Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund angriper stor.


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ser jo ofte små hunder som skal være så tøffe i kjeften når jeg og Hera går forbi hagen dems. Da er det knurring og bjeffing så det står etter. Også når vi går fobi mindre hunder, så henger de i båndet og bjeffer som galningeer. Men spørsmålet mitt er: Er det noen som har opplevd at en liten hund faktisk angriper en stor hund? Som feks. en cocker spaniel angriper en schæfer? Eller en pomme går løs på en labrador? Er det noen små hunder som faktisk er så dumdristige?

Ja min papillontispe har flydd på naboens labrador. Den flyktet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timon fløy på og bet en Rottweiler! jeg tok Timon raskt opp da jeg tenkte at nå kan det umulig være noe Timon igjen men HELDIGVIS var Rottweileren så snill og "redd" så den gjorde ikke noe annet enn å bjeffe..! ellers er det jo få raser som er mindre enn Timon så han har fløyet på små hunder som er større enn han.. han vet å gi beskjed men er redd at tøffheten en gang kan ta slutt når han får skikkelig igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstefrøkna mi er en relativt stor hund, men hun har ALDRI trøbbel med småhunder uansett - og jeg tror årsaken er at hun selv føler seg trygg på dem, er svært flink til å lese usikkerhet, og hvis hundene virker redde eller utagerende så går hun bare unna dem, forbi, snuser på noe annet, overser dem og så videre.

Det virker helt utrolig bra, og er svært tankevekkende. Akkurat som adferden hennes rundt valper. Ser vi en liten valp, så stormer hun ikke bort og snuser - hun rusler en runde unna dem, og lar valpen komme til henne.

Når det gjelder å bedømme hvordan "små, aggressive hunder" EGENTLIG er, så er min innfallsvinkel: Hvordan er de med JEVNSTORE hunder? Jeg ser på min tikilos sak her at det er stor forskjell - han tar faktisk MER i når han er rundt store hunder, enn når han omgås jevnstore hanner, da roer han signalene ned, han tror tydeligvis - av erfaring? - at han ikke behøver å "ta i" eller overdrive for å gjøre inntrykk?

Det er et helt tydelig mønster i det, og det er noe en bekjent som hadde en liten, tøff hund observerte også med sin: Det var en dvergschnauzer helt uredd store, greie hunder den kjente - da var den helt som en av dem, men den var redd store, fremmede hunder etter noen negative erfaringer, og bjeffet litt hysterisk og krøp litt underkastende rundt på samme tid. Men traff hun jevnstore hunder, så du at hun EGENTLIG var en ganske real liten dame.

Så jeg tror på en kombinasjon av eiere som ikke tar hensyn - BÅDE eierne av store hunder ("min er snill, du må la din tre kilos bli sosialisert på min 40 kilos røffe unghund") og de små hundenes egne eiere ("du får klare deg selv, ikke vær så pysete, løp bort og la deg tråkke ned") sånn satt veeeeldig på spissen - og av erfaringer. Jeg synes det er MANGE "uhøflige" hunder, jeg - som INSISTERER på å hilse og nærmest skremme hunder som helt tydelig er redd dem, og ikke ønsker kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd flere ganger at små sinte hunder har utagert mot Lokeliten ja.Han er stor og svart og derfor veldig skremende for mange små.En gang han var med på jobb ble han også angrepet av JRT.Mener å huske jeg klagde min nød her på sonen? Noen ganger blir jeg bekymret for at han skal bli skeptisk til små hunder og "ta igjenn", så jeg blir fryktelig glad hver gang vi møter små trygge hunder som gladelig vil hilse.Men jeg lar han ikke hilse lenge av gangen, han har nemlig ikke helt kontroll på labbene sine og han aner overhodet ikke noe om hvor stor han er - noe han beviste i kongsberg hallen i november da han la seg ærbødig ned for en liten tøff schipperckehann :lol: Men ingen vits i å risikere å skade de små bare fordi Lokeliten ikke skjønner når han skal droppe klaskelabbeleken.

Jack russelen Jonas, mitt lille skilsmissebarn, er helt omvendt.Han aner overhodet ikke hvor liten han er. Han er den eneste jrt jeg har møtt som fnyser foraktelig når store hunder bjeffer på han.Han ypper aldri til bråk med mindre han "må" og han er uten tvil kongen av Oslo i sitt eget lille hode.Det rare er at selv de største hundene viser respekt for den lille tassen, akkurat som om de også tror han er stor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har jeg oplevd flere ganger. Har en Shih Tzu gutt som tror han er verdens tøffeste gutt. Han er veldig sosial og grei mot små og mellomstore hunder, men når det kommer en stor gordon setter hanne forbi her, ja da skal han"ta" denne. Har vært nære på et par ganger, så jeg priser eiers snarrådighet.

Jeg må jo selvsagt passe ekstra godt på siden han kan finne på sånne ting. Men når vi er på treninger osv så er han helt rolig og grei, så det er litt rart egentlig.

