Gå til innhold
Hundesonen.no

Test av hund før omplassering.


KristinR

Recommended Posts

I en annen tråd er det noen som mener at hunder bør testes før omplassering slik det gjøres enkelte steder i utlandet. Det kan godt være at flere omplasseringshunder burde hatt en time hos atferdsterapeut før de skal selges. Men jeg har sett på disse programmene på Animal Planet der de tester hundene, og jeg er nå glad for at det ikke gjøres på den måten her i landet iallfall.

Spesielt syns jeg det er horribelt den der lange falske hånda/armen som de trigger hunden med mens den spiser for å se om den har bytteforsvar. Jeg er bra sikker på at mange hunder blir engstelig av hånda som de helt sikker merker ikke er ekte og at de kan reagere på en uønsket måte. Det trenger da ikke bety at hunden ikke kan omplasseres og må avlives. Tenk på hunder som er forsiktige av natur og trenger tid i møte med nyte ting/situasjoner. Det må jo føles veldig trunde på de at det står noen og fremprovoserer en situasjon på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehhh.......... for det er jo ikke sånn at en hund bør tåle en plastikkarm?

Hvis man har sett litt mer enn ett program på AP - så vet man at de hundene som backer unna fordi de blir redd armen får godkjent - de som biter og fyrer seg på armen blir avliva.

Og jovisst, man kan si at hunden er i ett fremmed miljø, den er kanskje redd osv. - men faktum er at de faktisk jobber med selvtilliten til redde hunder, de legger ting tilrette for hunder som er litt tilbakeholdne - under forutsetning at de IKKE biter armen.

Det er IKKE ok at en hund fyrer og bruker tenna i en setting hvor den enten føler seg truet eller blir redd - sorry. Slike hunder har ikke noe i samfunnet å gjøre - uansett plastikkarm eller ikke - en hund som reagerer med å bruke tenna på denne plastikkarmen uansett om den er redd eller sint - er en hund som er troende til å velge den løsningen er i andre settinger hvor den føler seg truet også.

SPCA er avhengig av donasjoner for å kunne fungere - de redder flere tusen hunder hvert år som omplasseres til nye hjem - de er også kjent for å omplassere supertrivelige hunder, hundene er kjempereklame for SPCA og jobben de gjør - og grunnen er at de har krav til hva som er ok og hva som ikke er ok i testsettinger.

Og når man vet at disse menneskene tester flerfoldige tusen hunder (kanskje opp mot hundretusen) hvert år - ja, så tipper jeg de har lært leksa si og kjører beinhardt på hva som er ok å ikke - og helt seriøst - jeg synes det er glimrende. De avliver alt som er skrot - de setter de ikke tilbake i sirkulasjon.

Jeg synes godt at de som driver omplassering i Norge kunne kjørt samme type test - da hadde man kanskje unngått at hunder ble omplassert både tre, fire, og fem ganger....... Istedet er det sånn her at desverre så må alt reddes - og det er alltid de som har hatt hunden som er gale - ikke bikkjedyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke sånn at de fleste hunder har vært i beredskapshjem som kan si noe om hvordan hunden er i hverdagen, uten at det trengs å testes noe mer??

De må jo gå tur med den, ha den i hus, la den være alene etc. Man sku jo klare å få masse opplysninger utifra det. Eller er det kun i forhold til agressivitet dere mener?

Og fortjener ikke alle en sjans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke alle fortjener en sjanse. Det er dessverre de som mener dette, at alle fortjener en sjanse, og de omplasserer hunder med stor aggresjon - både mot mennesker og andre dyr. Dette har resultert i at hunder biter, leveres tilbake - for avlives skal de ikke, da blir de saksøt av omplasseringen, og så omplasseres hunden på nytt.

De færreste omplasseringshunder er i beredskapshjem. De er enten på kennel eller i sitt tidligere hjem.

Man kan til en viss grad fortelle hvordan hunden oppleves på kennel, men den kan forandre væremåte når den kommer i nytt hjem, og de fleste gjør det.

Jeg har hatt hunder her hjemme som jeg har null problemer med, som eier har hatt store problemer med, og som ny eier kan få problemer med. En hund som fungerer fint i beredskapshjem trenger ikke oppføre seg likt i det nye hjemmet.

Ang. det å tåle en plastikkarm: Mange hunder sanser at plastikkarmen ikke utgjør noen trussel og reagerer ikke på den, mens en menneskehånd utgjør en trussel og denne reagerer man på.

Jeg har ikke sett programmet det snakkes om, men jeg regner med de vet litt hva de driver med, men jeg mener også at man får teste med en ekte hånd. Det finnes mye bra bitebeskyttelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ang. det å tåle en plastikkarm: Mange hunder sanser at plastikkarmen ikke utgjør noen trussel og reagerer ikke på den, mens en menneskehånd utgjør en trussel og denne reagerer man på.

