Gå til innhold
Hundesonen.no

Min tur til å blir rasende!


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg tror jeg så samme opptrinnet som deg...jeg sto ved utstyrboden og tilmed selgerene der reagerte kraftig.Han ene selgeren ropte til eieren at det holder nå..Helt idiotisk oppførsel som tydligvis var akseptabel i følge resten av "staffe-gjengen" som satt rundt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror jeg så samme opptrinnet som deg...jeg sto ved utstyrboden og tilmed selgerene der reagerte kraftig.Han ene selgeren ropte til eieren at det holder nå..Helt idiotisk oppførsel som tydligvis var akseptabel i følge resten av "staffe-gjengen" som satt rundt..

Hva med collie gjengen da? Var det noen av de som reagerte? Hvis ikke så aksepterte de sikkert det også.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på stranda en dag, hvor det kom en gammel full man med en schæfer. Han skulle ha hunden til å legge seg, grep tak rundt halsen på den og la den ned i bakken og holdt den der. Den stakkars hunden hylte som bare det. Jeg klarte ikke bare stå å se på, så jeg pratet til han. Sa at det var mange andre metoder å få en hund til å legge seg på, enn å bruke makt. Han ble kjempe sint på meg og sa jeg ikke visste noen ting om hunder, og at det han gjorde var hundespråket. Lurer på hvor han har lært det? etterpå sa han at han måtte gjøre slik fordi hunden hadde vært militærhund, og hvis han ikke var aggresiv mot den, kunne den angripe andre folk. Hvis den er i stand til å gjøre noe slikt må det kanskje være lurt å gå med den i bånd i det minste? Men hunden var kjempe snill og ynkelig(stakkar :lol: ) så tror ikke den kunne gjort noe slik. Den var bare redd din egen eier.

Blir så irritert for noen folk er bare ikke i stand til å ha hund! Som tror de kan alt, men egentlig bare har misforstått alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morsomt at du setter hele "staffe" gjengen i samme bås ettersom protesterte.

Men det var jo tydeligvis godtatt av de andre som satt sammen med eieren siden ingen av dem reagerte? Er det da feil å si at det var godkjent oppførsel i den gjengen? Handler jo ikke om rasen, men akkurat den gjengen eller det miljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det var jo tydeligvis godtatt av de andre som satt sammen med eieren siden ingen av dem reagerte? Er det da feil å si at det var godkjent oppførsel i den gjengen? Handler jo ikke om rasen, men akkurat den gjengen eller det miljøet.

Hva med alle de andre som så på, men ikke sa noe da? Er ikke det like ille, bare fordi de hadde en annen rase? Bare spør jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med alle de andre som så på, men ikke sa noe da? Er ikke det like ille, bare fordi de hadde en annen rase? Bare spør jeg..

Nå var ikke det svaret til deg, men uansett. Jo, selvfølgelig er det like ille. Men det er vel som når man ser vold på gata, det er få som tør å gjøre noe i tilfelle det går ut over dem selv. Også føler man seg kanskje brydd ved å gå bort og si ifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var ikke det svaret til deg, men uansett. Jo, selvfølgelig er det like ille. Men det er vel som når man ser vold på gata, det er få som tør å gjøre noe i tilfelle det går ut over dem selv. Også føler man seg kanskje brydd ved å gå bort og si ifra.

Jeg skjønte det, men ja. Det er ikke alltid like lett, slett ikke. Jeg synes bare ikke det skulle gå mer ut over rasen enn det allerede gjorde. Er jo like ille med alle de andre som så på og ikke sa noe, som akkurat staffefolka.

Spørsmålet er da kor mange som faktisk sa noe høytlitt og kor mange ble sjokkert og ikke sa en pip.

Ja, og det er jo vanskelig å si når man ikke var der selv.

