Gå til innhold
Hundesonen.no

Pippin bjeffer på verandaen!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Pippin er sosialisert til å tåle katter, andre hunder, biler, barn og voksne. Da trodde jeg at jeg skulle slippe bjeffing når han ser noen av disse, og hittil har han bjeffet veldig lite. Men å se katter, andre hunder etc. fra verandaen, DET er en helt annen sak! Nå bjeffer han temmelig mange ganger hver dag, helst når han er alene på verandaen, og spesielt da mens jeg holder på med noe som det ikke er bare å gå fra! Et par ganger nå har jeg brølt HYSJ! så naboene sikkert fikk verandaølen sin i vrangstrupen.

Hva gjør jeg nå da? Vente til han blir vant til å se levende vesener fra en ny synsvinkel, eller finnes det noen lure triks? :o

Skrevet

Kanskje han ikke trenger å være alene på verandaen?

Givende svar.. :o Er ikke snakk om hva hunden trenger osv, men å fjerne et problem. En hund som kan stå stille på værandaen er faktisk veldig kjekt..

Prøv deg fram heidi, prøv med å overse, kjefte på, avlede, sprute vann på, lære inn noe som snur dette til din fordel osv. Masse måter å gjøre det på. Det er enklest å finne ut hordan man skal fjerne bjeffing når man vet hvorofr hunden bjeffer. Vokting av territorium, varsel til flokken at nå kommer det noen, varsel til forbigående evt. inntrengere på hans territorium om at nå er du her, dette er mitt/vårt osv, her vokter jeg og det fortsetter i det uendelige. Bjeffing er komunikasjon fra hundens side, trur det er viktig og ikke glemme det..

Det du kan gjøre er å samle en gruppe venner osv, og få dem til å framprovosere bjeffingen, for så å finne ut hvilken metode/hva du kan gjøre for å få slutt på dette. Vi gjorde dette med Ask, Nå bjeffer han minimalt, og om vi sitter ute, kan han murre litt, og så komme styrtende rundt hjørne for å si fra om at vi får besøk, det er noen her/på veien osv. Få hunden til å avreagere å finne på noe annet uten nødvendigvis å belønne bjeffingen.

Skrevet

Kanskje han ikke trenger å være alene på verandaen?

Det er veldig behagelig å ha verandadøra åpen når det er varmt! Verandaen er stor, med grind foran trappa, det er så fint for Pippin å kunne gå ut når han selv vil! Har veldig lyst til å løse dette problemet slik at han kan fortsette med det.

Det er nok snakk om vokting og varsling ja, buhundjenta. Jeg hadde håpet at han var så trygg på folk og dyr ute at han kunne slappe mer av... :o

Skrevet

Hva med å legge på en kommando (f.eks "gi hals") så snart han begynner å bjeffe. Så roser du og belønner. Gjør det mange ganger. Etterhvert kan du si navnet hans eller lage en lyd slik at han ser på deg. Han regner jo med å få belønning, så sannsynligheten for at han tier stille er stor. Da legger du på en kommando for å være stille (f.eks. "stille" eller "nok"). Så belønner du den biten.

Forskjellen er når kommandoen din kommer. Enten mens han bjeffer eller når han tier stille. Varier dette og generaliser på flere steder. Fordelen du har er at du vet hva som utløser adferden, og kan provosere den fram. (Avtal at noen går forbi med hunder) Du får dermed en kjempefin treningsituasjon. Når han kan kommandoen, sier du bare fra når du synes det er nok. Min erfaring er at en hund som bjeffer på kommando, avreagerer mye raskere. Mine har også blitt mye tausere / ikke bjeffet så mye etter at vi har trent "bjeffekontroll".

Lykke til!

Skrevet

Siden min lille pels ikke kan bjeffe er vel ikke jeg den rette til å gi råd ;)

Men likevel: Jeg har også hørt folk bli kvitt slike problemer med å lære inn kommando på "gi hals", og dermed blitt kvitt bråket :o

Skrevet

Den greia der handler ikke nødvendigvis om trygghet eller utrygghet. Selv de "fredeligste" hunder kan bli noen varslere av rang, dersom de står i "sin" hage eller på "sitt" sted - hvis de har littegrann anlegg for vakt, og ikke er helt til topps på rangstigen eller hva vi nå skal kalle det, trygghetsstigen, selvsikkerhetstoppen eller...

Ikke sant: Usikre eller "midlere" hunder roper "hjelp hjelp" når de bjeffer, "det er trøbbel på vestgrensa, kom fort, jeg advarer dem så lenge", suverene hunder behøver ikke rope om hjelp fordi de vet de kan fikse det selv, de kan boffe advarende kanskje... til inntrengeren, for å si "hei, jeg ser deg nok".

Og hunder sånn midt på treet ER jo de vanligste, og de er ikke så suverene at de fikser alt sjøl. Men så er det graden, da.

Så du må nok se litt på holdningen hans: Er han "kongen på Haugen", eller virker han veldig utrygg? Lars Fält er det vel, som sier at bjeffete hunder kan man dempe mye - men ETT bjeff må de "få lov til", eller sa han at det siste bjeffet var vanskelig å få bort... noe slikt. Altså at man kan lære hunden at når "noe" er der ute, så kan han komme tilbake til deg istedet - så DU tar ansvaret. Eller du kan prøve å klikke inn at når han ser noe = godis. Flere veier til målet.

Å sprute vann... vel, jeg har truffet få eiere med slik treffsikkerhet eller evne til å liste seg frem, at ikke hunden MERKER at det er de som står bak sprutingen. Og da kan du like gjerne være inne i en runddans, at du OGSÅ blir "rar" når det er noe "der ute"... og da kan det jo øke på. Teknikken er viktig da!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...