Gå til innhold
Hundesonen.no

han drømmer så søtt


janne&kenny

Recommended Posts

Han bjeffer i søvne, men ikke sånn at folk nesten mister hørselen, slik som når han er våken, bare små boff. Ofte 3 i slengen.. Boff boff boff, boff boff boff... :huh:

Nå grynter han mye, og snur på seg. Så han er forbudt på soverommet om natten, jeg får ikke sove så mye som han styrer på... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at Freya er en stor jakt- eller vakthund i drømmene sine. Labbene går, hun vrir på seg og sier "ngh, ngh". Heldigvis holder hun bare på sånn når hun sover i sofaen, for ja det er søtt, men ikke så søtt at jeg hadde orket å dele soverom med vesenet :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taika beveger beina, som om hu løper på en eng eller no :huh:

Også bjeffer hu, klynker og uler ;) morsomt å site å se på egentlig!

Men er enig i at når hu har øynene åpne, og det er liksom bare hvitt der, da er det ekkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løper, går, logrer, bjeffer. knurrer piper og uler i søvne. :huh:

En gang satte han i et ul som var så høyt at han vekket seg selv, men bare halvveis, så han fortsatte å ule i 15 sekunder i halvvåken tilstand. Måtte vekke ham for å få ham til å slutte. Trodde jeg skulle få infarkt, men du verden så komisk det var i ettertid. ;)

Tror de drømmer omtrent som oss, og bearbeider inntrykkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang satte han i et ul som var så høyt at han vekket seg selv, men bare halvveis, så han fortsatte å ule i 15 sekunder i halvvåken tilstand. Måtte vekke ham for å få ham til å slutte. Trodde jeg skulle få infarkt, men du verden så komisk det var i ettertid.

Min gjorde akkurat det samme for noen netter siden. Har aldri hørt han ule før. Han vekte både meg og gubben, også tilslutt seg selv. Det var virkelig komisk å se utrykket han hadde når han våknet. Han så helt forskremt ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gjorde akkurat det samme for noen netter siden. Har aldri hørt han ule før. Han vekte både meg og gubben, også tilslutt seg selv. Det var virkelig komisk å se utrykket han hadde når han våknet. Han så helt forskremt ut ;)

Balder gjor også det samme for noen netter siden ;)

Her våknet alle i huset og så våknet han selv helt forskrekket, det var skikkelig høyt og hørtes nesten ut som sånn krigsalarm ;)

Ellers pleier han å ha noen merkelige rykninger, knurre, sutre, boffe, smatte, logre og løpe med beina. Er veldig søtt å se på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...