Det jeg mener er altså at man burde si fra, uansett om det er skummelt, for den som tier samtykker. Men det er absolutt ikke like lett bestandig. Men hvordan skal liksom den som holder på sånn forstå at det ikke er akseptert, hvis alle aksepterer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte det, men ja. Det er ikke alltid like lett, slett ikke. Jeg synes bare ikke det skulle gå mer ut over rasen enn det allerede gjorde. Er jo like ille med alle de andre som så på og ikke sa noe, som akkurat staffefolka.

Det her er vel ingen rasedebatt? Ufint gjort er det samma pokker hva slags rase vedkommende har?

MEN! Nå satt jeg sammen med "belger"-gjengen igår (jeg dro før dette opptrinnet var), og hadde en i "belger"-gjengen denga bikkja si sånn, så ville det neppe vært nødvendig at en fra "staffefolka" sa noe, for det hadde sannsynligvis en av de andre i "belger"-gjengen gjort? Fordi at de JEG kjenner i "belger"-gjengen, hadde ikke latt f.eks. meg jule opp bikkja mi sånn, hverken offentlig eller privat..

Og nei, dette har ikke noe med rase å gjøre, selv om det kanskje virker sånn.. Det kunne like gjerne stått "den gjengen".. Og i og med at ingen andre i DEN gjengen sa noe, så er vel den slags oppførsel akseptert i DEN gjengen?

Personlig syns JEG syns det er lettere å snakke til folk jeg kjenner enn folk jeg ikke kjenner.. Og hadde syns det var så pinlig å bli satt i bås med folk som denger bikkjene sine, at jeg hadde tatt sterk avstand fra det der og da.. Ikke bare sitte rolig og late som ingenting.. Men det er hvordan JEG hadde reagert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er vel ingen rasedebatt? Ufint gjort er det samma pokker hva slags rase vedkommende har?

MEN! Nå satt jeg sammen med "belger"-gjengen igår (jeg dro før dette opptrinnet var), og hadde en i "belger"-gjengen denga bikkja si sånn, så ville det neppe vært nødvendig at en fra "staffefolka" sa noe, for det hadde sannsynligvis en av de andre i "belger"-gjengen gjort? Fordi at de JEG kjenner i "belger"-gjengen, hadde ikke latt f.eks. meg jule opp bikkja mi sånn, hverken offentlig eller privat..

Og nei, dette har ikke noe med rase å gjøre, selv om det kanskje virker sånn.. Det kunne like gjerne stått "den gjengen".. Og i og med at ingen andre i DEN gjengen sa noe, så er vel den slags oppførsel akseptert i DEN gjengen?

Personlig syns JEG syns det er lettere å snakke til folk jeg kjenner enn folk jeg ikke kjenner.. Og hadde syns det var så pinlig å bli satt i bås med folk som denger bikkjene sine, at jeg hadde tatt sterk avstand fra det der og da.. Ikke bare sitte rolig og late som ingenting.. Men det er hvordan JEG hadde reagert..

Jo, jeg tar poenget. Enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er en vandrene bombe når det gjelder sånnt..

hvis jeg hadde sett det der, så hadde jeg tent på ALLE pluggene, selvom det hadde kosta meg en tur i politibil etterpå... man driver ikke å regelrett banker opp hunden sin på ett sånnt arrangement, uten at jeg ( hvis jeg er tilstede da vel og merke) , kanskje går bort å ber vedkommedet om å prøve seg på noen som kan ta igjen... ( trukke de hadde tørt å prøve seg..., onkel har lært meg noen knep.. han er norges mester i kickboksing i sin klasse.. og familien min er ikke akkuratt kjent for å ha lite temperamang...

tenner jeg , så tenner jeg på absolut alt...

skulle ikke hatt lov til å ha hund den dama der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg så samme opptrinnet som deg...jeg sto ved utstyrboden og tilmed selgerene der reagerte kraftig.Han ene selgeren ropte til eieren at det holder nå..Helt idiotisk oppførsel som tydligvis var akseptabel i følge resten av "staffe-gjengen" som satt rundt..

