Gå til innhold
Hundesonen.no

han drømmer så søtt


janne&kenny

Recommended Posts

Han bjeffer i søvne, men ikke sånn at folk nesten mister hørselen, slik som når han er våken, bare små boff. Ofte 3 i slengen.. Boff boff boff, boff boff boff... :huh:

Nå grynter han mye, og snur på seg. Så han er forbudt på soverommet om natten, jeg får ikke sove så mye som han styrer på... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overbevist om at Freya er en stor jakt- eller vakthund i drømmene sine. Labbene går, hun vrir på seg og sier "ngh, ngh". Heldigvis holder hun bare på sånn når hun sover i sofaen, for ja det er søtt, men ikke så søtt at jeg hadde orket å dele soverom med vesenet :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taika beveger beina, som om hu løper på en eng eller no :huh:

Også bjeffer hu, klynker og uler ;) morsomt å site å se på egentlig!

Men er enig i at når hu har øynene åpne, og det er liksom bare hvitt der, da er det ekkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løper, går, logrer, bjeffer. knurrer piper og uler i søvne. :huh:

En gang satte han i et ul som var så høyt at han vekket seg selv, men bare halvveis, så han fortsatte å ule i 15 sekunder i halvvåken tilstand. Måtte vekke ham for å få ham til å slutte. Trodde jeg skulle få infarkt, men du verden så komisk det var i ettertid. ;)

Tror de drømmer omtrent som oss, og bearbeider inntrykkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang satte han i et ul som var så høyt at han vekket seg selv, men bare halvveis, så han fortsatte å ule i 15 sekunder i halvvåken tilstand. Måtte vekke ham for å få ham til å slutte. Trodde jeg skulle få infarkt, men du verden så komisk det var i ettertid.

Min gjorde akkurat det samme for noen netter siden. Har aldri hørt han ule før. Han vekte både meg og gubben, også tilslutt seg selv. Det var virkelig komisk å se utrykket han hadde når han våknet. Han så helt forskremt ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gjorde akkurat det samme for noen netter siden. Har aldri hørt han ule før. Han vekte både meg og gubben, også tilslutt seg selv. Det var virkelig komisk å se utrykket han hadde når han våknet. Han så helt forskremt ut ;)

Balder gjor også det samme for noen netter siden ;)

Her våknet alle i huset og så våknet han selv helt forskrekket, det var skikkelig høyt og hørtes nesten ut som sånn krigsalarm ;)

Ellers pleier han å ha noen merkelige rykninger, knurre, sutre, boffe, smatte, logre og løpe med beina. Er veldig søtt å se på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...