Gå til innhold
Hundesonen.no

Min tur til å blir rasende!


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg tror jeg så samme opptrinnet som deg...jeg sto ved utstyrboden og tilmed selgerene der reagerte kraftig.Han ene selgeren ropte til eieren at det holder nå..Helt idiotisk oppførsel som tydligvis var akseptabel i følge resten av "staffe-gjengen" som satt rundt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror jeg så samme opptrinnet som deg...jeg sto ved utstyrboden og tilmed selgerene der reagerte kraftig.Han ene selgeren ropte til eieren at det holder nå..Helt idiotisk oppførsel som tydligvis var akseptabel i følge resten av "staffe-gjengen" som satt rundt..

Hva med collie gjengen da? Var det noen av de som reagerte? Hvis ikke så aksepterte de sikkert det også.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på stranda en dag, hvor det kom en gammel full man med en schæfer. Han skulle ha hunden til å legge seg, grep tak rundt halsen på den og la den ned i bakken og holdt den der. Den stakkars hunden hylte som bare det. Jeg klarte ikke bare stå å se på, så jeg pratet til han. Sa at det var mange andre metoder å få en hund til å legge seg på, enn å bruke makt. Han ble kjempe sint på meg og sa jeg ikke visste noen ting om hunder, og at det han gjorde var hundespråket. Lurer på hvor han har lært det? etterpå sa han at han måtte gjøre slik fordi hunden hadde vært militærhund, og hvis han ikke var aggresiv mot den, kunne den angripe andre folk. Hvis den er i stand til å gjøre noe slikt må det kanskje være lurt å gå med den i bånd i det minste? Men hunden var kjempe snill og ynkelig(stakkar :lol: ) så tror ikke den kunne gjort noe slik. Den var bare redd din egen eier.

Blir så irritert for noen folk er bare ikke i stand til å ha hund! Som tror de kan alt, men egentlig bare har misforstått alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morsomt at du setter hele "staffe" gjengen i samme bås ettersom protesterte.

Men det var jo tydeligvis godtatt av de andre som satt sammen med eieren siden ingen av dem reagerte? Er det da feil å si at det var godkjent oppførsel i den gjengen? Handler jo ikke om rasen, men akkurat den gjengen eller det miljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det var jo tydeligvis godtatt av de andre som satt sammen med eieren siden ingen av dem reagerte? Er det da feil å si at det var godkjent oppførsel i den gjengen? Handler jo ikke om rasen, men akkurat den gjengen eller det miljøet.

Hva med alle de andre som så på, men ikke sa noe da? Er ikke det like ille, bare fordi de hadde en annen rase? Bare spør jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med alle de andre som så på, men ikke sa noe da? Er ikke det like ille, bare fordi de hadde en annen rase? Bare spør jeg..

Nå var ikke det svaret til deg, men uansett. Jo, selvfølgelig er det like ille. Men det er vel som når man ser vold på gata, det er få som tør å gjøre noe i tilfelle det går ut over dem selv. Også føler man seg kanskje brydd ved å gå bort og si ifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var ikke det svaret til deg, men uansett. Jo, selvfølgelig er det like ille. Men det er vel som når man ser vold på gata, det er få som tør å gjøre noe i tilfelle det går ut over dem selv. Også føler man seg kanskje brydd ved å gå bort og si ifra.

Jeg skjønte det, men ja. Det er ikke alltid like lett, slett ikke. Jeg synes bare ikke det skulle gå mer ut over rasen enn det allerede gjorde. Er jo like ille med alle de andre som så på og ikke sa noe, som akkurat staffefolka.

Spørsmålet er da kor mange som faktisk sa noe høytlitt og kor mange ble sjokkert og ikke sa en pip.

Ja, og det er jo vanskelig å si når man ikke var der selv.