Men så du eller evt. hørte at de rundt eieren var enig da? Jeg kan skjønne at SnowDog reagerte på dette innlegget fordi staffene er i utgangspunktet nokså "båssatt" om ikke det er eierne av dem da. Uansett, med mindre dere som så dette faktisk kan bekrefte eller avkrefte at de rundt føreren nikket enig eller ga applaus eller lignende, så er det nok veldig mulig at Snowdog har rett i quoten under. Det er veldig ofte at man blir sjokkert og ikke sier noe. Jeg sier ikke at det er rett måte å handle det på, men det er ofte slik det blir.

Spørsmålet er da kor mange som faktisk sa noe høytlitt og kor mange ble sjokkert og ikke sa en pip.

*klippet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

I og med at det er flere vitner tilstede, så kunne det vært på sin plass å gått bort, sagt at "dette er utilbørlig opptreden", og "nå går jeg til sekretariatsleder og rapporterer deg". Du kan gjøre dette i ettertid også, hvis du vet hvilken hund det var - den er jo påmeldt på utstillingen, antar jeg, og som sagt, det er tydeligvis flere vitner som det går an å få til å bli med.

Da vil eier få seg en skrape som svir, i form av å bli utestengt fra NKKs virksomhet. Kanskje det vil få vedkommende til å tenke etter?

Selvsagt så ville det helt klart vært på sin plass å gått til sekretariatet, men dette var rett før BIS-finalen - altså rett før det hele var over - (hadde akkurat vært i ringen å blitt BIS3-veteran med gamlefar - som faktisk ble slått av en am.staff og en nuffe *flir*).

Og siden dette da var tre minutter før vi gikk - så valgte jeg istedet å brøle noen gloser til damen - jeg har i ettertid tenkt - etter at hun svarte tilbake at hun gjorde som hun ville - at kanskje sekretariatet hadde vært en løsning, og kanskje skal jeg faktisk vurdere å gå gjennom katalogen og finne navn og adresse og deretter rapportere det til arrangør.

Uansett - jeg kommer garantert til å se vedkommede igjen - har sett henne på utstilling flere ganger - og ser jeg noe slikt en gang til så går jeg garantert til stevneledelsen umiddelbart.

Damen var helt og holdent ute av kontroll......

Poenget her er i MINE øyne IKKE at eier "tok fysisk i hunden", noe som enkelte tydeligvis mener er ensbetydende med mishandling. Å ta tak i en hund kort og kontant som et "hallo du, kutt ut det der" kan være riktig så effektivt, hvis man følger opp med et "bra" det sekunder hunden reagerer, selv om nyfrelste klikkertrenere får litt hetta av det.

Men de av den tradisjonelle skole som driver med dette vet også at en slik irettesettelse skal være kjapp og velplassert - like mye for å STOPPE situasjonen NÅR den skjer som noe annet, og ikke - slik som dette - som later til å ha foregått LENGE.

Det jeg tipper har skjedd, er at eier har tatt hunden fatt, og holdt på for lenge - dermed "glemmer" hunden den opprinnelige hendelsen, og går over i forsvar av seg selv istedetfor (siden den sikkert er litt "høy" etter å ha knurret og ordnet med en annen hund, så kan den terskelen være lav), og så går eier inn i en kamp med hunden sin.

Helt klart - poenget er IKKE at damen har tatt i hunden sin fysisk. Om folk velger å korrigere sin hund fysisk og gjør det kort og konsist uten noe mukkel - ja, så har jeg overhodet ingen problemer med det. Om det funker best for dem - so be it - jeg bryr meg ikke og ser heller ikke på det som misshandling.

Faktum er at jeg også kan kjekse tak i bikkjene mine om det er nødvendig for å poengtere ett og annet - men da er det kort og konsist og ferdig med det - og jeg er skjelden sint når jeg gjør det.

God tipping Akela - som sagt over - damen var helt ute av kontroll - og ikke bare det at hun denget løs i nærmere minuttet (etter å ha innledet med å sparke det hun maktet) - men hun tok så en pause før hun etter ca. ett minutt fant ut at hun fortsatt var forbanna og kasta seg over hunden som da satt å så på henne med ett så dempet kroppsspråk som overhodet mulig.... Det var da jeg tok bånntenning og brølte at nå fikk hun til f... ta seg sammen og slutte...........

