år.

Drikker aldri mye og har ikke vært drita ennå, toppen veldig veldig brisen :P

Kan ha det veldig gøy uten alkohol også jeg så... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gangen jeg drakk var på 10 klasse fest, avslutning.. etter det ble det endel festing, men det har avtatt litt igjen nå. Jeg synes kvelder med venner er mer koslig framfor en stor fest med masse fyll og f***!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å drikke når jeg var rundt 14... Alt for tidlig, men gjort er gjort! :rolleyes: Kommer jo fra ei lita bygd der det ikke er stort å gjøre for ungdommer. Annet enn å feste og drikke da...

Har nok drukket såppas mye opp igjennom at jeg har vært på grensa til pumping mange ganger. Det er helt tragisk å tenke på, men man har vel vært ung og dum alle og enhver? :P

Nå så drikker jeg ikke! Logisk nok, siden jeg er gravid og venter baby i oktober! :P Og savner det slettes ikke! Det er sååå godt å ikke våkne fyllesyk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

begynte først i år kan jeg vel si.. har aldri ver sikkieli full da... å det er egentli rart da jag har somme tider drukket masse(en gang ca 1liter med tyrkisk peper) uten å merke noe spessielt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Er dere sikker på at mamma ikke leser denne tråden? :( Jeg er alt for gammel til å avsløre mine første møter med alkohol for dere. Det får holde at barna mine vet det! (I hvertfall den eldste.) Men jeg husker da vi var mer enn gamle nok og skulle ut på byen, så spurte mamman min: "Skal dere virkelig drikke en hel halv liter med øl?" :D Jada! :P Tror ikke vi var så anderledes enn dere er, men hver generasjon får gjøre sine erfaringer. Vi mammane kan sitte hjemme og håpe at dere kommer ut som kloke og hele voksne etter ungdomsårene! Ta vare på dere selv, da jenter! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å drikke da jeg var 16. Før det var jeg mye på fest der det var alkohol, men ville rett og slett ikke ha/smake. Drakk ofte på videregående, men så avtok det mer og mer... Nå drikker jeg svært sjeldent, og det er vel et år siden jeg var litt brisen.

Å ga agility fyllesyk fungerer ikke, så jeg klarer meg med brus. Og doene på stevner er det som regel kø på. Så det er bare å droppe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...