Det jeg mener er altså at man burde si fra, uansett om det er skummelt, for den som tier samtykker. Men det er absolutt ikke like lett bestandig. Men hvordan skal liksom den som holder på sånn forstå at det ikke er akseptert, hvis alle aksepterer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte det, men ja. Det er ikke alltid like lett, slett ikke. Jeg synes bare ikke det skulle gå mer ut over rasen enn det allerede gjorde. Er jo like ille med alle de andre som så på og ikke sa noe, som akkurat staffefolka.

Det her er vel ingen rasedebatt? Ufint gjort er det samma pokker hva slags rase vedkommende har?

MEN! Nå satt jeg sammen med "belger"-gjengen igår (jeg dro før dette opptrinnet var), og hadde en i "belger"-gjengen denga bikkja si sånn, så ville det neppe vært nødvendig at en fra "staffefolka" sa noe, for det hadde sannsynligvis en av de andre i "belger"-gjengen gjort? Fordi at de JEG kjenner i "belger"-gjengen, hadde ikke latt f.eks. meg jule opp bikkja mi sånn, hverken offentlig eller privat..

Og nei, dette har ikke noe med rase å gjøre, selv om det kanskje virker sånn.. Det kunne like gjerne stått "den gjengen".. Og i og med at ingen andre i DEN gjengen sa noe, så er vel den slags oppførsel akseptert i DEN gjengen?

Personlig syns JEG syns det er lettere å snakke til folk jeg kjenner enn folk jeg ikke kjenner.. Og hadde syns det var så pinlig å bli satt i bås med folk som denger bikkjene sine, at jeg hadde tatt sterk avstand fra det der og da.. Ikke bare sitte rolig og late som ingenting.. Men det er hvordan JEG hadde reagert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er vel ingen rasedebatt? Ufint gjort er det samma pokker hva slags rase vedkommende har?

MEN! Nå satt jeg sammen med "belger"-gjengen igår (jeg dro før dette opptrinnet var), og hadde en i "belger"-gjengen denga bikkja si sånn, så ville det neppe vært nødvendig at en fra "staffefolka" sa noe, for det hadde sannsynligvis en av de andre i "belger"-gjengen gjort? Fordi at de JEG kjenner i "belger"-gjengen, hadde ikke latt f.eks. meg jule opp bikkja mi sånn, hverken offentlig eller privat..

Og nei, dette har ikke noe med rase å gjøre, selv om det kanskje virker sånn.. Det kunne like gjerne stått "den gjengen".. Og i og med at ingen andre i DEN gjengen sa noe, så er vel den slags oppførsel akseptert i DEN gjengen?

Personlig syns JEG syns det er lettere å snakke til folk jeg kjenner enn folk jeg ikke kjenner.. Og hadde syns det var så pinlig å bli satt i bås med folk som denger bikkjene sine, at jeg hadde tatt sterk avstand fra det der og da.. Ikke bare sitte rolig og late som ingenting.. Men det er hvordan JEG hadde reagert..

Jo, jeg tar poenget. Enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er en vandrene bombe når det gjelder sånnt..

hvis jeg hadde sett det der, så hadde jeg tent på ALLE pluggene, selvom det hadde kosta meg en tur i politibil etterpå... man driver ikke å regelrett banker opp hunden sin på ett sånnt arrangement, uten at jeg ( hvis jeg er tilstede da vel og merke) , kanskje går bort å ber vedkommedet om å prøve seg på noen som kan ta igjen... ( trukke de hadde tørt å prøve seg..., onkel har lært meg noen knep.. han er norges mester i kickboksing i sin klasse.. og familien min er ikke akkuratt kjent for å ha lite temperamang...

tenner jeg , så tenner jeg på absolut alt...

skulle ikke hatt lov til å ha hund den dama der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg så samme opptrinnet som deg...jeg sto ved utstyrboden og tilmed selgerene der reagerte kraftig.Han ene selgeren ropte til eieren at det holder nå..Helt idiotisk oppførsel som tydligvis var akseptabel i følge resten av "staffe-gjengen" som satt rundt..

