Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund angriper stor.


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Ser jo ofte små hunder som skal være så tøffe i kjeften når jeg og Hera går forbi hagen dems. Da er det knurring og bjeffing så det står etter. Også når vi går fobi mindre hunder, så henger de i båndet og bjeffer som galningeer. Men spørsmålet mitt er: Er det noen som har opplevd at en liten hund faktisk angriper en stor hund? Som feks. en cocker spaniel angriper en schæfer? Eller en pomme går løs på en labrador? Er det noen små hunder som faktisk er så dumdristige?

Ja min papillontispe har flydd på naboens labrador. Den flyktet :lol:

Skrevet

Ja min papillontispe har flydd på naboens labrador. Den flyktet :lol:

Tipper du ikke ler like hjertelig den gangen bikkja flyr på en som ikke stikker men tar igjen............

Skrevet

Timon fløy på og bet en Rottweiler! jeg tok Timon raskt opp da jeg tenkte at nå kan det umulig være noe Timon igjen men HELDIGVIS var Rottweileren så snill og "redd" så den gjorde ikke noe annet enn å bjeffe..! ellers er det jo få raser som er mindre enn Timon så han har fløyet på små hunder som er større enn han.. han vet å gi beskjed men er redd at tøffheten en gang kan ta slutt når han får skikkelig igjen..

Skrevet

Dvergschnauzere generelt tror vel de er like store som en riesen................. <_<

Ja, og helst ennå større...

Skrevet

Eldstefrøkna mi er en relativt stor hund, men hun har ALDRI trøbbel med småhunder uansett - og jeg tror årsaken er at hun selv føler seg trygg på dem, er svært flink til å lese usikkerhet, og hvis hundene virker redde eller utagerende så går hun bare unna dem, forbi, snuser på noe annet, overser dem og så videre.

Det virker helt utrolig bra, og er svært tankevekkende. Akkurat som adferden hennes rundt valper. Ser vi en liten valp, så stormer hun ikke bort og snuser - hun rusler en runde unna dem, og lar valpen komme til henne.

Når det gjelder å bedømme hvordan "små, aggressive hunder" EGENTLIG er, så er min innfallsvinkel: Hvordan er de med JEVNSTORE hunder? Jeg ser på min tikilos sak her at det er stor forskjell - han tar faktisk MER i når han er rundt store hunder, enn når han omgås jevnstore hanner, da roer han signalene ned, han tror tydeligvis - av erfaring? - at han ikke behøver å "ta i" eller overdrive for å gjøre inntrykk?

Det er et helt tydelig mønster i det, og det er noe en bekjent som hadde en liten, tøff hund observerte også med sin: Det var en dvergschnauzer helt uredd store, greie hunder den kjente - da var den helt som en av dem, men den var redd store, fremmede hunder etter noen negative erfaringer, og bjeffet litt hysterisk og krøp litt underkastende rundt på samme tid. Men traff hun jevnstore hunder, så du at hun EGENTLIG var en ganske real liten dame.

Så jeg tror på en kombinasjon av eiere som ikke tar hensyn - BÅDE eierne av store hunder ("min er snill, du må la din tre kilos bli sosialisert på min 40 kilos røffe unghund") og de små hundenes egne eiere ("du får klare deg selv, ikke vær så pysete, løp bort og la deg tråkke ned") sånn satt veeeeldig på spissen - og av erfaringer. Jeg synes det er MANGE "uhøflige" hunder, jeg - som INSISTERER på å hilse og nærmest skremme hunder som helt tydelig er redd dem, og ikke ønsker kontakt.

Skrevet

Tipper du ikke ler like hjertelig den gangen bikkja flyr på en som ikke stikker men tar igjen............

Nå er jeg ikke så dum at jeg lar min papillon på 3 kg få fritt utløp om jeg ikke er trygg på situasjonen selv

Skrevet

Jeg har opplevd flere ganger at små sinte hunder har utagert mot Lokeliten ja.Han er stor og svart og derfor veldig skremende for mange små.En gang han var med på jobb ble han også angrepet av JRT.Mener å huske jeg klagde min nød her på sonen? Noen ganger blir jeg bekymret for at han skal bli skeptisk til små hunder og "ta igjenn", så jeg blir fryktelig glad hver gang vi møter små trygge hunder som gladelig vil hilse.Men jeg lar han ikke hilse lenge av gangen, han har nemlig ikke helt kontroll på labbene sine og han aner overhodet ikke noe om hvor stor han er - noe han beviste i kongsberg hallen i november da han la seg ærbødig ned for en liten tøff schipperckehann :lol: Men ingen vits i å risikere å skade de små bare fordi Lokeliten ikke skjønner når han skal droppe klaskelabbeleken.

Jack russelen Jonas, mitt lille skilsmissebarn, er helt omvendt.Han aner overhodet ikke hvor liten han er. Han er den eneste jrt jeg har møtt som fnyser foraktelig når store hunder bjeffer på han.Han ypper aldri til bråk med mindre han "må" og han er uten tvil kongen av Oslo i sitt eget lille hode.Det rare er at selv de største hundene viser respekt for den lille tassen, akkurat som om de også tror han er stor :)

Skrevet

Nå er jeg ikke så dum at jeg lar min papillon på 3 kg få fritt utløp om jeg ikke er trygg på situasjonen selv

Men du synes det er helt greit at den flyr på denne labradoren med andre ord? :lol:

Skrevet

Ja det har jeg oplevd flere ganger. Har en Shih Tzu gutt som tror han er verdens tøffeste gutt. Han er veldig sosial og grei mot små og mellomstore hunder, men når det kommer en stor gordon setter hanne forbi her, ja da skal han"ta" denne. Har vært nære på et par ganger, så jeg priser eiers snarrådighet.

