Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetida -skylda for alt?


henrikke

Recommended Posts

For en uke siden stakk som tidligere nevnt henrik ut på egen labb.han har fått smaken på friheten, for jeg merker at jeg må stramme inn på dette, og trene masse mer kontakt og innkalling.han prøver seg rett og slett..

Ja, det nok løpetiden sier folk til meg, når jeg sukker over at han midt i en treningsøkt heller vil hilse på en annen hund, og smetter ut av ballbingen jeg trener i.Kjøteren hadde jo baller for pokker, det var slettes ikke noe tispe! ;)

Hva er dette for noe enspora tanker da? Er hannhunder så kjønnsfrosker at løpetisper skal være forklaring for alt en ukonsa hanne finner på??

*sukker og pakker ned sporlina til hver treningsøkt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK - nå skal jeg være skikkelig stygg og slem...

Nei - det har ingenting med løpetid å gjøre, det har med dårlig oppdragelse å gjøre.

Som med mange hannhunder har heller ikke Henriksen lært at man faktisk MÅ oppføre seg - han kan - hvis han vil - men vil han ikke får det ingen konsekvenser. Gjennom hele livet har han - og svært mange med han - gjort ting på egenhånd uten annet resultat enn at det har virket og adferden har i så måte vært selvforsterkende.

Jeg kjenner jo at jeg blir sint i magen jeg når folk sier "hunden min er så dum fordi det er løpetid i nærheten" - det er den dummeste unnskyldningen jeg hører når hannbikkjer ikke oppfører seg. Det er bare INGEN som helst grunn til at de skal oppføre seg sånn.

Har man ikke tatt tak i dette fra de var små så blir jo jobben med å gjøre noe med det desto større, men det er fullt mulig - det krever bare litt innsats og is i magen...

De ENESTE som med rette kan bruke løpetid som unnskylding for kjøterens odde oppførsel er EIEREN av TISPEN som har LØPETID. Tipser kan være like plaget av PMS som kvinner, og spesielt når de f.eks. skal ha første løpetid blir gjerne tisper litt smårare - DET er en grei unnskyldning - og jeg bruker å si at man kanskje bør avstå fra å trene i disse periodene dersom hunden endrer adferd.

For hannhunder finnes ingen unnskyldning - de trenger bare oppdragelse.

Her i huset er ikke idiotoppførsel noe tema - sålenge jeg sier at de ikke skal bry seg så skal de ikke bry seg - og samtlige av de hanner vi har hatt har funka greit selv med løpetid i huset - ikke fordi gutta her er så eksepsjonelle, men fordi jeg forlanger det......

(der har jeg igjen for at jeg ikke lar gutta mine pisse oppetter alt som er av busker, kratt, hushjørner og stolper osv. - de får aldri lov til å bli griser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke stygg og slem, det er sånn jeg ser på saken også.

Han har ikke hatt tendenser til å stikke av før, ego har det ikke vært noe å tenke på.

Det er et problem nå, og jeg finner meg ikke i det!

Å skylde pånoe annet, det holder ikke

men når det er sagt : han får ikke gjøre som han vil på alle områder heller..

henrikke skal ha bootcamp, nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jo at jeg blir sint i magen jeg når folk sier "hunden min er så dum fordi det er løpetid i nærheten" - det er den dummeste unnskyldningen jeg hører når hannbikkjer ikke oppfører seg. Det er bare INGEN som helst grunn til at de skal oppføre seg sånn.

Har man ikke tatt tak i dette fra de var små så blir jo jobben med å gjøre noe med det desto større, men det er fullt mulig - det krever bare litt innsats og is i magen...

Kan du si noe konkret om HVORDAN man gjør dette??? Altså i tillegg til at man i flere år er konsekvent med aldri la hunden stå å "ruse" seg på damer, holde han unna løpetidflekker på bakken (selv om flekkene ligger med to meters avstand over hele området) og å trene på hverdagslydighet generelt? (Edit: Dette er ikke et retorisk spørsmål, men noe jeg gjerne vil ha svar på.)

Har ellers en teori om at hanner som bor sammen med tisper, lettere lærer seg å forholde seg til løpetiden. Merker at om vi går tur sammen med en løpsk tispe er gutta idioter de første ti minuttene (de får selvsagt ikke lov til å ri og å gå med nesa opp i baken på tispa), men oppfører seg bedre etter en liten stund.

