Gå til innhold
Hundesonen.no

Leste canis, masse spm. ^^


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Kjøpte canis i dag, da det var flere repotasjer som virket interesange. Ble sittende igjenn med mye kunnskap, og en haug med spørsmål ;) Håper noen har lest bladet da, og kan hjelpe..

altså:

1. i Artikkelen "Formel for effektiv trening" har morten skrevet at de som trener med ubehag ofte framprovoserer feil, bare så de kan korrigeres. (deretter "det er jo slik den lærer".) :D ble sittende igjenn litt sånn jeg da, stemmer dette? Vet ikke hvilke metoder han sikter til, men å framprovosere feil, bare sånn at man kan korrigere det, og få det ut av veien liksom, det høres bare dumt ut for meg :P jeg ville aldri gjort det slik. Har jeg forstått denne setningen i denne ellers så gode artikkelen?

2.Kom vel ikke kun av bladet, men jeg har lenge lurt på hvordan jeg best bør oppføre meg/hva jeg bør gjøre når hunden feks utfører en kommando feil (som regel min feil, jeg vet) har til nå sagt nei og gjort en annen øvelse, løst opp og prøvd igjenn eller bare tatt samme øvelse en gang til. Har også prøvd å bare løse opp, men han ble veldig forvirret når han ikke fikk noen direkte tilbakemelding på om det var rett eller galt for å si det slik. Om jeg er passiv ved feil fra hans side, tilbyr han alt han kan nærmest. Ofte en serie av sitt-dekk-sitt-stå-sitt-gi labb- dekk- toutch. hva gjør dere, og hva synns dere fungere best?

tja..det var vel egentlig det hele :P Canis er jo egentlig et lærerikt blad, selv om jeg ikke forstår mer enn litt over halvparten av det som står der :P

Skrevet

Kan bare svare på nr.2 jeg.

Når Tjorven gjør noe feil i trening, ber jeg henne bare om å gjøre øvelsen på nytt. Eller, hvis det er en litt grov feil, kan jeg snu meg vekk eller bli passiv i noen sekunder.

F.eks. hvis hun når jeg sier "rull rundt" snur seg halvt rundt, vet hun at jeg har en godbit i hånda, men hun får den ikke før hun gjør det jeg vil hun skal gjøre, nemlig å rulle helt rundt.

Var det sånn du mente?

Skrevet

När det gäller fel i träningen, så försöker jag att bli allt annat än passiv. När jag är passiv och tävlingsmässig, ska det vara en bekräftelse på att allt är bra. När det blir fel, speciellt om det är under ett moment, försöker jag att lösa upp mig i kroppen, prata med henne om hur fel det blev (på ett peppande sätt) och göra om.

Skrevet

Kjøpte canis i dag, da det var flere repotasjer som virket interesange. Ble sittende igjenn med mye kunnskap, og en haug med spørsmål :D Håper noen har lest bladet da, og kan hjelpe..

altså:

1. i Artikkelen "Formel for effektiv trening" har morten skrevet at de som trener med ubehag ofte framprovoserer feil, bare så de kan korrigeres. (deretter "det er jo slik den lærer".) :) ble sittende igjenn litt sånn jeg da, stemmer dette? Vet ikke hvilke metoder han sikter til, men å framprovosere feil, bare sånn at man kan korrigere det, og få det ut av veien liksom, det høres bare dumt ut for meg :P jeg ville aldri gjort det slik. Har jeg forstått denne setningen i denne ellers så gode artikkelen?

2.Kom vel ikke kun av bladet, men jeg har lenge lurt på hvordan jeg best bør oppføre meg/hva jeg bør gjøre når hunden feks utfører en kommando feil (som regel min feil, jeg vet) har til nå sagt nei og gjort en annen øvelse, løst opp og prøvd igjenn eller bare tatt samme øvelse en gang til. Har også prøvd å bare løse opp, men han ble veldig forvirret når han ikke fikk noen direkte tilbakemelding på om det var rett eller galt for å si det slik. Om jeg er passiv ved feil fra hans side, tilbyr han alt han kan nærmest. Ofte en serie av sitt-dekk-sitt-stå-sitt-gi labb- dekk- toutch. hva gjør dere, og hva synns dere fungere best?

tja..det var vel egentlig det hele :P Canis er jo egentlig et lærerikt blad, selv om jeg ikke forstår mer enn litt over halvparten av det som står der :P

1:Ja det henger igjen fra tidligere at man skulle "ta" hunden for feil den gjorde. Jeg husker det godt. Om hunden gjorde noe vi ikke likte, fikk man spørmålet; "Har du tatt den for det da"? Eller.. "Du! du må se å få tatt`n for det der"! Det var slik man plukket bort unoter. Og man arrangerte situasjoner..nettopp for å få "tatt`n for det.

jeg tror nok den måten å trene på er for utadgående i dag.

2: Om du trener på positiv forsterkning og negativ straff, så er det de "spillereglene" hunden har lært og de den forholder seg til. Da er det best å bare avbryte og forhindre den i å fortsette. Å få lov å fortsette å jobbe, er belønning i seg selv og en bekreftelse på at "feilen" den gjorde ikke var feil allikevel. Det beste er om hunden selv oppdager hva som er feil/rett og det gjør du ved å avbryte ev. fortsette.

Tenk kjeder.. de består ev ledd. Hvert enkelt ledd må fungere om den skal få lov å fortsette til neste.

Eks. apportering: Den øvelsen(kjeden) består av en lang rekke ledd. Første ledd er sitte på plass mens du kaster. andre..Løpe ut, tredje plukke opp, osv. Dit hunden vil.. er til siste ledd, fordi det er der Jackpot er. Da er de ulike ledd bare transportetapper på veien dit. Men om et av de ikke ikke fungerer etter hensikten, så stopper du kjeden, vraker den og setter vekk hunden. Den blir snytt for belønningen. Det momentet(leddet) som ikke fungerte, kunne vært et arbeiddsuhell..greit nok, må du så ta ut av kjeden og trene på separat. Når det fungerer setter du det tilbake.

Skrevet

1. i Artikkelen "Formel for effektiv trening" har morten skrevet at de som trener med ubehag ofte framprovoserer feil, bare så de kan korrigeres. (deretter "det er jo slik den lærer".) :P ble sittende igjenn litt sånn jeg da, stemmer dette? Vet ikke hvilke metoder han sikter til, men å framprovosere feil, bare sånn at man kan korrigere det, og få det ut av veien liksom, det høres bare dumt ut for meg :P jeg ville aldri gjort det slik. Har jeg forstått denne setningen i denne ellers så gode artikkelen?

Trener uten ubehag jeg, og fremprovoserer feil allikevel.... dum jeg ;)

Men altså... jeg kan gjøre ting kjempevanskelig på trening, og jeg vet nesten på forhånd at hunden min vil feile.. men ser ikke noe galt i det. Jeg snur meg vekk... og begynner på nytt... og på nytt... og på nytt. Det kan være at jeg setter opp et hinder på vei ut til markør.. eller ruta.. eller innkalling.

Trening skal være vanskeligere enn konkurranser!

I mitt hodet gjør det ikke noe om hunden feiler.. det er læring det også. Spørsmålet er vel heller hvordan fører håndterer feilen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...