Gå til innhold
Hundesonen.no

Test av hund før omplassering.


KristinR

Recommended Posts

I en annen tråd er det noen som mener at hunder bør testes før omplassering slik det gjøres enkelte steder i utlandet. Det kan godt være at flere omplasseringshunder burde hatt en time hos atferdsterapeut før de skal selges. Men jeg har sett på disse programmene på Animal Planet der de tester hundene, og jeg er nå glad for at det ikke gjøres på den måten her i landet iallfall.

Spesielt syns jeg det er horribelt den der lange falske hånda/armen som de trigger hunden med mens den spiser for å se om den har bytteforsvar. Jeg er bra sikker på at mange hunder blir engstelig av hånda som de helt sikker merker ikke er ekte og at de kan reagere på en uønsket måte. Det trenger da ikke bety at hunden ikke kan omplasseres og må avlives. Tenk på hunder som er forsiktige av natur og trenger tid i møte med nyte ting/situasjoner. Det må jo føles veldig trunde på de at det står noen og fremprovoserer en situasjon på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehhh.......... for det er jo ikke sånn at en hund bør tåle en plastikkarm?

Hvis man har sett litt mer enn ett program på AP - så vet man at de hundene som backer unna fordi de blir redd armen får godkjent - de som biter og fyrer seg på armen blir avliva.

Og jovisst, man kan si at hunden er i ett fremmed miljø, den er kanskje redd osv. - men faktum er at de faktisk jobber med selvtilliten til redde hunder, de legger ting tilrette for hunder som er litt tilbakeholdne - under forutsetning at de IKKE biter armen.

Det er IKKE ok at en hund fyrer og bruker tenna i en setting hvor den enten føler seg truet eller blir redd - sorry. Slike hunder har ikke noe i samfunnet å gjøre - uansett plastikkarm eller ikke - en hund som reagerer med å bruke tenna på denne plastikkarmen uansett om den er redd eller sint - er en hund som er troende til å velge den løsningen er i andre settinger hvor den føler seg truet også.

SPCA er avhengig av donasjoner for å kunne fungere - de redder flere tusen hunder hvert år som omplasseres til nye hjem - de er også kjent for å omplassere supertrivelige hunder, hundene er kjempereklame for SPCA og jobben de gjør - og grunnen er at de har krav til hva som er ok og hva som ikke er ok i testsettinger.

Og når man vet at disse menneskene tester flerfoldige tusen hunder (kanskje opp mot hundretusen) hvert år - ja, så tipper jeg de har lært leksa si og kjører beinhardt på hva som er ok å ikke - og helt seriøst - jeg synes det er glimrende. De avliver alt som er skrot - de setter de ikke tilbake i sirkulasjon.

Jeg synes godt at de som driver omplassering i Norge kunne kjørt samme type test - da hadde man kanskje unngått at hunder ble omplassert både tre, fire, og fem ganger....... Istedet er det sånn her at desverre så må alt reddes - og det er alltid de som har hatt hunden som er gale - ikke bikkjedyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke sånn at de fleste hunder har vært i beredskapshjem som kan si noe om hvordan hunden er i hverdagen, uten at det trengs å testes noe mer??

De må jo gå tur med den, ha den i hus, la den være alene etc. Man sku jo klare å få masse opplysninger utifra det. Eller er det kun i forhold til agressivitet dere mener?

Og fortjener ikke alle en sjans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke alle fortjener en sjanse. Det er dessverre de som mener dette, at alle fortjener en sjanse, og de omplasserer hunder med stor aggresjon - både mot mennesker og andre dyr. Dette har resultert i at hunder biter, leveres tilbake - for avlives skal de ikke, da blir de saksøt av omplasseringen, og så omplasseres hunden på nytt.

De færreste omplasseringshunder er i beredskapshjem. De er enten på kennel eller i sitt tidligere hjem.

Man kan til en viss grad fortelle hvordan hunden oppleves på kennel, men den kan forandre væremåte når den kommer i nytt hjem, og de fleste gjør det.

Jeg har hatt hunder her hjemme som jeg har null problemer med, som eier har hatt store problemer med, og som ny eier kan få problemer med. En hund som fungerer fint i beredskapshjem trenger ikke oppføre seg likt i det nye hjemmet.

Ang. det å tåle en plastikkarm: Mange hunder sanser at plastikkarmen ikke utgjør noen trussel og reagerer ikke på den, mens en menneskehånd utgjør en trussel og denne reagerer man på.

Jeg har ikke sett programmet det snakkes om, men jeg regner med de vet litt hva de driver med, men jeg mener også at man får teste med en ekte hånd. Det finnes mye bra bitebeskyttelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ang. det å tåle en plastikkarm: Mange hunder sanser at plastikkarmen ikke utgjør noen trussel og reagerer ikke på den, mens en menneskehånd utgjør en trussel og denne reagerer man på.