Syns også at hormonbomba her blir mer stressa av å lukte at en venninne har løpetid, men at han ikke treffer henne, enn om han finner henne og får hilst på henne (uten å få lov til å "grise"). Hvis han ikke treffer henne blir han besatt av å skulle finne henne, men hvis han finner henne, kan han slappe av litt. Den andre hunden min, som er tidligere avlshund, er også mye mindre stressa i forhold til løpetid enn han som aldri har fått prøve seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Belgerpia sier: Det handler for de fleste av gutta om lydighet. Du har noen få hannhunder som er "overhormonelle", men de er tross alt unntaket - mens kanskje 80-90 prosent er "normale", og vil altså kunne holdes i tømme, hvis man legger vekt på det, og trener fra tidlig av, og kanskje også "bruker" det som del av treningen. For en annen del av treningen, uavhengig av løpetid, er jo å lære hunder å "fokusere", å koble om, avreagere på andre ting, og gå inn i treningssituasjonen, "være tilstede", så og si.

Da jeg fikk minsten, fikk han rett og slett aldri lov å være grisete med tispene, han fikk snuse litt bak, men ikke holde på og mase og mase. Som tispeeier har jeg vært drittlei mange masete hannhunder - rettere sagt, eierne deres som lar dem mase. Skjønt mine "damer" var flinke til å si fra en gang for alle til slike innpåslitne friere!

Parallelt ble han trent veldig konsekvent med innkalling i alskens situasjoner, hvor han ikke fikk feile (bånd i noen situasjoner, godis og leker og godt gjennomtenkt innkalling - gjerne fra helt nært hold). Den eldre tispen jeg hadde, var også og irettesatte ham dersom han streifet for langt vekk fra oss og ble for opptatt av søte damer, så vi bistod hverandre. Og ett eller annet sted på veien, ettersom han ble eldre, så kommer det at jeg forventer at han SKAL høre. Punktum.

Andre eiere av hannhunder syntes dette var veldig strengt, det var gjerne DE - og ikke tispeeier - som protesterte når jeg var streng; "du må jo la ham være gutt". Jepp, men det var deres hunder som stakk av... som ikke kunne slippes igjen etter at en løpetispe hadde passert i parken. Hehe, husker jeg feil, eller er det ofte mannfolka som er så "forståelsesfulle" for sine hannhunders drifter? ;)

For nå, som han er fire, så er han ikke overdrevent tispegal - men veldig selektiv. Kommer det tisper med løpetid, så lar jeg ham få hilse jeg, det er så hyggelig så... og han kommer greit på innkalling, og prøver aldri å stikke etter dem. Bestevenninnen hans har løpetid nå, hun er på niende dagen, og vi går tur og er på besøk der, og han forventer at mer enn bare en kort snusing er forbudt og slapper av og omgås normalt.

Ved forrige løpetid var vi på besøk helt til hun stilte seg opp, DÉT ble for mye for ham. Men han ble mer selektiv etter den runden; nå er han lite interessert i tilfeldige tisper tidlig eller seint i løpetiden, og blir bare litt vill i nikkersen når det er snakk om utvalgte yndlingsdamer med høy tiltrekningsfaktor. Men han er jo blitt en høflig herre også, han tvinger seg ikke på redde eller uvillige tisper - som er en annen greie jeg synes hannhundeiere også bør tenke på; hannhunder som i ikke-løpetidstid ikke "klarer" å holde seg unna når de får beskjed av en tispe, de bør eier si fra til. For jeg TROR (?) disse gutta blir enda verre når det da er løpetid. Vi er jo borti hannhunder iblant som faktisk svarer tisper som sier "hold deg unna", og det liker jeg dårlig - og jeg ser eldstetispen blir usikker på slike hannhunder, det er "feil" i hennes øyne.

Totalt sett: Strålende oppskrift, som jeg fulgte konsekvent - akkurat som dette andre Belgerpia-formidlede rådet også, om ikke å la unge hannhunder måle seg med jevnaldrende i en viss alder. Takk skal du ha, Belgerpia, vi har hatt UTROLIG nytte av begge deler ;)

Har man ikke tenkt så bevisst på dette, så blir på en måte løpske tisper en av de ultimate testene på hvor lydig hunden EGENTLIG er - noe man, med litt milde, snille, fredelige hannhunder ellers ikke ofte ser. Ikke sant, har du en stort sett trivelig cavalier så vil du kanskje ikke merke det på så mange andre områder, som en med en mer oppkjeftig hannhund, for å generalisere litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har noen få hannhunder som er "overhormonelle", men de er tross alt unntaket - mens kanskje 80-90 prosent er "normale", og vil altså kunne holdes i tømme, hvis man legger vekt på det, og trener fra tidlig av, og kanskje også "bruker" det som del av treningen.

