Gå til innhold
Hundesonen.no

er dine venner interessert i hund?


janne&kenny

Recommended Posts

Jeg personlig synes det er en uting å skulle ha med hunden bort til alle. Jeg nekter de som har bikkjer, å ta med hunden inn til meg om ikke jeg VET den ligger stille.

Nå har jeg forøvrig en enorm hundegård bak i hagen som er fin til slike besøk.

Jeg har katter som godter hundebesøk om de ligger stille i gangen, men bjeffende eller stressende hunder som skal tråkke rundt overalt vil jeg ikke ha her hos meg. Både fordi de irriterer meg, og fordi kattene mine blir usikre fordi de ikke er vant til slikt.

Alle mine hunder har lært at de skal ligge stille og ikke lage lyd om de er med bort. Og det forventer jeg at de som kommer til meg også gjør.

Om de ikke gjør det, så bør folk la vær å ta med seg hunden.

Heldigvis så har jeg et par bekjente med rolige oppdragne hunder, slik at kattene mine får oppleve andre hunder enn mine som også oppfører seg.

Gleder meg til å være hundepasser i sommer forresten. Rottiser er den eneste rasen kattene godtar umiddelbart. Sikkert fordi de er vokst opp med det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er en uting å skulle ha med hunden bort til alle. Jeg nekter de som har bikkjer, å ta med hunden inn til meg om ikke jeg VET den ligger stille.

Nå har jeg forøvrig en enorm hundegård bak i hagen som er fin til slike besøk.

Jeg har katter som godter hundebesøk om de ligger stille i gangen, men bjeffende eller stressende hunder som skal tråkke rundt overalt vil jeg ikke ha her hos meg. Både fordi de irriterer meg, og fordi kattene mine blir usikre fordi de ikke er vant til slikt.

Alle mine hunder har lært at de skal ligge stille og ikke lage lyd om de er med bort. Og det forventer jeg at de som kommer til meg også gjør.

Om de ikke gjør det, så bør folk la vær å ta med seg hunden.

Heldigvis så har jeg et par bekjente med rolige oppdragne hunder, slik at kattene mine får oppleve andre hunder enn mine som også oppfører seg.

Gleder meg til å være hundepasser i sommer forresten. Rottiser er den eneste rasen kattene godtar umiddelbart. Sikkert fordi de er vokst opp med det :P

Får nesten håpe at du ikke får besøk av noen som har med seg en liten valp da...

Jeg har venner både med og uten samme hundeinteresse som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er en uting å skulle ha med hunden bort til alle. Jeg nekter de som har bikkjer, å ta med hunden inn til meg om ikke jeg VET den ligger stille.

Nå har jeg forøvrig en enorm hundegård bak i hagen som er fin til slike besøk.

Jeg har katter som godter hundebesøk om de ligger stille i gangen, men bjeffende eller stressende hunder som skal tråkke rundt overalt vil jeg ikke ha her hos meg. Både fordi de irriterer meg, og fordi kattene mine blir usikre fordi de ikke er vant til slikt.

Alle mine hunder har lært at de skal ligge stille og ikke lage lyd om de er med bort. Og det forventer jeg at de som kommer til meg også gjør.

Om de ikke gjør det, så bør folk la vær å ta med seg hunden.

Heldigvis så har jeg et par bekjente med rolige oppdragne hunder, slik at kattene mine får oppleve andre hunder enn mine som også oppfører seg.

Gleder meg til å være hundepasser i sommer forresten. Rottiser er den eneste rasen kattene godtar umiddelbart. Sikkert fordi de er vokst opp med det :P

Denne hører vel strengt tatt inn under en annen tråd som er aktiv nå om dagen... Når det er sagt, har jeg venner som gjerne vil at vi tar med Fibi. De har en kanin som løper løs i stua og skjønte ikke helt at det kunne være problematisk... Det er selvfølgelig mitt ansvar å ikke ta med hunden der den enten ikke er velkommen, eller jeg vet at det kan oppstå kinkige situasjoner.

Hos oss er det bare Solo (mamman) som er velkommen, for Fibi takler svært dårlig å få besøk av fremmede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mange venner som er interessert i hund nei, men har jo blitt kjent med mange hundefolk etter jeg fikk hund da. Nesten ingen i familien min som har hund heller. Men de fleste liker LiLi da, både venner og familie, og det er jo bra :P Vil de ha meg, får de ta hunden også, sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen venner som intresserer seg for hund. Jeg er vel den eneste som har interesse av dyr i det heletatt. Vi tar med Tussie hvis det passer seg. Vennene mine er veldig glade i Tussie og det hender jeg går tur med de :lol: (Nå har de spredd seg rundt om i Oslo, og fått barn og jobber og greier så det er ikke så ofte lenger :D ). Selv om de liker å gå turer med oss, så synes de det er utrolig sært at vi har lyst til å dra på utstillinger og er aktive i klubben. At vi dro på Ols English Sheepdog spesialen og var på hyttetur med OES-folket i St.Hans helgen ble mottatt sånn; "dere har blitt noen skrullinger" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen venner med hund, men jeg har naboer og kolleger som har eller har hatt hund, jeg prater litt hund med dem. Men det at jeg ikke har hundevenner, det er nok den største grunnen til at jeg er såpass mye her på sonen, jeg bare måååå skravle hund med folk som er like hundegærne som meg! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at få av mine venner som intresserer seg for hund dette er litt synd da :lol: Til høsten flytter jeg til Stavanger å tenke å bli med i det hunde miljøet som det er en del papilloner da :D Kan bli veldig gøy hverfall... Men har jo ett par av mine venner som liker hund men få har hund selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninna mi og jeg gikk turer sammen hver dag når jeg hadde hund. Før jeg hadde hund og nå går jeg med naboens hund, en veldig snill (men ikke lydig!) Toller :lol: Nå skal jeg jo få meg hund igjen, for det er ikke det samme å gå på tur med henne uten hund også...