Men så du eller evt. hørte at de rundt eieren var enig da? Jeg kan skjønne at SnowDog reagerte på dette innlegget fordi staffene er i utgangspunktet nokså "båssatt" om ikke det er eierne av dem da. Uansett, med mindre dere som så dette faktisk kan bekrefte eller avkrefte at de rundt føreren nikket enig eller ga applaus eller lignende, så er det nok veldig mulig at Snowdog har rett i quoten under. Det er veldig ofte at man blir sjokkert og ikke sier noe. Jeg sier ikke at det er rett måte å handle det på, men det er ofte slik det blir.

Spørsmålet er da kor mange som faktisk sa noe høytlitt og kor mange ble sjokkert og ikke sa en pip.

*klippet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

I og med at det er flere vitner tilstede, så kunne det vært på sin plass å gått bort, sagt at "dette er utilbørlig opptreden", og "nå går jeg til sekretariatsleder og rapporterer deg". Du kan gjøre dette i ettertid også, hvis du vet hvilken hund det var - den er jo påmeldt på utstillingen, antar jeg, og som sagt, det er tydeligvis flere vitner som det går an å få til å bli med.

Da vil eier få seg en skrape som svir, i form av å bli utestengt fra NKKs virksomhet. Kanskje det vil få vedkommende til å tenke etter?

Selvsagt så ville det helt klart vært på sin plass å gått til sekretariatet, men dette var rett før BIS-finalen - altså rett før det hele var over - (hadde akkurat vært i ringen å blitt BIS3-veteran med gamlefar - som faktisk ble slått av en am.staff og en nuffe *flir*).

Og siden dette da var tre minutter før vi gikk - så valgte jeg istedet å brøle noen gloser til damen - jeg har i ettertid tenkt - etter at hun svarte tilbake at hun gjorde som hun ville - at kanskje sekretariatet hadde vært en løsning, og kanskje skal jeg faktisk vurdere å gå gjennom katalogen og finne navn og adresse og deretter rapportere det til arrangør.

Uansett - jeg kommer garantert til å se vedkommede igjen - har sett henne på utstilling flere ganger - og ser jeg noe slikt en gang til så går jeg garantert til stevneledelsen umiddelbart.

Damen var helt og holdent ute av kontroll......

Poenget her er i MINE øyne IKKE at eier "tok fysisk i hunden", noe som enkelte tydeligvis mener er ensbetydende med mishandling. Å ta tak i en hund kort og kontant som et "hallo du, kutt ut det der" kan være riktig så effektivt, hvis man følger opp med et "bra" det sekunder hunden reagerer, selv om nyfrelste klikkertrenere får litt hetta av det.

Men de av den tradisjonelle skole som driver med dette vet også at en slik irettesettelse skal være kjapp og velplassert - like mye for å STOPPE situasjonen NÅR den skjer som noe annet, og ikke - slik som dette - som later til å ha foregått LENGE.

Det jeg tipper har skjedd, er at eier har tatt hunden fatt, og holdt på for lenge - dermed "glemmer" hunden den opprinnelige hendelsen, og går over i forsvar av seg selv istedetfor (siden den sikkert er litt "høy" etter å ha knurret og ordnet med en annen hund, så kan den terskelen være lav), og så går eier inn i en kamp med hunden sin.

Helt klart - poenget er IKKE at damen har tatt i hunden sin fysisk. Om folk velger å korrigere sin hund fysisk og gjør det kort og konsist uten noe mukkel - ja, så har jeg overhodet ingen problemer med det. Om det funker best for dem - so be it - jeg bryr meg ikke og ser heller ikke på det som misshandling.

Faktum er at jeg også kan kjekse tak i bikkjene mine om det er nødvendig for å poengtere ett og annet - men da er det kort og konsist og ferdig med det - og jeg er skjelden sint når jeg gjør det.

God tipping Akela - som sagt over - damen var helt ute av kontroll - og ikke bare det at hun denget løs i nærmere minuttet (etter å ha innledet med å sparke det hun maktet) - men hun tok så en pause før hun etter ca. ett minutt fant ut at hun fortsatt var forbanna og kasta seg over hunden som da satt å så på henne med ett så dempet kroppsspråk som overhodet mulig.... Det var da jeg tok bånntenning og brølte at nå fikk hun til f... ta seg sammen og slutte...........