Jeg har ikke sett programmet det snakkes om, men jeg regner med de vet litt hva de driver med, men jeg mener også at man får teste med en ekte hånd. Det finnes mye bra bitebeskyttelse.

Tja, de gangene jeg har sett program hvor de har brukt denne plastikkarmen så har de ALLTID etterpå fjernet matskålen med hånden - så i så måte så vil jeg si at de tester begge deler - først platikkarmen, deretter så fjerner de matskålen med hånden - har enda tilgode å se noen som da reagerer.

Det er også sånn at hunder som har hatt ekstrem dårlig erfaring og er valper eller unge, de får mange sjanser dersom de ellers er positive - f.eks. i ett program fikk vi faktisk se at de trente med klikker for å få valpen/unghunden trygg på at maten ikke ble borte etter at den da i utganspunktet hadde matforsvar.

Det er ikke sort/hvitt - det er nyansert - jeg har god kontakt med ei amerikansk dame som jobber for ett av disse shelterne - hun jobber med omplassering og er med å tester og hun sier at de må være beinharde men at de bruker hue og det tror jeg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

For meg gjør det ikke noe med å stikke en arm opp i trynet på en hund :D

Om man skal teste om hunden har bytteforsvar får man gjøre det ved å ha på seg bitedress eller bitearm og stikke hånda i "vepsebolet" selv, ikke bruke falske hender. Det kan, som du skriver, trigge hunden mer pga. at det kan være skremmende.

og jeg er enig i det alucinor sier. Jeg kan ikke egentlig sette meg i situasjonen, for begge mine hunder er tøffe kryp. Men det har jo med miljø å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal teste om hunden har bytteforsvar får man gjøre det ved å ha på seg bitedress eller bitearm og stikke hånda i "vepsebolet" selv, ikke bruke falske hender. Det kan, som du skriver, trigge hunden mer pga. at det kan være skremmende.

Og en bitedress/bitearm er helt naturlig, i motsetning til falske hender? :unsure:

For meg gjør det ikke noe med å stikke en arm opp i trynet på en hund :D

Eh.. Du har kanskje aldri blitt bitt heller? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh.......... for det er jo ikke sånn at en hund bør tåle en plastikkarm?

Hvis man har sett litt mer enn ett program på AP - så vet man at de hundene som backer unna fordi de blir redd armen får godkjent - de som biter og fyrer seg på armen blir avliva.

Og jovisst, man kan si at hunden er i ett fremmed miljø, den er kanskje redd osv. - men faktum er at de faktisk jobber med selvtilliten til redde hunder, de legger ting tilrette for hunder som er litt tilbakeholdne - under forutsetning at de IKKE biter armen.

Det er IKKE ok at en hund fyrer og bruker tenna i en setting hvor den enten føler seg truet eller blir redd - sorry. Slike hunder har ikke noe i samfunnet å gjøre - uansett plastikkarm eller ikke - en hund som reagerer med å bruke tenna på denne plastikkarmen uansett om den er redd eller sint - er en hund som er troende til å velge den løsningen er i andre settinger hvor den føler seg truet også.

SPCA er avhengig av donasjoner for å kunne fungere - de redder flere tusen hunder hvert år som omplasseres til nye hjem - de er også kjent for å omplassere supertrivelige hunder, hundene er kjempereklame for SPCA og jobben de gjør - og grunnen er at de har krav til hva som er ok og hva som ikke er ok i testsettinger.

Og når man vet at disse menneskene tester flerfoldige tusen hunder (kanskje opp mot hundretusen) hvert år - ja, så tipper jeg de har lært leksa si og kjører beinhardt på hva som er ok å ikke - og helt seriøst - jeg synes det er glimrende. De avliver alt som er skrot - de setter de ikke tilbake i sirkulasjon.

Jeg synes godt at de som driver omplassering i Norge kunne kjørt samme type test - da hadde man kanskje unngått at hunder ble omplassert både tre, fire, og fem ganger....... Istedet er det sånn her at desverre så må alt reddes - og det er alltid de som har hatt hunden som er gale - ikke bikkjedyret.

WORD! :D Vet ikke hvordan det foregår i Norge, men vet at charlottes her i tr.heim har adferdstest på mange av hundene, men langt fra alle. Trur hun kun tester de hun får tilbakemelding på at er redd/usikker osv. Det burde nok være strengere krav til dette i norge også ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Eh.. Du har kanskje aldri blitt bitt heller? rolleyes.gif

Oh yes :D det har jeg. Men etter det gjorde aldri individet det igjen.

O.T: men aldri av mine egne hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂)
    • Har det knekt så langt inn at det er fare for at det har gått til klobeinet er det mer alvorlig enn hvis ikke. Men uansett lurt med sjekk i dag nå som hverdagen har begynt, alternativt videosamtale/telefonsamtale og vedlagte bilder med vet og råd for riktig rensing og hva du skal se etter vedrørende tegn på infeksjon. 
    • Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden». Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet.  Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien. De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit.  Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»
    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...