Gå til innhold
Hundesonen.no

Basenjien


Djinga&Zico
 Share

Recommended Posts

Hvorfor vi valgte Basenjien !

Kopiert fra Hjemmesiden vår :)

I April i fjor (03) kom tankene om å skaffe seg hund. Vi ville prøve en ny rase,siden Jan Frode hadde hatt flere ulike hunderaser helt siden han satt i sportsvogn.

Den første hunden var en Dvergpinscher (Bonny).Denne hunden ble 8 år gammel, og døde pga sykdom.

Den neste hunden var en blandingshund, Dvergpinscher/Samojed (Teddy) "utrolig men sant" .

Denne hunden ble ca 15 år og måtte avlives pga alderdom etter et langt og godt liv.

Dagen etter Teddy ble avlivet, reiste Jan Frode til Bergen og hentet en ny hund, Dobbermann (Zico)

Etter ca 2 år kjøpte han seg en hund til, en Papillon (Bonzo).

Bonzo ble bare 6 år da han var uheldig å ramle på sjøen en Påskeaften og druknet,til stor sorg for Zico og resten av familien.

Etter kun noen mnd kjøpte Jan Frode seg en Amerikansk Cocker Spaniel (Tino).

Denne hunden døde desverre etter 3 uker pga underutviklet nyrer.Trippel vaksinen var sansylig årsaken til dødsfallet, dette ble påvist under obduksjon.

Oppdretteren var behjelplig med å skaffe ny hund, dette også en Amerikansk Cocker Spaniel (Bonzo).

Denne hunden ble også bare 6 år, da den måtte avlives pga kreft i munnen.

Zico ble nesten 11 år, da denne også måtte avlives pga kreft i munnen med spredning til resten av kroppen.

Maggie har hatt en hund, en Engelsk Springer Spaniel (Kipp). Da jeg var ca 5 år skulle vi flytte fra England til Norge.

Ca 1 uke før avreise forsvant Kipp sporløst. Hele familien og hundepatruljen var med på å lete etter hunden, men den var ikke til å finne.

Etter dette har det kun vært katter i hjemmet.

Helsing Matmor Maggie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi studerte hundebøker og diskuterte raser, vi ble enige om å søke på nettet etter rasen Basenji. Kom da frem til Basenji klubbens sider,og tok da kontakt med valpeformidleren i klubben.

Siden Basenjien har som oftest vinterkull,var det ingen valper for salg gjennom valpeformidlingen.

Valpeformidleren gav oss et tips om en oppdretter i Ålgård, som han trodde hadde 1 valp igjen.

Vi kastet oss på telefonen igjen, og ringte til oppdretteren. Hun hadde 1 valp igjen, men denne skulle beholdes av kennelen.

Det ble snakket mye hund og etter 1 1/2 - 2 timer falt dommen "hunden skulle bli vår"

Tipp om jubelen stod i taket !

Det ble avtalt at vi kunne få hente hunden etter ca 1 uke. Det ble en laaaang uke med venting , og flere samtaler med oppdretteren.

Endelig kom dagen da vi skulle reise til Mortavika (nær Stavanger) og hente hunden.

Vi hadde kun sett bilder av Djinga som vi hadde fått på mail, men møte på kaien kan vel kalles "kjærlighet ved første blikk" .

Vi hadde hørt at Basenjien kunne være avvisende mot fremmende, men Djinga kom til oss som om hun hadde kjent oss lenge.

Da vi skulle reise hjem med det lille vidundret, var vi spente på hvordan Djinga ville ta det å reise fra sine kjente omgivelser, hun var tross alt nesten 6 mnd gammel.

Men turen hjem gikk som en drøm på matmors fang (smiler..)

Djinga tilpasset seg utrolig snart i det nye hjemmet sitt.

Hvor vi hadde 1 kattunge, 1 Chinchilla, akvariet og ikke minst 3 unger.

Djinga ble snart familiens midtpunkt kan du vel skjønne ? hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji: denne rasen har mange navn

Zandehund, Belgisk Congohund,Bongo Terrier ,Congo Terrier, Nyam-Nyam Terrier.

Basenji betyr :ting fra bushen.

Dette er en gammel rase, de har funne malerier i faroenes graver, og en tror at disse hundene ble bragt som gaver fra folk som kom til Egypt fra øvre deler av Nilen.

Basenjien forsvant helt fra det offentlige i tiden mellom det gamle Egypt og til midten av 1800 tallet, da ble den gjenoppdaget av oppdagelsereisende i Kongo og det sørlige sudan.

Denne rasen tilpasser seg de fleste klimaer, men liker ikke regn. Det er derfor vi sette opp party telt i hundegården.( smiler) Prøver en a ta en Basenji med ut på tur i skikkelig Vestlandsvær, kan hunden sette seg helt på bakbeina.

Rasen kan ikke bjeffe, men har alle de andre lydene en hund lager som piping, knurre, og det har en helt unik jodlelyd. vi kaller det for uling, denne lyden får en høre når det er gjensynsglede,ved lek og når de skal hilse på en.

Denne rasen er kjent for å være snill mot barn.

Og en annen stor fordel er at det er ingen hundelukt av dem.

Tispene har løpetid 1 gang i året, og det er vinter kull de som oftest får.

Basenjiene er også kjent for å finne på de utroligste rampestreker og ugagn. Men vil du ha en hund som bringer frem latteren i en, er dette rasen. Det er en "klovn" som kan finne på å ta salto når en er ute på tur m.m.

Hannhunden skal være ca 43 cm i skulderhøyde og tispene ca 40,5. og vekten på hannhunden ca 10,9, tisper 9,5.

Det er også flere farge varianter:

Rød/hvit (Zico)

Sort/hvit

Tricolor

Brindle (Djinga)

Trindle ( denne er ikke godkjent fargemessig / feilfarget)

Fula Black

Et morsomt særtrekk er den krøllete halen, som er høyt ansatt og ligger på den ene siden av ryggen. Den har og for vane å vaske seg med labbene som en katt, og pannen er full av "bekymrede" rynker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi, høres morsomt ut.

Gjør de det isteden for å bjeffe når noen ringer på da eller?

De jodler kun når de vil :) De er skeptiske til at det kommer fremmende på besøk, Djinga mest da :wink: Men når ungene kommer hjem fra skole og barnehage, kan de jodle noe enormt Banana

Og selvsagt når vi kommer hjem da. De er når de er kjempe glade de gjør dette. Har sett på nettet en Basenji jodle, men finner ikke linken igjen. Prøver å lete meg frem til den siden :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...