Gå til innhold
Hundesonen.no

Rådyrkalv


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Denne lille krabaten hang seg fast i et gjerde i dag. Jeg ble tilkalt for å se om på omfanget av evt. skade. En bitteliten rådyrkalv lå i fanget på dama som fant ham - knapt 1 kg tung og noen uker gammel.

Han hadde en flenge i bakfoten, og bare tiden vil vise om han overlever dette. Dersom det ikke går infeksjon i såret og moren aksepterer ham så har jeg godt håp.

060626_173525.jpg

VIKTIG! Dersom noen skulle finne en forlatt rådyr- eller hjortekalv så IKKE ta på det eller ta det med dere! Moren er i nærheten og det er helt vanlig at hun etterlater kalven mens hun beiter.

Skrevet

Tror kanske den kan klare seg, dør neppe av såret allefall... etterlot dere den til moren eller hvordan gjorde dere det.?

Tror nok det kan være stor sjanse for at han blir avvist nå, hent innsmurt i menneskelukt, røyklukt håndkrem osv, å skadet... :P

Sånn ligger de som oftest i naturen, skult i høyt gress, ligger helt stille fordi om mennesket kommer helt bort til den, for den må stole på kamulasjen sin samme hva...

Ikke rør de, å ikke gå for nærme, de er ikke skadet forde om de ligger sånn..

rodyrkalv.jpg

Tatt i slutten av mai..

OT.. :D

I dag traff jeg å buster blant annet på denne krabaten av en elgkalv, hørte moren i nærheten også, så vi bare gikk videre... :P Skummle sure elg mødre.! :P

elgkalv.jpg

Tatt i ettermidag.. (noen som sa ute av fokus?) :P

Skrevet

Er klar over at man ikke skal røre kalvene, men denne hang oppned i et gjerde og han hadde ingen sjans til å komme utav det selv.

Jeg hadde valget mellom å legge ham ut og satse på at mor vil komme eller å avlive ham. Flengen var ikke av de minste, men vi gir ham en sjanse en dag eller to og ser hva som skjer. Jeg har folk som skal holde oppsyn med ham. Dersom det ikke funker, så kommer jeg og henter ham for avlivning. Trist - men sånn er livet.

Klart det er et faremoment at han er berørt, men det er det ingenting å gjøre med i dette tilfellet.

Skrevet

klart klart, jeg mente det ikke sånn, måtte jo hjelpes løs, tror dere gjorde rette såklart.. :P etter 2 dager så er vel sjansen liten...

så lenge den ikke lider for mye mens den venter. :D

Skrevet

klart klart, jeg mente det ikke sånn...

:D Ingen fare!

Ja, jeg håper også at det går bra med kalven - skal komme med tilbakemelding om hvordan det går. Kryss fingre og tær!

Guest Christine
Skrevet

Å hælledussan så nydelig og søt :D

Håper den klarer seg, krysser fingre.

Skrevet

Bare et lite "tips", når dere skal sette den ut (elelr har dere gjort det?), så gni den inn i måld og blader, så blir lukten ikke like sterk. Har sett det bli gjort med revunger, og moren tok dem til seg etter å ha vært sammen med mennesker i et døgn.

Skrevet

Fikk telefon fra dama som fant kalven i går. Den var ikke der lenger så da har den nok blitt med moren sin :D . Jeg bad dem følge litt med framover i tilfelle de traff på dem igjen.

Skrevet

Er klar over at man ikke skal røre kalvene, men denne hang oppned i et gjerde og han hadde ingen sjans til å komme utav det selv.

Jeg hadde valget mellom å legge ham ut og satse på at mor vil komme eller å avlive ham. Flengen var ikke av de minste, men vi gir ham en sjanse en dag eller to og ser hva som skjer. Jeg har folk som skal holde oppsyn med ham. Dersom det ikke funker, så kommer jeg og henter ham for avlivning. Trist - men sånn er livet.

Klart det er et faremoment at han er berørt, men det er det ingenting å gjøre med i dette tilfellet.

Så flott at mor antageligvis har "plukket" kalven med seg igjen :D Men jeg bare stusset over en ting, avliver dere hvis mor ikke hadde tatt den tilbake? Man hører jo til stadighet om mennesker som tar til seg forskjellige dyr som enten er altfor unge til å klare seg selv (mor påkjørt f.eks.) eller så skadet at de trenger tid.. Men hvor går grensen? Har det med hva folk er villig til, eller er det en "etisk" grense et sted også?

Skrevet

Så flott at mor antageligvis har "plukket" kalven med seg igjen :) Men jeg bare stusset over en ting, avliver dere hvis mor ikke hadde tatt den tilbake? Man hører jo til stadighet om mennesker som tar til seg forskjellige dyr som enten er altfor unge til å klare seg selv (mor påkjørt f.eks.) eller så skadet at de trenger tid.. Men hvor går grensen? Har det med hva folk er villig til, eller er det en "etisk" grense et sted også?

En kalv vil følge mor i mange måneder. Uten henne er det ikke liv laga dessverre. Enten tar reven den eller så dør den av mangel på næring.

Mennesker som i misforstått omsorg tar til seg ville dyr på den måten gjør bare vondt verre - å oppdra et rådyr eller en hjortekalv fram til de kan klare seg selv er nesten umulig. De blir tamme og vant til håndmating. Dernest kommer de i kjønnsmodning - særlig hannene - og blir hissige og lite kjekke å ha med å gjøre. Og å sette de ut i naturen uten at de har lært seg å finne mat eller å beskytte seg selv.... vel. Jeg har svært dårlig tro på det.

Så avlivning i slike tilfeller som dette er det mest humane. Jeg mener det er uetisk å bryte inn i naturen på slikt vis.

Skrevet

En kalv vil følge mor i mange måneder. Uten henne er det ikke liv laga dessverre. Enten tar reven den eller så dør den av mangel på næring.

Mennesker som i misforstått omsorg tar til seg ville dyr på den måten gjør bare vondt verre - å oppdra et rådyr eller en hjortekalv fram til de kan klare seg selv er nesten umulig. De blir tamme og vant til håndmating. Dernest kommer de i kjønnsmodning - særlig hannene - og blir hissige og lite kjekke å ha med å gjøre. Og å sette de ut i naturen uten at de har lært seg å finne mat eller å beskytte seg selv.... vel. Jeg har svært dårlig tro på det.

Så avlivning i slike tilfeller som dette er det mest humane. Jeg mener det er uetisk å bryte inn i naturen på slikt vis.

Takk for svaret ditt! Alltid greit å spørre dem som faktisk er litt oftere borti slike ting enn en selv ;-)

Ja, jeg tror nok at du har rett i at det blir utsettelse av kanskje verre skjebner. Men vi er jo lett å røre ved, vi mennesker.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...