Ut i fra det vi kunne bedømme fra der vi stod så gjorde hunden ingen verdens ting - og hunden svarte ikke, den gjorde ikke motstand den forsøkte bare å gjøre seg så liten som mulig mens dama dælja løs med knyttnevene og røska og reiv - den gjorde ikke engang forsøk på å forsvare seg - den var jo i underkastelsesmodus før den fikk første runde stakkar.

Denne eieren PRØVER på et eller annet. Kanskje var hun redd for å få en utagerende slåsskjempe av en hund? Da GJØR faktisk endel mennesker som henne, nemlig å "ta hundden" og det hardt. Så synd, bare, at det virker motsatt - du får en hund som blir usikker på eier i situasjoner med andre hunder som den også er usikker på, og som til syvende og sist risikerer å bite EIER også. Å bli "tatt" i en slik situasjon er uforståelig for hunder flest - utover det å bli lempet vekk og ut av situasjonen med et "hold opp med det der", som er noe helt annet.

Såvidt jeg kunne se så var dette en godt voksen hund - hvilket den faktisk MÅ være fordi det nå er to år siden forbudet kom - skal jeg tippe så var det en tispe på en tre-fire år - kanskje eldre, og som sagt - den var på INGEN måte i opposisjon til eier. Og den var - etter det jeg kunne bedømme - ikke på noe tidspunkt i trusselposisjon i forhold til den andre hunden som satt der - mulig den kan ha knurret til den andre am.staffen som såvidt jeg så også var ei tispe - men den gjorde ikke utfall eller noe............

For meg og de andre som stod sammen med oss så var det helt uforstålig hva som utløste damens vanvittige raserianfall.......... For alt jeg vet så kan det jo ha skjedd noe tidligere på dagen som har gjort damen irritert, frustert eller noe - hva vet vel jeg - og at hunden i settingen vi så fikk unngjelde også for utidig oppførsel tidligere på dagen - uansett så var hele seansen fullstendig vanvittig.

Jeg har ikke vært så sint siden jeg i Danmark for mange år siden var vitne til noe av det samme, men enda værre......

Det var på en DKK utstilling - en del av utstillingen foregikk inne resten ute, vi var ferdig med vår del og stod å så på bedømmelsen. På vei ut passerte vi en stor campingbil hvor det utenfor var bundet opp en 6-7 eurasiere - det stod bord og stoler der og ei dame satt å drakk kaffe. Vi hadde stått ute en stund da jeg ser at en man tar en eurasier ut av campingbilen og umiddelbart begynner å sparke løs på den, for hver gang han sparker så tauer han bikkja nærmere etter halsbåndet og sparker på nytt - kjærringa står å heier på han høres det ut som, bikkja hyler som besatt - jeg ble først varm så kald og så eksploderte jeg.

Rundt omkring satt flere hundre mennesker å bare gapa - men INGEN sa noe - jeg ble imidlertid så sint så jeg tok helt av - raste bort og ga mannen en lekse på engelsk og så svarer fyren "ich spreche nict english" - og det var da jeg helt uten problemer slo over på tysk i en sånn fart og med sånn presisjon at min gamle fortvilte tysklærer ville vært stolt som en hane - selv om setningene var krydret med gloser han definitivt aldri hadde lært oss. Både gubben og kjærringa så helt sjokkskada ut - og mannen forsøkte å forsvare seg med å si at hunden var gal og at den hadde bitt en av de andre tidligere på dagen og måtte settes på plass.

Dæven jeg var så forbanna.........

Og jeg freste at dersom han så mye som krumma ett hår til på den hundens hode så kom jeg til å rapportere dem til stevneledelsen og få alle resultatene deres underkjent og samtidig sørge for at de aldri kom til å få stille i Danmark noe mer. Så gikk jeg..

