Gå til innhold
Hundesonen.no

Pippin bjeffer på verandaen!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Pippin er sosialisert til å tåle katter, andre hunder, biler, barn og voksne. Da trodde jeg at jeg skulle slippe bjeffing når han ser noen av disse, og hittil har han bjeffet veldig lite. Men å se katter, andre hunder etc. fra verandaen, DET er en helt annen sak! Nå bjeffer han temmelig mange ganger hver dag, helst når han er alene på verandaen, og spesielt da mens jeg holder på med noe som det ikke er bare å gå fra! Et par ganger nå har jeg brølt HYSJ! så naboene sikkert fikk verandaølen sin i vrangstrupen.

Hva gjør jeg nå da? Vente til han blir vant til å se levende vesener fra en ny synsvinkel, eller finnes det noen lure triks? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje han ikke trenger å være alene på verandaen?

Givende svar.. :o Er ikke snakk om hva hunden trenger osv, men å fjerne et problem. En hund som kan stå stille på værandaen er faktisk veldig kjekt..

Prøv deg fram heidi, prøv med å overse, kjefte på, avlede, sprute vann på, lære inn noe som snur dette til din fordel osv. Masse måter å gjøre det på. Det er enklest å finne ut hordan man skal fjerne bjeffing når man vet hvorofr hunden bjeffer. Vokting av territorium, varsel til flokken at nå kommer det noen, varsel til forbigående evt. inntrengere på hans territorium om at nå er du her, dette er mitt/vårt osv, her vokter jeg og det fortsetter i det uendelige. Bjeffing er komunikasjon fra hundens side, trur det er viktig og ikke glemme det..

Det du kan gjøre er å samle en gruppe venner osv, og få dem til å framprovosere bjeffingen, for så å finne ut hvilken metode/hva du kan gjøre for å få slutt på dette. Vi gjorde dette med Ask, Nå bjeffer han minimalt, og om vi sitter ute, kan han murre litt, og så komme styrtende rundt hjørne for å si fra om at vi får besøk, det er noen her/på veien osv. Få hunden til å avreagere å finne på noe annet uten nødvendigvis å belønne bjeffingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje han ikke trenger å være alene på verandaen?

Det er veldig behagelig å ha verandadøra åpen når det er varmt! Verandaen er stor, med grind foran trappa, det er så fint for Pippin å kunne gå ut når han selv vil! Har veldig lyst til å løse dette problemet slik at han kan fortsette med det.

Det er nok snakk om vokting og varsling ja, buhundjenta. Jeg hadde håpet at han var så trygg på folk og dyr ute at han kunne slappe mer av... :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å legge på en kommando (f.eks "gi hals") så snart han begynner å bjeffe. Så roser du og belønner. Gjør det mange ganger. Etterhvert kan du si navnet hans eller lage en lyd slik at han ser på deg. Han regner jo med å få belønning, så sannsynligheten for at han tier stille er stor. Da legger du på en kommando for å være stille (f.eks. "stille" eller "nok"). Så belønner du den biten.

Forskjellen er når kommandoen din kommer. Enten mens han bjeffer eller når han tier stille. Varier dette og generaliser på flere steder. Fordelen du har er at du vet hva som utløser adferden, og kan provosere den fram. (Avtal at noen går forbi med hunder) Du får dermed en kjempefin treningsituasjon. Når han kan kommandoen, sier du bare fra når du synes det er nok. Min erfaring er at en hund som bjeffer på kommando, avreagerer mye raskere. Mine har også blitt mye tausere / ikke bjeffet så mye etter at vi har trent "bjeffekontroll".

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden min lille pels ikke kan bjeffe er vel ikke jeg den rette til å gi råd ;)

Men likevel: Jeg har også hørt folk bli kvitt slike problemer med å lære inn kommando på "gi hals", og dermed blitt kvitt bråket :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den greia der handler ikke nødvendigvis om trygghet eller utrygghet. Selv de "fredeligste" hunder kan bli noen varslere av rang, dersom de står i "sin" hage eller på "sitt" sted - hvis de har littegrann anlegg for vakt, og ikke er helt til topps på rangstigen eller hva vi nå skal kalle det, trygghetsstigen, selvsikkerhetstoppen eller...

Ikke sant: Usikre eller "midlere" hunder roper "hjelp hjelp" når de bjeffer, "det er trøbbel på vestgrensa, kom fort, jeg advarer dem så lenge", suverene hunder behøver ikke rope om hjelp fordi de vet de kan fikse det selv, de kan boffe advarende kanskje... til inntrengeren, for å si "hei, jeg ser deg nok".

Og hunder sånn midt på treet ER jo de vanligste, og de er ikke så suverene at de fikser alt sjøl. Men så er det graden, da.

Så du må nok se litt på holdningen hans: Er han "kongen på Haugen", eller virker han veldig utrygg? Lars Fält er det vel, som sier at bjeffete hunder kan man dempe mye - men ETT bjeff må de "få lov til", eller sa han at det siste bjeffet var vanskelig å få bort... noe slikt. Altså at man kan lære hunden at når "noe" er der ute, så kan han komme tilbake til deg istedet - så DU tar ansvaret. Eller du kan prøve å klikke inn at når han ser noe = godis. Flere veier til målet.

Å sprute vann... vel, jeg har truffet få eiere med slik treffsikkerhet eller evne til å liste seg frem, at ikke hunden MERKER at det er de som står bak sprutingen. Og da kan du like gjerne være inne i en runddans, at du OGSÅ blir "rar" når det er noe "der ute"... og da kan det jo øke på. Teknikken er viktig da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...