Gå til innhold
Hundesonen.no

hundens synspunkter på andre dyr


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

for en hund??

Virker som Henrik reagerer på ulike måter på dyr først gang han treffer dem.

Ligger det skjult i genene mon tro??

kanin, mus, hamster etc : bytte Første gang han så en kanin tok han stand!Musekverker er han også.Burdyra til svigers får være i fred, men han er skrekkeelig nysgjerrig..

katt : litt ulikt, men de kan illafall jages..

Henrik var beste kompis med naboens kattunge, så var de borte i en lengre periode( flere måneder), og da var båndene brutt.Mye av problemet her er forskjellig kroppsspråk, tror jeg..vet jo at de kan gå fint sammen.

Fisk : ingen reaksjon

sau : bytte , ikke tvil!Fra første sekund var dette dyr han gjerne vil ha has på.. om jeg bare kunne løsne båndet...

fugl: jeg har en spaniel -you do the maths..

insekter, herunder ledd dyr som edderkopper: ingen, dessverre.Skulle gjerne hatt en hund som fjernet de uhumsketene for meg... :)

Ku :usikker,på vakt,ligger det gjeterinnstinkter i alle hunder mon tro??Det virker som hunden minser at han skal passe på, men at motstand ikke er uventet..Oksehunder er tøffe hunder!her må man pushe opp motet!

hest : for lenge lenge siden ble hunder og hester kamerater.De står på samme side i menneskenes verden -til hjelp og støtte, matauk eller krig.

bare noen tanker -er jeg på jordet, eller har jeg evner som dyrepsykolog??

Skrevet

kjenner meg igjenn i det der ja..Ask reagerer på noe av den samme måten. Kyr og hester har han et avslappet forhold til, han kan godt hilse, men er ikke gal for å komme bort til dem, om de står i luftegård osv.

Når det gjelder kyr, så er disse veldig ofte fly forbanna på hunder, så jeg er veldig forsiktig med å omgås dem med hunden, og i forhold til henrik hvertfall, og ask og for den del, er de jo stoore dyr.

Ask tar jordrotter hvertfall, var en som tilbød meg betaling for å la hunden kverke dem da oppdal var onvadert av krypene i fjor sommer. Tok ikke sjansen siden det var lagt ut en del gift.

Hunder reagerer forskjellig ettersom hvilket dyr det er de møter. Ask reagerer ofte forskjellig på enkeltindivider innen et dyr også han. Alt ettersom hvilket individ han blir kjent med osv. Katten vår, som et eksempel, kan gå rett forbi ha i enkeltdekken, han kan ta innkalling rett forbi den osv. Ser han andre katter derimot, reagerer han med å ville jage/hilse.

Får ask hilse på et dyr en gang, forandrer det hele hans måte å reagere på.

Skrevet

Alex elsker å hilse på grisene som bor nedpå en gård her. Hvis vi spør "tror du grisene er våken i dag?" Så bli han helt vill, for da vet han hvor vi skal. Han var litt på vakt de første gangene, spesielt når de var borti nese til nese, da ble det nysing og piping.

Hest og ku reagerer han ikke noe særlig på, ikke uten han ser en hest løpe langt borte. Da er det spennende å følge med.

Kanin var han skeptisk til. Samme med hetterotte. Katter skal jages. Sau var spennende. Ender er spennende, han prøver å komme bort å lukte på dem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...