Og folk rundt de andre ringene begynte å klappe.............

Jiha.... hvordan **** kan folk være vitne til slikt uten å si ifra???? Fatter det ikke jeg.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.... jeg blir litt fascinert av dette:

Dama synes hun har et problem med hunden sin, og tar den altfor hardt - på grensen mot overgrep, ifølge vitner. Det er veldig galt, og hun skulle ikke fått ha hund.

Når en som skriver inn her ser et menneske som synes at hun har problemer med hunden sin, og tar den for hardt, så er det HELT GREIT å snakke om å denge opp dama?

Det kan tyde på at vold er bra enkelte ganger?

Men da tenker man faktisk på akkurat samme vis som dama, nemlig at det nytter å banke folk (hund) - enten preventivt, så de aldri gjør det igjen, eller som hevn for at de har vært slemme mot hunden sin (eller altså knurret på en annen hund).

Jeg har en SLAGS tro på folk igjen, nemlig at slike handlinger som dette heller er resultat av en form for villfarelse/dårlig kunnskap/redsel for at hunden skal gjøre noe galt så den blir anmeldt og avlivet, siden det er en forbudt rase/idiotreaksjon - heller enn at det er et uttrykk for pur ondskap.

Hvis vold avler vold, slik man vet det er mellom hunder, eller mellom hunder og mennesker - så er det kanskje heller ikke så usannsynlig at vold ikke skaper fred, hvis den skjer mellom mennesker?

Jeg skjønner at man blir sint fordi folk gjør slemme ting mot hundene sine - men gjør da noe voksent igjen, og ta affære: Gå bort og prat, forklar, se om det hjelper, spør HVORFOR hun tar den så hardt (kanskje den stakkars hunden har bitt en annen hund, og eier er blitt redd hele bikkja og hva den kan gjøre, og denger den omtrent som kaptein Vom - i forkant av at den gjørnoe mer galt).

Virker ikke det, så ANMELD - om ikke annet, så til utstillingens leder. Det skal ikke allverden til for å bli utelukket fra NKK-aktiviteter, siden det kreves mindre der enn i dyrevernsaker. Det kan svi godt for noen, og kanskje få dem til å revurdere ting.

Og skulle dama være ondskapen selv, så har man iallfall sjekket alternativene - før man går til attakk med pung fu eller thai kick eller hva det måtte være..

Så innlegget ditt nå, Belgerpia. Jepp, hold øye med den eieren - hun fortjener en rapportering, siden hun er aktiv i hundesportsvirksomhet.

I noen miljøer så kan en slik økende hardhet nærmest gjøre folk litt immune, og det er jo ikke bra. Men på samme sett har jeg selv opplevd at litt andre metoder, litt mer blide stemmer og godsnakking, har smitteeffekt - så man skal ikke undervurdere påvirkningsgraden.

Det var nettopp i et ganske fysisk håndfast miljø, der instruktøren likevel var UHYRE rettferdig, at jeg lærte en lekse om ikke å skylde på bikkja - men på at jeg ikke hadde gjort jobben godt nok, når ting gikk skeis. For selv i en bra treningsklubb jeg var i så VAR det litt lett å skylde på hunden, eller ting rundt, når det egentlig handlet om deg sjøl - noe som jo endel klikkerfolk senere også tar fatt i (den der med å slå seg SELV i hodet med en avis, ikke sant).

Men det ER en tankevekkende greie, fordi jeg synes det er så mange som går rundt og er sur på hundene LENGE, LENGE - selv om de ikke tar så hardt i, at det regnes som overtramp. Det er mye småkjefting, skumling, "han vet at han gjorde noe galt isted", og her lever vi med disse dyra som lever FULLSTENDIG i øyeblikket.

Tror vi at "de tar hevn" - eller at man "må kvele det i starten"?