Mener du at de som er overhormonelle kan være vanskeligere å holde i tømme i visse situasjoner? I såfall er det befriende å høre det. De av oss som har endt opp med en hund blant de 10-20 prosentene som faktisk er overhormonelle - og som har jobbet mye og lenge med det - blir lei av å alltid få høre det at hunden vår bare har manglende oppdragelse.

Den hunden min som er normalt hannhundkåt er faktisk mindre lydig enn hormonbomba. Hormonbomba har vært nødt til å lære seg å kontrollere seg mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Totalt sett: Strålende oppskrift, som jeg fulgte konsekvent - akkurat som dette andre Belgerpia-formidlede rådet også, om ikke å la unge hannhunder måle seg med jevnaldrende i en viss alder. Takk skal du ha, Belgerpia, vi har hatt UTROLIG nytte av begge deler ;)

Jeg sender takken videre jeg til min store helt og læremester som i sin tid ga meg disse kloke råd med på veien til ett lykkeligere liv med hannhunder. ;)

Havana:

Vet du at den ene din er overhormonell?

Tøft spørsmål, men jeg møter så innmari mange som sier akkurat det - "den er overhormonell skjønner du" som unnskyldning for at kjøteren stikker nesa langt opp i privaten på mine tisper når de har løpetid (og ellers) ............. - det merkelige er at når jeg da hjelper frøknene med å fortelle den ivrige beiler at den bare har å holde snyteskaftet sitt unna den delen så slutter den å være overhormonell plutselig, da slutter rompa til damen å være stas nemlig. Men seriøst, det nytter ikke bare å gjøre en ting - man må legge om hele sirkuset.

1. Man får ikke lov til å gå å snuse og markere overalt, og med det mener jeg at når man IKKE skal tisse eller bæsje så går man PÅ asfalten, grusveien eller stien IKKE i graset ved siden av der alle andre hormonbomber går. Man behøver ikke gå fot - men den skal IKKE ut i graset. I graset går man når mor sier "gå å tisse" eller "gå å bæsje" - og så ferdig med det, ikke noe mer avislesing før neste gang man gir tillatelse.

2. Man oppsøker steder med løpske tisper og trener kontakt, dvs. man FORLANGER at kjøteren skal følge med og den skal f.eks. sitte og bli, dekke og bli og rett og slett ikke bry seg om tispen.

OG - man gjør det man MÅ gjøre for å oppnå det. Før man begynner med sitt og bli osv. så er det da en forutsetning at dette funker hjemme og ellers når det ikke er tisper i nærheten sånn at man vet at hunden forstår hva man mener.

Til å begynne med holdes tispen på avstand, etterhvert tas hun nærmere og nærmere..........

Det er forøvrig ikke sånn at mine hanner ikke reagerer på løpetid - det gjør de i aller høyeste grad, men de er for det første oppdratt til å være høflige, og de har lært at mitt ord er lov, så sier jeg kutt så mener jeg kutt og da mukkes det ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havana:

Vet du at den ene din er overhormonell?

Tøft spørsmål, men jeg møter så innmari mange som sier akkurat det

Er rimelig sikker på det, ja. Jeg vet at det er mange som bruker løpetidstress som en unnskyldning, så jeg klandrer deg ikke for at du spør. Det som er ergerlig er når folk tar det for gitt at det bare er ulydighet som er problemet, uten at de har noen idé om hvor mye arbeid man har lagt i det. Særlig når man har liten hund er det lett for folk å tenke at hunden har fått lov til å styre rundt etter eget forgodtbefinnende. Mange ser straks for seg en sofaputejukkende hund som markerer inne og som det aldri har blitt satt grenser for. Det er et bilde som er temmelig langt unna vår virkelighet.

Jeg ser på hormoner som en forklaring på en del ting, men har aldri brukt det som en unnskyldning for ikke å gjøre noe med det. Å holde på som en tulling rundt løpske tisper får han ikke lov til! Selv om mange tispeeiere ikke syns det gjør noe - han er jo så liten og søt og han rekker jo ikke opp likevel :wallbash:.