Ut i fra det vi kunne bedømme fra der vi stod så gjorde hunden ingen verdens ting - og hunden svarte ikke, den gjorde ikke motstand den forsøkte bare å gjøre seg så liten som mulig mens dama dælja løs med knyttnevene og røska og reiv - den gjorde ikke engang forsøk på å forsvare seg - den var jo i underkastelsesmodus før den fikk første runde stakkar.

Denne eieren PRØVER på et eller annet. Kanskje var hun redd for å få en utagerende slåsskjempe av en hund? Da GJØR faktisk endel mennesker som henne, nemlig å "ta hundden" og det hardt. Så synd, bare, at det virker motsatt - du får en hund som blir usikker på eier i situasjoner med andre hunder som den også er usikker på, og som til syvende og sist risikerer å bite EIER også. Å bli "tatt" i en slik situasjon er uforståelig for hunder flest - utover det å bli lempet vekk og ut av situasjonen med et "hold opp med det der", som er noe helt annet.

Såvidt jeg kunne se så var dette en godt voksen hund - hvilket den faktisk MÅ være fordi det nå er to år siden forbudet kom - skal jeg tippe så var det en tispe på en tre-fire år - kanskje eldre, og som sagt - den var på INGEN måte i opposisjon til eier. Og den var - etter det jeg kunne bedømme - ikke på noe tidspunkt i trusselposisjon i forhold til den andre hunden som satt der - mulig den kan ha knurret til den andre am.staffen som såvidt jeg så også var ei tispe - men den gjorde ikke utfall eller noe............

For meg og de andre som stod sammen med oss så var det helt uforstålig hva som utløste damens vanvittige raserianfall.......... For alt jeg vet så kan det jo ha skjedd noe tidligere på dagen som har gjort damen irritert, frustert eller noe - hva vet vel jeg - og at hunden i settingen vi så fikk unngjelde også for utidig oppførsel tidligere på dagen - uansett så var hele seansen fullstendig vanvittig.

Jeg har ikke vært så sint siden jeg i Danmark for mange år siden var vitne til noe av det samme, men enda værre......

Det var på en DKK utstilling - en del av utstillingen foregikk inne resten ute, vi var ferdig med vår del og stod å så på bedømmelsen. På vei ut passerte vi en stor campingbil hvor det utenfor var bundet opp en 6-7 eurasiere - det stod bord og stoler der og ei dame satt å drakk kaffe. Vi hadde stått ute en stund da jeg ser at en man tar en eurasier ut av campingbilen og umiddelbart begynner å sparke løs på den, for hver gang han sparker så tauer han bikkja nærmere etter halsbåndet og sparker på nytt - kjærringa står å heier på han høres det ut som, bikkja hyler som besatt - jeg ble først varm så kald og så eksploderte jeg.

Rundt omkring satt flere hundre mennesker å bare gapa - men INGEN sa noe - jeg ble imidlertid så sint så jeg tok helt av - raste bort og ga mannen en lekse på engelsk og så svarer fyren "ich spreche nict english" - og det var da jeg helt uten problemer slo over på tysk i en sånn fart og med sånn presisjon at min gamle fortvilte tysklærer ville vært stolt som en hane - selv om setningene var krydret med gloser han definitivt aldri hadde lært oss. Både gubben og kjærringa så helt sjokkskada ut - og mannen forsøkte å forsvare seg med å si at hunden var gal og at den hadde bitt en av de andre tidligere på dagen og måtte settes på plass.

Dæven jeg var så forbanna.........

Og jeg freste at dersom han så mye som krumma ett hår til på den hundens hode så kom jeg til å rapportere dem til stevneledelsen og få alle resultatene deres underkjent og samtidig sørge for at de aldri kom til å få stille i Danmark noe mer. Så gikk jeg..

