Gå til innhold
Hundesonen.no

Basenjien


Djinga&Zico
 Share

Recommended Posts

Hvorfor vi valgte Basenjien !

Kopiert fra Hjemmesiden vår :)

I April i fjor (03) kom tankene om å skaffe seg hund. Vi ville prøve en ny rase,siden Jan Frode hadde hatt flere ulike hunderaser helt siden han satt i sportsvogn.

Den første hunden var en Dvergpinscher (Bonny).Denne hunden ble 8 år gammel, og døde pga sykdom.

Den neste hunden var en blandingshund, Dvergpinscher/Samojed (Teddy) "utrolig men sant" .

Denne hunden ble ca 15 år og måtte avlives pga alderdom etter et langt og godt liv.

Dagen etter Teddy ble avlivet, reiste Jan Frode til Bergen og hentet en ny hund, Dobbermann (Zico)

Etter ca 2 år kjøpte han seg en hund til, en Papillon (Bonzo).

Bonzo ble bare 6 år da han var uheldig å ramle på sjøen en Påskeaften og druknet,til stor sorg for Zico og resten av familien.

Etter kun noen mnd kjøpte Jan Frode seg en Amerikansk Cocker Spaniel (Tino).

Denne hunden døde desverre etter 3 uker pga underutviklet nyrer.Trippel vaksinen var sansylig årsaken til dødsfallet, dette ble påvist under obduksjon.

Oppdretteren var behjelplig med å skaffe ny hund, dette også en Amerikansk Cocker Spaniel (Bonzo).

Denne hunden ble også bare 6 år, da den måtte avlives pga kreft i munnen.

Zico ble nesten 11 år, da denne også måtte avlives pga kreft i munnen med spredning til resten av kroppen.

Maggie har hatt en hund, en Engelsk Springer Spaniel (Kipp). Da jeg var ca 5 år skulle vi flytte fra England til Norge.

Ca 1 uke før avreise forsvant Kipp sporløst. Hele familien og hundepatruljen var med på å lete etter hunden, men den var ikke til å finne.

Etter dette har det kun vært katter i hjemmet.

Helsing Matmor Maggie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi studerte hundebøker og diskuterte raser, vi ble enige om å søke på nettet etter rasen Basenji. Kom da frem til Basenji klubbens sider,og tok da kontakt med valpeformidleren i klubben.

Siden Basenjien har som oftest vinterkull,var det ingen valper for salg gjennom valpeformidlingen.

Valpeformidleren gav oss et tips om en oppdretter i Ålgård, som han trodde hadde 1 valp igjen.

Vi kastet oss på telefonen igjen, og ringte til oppdretteren. Hun hadde 1 valp igjen, men denne skulle beholdes av kennelen.

Det ble snakket mye hund og etter 1 1/2 - 2 timer falt dommen "hunden skulle bli vår"

Tipp om jubelen stod i taket !

Det ble avtalt at vi kunne få hente hunden etter ca 1 uke. Det ble en laaaang uke med venting , og flere samtaler med oppdretteren.

Endelig kom dagen da vi skulle reise til Mortavika (nær Stavanger) og hente hunden.

Vi hadde kun sett bilder av Djinga som vi hadde fått på mail, men møte på kaien kan vel kalles "kjærlighet ved første blikk" .

Vi hadde hørt at Basenjien kunne være avvisende mot fremmende, men Djinga kom til oss som om hun hadde kjent oss lenge.

Da vi skulle reise hjem med det lille vidundret, var vi spente på hvordan Djinga ville ta det å reise fra sine kjente omgivelser, hun var tross alt nesten 6 mnd gammel.

Men turen hjem gikk som en drøm på matmors fang (smiler..)

Djinga tilpasset seg utrolig snart i det nye hjemmet sitt.

Hvor vi hadde 1 kattunge, 1 Chinchilla, akvariet og ikke minst 3 unger.

Djinga ble snart familiens midtpunkt kan du vel skjønne ? hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji: denne rasen har mange navn

Zandehund, Belgisk Congohund,Bongo Terrier ,Congo Terrier, Nyam-Nyam Terrier.

Basenji betyr :ting fra bushen.

Dette er en gammel rase, de har funne malerier i faroenes graver, og en tror at disse hundene ble bragt som gaver fra folk som kom til Egypt fra øvre deler av Nilen.

Basenjien forsvant helt fra det offentlige i tiden mellom det gamle Egypt og til midten av 1800 tallet, da ble den gjenoppdaget av oppdagelsereisende i Kongo og det sørlige sudan.

Denne rasen tilpasser seg de fleste klimaer, men liker ikke regn. Det er derfor vi sette opp party telt i hundegården.( smiler) Prøver en a ta en Basenji med ut på tur i skikkelig Vestlandsvær, kan hunden sette seg helt på bakbeina.

Rasen kan ikke bjeffe, men har alle de andre lydene en hund lager som piping, knurre, og det har en helt unik jodlelyd. vi kaller det for uling, denne lyden får en høre når det er gjensynsglede,ved lek og når de skal hilse på en.

Denne rasen er kjent for å være snill mot barn.

Og en annen stor fordel er at det er ingen hundelukt av dem.

Tispene har løpetid 1 gang i året, og det er vinter kull de som oftest får.

Basenjiene er også kjent for å finne på de utroligste rampestreker og ugagn. Men vil du ha en hund som bringer frem latteren i en, er dette rasen. Det er en "klovn" som kan finne på å ta salto når en er ute på tur m.m.

Hannhunden skal være ca 43 cm i skulderhøyde og tispene ca 40,5. og vekten på hannhunden ca 10,9, tisper 9,5.

Det er også flere farge varianter:

Rød/hvit (Zico)

Sort/hvit

Tricolor

Brindle (Djinga)

Trindle ( denne er ikke godkjent fargemessig / feilfarget)

Fula Black

Et morsomt særtrekk er den krøllete halen, som er høyt ansatt og ligger på den ene siden av ryggen. Den har og for vane å vaske seg med labbene som en katt, og pannen er full av "bekymrede" rynker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi, høres morsomt ut.

Gjør de det isteden for å bjeffe når noen ringer på da eller?

De jodler kun når de vil :) De er skeptiske til at det kommer fremmende på besøk, Djinga mest da :wink: Men når ungene kommer hjem fra skole og barnehage, kan de jodle noe enormt Banana

Og selvsagt når vi kommer hjem da. De er når de er kjempe glade de gjør dette. Har sett på nettet en Basenji jodle, men finner ikke linken igjen. Prøver å lete meg frem til den siden :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...