Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan begynne agility?


SiljeKito

Recommended Posts

Det ser spennende ut med aguility, og det er noe jeg kunne tenkt meg å prøve med min hund, men jeg aner ikke hvordan jeg går frem for å starte. Jeg blir 17 i oktober og har en Flat Coated Retriever på 3 år. Han kan sitt, ligg, kom, bli, hopp (inn i bil), + litt til som jeg ikke tror er relevant. Han lyer som regel, men er han løs og det kommer en hund har jeg lite sjanse til å få ropt han inn, noe jeg gjerne vil endre på.

Er det egne kurs jeg må melde meg på? Bør jeg trene litt selv med hunden før et eventuelt kurs, eller starter kurset helt fra bunnen av? Finnes det spesielle kurs for ungdom?

Er fint hvis noen kunne forklart litt rundt aguility og hvordan man kan starte med det. Er det for sent å starte med en 3 år gammel hund, eller har ikke alder så mye å si?

Jeg bor i Stavanger.

Takk for alle svar. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Er absolutt ikke forsent og starte med en 3 år gammel hund :D

Ta kontakt med nærmeste hundeskole og spør om de arrangerer agility kurs for nybegynnere, så får du råd og veiledning...

Og stoff om agility finner du på siden til MartineH her inne... :

www.hundene.com - under Agility.

http://www.sbk1968.com/index.php?option=co...id=19&Itemid=55

Her en iallefall en hundeskole, som du kan kontakte..

LYKKE TIL :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok anbefale deg å ta et kurs før du begynner på egen hånd. Da slipper du å lære inn noe feil! Nå vet ikke jeg om noen hundeskoler i Stavanger, men du kan jo høre litt rundt. Om det arrangeres kurs for ungdom vet jeg ikke, men da vi var på kurs var det barn ned i 10-års alderen som var der med hundene sine (foreldrene var jo også med, men det var barnet som deltok med hunden).

Det er ikke for sent å begynne med en hund på 3 år, mange venter jo med å begynne til hunden er helt utvokst og da er de jo gjerne opp mot 2 år. :lol:

Lykke til! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går denne helga et grunnferdighetskurs i agility med min hund, og det er noe å anbefale. Her har vi lært noen grunnferdigheter som hunden bør kunne før man introduserer den for hindrene. Her lærer vi hvordan vi kan starte helt fra starten av og hvordan vi på best mulig måte kan gjøre minst mulig feil i innlæringsfasen.

Så hvis du vil starte med AG så er et nybegynnerkurs/grunnferdighetskurs i AG absolutt å anbefale

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! :lol:

Jeg tror nok jeg kanskje må gå et lydighetskurs først, for hunden blir helt vill hvis det er andre hunder til stedet, og glemmer da alt annet enn å hilse på hundene.

Men etter et eventuelt lydighetskurs skal jeg gå nybegynnerkurs for agility ja. Jeg har vært på hjemmesidene til Sør Rogaland Brukshund Klubb som holder nybegynnerkurs i september. Blir man medlem kan man også benytte seg av agility/lydighet banen. Vet du sånn cirka hvor mange hunder som vanligvis deltar på hvert kurs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...