Og folk rundt de andre ringene begynte å klappe.............

Jiha.... hvordan **** kan folk være vitne til slikt uten å si ifra???? Fatter det ikke jeg.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.... jeg blir litt fascinert av dette:

Dama synes hun har et problem med hunden sin, og tar den altfor hardt - på grensen mot overgrep, ifølge vitner. Det er veldig galt, og hun skulle ikke fått ha hund.

Når en som skriver inn her ser et menneske som synes at hun har problemer med hunden sin, og tar den for hardt, så er det HELT GREIT å snakke om å denge opp dama?

Det kan tyde på at vold er bra enkelte ganger?

Men da tenker man faktisk på akkurat samme vis som dama, nemlig at det nytter å banke folk (hund) - enten preventivt, så de aldri gjør det igjen, eller som hevn for at de har vært slemme mot hunden sin (eller altså knurret på en annen hund).

Jeg har en SLAGS tro på folk igjen, nemlig at slike handlinger som dette heller er resultat av en form for villfarelse/dårlig kunnskap/redsel for at hunden skal gjøre noe galt så den blir anmeldt og avlivet, siden det er en forbudt rase/idiotreaksjon - heller enn at det er et uttrykk for pur ondskap.

Hvis vold avler vold, slik man vet det er mellom hunder, eller mellom hunder og mennesker - så er det kanskje heller ikke så usannsynlig at vold ikke skaper fred, hvis den skjer mellom mennesker?

Jeg skjønner at man blir sint fordi folk gjør slemme ting mot hundene sine - men gjør da noe voksent igjen, og ta affære: Gå bort og prat, forklar, se om det hjelper, spør HVORFOR hun tar den så hardt (kanskje den stakkars hunden har bitt en annen hund, og eier er blitt redd hele bikkja og hva den kan gjøre, og denger den omtrent som kaptein Vom - i forkant av at den gjørnoe mer galt).

Virker ikke det, så ANMELD - om ikke annet, så til utstillingens leder. Det skal ikke allverden til for å bli utelukket fra NKK-aktiviteter, siden det kreves mindre der enn i dyrevernsaker. Det kan svi godt for noen, og kanskje få dem til å revurdere ting.

Og skulle dama være ondskapen selv, så har man iallfall sjekket alternativene - før man går til attakk med pung fu eller thai kick eller hva det måtte være..

Så innlegget ditt nå, Belgerpia. Jepp, hold øye med den eieren - hun fortjener en rapportering, siden hun er aktiv i hundesportsvirksomhet.

I noen miljøer så kan en slik økende hardhet nærmest gjøre folk litt immune, og det er jo ikke bra. Men på samme sett har jeg selv opplevd at litt andre metoder, litt mer blide stemmer og godsnakking, har smitteeffekt - så man skal ikke undervurdere påvirkningsgraden.

Det var nettopp i et ganske fysisk håndfast miljø, der instruktøren likevel var UHYRE rettferdig, at jeg lærte en lekse om ikke å skylde på bikkja - men på at jeg ikke hadde gjort jobben godt nok, når ting gikk skeis. For selv i en bra treningsklubb jeg var i så VAR det litt lett å skylde på hunden, eller ting rundt, når det egentlig handlet om deg sjøl - noe som jo endel klikkerfolk senere også tar fatt i (den der med å slå seg SELV i hodet med en avis, ikke sant).

Men det ER en tankevekkende greie, fordi jeg synes det er så mange som går rundt og er sur på hundene LENGE, LENGE - selv om de ikke tar så hardt i, at det regnes som overtramp. Det er mye småkjefting, skumling, "han vet at han gjorde noe galt isted", og her lever vi med disse dyra som lever FULLSTENDIG i øyeblikket.

Tror vi at "de tar hevn" - eller at man "må kvele det i starten"?