Jeg pleide ikke å ha med hunden når jeg var sammen med andre, men vennene mine var veldig glad i hunden når de kom hjem til meg, og jeg pleide å ha han med på noen fotballkamper, det var stas, men litt kjedelig syntes han :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har vel egentlig bare ei venninne som ikke er interessert i hund jeg? Hun er til alt overmål redd hunder, bare ikke mine.. Ikke fordi at de nødvendigvis er så snille, men fordi hun stoler på meg.. Søte venninnen :lol:

Jeg tror jeg hadde flere venner før som ikke var interessert i hund? De har vel falt fra etterhvert som hundeinteressen min har økt/hundeholdet tar mer tid?

Og de vennene jeg har som har hund, er interessert i varierende grad.. Men alle, minus hun tidligere nevnte, har hund.. Alle er forøvrig velkomne til å ta med sine hunder til meg da, så sant jeg VEIT de går overens med mine (og det er ikke den hunderedde hannen som er det største hinderet der, det er faktisk den småpurkete tispa :rolleyes: )

Syns det er drøyt å forvente at hunder skal ligge rolig i flere timer uten å si et pip jeg, men så er kanskje ikke jeg av de strengeste heller..? Jeg har porselenshunder som gjør sånt, i vinduskarmen.. De er ikke i nærheten av å være så morsomme som de med puls og pels B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De "gamle" venninnene mine fra oppveksten deler ikke mitt syn på hund. Flere av de hadde hunder hjemme når de vokste opp, men den store interessen ble aldri vekket. Ingen av de har hund nå, og de skjønner vel heller egentlig ikke hvorfor jeg gidder bruke så mye tid på hund...

Jeg har fortsatt kontakt, men det blir mer og mer sporadisk, det er vel noe med det at "like barn leker best...?

Men jeg har fått mange nye venner gjennom hundeinteressen min. Både kullsøsken til gamle-hunden, folk jeg har truffet på treninger og kurs. Det er stort sett disse jeg vier mest tid, enten det involverer hunder eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har ingen venner som er interessert i hund. Men bestevenninnene mine liker mine hunder veldig godt, og hu ene passer ei Boston Terrier tispe (i tre uker, så er hunden hjemme tre uker, så blir den passa i tre uker osv osv...). Vi har gått tur sammen en gang (5-minutterstur :o), men det gikk ikke særlig bra da det viste seg at den tispa flyr på andre bikkjer uten forvarsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kveld var jeg borte hos en venninne og hadde med meg Fibi. (Spurte først!). Vi satt på verandaen hennes og smakte litt forsiktig :o på en flaske rødvin... Etter hvert kom praten inn på bikkja og at jeg ikke lar noen andre passe henne, eller lufte henne, på grunn av hennes nærgående forhold til passerende sykler etc. Så sier venninna mi at hun gjerne vil ha henne litt innimellom hun, og den avledningen kan da ikke væe sååå vanskelig ;) .

Tror egentlig kanskje at jeg har noen venner som, om ikke de har så mye erfaring, gjerne vil dele min hundeinteresse. Det er litt opp til meg å våge å slippe dem til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere venner som liker hunder ganske godt, men det er alltid de som går lei av å snakke om det først. Jeg kan bable i vei om hunder og trening i evigheter, jeg blir ekstra gira hvis det blir en diskusjon ut av det. :o Jeg har ei venninne som jeg pleier å gå tur med hver uke, men hun skal bo i USA et år nå ;) Noen av vennene mine synes det er morsomt at jeg bruker såå mye tid på hund, så de har en tendens til å "mobbe" meg litt for det, men de respekterer det jeg gjør fordi om.

Hu ene hundefrelste venninnen min har jeg klart å verve til hundesonen (Yuna) .. :o Hun har en bichon frisè og skal få en portis 15 juli ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere venner som er intressert i hund.

Jeg og ei venninne går turer nesten hver dag sammen.

Tar ikke med meg Chicka overalt, men ofte spørr vennene mine om jeg kan ta med Chicka og da gjør jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Den som er mest interessert i hund i familien min er vel meg og søstern min som er oppdretter.men nå har tantungen min på 14 kjøpt seg hun så det blir spennendes:)

Av mine venner er det to jeg trener sammen med,men de virker ikke like interessert som meg.jeg mister aldri ei trening,men hun eine kommer en sjelden gang.Hun andra kommer ofte da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...