Han har forsåvidt blitt en del bedre de siste par åra. Det er nok en kombinasjon av at jeg har jobbet mye med saken og ikke minst at han har blitt skikkelig voksen (6 år). Denne våren har han faktisk husket på å spise og gjøre fra seg, selv om det er løpetid i nabolaget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt delte meninger om dette jeg. Helt greit og riktig at en hannhund skal kunne fungere med løpetispe i nærheten, men jeg er litt i mot å ta fra dem den interessen helt også. Det er jo den naturligste ting i verden for dem jo..

Så lenge hunden min ikke hilser direkte på tispa med løpetid, fungerer han alltids. Vel, han fungerer aldri helt samen med andre hunder under trening, men det er ikke løpetiden som gjør det, men mangel på sosialisering, dermed trening.

Men nå kan jo en LP champion også flippe ut når den møter løpetisper så instinktet, mener jeg, står like høyt som oppdragelse her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt delte meninger om dette jeg. Helt greit og riktig at en hannhund skal kunne fungere med løpetispe i nærheten, men jeg er litt i mot å ta fra dem den interessen helt også. Det er jo den naturligste ting i verden for dem jo..

Så lenge hunden min ikke hilser direkte på tispa med løpetid, fungerer han alltids. Vel, han fungerer aldri helt samen med andre hunder under trening, men det er ikke løpetiden som gjør det, men mangel på sosialisering, dermed trening.

Men nå kan jo en LP champion også flippe ut når den møter løpetisper så instinktet, mener jeg, står like høyt som oppdragelse her.

Den naturligste ting i verden for en flokkleder ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt delte meninger om dette jeg. Helt greit og riktig at en hannhund skal kunne fungere med løpetispe i nærheten, men jeg er litt i mot å ta fra dem den interessen helt også. Det er jo den naturligste ting i verden for dem jo..

Så lenge hunden min ikke hilser direkte på tispa med løpetid, fungerer han alltids. Vel, han fungerer aldri helt samen med andre hunder under trening, men det er ikke løpetiden som gjør det, men mangel på sosialisering, dermed trening.

Men nå kan jo en LP champion også flippe ut når den møter løpetisper så instinktet, mener jeg, står like høyt som oppdragelse her.

At det er en naturlig ting er da vel ingen unnskyldning for å bli totalt døv og hjernedød vel?

En ting jeg legger merke til, er at det stort sett er folk som bare har hannhund, som syns det er greit/naturlig/what ever at hunden reagerer, mens folk som har både hannhund og tispe, syns det er en uting at hannene henger i ræva på tisper fra 1 til siste dag.

Nå har jeg stort sett hatt bare hannhunder, Dinersen kom i hus rett før jul, og vi har vært gjennom 2 løpetider allerede, uten at noen hanne har fått lov av MEG å være masete og plagsom mot henne. Hun kan helt sikkert "oppdra" de selv, men jeg kjenner jeg blir irritert når hannhundeiere står og SER at tispa blir sur og håper at hun gir hannen en smell, så han kanskje lærer? Hvorfor kan ikke DE lære hundene sine at de skal beherske seg?

Gubbelille ble terpa et helt kurs på å la løpetisper være ifred han, og han var en ekstrem idiot i begynnelsen husker jeg, spurta mot den stakkars tispa og kasta seg på henne og var skikkelig gris! Måtte nesten bende han av ryggen hennes <_< En sånn hanne gidder jeg bare ikke, så vi trente og trente på både stopp-kommando og innkalling, og tilslutt klarte selv han å oppføre seg nogenlunde sivilisert selv mot den tispa.. Og han var aldri noe problem med noen andre tisper!

- Vi var hundevakt for ei lita terrier-frøken for 2 år siden, og da fikk Herverket noe av den samme opplæringa som Gubbelille hadde fått, og da hjalp faktisk Gubben til.. Tispa fikk ligge ifred ved siden av han hun, og Herverket ble stoppet med et blikk når han fikk det fjollete uttrykket i trynet og skulle til å mase på henne.. Da fikk det heller aldri utvikla seg til å bli veldig mas og stress for Herverket heller..

Zarten har bodd 3 uker med løpetispe (-tispeR i halvannen av de) nå, og han er rett nok hjernedød i utgangspunktet, men han blir ikke SÅNN hjernedød.. Han får ikke lov, han heller.. Og jeg syns ikke det er det minste slemt å nekte de det i det hele tatt, det er bedre at de lærer å beherske seg enn at de skal gå i 3 uker uten å spise eller slappe av, det er ikke videre snilt det heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg er helt enig med Belgerpia. Løpetid og hormoner er en utrolig dårlig unnskyldning for ugang. Det handler om hvordan du former hunden, og hva du lar den få lov til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...