Jeg tror sannelig jeg skal prøve å gi mopseeierne et lite foredrag, for jeg fikk faktisk helt klump i halsen av selv en sånn filleting som det. Samtidig ser jeg andre eiere, selv helt grønne, som har en empati og fantasi for å forstå hundene sine - som gjør at de virkelig lykkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.... jeg blir litt fascinert av dette:

Dama synes hun har et problem med hunden sin, og tar den altfor hardt - på grensen mot overgrep, ifølge vitner. Det er veldig galt, og hun skulle ikke fått ha hund.

Når en som skriver inn her ser et menneske som synes at hun har problemer med hunden sin, og tar den for hardt, så er det HELT GREIT å snakke om å denge opp dama?

Det kan tyde på at vold er bra enkelte ganger?

Og skulle dama være ondskapen selv, så har man iallfall sjekket alternativene - før man går til attakk med pung fu eller thai kick eller hva det måtte være..

Regner med at du sikter til meg som sa til dama at hun skulle få samme behandling av meg som hun gav hunden sin..? :rolleyes: Herregud, ta nå ikke tingene sååå ordrett da.. Jeg hadde selvfølgelig ikke slått dama eller noe slikt, men når jeg ser folk mishandle hunden sin, så står jeg ikke og ser på, jeg gir beskjed! Språket jeg kan bruke, er kanskje ikke alltid så sivilsert, men blir jeg rasende, så blir jeg rasende :rolleyes:

Og dama som kneet hunden sin først, også plantet en knyttneve i fjeset på den, provoserte meg så kraftig at jeg tente på alle pluggene. Og mennesker som mishandler dyrene sine, får fram det verste i meg, sånn er det bare.. Beklager at jeg ikke er så " sivilsert" som du Akela, men vi kan ikke alle være perfekt :D

Men da tenker man faktisk på akkurat samme vis som dama, nemlig at det nytter å banke folk (hund) - enten preventivt, så de aldri gjør det igjen, eller som hevn for at de har vært slemme mot hunden sin (eller altså knurret på en annen hund).

Hmmm, vet du hvordan jeg tenker også nå..? :rolleyes: Vel, vel, bra du ikke er psykolog da, for jeg har aldri banket hundene mine, og hadde jeg for vane å gjøre noe sånt, så hadde jeg vel ikke reagert så heftig på den dama? Jeg bryr meg selvsagt ikke om folk som tar litt kjapt i hundene sine, eller snakker litt for kraftig til dem, men direkte mishandling står jeg ikke og ser på <_<

Dobbelpost slått sammen av mod Vala

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du sikter til meg som sa til dama at hun skulle få samme behandling av meg som hun gav hunden sin..? :rolleyes: Herregud, ta nå ikke tingene sååå ordrett da.. Jeg hadde selvfølgelig ikke slått dama eller noe slikt, men når jeg ser folk mishandle hunden sin, så står jeg ikke og ser på, jeg gir beskjed! Språket jeg kan bruke, er kanskje ikke alltid så sivilsert, men blir jeg rasende, så blir jeg rasende :rolleyes:

Og dama som kneet hunden sin først, også plantet en knyttneve i fjeset på den, provoserte meg så kraftig at jeg tente på alle pluggene. Og mennesker som mishandler dyrene sine, får fram det verste i meg, sånn er det bare.. Beklager at jeg ikke er så " sivilsert" som du Akela, men vi kan ikke alle være perfekt :D

Sånn er jeg også, vet ikke hva som hadde kommet ut i kjeften min i en sånn situasjon, men det hadde ikke vært pent. Nå har jeg aldri vært noe englebarn, så å denge til et menneske fordi det misshandler hunden sin, det har jeg ingen problemer med å gjøre, det er galt ja, men dyremisshandling er noe jeg IKKE tåler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er jeg også, vet ikke hva som hadde kommet ut i kjeften min i en sånn situasjon, men det hadde ikke vært pent. Nå har jeg aldri vært noe englebarn, så å denge til et menneske fordi det misshandler hunden sin, det har jeg ingen problemer med å gjøre, det er galt ja, men dyremisshandling er noe jeg IKKE tåler!