Jeg har ikke sett programmet det snakkes om, men jeg regner med de vet litt hva de driver med, men jeg mener også at man får teste med en ekte hånd. Det finnes mye bra bitebeskyttelse.

Tja, de gangene jeg har sett program hvor de har brukt denne plastikkarmen så har de ALLTID etterpå fjernet matskålen med hånden - så i så måte så vil jeg si at de tester begge deler - først platikkarmen, deretter så fjerner de matskålen med hånden - har enda tilgode å se noen som da reagerer.

Det er også sånn at hunder som har hatt ekstrem dårlig erfaring og er valper eller unge, de får mange sjanser dersom de ellers er positive - f.eks. i ett program fikk vi faktisk se at de trente med klikker for å få valpen/unghunden trygg på at maten ikke ble borte etter at den da i utganspunktet hadde matforsvar.

Det er ikke sort/hvitt - det er nyansert - jeg har god kontakt med ei amerikansk dame som jobber for ett av disse shelterne - hun jobber med omplassering og er med å tester og hun sier at de må være beinharde men at de bruker hue og det tror jeg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

For meg gjør det ikke noe med å stikke en arm opp i trynet på en hund :D

Om man skal teste om hunden har bytteforsvar får man gjøre det ved å ha på seg bitedress eller bitearm og stikke hånda i "vepsebolet" selv, ikke bruke falske hender. Det kan, som du skriver, trigge hunden mer pga. at det kan være skremmende.

og jeg er enig i det alucinor sier. Jeg kan ikke egentlig sette meg i situasjonen, for begge mine hunder er tøffe kryp. Men det har jo med miljø å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal teste om hunden har bytteforsvar får man gjøre det ved å ha på seg bitedress eller bitearm og stikke hånda i "vepsebolet" selv, ikke bruke falske hender. Det kan, som du skriver, trigge hunden mer pga. at det kan være skremmende.

Og en bitedress/bitearm er helt naturlig, i motsetning til falske hender? :unsure:

For meg gjør det ikke noe med å stikke en arm opp i trynet på en hund :D

Eh.. Du har kanskje aldri blitt bitt heller? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh.......... for det er jo ikke sånn at en hund bør tåle en plastikkarm?

Hvis man har sett litt mer enn ett program på AP - så vet man at de hundene som backer unna fordi de blir redd armen får godkjent - de som biter og fyrer seg på armen blir avliva.

Og jovisst, man kan si at hunden er i ett fremmed miljø, den er kanskje redd osv. - men faktum er at de faktisk jobber med selvtilliten til redde hunder, de legger ting tilrette for hunder som er litt tilbakeholdne - under forutsetning at de IKKE biter armen.

Det er IKKE ok at en hund fyrer og bruker tenna i en setting hvor den enten føler seg truet eller blir redd - sorry. Slike hunder har ikke noe i samfunnet å gjøre - uansett plastikkarm eller ikke - en hund som reagerer med å bruke tenna på denne plastikkarmen uansett om den er redd eller sint - er en hund som er troende til å velge den løsningen er i andre settinger hvor den føler seg truet også.

SPCA er avhengig av donasjoner for å kunne fungere - de redder flere tusen hunder hvert år som omplasseres til nye hjem - de er også kjent for å omplassere supertrivelige hunder, hundene er kjempereklame for SPCA og jobben de gjør - og grunnen er at de har krav til hva som er ok og hva som ikke er ok i testsettinger.

Og når man vet at disse menneskene tester flerfoldige tusen hunder (kanskje opp mot hundretusen) hvert år - ja, så tipper jeg de har lært leksa si og kjører beinhardt på hva som er ok å ikke - og helt seriøst - jeg synes det er glimrende. De avliver alt som er skrot - de setter de ikke tilbake i sirkulasjon.

Jeg synes godt at de som driver omplassering i Norge kunne kjørt samme type test - da hadde man kanskje unngått at hunder ble omplassert både tre, fire, og fem ganger....... Istedet er det sånn her at desverre så må alt reddes - og det er alltid de som har hatt hunden som er gale - ikke bikkjedyret.

WORD! :D Vet ikke hvordan det foregår i Norge, men vet at charlottes her i tr.heim har adferdstest på mange av hundene, men langt fra alle. Trur hun kun tester de hun får tilbakemelding på at er redd/usikker osv. Det burde nok være strengere krav til dette i norge også ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Eh.. Du har kanskje aldri blitt bitt heller? rolleyes.gif

Oh yes :D det har jeg. Men etter det gjorde aldri individet det igjen.

O.T: men aldri av mine egne hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...