Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppførsel etter bedømming


Mirai

Recommended Posts

Det er greit å bli skuffet fordi man får et dårlig resultat i ringen, men som de aller fleste vet er det jo hunden den samme når man kommer ut av ringen. Hva syns dere om å slenge både kritikk, sløyfe og hund fra seg og så bare trampe avgårde? Jeg syns det er tragisk. Ta nå i det minste med hunden! Var jo på utstilling i helgen og så dette flere ganger. Akkurat som om folk er irritert på hunden og gir den all skylden, og så bare stuer de den vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nei, slik oppførsel er motbydelig, rett og slett.

Hunden skal i alle fall ALLTID roses opp i skyene etter den har vært i ringen, mener nå jeg! Hvorfor skulle den ellers gidde å jobbe neste gang?

Er uansett ingen grunn til å bli irritert, dommerne er forskjellige, og om man driver med utstilling, må man tåle det, selv om man ikke alltid er enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare teit! Man må altid rose og belønne hunden etter å ha vært i ringen.

Litt OT, men IW, var den utstillingen du var på i Bodø? For i så fall, så hilste jeg på hunden din, jeg og en veninde var der i går og i dag :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med dere alle sammen. Det blir så tydelig at man kun tenker på seg selv og resultatene når man bare "slenger" fra seg hunden, selv om det selvfølgelig er lov å bli opprørt. Men da kan man heller ta med seg hunden og få ut frustrasjonen ved å gå en tur :lol:

Litt OT, men IW, var den utstillingen du var på i Bodø? For i så fall, så hilste jeg på hunden din, jeg og en veninde var der i går og i dag :D

Nei, jeg har vært på Gol :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud hvis jeg hadde skulle vært sur for hver blå sløyfe vi har fått så hadde f*** ikke vi hatt mye å gjøre på en utstilling! Vi får blå sløyfe sånn ca 50% av gangene vi stiller.

Det syns jeg er dumt med høyt premierte folk, de blir SKITT sur når de må ned på "vårt" nivå. *knurr*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å bli skuffet fordi man får et dårlig resultat i ringen, men som de aller fleste vet er det jo hunden den samme når man kommer ut av ringen. Hva syns dere om å slenge både kritikk, sløyfe og hund fra seg og så bare trampe avgårde? Jeg syns det er tragisk. Ta nå i det minste med hunden! Var jo på utstilling i helgen og så dette flere ganger. Akkurat som om folk er irritert på hunden og gir den all skylden, og så bare stuer de den vekk.

Jeg må dessverre si at jeg er slett ikke overrasket.. Har sett akkurat det samme selv, en del ganger. Beklagelig nok, er hunden for en hel del av utstillerne bare et objekt for å vinne "heder og ære", ikke et familiemedlem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å bli skuffet fordi man får et dårlig resultat i ringen, men som de aller fleste vet er det jo hunden den samme når man kommer ut av ringen. Hva syns dere om å slenge både kritikk, sløyfe og hund fra seg og så bare trampe avgårde? Jeg syns det er tragisk. Ta nå i det minste med hunden! Var jo på utstilling i helgen og så dette flere ganger. Akkurat som om folk er irritert på hunden og gir den all skylden, og så bare stuer de den vekk.

For meg er en slik oppførsel helt uhørt! Hvis ikke folk kan oppføre seg "voksent", har de i mine øyne ikke noe der å gjøre. Alle kan vi bli skuffet, det har skjedd med meg også. Jeg har vært både skuffet, sur og sint, men jeg har da ikke latt det gå ut over hundene mine. Det har blitt med sint "kroppsspråk" og gjerne noen kommentarer til folk rundt meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

" Når Milo ikke fikk certet sist utstilling, ble jeg råsur på han. Hallo...Han kunne jo ha gjort det litt bedre da. Sa masse stygt til vinneren, og så gikk jeg bare. Trakk Milo som var sliten etter meg. Herregud. Noen som vil ha hund*? Dette er jo helt flaut...."

EEeelller, ikke..

Tenker alltid: " Uansett hvordan vi gjør det i dag, er Milo verdens beste på alle måter. En blå sløyfe eller diskvalifisjon er ingenting mot det å eie denne praktfulle hunden min"

Vet vi ikke får bedre enn en rød sløyfe, men dårligere kan vi godt få. Blir klart litt skuffet, men roser Milo, smiler og er fornøyd med dagen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud hvis jeg hadde skulle vært sur for hver blå sløyfe vi har fått så hadde f*** ikke vi hatt mye å gjøre på en utstilling! Vi får blå sløyfe sånn ca 50% av gangene vi stiller.

Det syns jeg er dumt med høyt premierte folk, de blir SKITT sur når de må ned på "vårt" nivå. *knurr*

Hihi, visste ikke at du gikk på menneskeutstillinger :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså, denne oppførselen er jo uhørt. greit å bli skuffet, men svelg det, å se videre!

Men! Om jeg vet at det gikk dårlig i ringen pågrunn av oppførselen til hunden, roser jeg den altså ikke opp i skyene. Han får greit med ros, og til den som sa, hvordan skal hunden da gidde å jobbe neste gang? - vel, vi vil ikke ha en hund som husker den fikk ros for å ikke oppføre seg heller, vil vi vel?

Nei, noe nedgang må vi tåle, hunden min er best uansett! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, har sett dette jeg også... På Spesialen i år var det en som sa "Takk det var som forventet" og marsjerte ut (med hunden da).. Men han gjør ikke sånt til vanlig da! :D

Men er helt i mot det, eneste gangen jeg kan bli irritert på hunden er når han gjør teite ting som han egentlig kan. Mene hver gang vi blir plassert selv om vi ikke blir nr 1 er det "flink gutt", og "braa".

Men kan ikke legge skjul på at det er litt masse sktra når vi vinner :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...