Ja, sånn er nok jeg og ja :D Jeg gidder ikke å stå og "babysnakke" til dem, for jeg blir bare så forb.... Dyret ditt skal du være glad i, og den man er glad i, mishandler man ikke! Sorry, men jeg tenner på alle plugger og gir grei beskjed om hva jeg synes om det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blir så sint når jeg hører om sånt!! :D det bare knyter seg i hele meg!

jeg også tåler at folk har litt "tøffere" måte å behandle dyra sine på enn meg, men et sted går grensa!!

her om dagen gikk jeg forbi en hage uten gjerde med hund. i hagen var det en kjempesøt blandingshund som ble superglad sa han så en annen hund, lenge sto han bare å trippa og var veldig flink, men så måtte han bare litt nærmere for å sjekke ut den søte tispa som gikk forbi, da ropte eieren, som satt på værandan at han skulle ""pelle seg tilbake". da hunden ble stående tok eieren å kasta en HAMMER etter hunden, den traff han på halerota, og han peip skjikkelig! :P sånt er forferdelig å høre på! da måtte jeg bare si ifra!

eieren svarte ikke, bare tok tak i hunden sin å gikk inn... tror jeg fikk fram poenget mitt!

så jeg vil på det sterkeste anbefale alle som ser lignende behandling om å rope ut! (men vær sikker på at dere ser det dere tror, ellers kan dere komme opp i en lei situasjon! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel for mye å forvente at noen skulle skjønne det finere poenget... men jeg er HELT sikker på at en som får en bøtte med skjellsord og teite trusler fra en kjempeopphisset ungdom, ALDRI vil gjøre det igjen...

Jøss da, det hjelper sikkert hunden kjempemye hver dag siden.... eier tar det sikkert grusomt tungt innover seg????

Det dette handler om for dere, er at dere får ut DERES frustrasjon - mens eier bare vil fortsette å ta ut sine frustrasjoner på hunden eller whatever det øyeblikket dere er ute av syne. "Å gjøre noe" bør være litt mer enn å skjelle ut en fyr i opphisselse - det handler om å gjøre litt mer, og litt mer konstruktive ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Å gjøre noe" bør være litt mer enn å skjelle ut en fyr i opphisselse - det handler om å gjøre litt mer, og litt mer konstruktive ting.

Og da anbefaler du... hva da?? Hvis man på gata ser en person som "banker" hunden sin, så er det like greit å bare late som om man ikke ser det, hvis man ikke har tenkt å gjøre noe mer konstruktivt enn å bare si fra hvor forkastelig man synes det er....?

Jeg tror i hvert fall at jeg selv ville gått i tenkeboksen hvis noen hadde vært helt bestyrtet over hvordan jeg behandlet hunden min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... - damen var helt ute av kontroll - og ikke bare det at hun denget løs i nærmere minuttet (etter å ha innledet med å sparke det hun maktet) - men hun tok så en pause før hun etter ca. ett minutt fant ut at hun fortsatt var forbanna og kasta seg over hunden som da satt å så på henne med ett så dempet kroppsspråk som overhodet mulig.... Det var da jeg tok bånntenning og brølte at nå fikk hun til f... ta seg sammen og slutte...........

Ut i fra det vi kunne bedømme fra der vi stod så gjorde hunden ingen verdens ting - og hunden svarte ikke, den gjorde ikke motstand den forsøkte bare å gjøre seg så liten som mulig mens dama dælja løs med knyttnevene og røska og reiv - den gjorde ikke engang forsøk på å forsvare seg - den var jo i underkastelsesmodus før den fikk første runde stakkar.

Jeg har hakaslepp. Slik oppførsel kvalifiserer ikke bare til rapportering til stevneleder - det kvalifiserer til politianmeldelse og dom for mishandling. Og jeg ser at "neste gang vil man gjøre noe aktivt" med saken, jeg begriper ikke med min beste vilje at ingen gjorde noe som helst fornuftig der og da?!?

Hilsen Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...