Jeg tror sannelig jeg skal prøve å gi mopseeierne et lite foredrag, for jeg fikk faktisk helt klump i halsen av selv en sånn filleting som det. Samtidig ser jeg andre eiere, selv helt grønne, som har en empati og fantasi for å forstå hundene sine - som gjør at de virkelig lykkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.... jeg blir litt fascinert av dette:

Dama synes hun har et problem med hunden sin, og tar den altfor hardt - på grensen mot overgrep, ifølge vitner. Det er veldig galt, og hun skulle ikke fått ha hund.

Når en som skriver inn her ser et menneske som synes at hun har problemer med hunden sin, og tar den for hardt, så er det HELT GREIT å snakke om å denge opp dama?

Det kan tyde på at vold er bra enkelte ganger?

Og skulle dama være ondskapen selv, så har man iallfall sjekket alternativene - før man går til attakk med pung fu eller thai kick eller hva det måtte være..

Regner med at du sikter til meg som sa til dama at hun skulle få samme behandling av meg som hun gav hunden sin..? :rolleyes: Herregud, ta nå ikke tingene sååå ordrett da.. Jeg hadde selvfølgelig ikke slått dama eller noe slikt, men når jeg ser folk mishandle hunden sin, så står jeg ikke og ser på, jeg gir beskjed! Språket jeg kan bruke, er kanskje ikke alltid så sivilsert, men blir jeg rasende, så blir jeg rasende :rolleyes:

Og dama som kneet hunden sin først, også plantet en knyttneve i fjeset på den, provoserte meg så kraftig at jeg tente på alle pluggene. Og mennesker som mishandler dyrene sine, får fram det verste i meg, sånn er det bare.. Beklager at jeg ikke er så " sivilsert" som du Akela, men vi kan ikke alle være perfekt :D

Men da tenker man faktisk på akkurat samme vis som dama, nemlig at det nytter å banke folk (hund) - enten preventivt, så de aldri gjør det igjen, eller som hevn for at de har vært slemme mot hunden sin (eller altså knurret på en annen hund).

Hmmm, vet du hvordan jeg tenker også nå..? :rolleyes: Vel, vel, bra du ikke er psykolog da, for jeg har aldri banket hundene mine, og hadde jeg for vane å gjøre noe sånt, så hadde jeg vel ikke reagert så heftig på den dama? Jeg bryr meg selvsagt ikke om folk som tar litt kjapt i hundene sine, eller snakker litt for kraftig til dem, men direkte mishandling står jeg ikke og ser på <_<

Dobbelpost slått sammen av mod Vala

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du sikter til meg som sa til dama at hun skulle få samme behandling av meg som hun gav hunden sin..? :rolleyes: Herregud, ta nå ikke tingene sååå ordrett da.. Jeg hadde selvfølgelig ikke slått dama eller noe slikt, men når jeg ser folk mishandle hunden sin, så står jeg ikke og ser på, jeg gir beskjed! Språket jeg kan bruke, er kanskje ikke alltid så sivilsert, men blir jeg rasende, så blir jeg rasende :rolleyes:

Og dama som kneet hunden sin først, også plantet en knyttneve i fjeset på den, provoserte meg så kraftig at jeg tente på alle pluggene. Og mennesker som mishandler dyrene sine, får fram det verste i meg, sånn er det bare.. Beklager at jeg ikke er så " sivilsert" som du Akela, men vi kan ikke alle være perfekt :D

Sånn er jeg også, vet ikke hva som hadde kommet ut i kjeften min i en sånn situasjon, men det hadde ikke vært pent. Nå har jeg aldri vært noe englebarn, så å denge til et menneske fordi det misshandler hunden sin, det har jeg ingen problemer med å gjøre, det er galt ja, men dyremisshandling er noe jeg IKKE tåler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er jeg også, vet ikke hva som hadde kommet ut i kjeften min i en sånn situasjon, men det hadde ikke vært pent. Nå har jeg aldri vært noe englebarn, så å denge til et menneske fordi det misshandler hunden sin, det har jeg ingen problemer med å gjøre, det er galt ja, men dyremisshandling er noe jeg IKKE tåler!