Jeg må jo selvsagt passe ekstra godt på siden han kan finne på sånne ting. Men når vi er på treninger osv så er han helt rolig og grei, så det er litt rart egentlig.

Min pomme gutt er bare 6 mnd og har ikke vist sånne tendenser ennå, heldigvis. Og vi bruker masse tid til sosialisering.

Skrevet

Vi hadde en boxwailer(blanding av boxer og rottis)han. Vær gang pappa skulle til parken med han, gikk de forbi en hage, vær gang de gikk forbi kom en liten terrier bjeffende fram mot dem... helt til de kom vekk fra gjerdet. Terrieren trodde sikkert den hadde klart og jakt vekk dem. En dag stod porten tilfeldigvis åpen. Terrieren kom rett mot de, knurrende rett på boxwaileren, som ikke flyttet på seg og fløy rett i strupen på den. Han fikk ristet terrieren av seg og tok tak i nakken til den. Pappa tok vekk boxwaileren, flaks for terrieren, for vårhund var ikke redd får og skade den...og da hadde det jo ikke vært enkelt og forklart at terrieren angrep først... :unsure:

Skrevet

Ser jo ofte små hunder som skal være så tøffe i kjeften når jeg og Hera går forbi hagen dems. Da er det knurring og bjeffing så det står etter. Også når vi går fobi mindre hunder, så henger de i båndet og bjeffer som galningeer. Men spørsmålet mitt er: Er det noen som har opplevd at en liten hund faktisk angriper en stor hund? Som feks. en cocker spaniel angriper en schæfer? Eller en pomme går løs på en labrador? Er det noen små hunder som faktisk er så dumdristige?

Fikk høre av en fyr som hadde Boxer, hunden hans ble angrepet av en pomme, og var livredd små hunder etter det! :o

Skrevet

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Skrevet

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Hehe, ganske irriterende. Gikk på tur med hundene mine for noen år siden, begge var løs, men da jeg så det kom en fyr tre småhunder gående kalte jeg dem inn og tok den yngste i bånd, gamlemor derimot (som var blind og aldri gikk lengre enn en meter unna meg) var løs. Hun satt pent ved siden av meg mens fyren med de tre dverg schnauzerne passerte. Det var litt av et leven som kom fra de tre gneldrebikkjene, men jammen var det JEG som fikk passet mitt påskrevet av schnauzereieren fordi jeg hadde gamle hunden løs...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Det jeg syns er ille er at veldig mange med små agressive hunder syns det er skikkelig tøft at den lille skal ta den store og er stolte av at hunden deres er så "modig". Dette gjelder forøvrig mange med større hund også, men de er oftere bekymra, mens de med små hunder syns det er tøft (vet jeg generaliserer veldig nå). Det er aldri tøft at en hund opptrer aggressivt ovenfor andre uansett størrelse! Og i tillegg er ofte den "tøffe" hunden ganske redd, men det vil ikke eier innrømme fordi han/hun har satt seg ett bilde i holdet sitt at hunden hennes er en skikkelig tøffing som angriper den store hunden. Det er ikke tøft. Ikke på noen måte. Det er synd på det stakkars dyret som ikke klarer å oppføre seg skikkelig og ha trivelige møter med andre hunder enten det kommer av redsel, tillært adferd, stess eller hva som enn er bakgrunnen for en sånn oppførsel.

Skrevet

Jeg synes jo mange av historiene her om "tøffe" småhunder egentlig høres ut som LIVREDDE mindre hunder, og at de oppfører seg på en måte som gjør at større, snille hunder faktisk velger å gå unna - fordi adferden til de små er utenfor "alle regler".

Hunder har samme språk unntatt størrelse, og min erfaring er at det er ERFARING som gjør at andre hunder lærer at små hunder kan de kødde med uten at det får særlig konsekvenser.

Har fortalt det før i andre tråder, men minsten her er en streng kar som aldri flyr på - men bruker masse språk og fakter, slik det skal være. Unntaksvis møter han respektløse hunder som driter i at han er en voksen hannhund, de bare overhører beskjedene hans om å la være å klaske til ham med labben etc. Og hva skjer da? Jo, den andre store hunden min kommer ham til unnsetning.... og da ser jeg faktisk at "plageånden" lærer, nemlig at mobbing av denne lille hunden = stor hund som setter meg på plass med hjelp av felles eier...

Og da går det så bra så...

Men altså... det er TRIST med småhunder som flyr på store hunder sånn, og det er trist for store hunder at deres møter med småhunder skal bli dårlige - det blir en ond sirkel, som rammer både eiere av store og små hunder.

Nå synes jeg også at det er en "dårlig" hund som lar én enkelt erfaring farge adferden mot ALLE andre av samme rase/type/størrelse - det er ikke en bra adferd, så den hadde nok kanskje tippet over uansett i en sammenheng eller annen. Gode hunder skal tåle litt mer, før de tilter på alt. Har kjent hunder som er reinspikka rasister, og flyr på både hann- og tisper bare fordi de er av en bestemt rase - og det er da en terskel som er for lav, i mine øyne.

Skrevet

Litt OT:

Noen som har lest den tegneserien om to hunder som står på hver sin side av et gjerde og bjeffer som gale for å skremme den andre hunden, så løper de langs gjerdet, fortsatt bjeffende. I nest siste rute er det ikke gjerde lengre og begge hundene blir stående som spørsmålstegn, og lusker så hvert til sitt.

Haha, litt OT, men da jeg så denne tråden minnet det meg om den. ;)

Skrevet

dvergpudelen birk, agreip en lanser som troket på foten til sean.. å der er der forskjeli i størelse

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...