Min pomme gutt er bare 6 mnd og har ikke vist sånne tendenser ennå, heldigvis. Og vi bruker masse tid til sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en boxwailer(blanding av boxer og rottis)han. Vær gang pappa skulle til parken med han, gikk de forbi en hage, vær gang de gikk forbi kom en liten terrier bjeffende fram mot dem... helt til de kom vekk fra gjerdet. Terrieren trodde sikkert den hadde klart og jakt vekk dem. En dag stod porten tilfeldigvis åpen. Terrieren kom rett mot de, knurrende rett på boxwaileren, som ikke flyttet på seg og fløy rett i strupen på den. Han fikk ristet terrieren av seg og tok tak i nakken til den. Pappa tok vekk boxwaileren, flaks for terrieren, for vårhund var ikke redd får og skade den...og da hadde det jo ikke vært enkelt og forklart at terrieren angrep først... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo ofte små hunder som skal være så tøffe i kjeften når jeg og Hera går forbi hagen dems. Da er det knurring og bjeffing så det står etter. Også når vi går fobi mindre hunder, så henger de i båndet og bjeffer som galningeer. Men spørsmålet mitt er: Er det noen som har opplevd at en liten hund faktisk angriper en stor hund? Som feks. en cocker spaniel angriper en schæfer? Eller en pomme går løs på en labrador? Er det noen små hunder som faktisk er så dumdristige?

Fikk høre av en fyr som hadde Boxer, hunden hans ble angrepet av en pomme, og var livredd små hunder etter det! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Hehe, ganske irriterende. Gikk på tur med hundene mine for noen år siden, begge var løs, men da jeg så det kom en fyr tre småhunder gående kalte jeg dem inn og tok den yngste i bånd, gamlemor derimot (som var blind og aldri gikk lengre enn en meter unna meg) var løs. Hun satt pent ved siden av meg mens fyren med de tre dverg schnauzerne passerte. Det var litt av et leven som kom fra de tre gneldrebikkjene, men jammen var det JEG som fikk passet mitt påskrevet av schnauzereieren fordi jeg hadde gamle hunden løs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Det jeg syns er ille er at veldig mange med små agressive hunder syns det er skikkelig tøft at den lille skal ta den store og er stolte av at hunden deres er så "modig". Dette gjelder forøvrig mange med større hund også, men de er oftere bekymra, mens de med små hunder syns det er tøft (vet jeg generaliserer veldig nå). Det er aldri tøft at en hund opptrer aggressivt ovenfor andre uansett størrelse! Og i tillegg er ofte den "tøffe" hunden ganske redd, men det vil ikke eier innrømme fordi han/hun har satt seg ett bilde i holdet sitt at hunden hennes er en skikkelig tøffing som angriper den store hunden. Det er ikke tøft. Ikke på noen måte. Det er synd på det stakkars dyret som ikke klarer å oppføre seg skikkelig og ha trivelige møter med andre hunder enten det kommer av redsel, tillært adferd, stess eller hva som enn er bakgrunnen for en sånn oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo mange av historiene her om "tøffe" småhunder egentlig høres ut som LIVREDDE mindre hunder, og at de oppfører seg på en måte som gjør at større, snille hunder faktisk velger å gå unna - fordi adferden til de små er utenfor "alle regler".

Hunder har samme språk unntatt størrelse, og min erfaring er at det er ERFARING som gjør at andre hunder lærer at små hunder kan de kødde med uten at det får særlig konsekvenser.

Har fortalt det før i andre tråder, men minsten her er en streng kar som aldri flyr på - men bruker masse språk og fakter, slik det skal være. Unntaksvis møter han respektløse hunder som driter i at han er en voksen hannhund, de bare overhører beskjedene hans om å la være å klaske til ham med labben etc. Og hva skjer da? Jo, den andre store hunden min kommer ham til unnsetning.... og da ser jeg faktisk at "plageånden" lærer, nemlig at mobbing av denne lille hunden = stor hund som setter meg på plass med hjelp av felles eier...

Og da går det så bra så...

Men altså... det er TRIST med småhunder som flyr på store hunder sånn, og det er trist for store hunder at deres møter med småhunder skal bli dårlige - det blir en ond sirkel, som rammer både eiere av store og små hunder.

Nå synes jeg også at det er en "dårlig" hund som lar én enkelt erfaring farge adferden mot ALLE andre av samme rase/type/størrelse - det er ikke en bra adferd, så den hadde nok kanskje tippet over uansett i en sammenheng eller annen. Gode hunder skal tåle litt mer, før de tilter på alt. Har kjent hunder som er reinspikka rasister, og flyr på både hann- og tisper bare fordi de er av en bestemt rase - og det er da en terskel som er for lav, i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT:

Noen som har lest den tegneserien om to hunder som står på hver sin side av et gjerde og bjeffer som gale for å skremme den andre hunden, så løper de langs gjerdet, fortsatt bjeffende. I nest siste rute er det ikke gjerde lengre og begge hundene blir stående som spørsmålstegn, og lusker så hvert til sitt.

Haha, litt OT, men da jeg så denne tråden minnet det meg om den. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...