Ja, sånn er nok jeg og ja :D Jeg gidder ikke å stå og "babysnakke" til dem, for jeg blir bare så forb.... Dyret ditt skal du være glad i, og den man er glad i, mishandler man ikke! Sorry, men jeg tenner på alle plugger og gir grei beskjed om hva jeg synes om det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blir så sint når jeg hører om sånt!! :D det bare knyter seg i hele meg!

jeg også tåler at folk har litt "tøffere" måte å behandle dyra sine på enn meg, men et sted går grensa!!

her om dagen gikk jeg forbi en hage uten gjerde med hund. i hagen var det en kjempesøt blandingshund som ble superglad sa han så en annen hund, lenge sto han bare å trippa og var veldig flink, men så måtte han bare litt nærmere for å sjekke ut den søte tispa som gikk forbi, da ropte eieren, som satt på værandan at han skulle ""pelle seg tilbake". da hunden ble stående tok eieren å kasta en HAMMER etter hunden, den traff han på halerota, og han peip skjikkelig! :P sånt er forferdelig å høre på! da måtte jeg bare si ifra!

eieren svarte ikke, bare tok tak i hunden sin å gikk inn... tror jeg fikk fram poenget mitt!

så jeg vil på det sterkeste anbefale alle som ser lignende behandling om å rope ut! (men vær sikker på at dere ser det dere tror, ellers kan dere komme opp i en lei situasjon! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel for mye å forvente at noen skulle skjønne det finere poenget... men jeg er HELT sikker på at en som får en bøtte med skjellsord og teite trusler fra en kjempeopphisset ungdom, ALDRI vil gjøre det igjen...

Jøss da, det hjelper sikkert hunden kjempemye hver dag siden.... eier tar det sikkert grusomt tungt innover seg????

Det dette handler om for dere, er at dere får ut DERES frustrasjon - mens eier bare vil fortsette å ta ut sine frustrasjoner på hunden eller whatever det øyeblikket dere er ute av syne. "Å gjøre noe" bør være litt mer enn å skjelle ut en fyr i opphisselse - det handler om å gjøre litt mer, og litt mer konstruktive ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Å gjøre noe" bør være litt mer enn å skjelle ut en fyr i opphisselse - det handler om å gjøre litt mer, og litt mer konstruktive ting.

Og da anbefaler du... hva da?? Hvis man på gata ser en person som "banker" hunden sin, så er det like greit å bare late som om man ikke ser det, hvis man ikke har tenkt å gjøre noe mer konstruktivt enn å bare si fra hvor forkastelig man synes det er....?

Jeg tror i hvert fall at jeg selv ville gått i tenkeboksen hvis noen hadde vært helt bestyrtet over hvordan jeg behandlet hunden min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... - damen var helt ute av kontroll - og ikke bare det at hun denget løs i nærmere minuttet (etter å ha innledet med å sparke det hun maktet) - men hun tok så en pause før hun etter ca. ett minutt fant ut at hun fortsatt var forbanna og kasta seg over hunden som da satt å så på henne med ett så dempet kroppsspråk som overhodet mulig.... Det var da jeg tok bånntenning og brølte at nå fikk hun til f... ta seg sammen og slutte...........

Ut i fra det vi kunne bedømme fra der vi stod så gjorde hunden ingen verdens ting - og hunden svarte ikke, den gjorde ikke motstand den forsøkte bare å gjøre seg så liten som mulig mens dama dælja løs med knyttnevene og røska og reiv - den gjorde ikke engang forsøk på å forsvare seg - den var jo i underkastelsesmodus før den fikk første runde stakkar.

Jeg har hakaslepp. Slik oppførsel kvalifiserer ikke bare til rapportering til stevneleder - det kvalifiserer til politianmeldelse og dom for mishandling. Og jeg ser at "neste gang vil man gjøre noe aktivt" med saken, jeg begriper ikke med min beste vilje at ingen gjorde noe som helst fornuftig der og da?!?

Hilsen Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...