Gå til innhold
Hundesonen.no

valp som gråter


bastian

Recommended Posts

Jeg er førstegangseier av hund og her ikke så mye erfaring når det gjelder hva jeg skal tolerere av piping av valpen. Han piper når jeg er i et annet rom. Skal jeg bare ignorere dette? Hvis jeg går inn til han vil han jo få viljen sin?

Har hatt han i 3 dager og han sover alene og det går veldig bra. Men jeg vil gjerne kunne gå på do om dagen uten å høre valpen gråte og rope.

Noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overse piping når du går på badet, do etc. Gå ofte inn i rom uten valpen, slik at valpen venner seg til dette. Ikke nødvendigvis lenge i ett rom, men feks hente noe. Og så er du helt normal og later som ingen ting når du komme ut igjen. Valpen blir nok vant til dette etterhvert. Noe valper er mer knyttet og ikke så selvstendig, så de må ikke bli dullet med, men øv mye på dette, så får nok valpen mer selvsikkerhet med tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :icon_redface:

Han er blitt bedre allerede så det skal nok gå bra. Jeg har bare fått angsten over meg. Det er et stort ansvar å ha en valp og forme den.

hehe - Du må ikke få angst allerede? :P

Ikke lag noen sak av det du, han venner seg til at du kommer og går fort nok. Ikke trøst han eller snakk med han når du går eller kommer, det er ingen big deal, så ikke gjør det til en :P

OT, men er det ikke digg å være hjemme igjen? :P Står stæsj rundt i hele leiligheten her fortsatt, men det gjør ingenting, det er bare godt å være hjemme! hehe - Men det er jo for gæli at det skal være typisk trøndervær når vi førstes er hjemme igjen da <_<

Og hva syns Sita og gamlingen om det nye tilskuddet da? Nysgjerrig jeg! Fortell! hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he...takk takk...det er bare vanskelig å tyde han på pipingen for noen ganger piper han fordi han må på do selv om vi nettopp var ute...men bare i dag har vi gått 6 turer...Hvor lenge går det mellom avføring? nå er det gått 12 timer siden sist...går ut hele tiden...men kommer ikke...prøver å unngå at det kommer inne...

Sita har ikke hilst helt på han enda...jeg vet ikke hvor de skal møtes...forslag? Hu snuste på han og han på henne..han lette til og med etter pupp :icon_redface: Men så bjeffet hun med sin gromme røst og han spratt bak meg. Jeg bare satt meg ned og koste med Sita for å vise at det ikke var farlig. Så ville hun leke og kom med sine lange labber...jeg er vel bare redd hun skal gjøre han redd for andre hunder. Tror du han blir det hvis hun blir litt for ivrig?

Ellers litt lite søvn og feillesing av språket til valpen, jeg finner det da ut til slutt får vi håpe :P

Gleder meg til valpekurs...han kan sitt allerede

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du veit du har baby når du teller antall timer mellom bæsjing, liksom.. hehe :icon_redface: Men han bæsjer nok snart, tenker jeg, det pleier ikke å gå altfor mange timer mellom det.. Ta han ut når han har spist, sovet og lekt ihvertfall, så bør du ha dekket det sånn nogenlunde.

Veit ikke helt hva du mener med at dere har gått turer, men for avføring trenger du ikke å GÅ tur, valper pleier å bli litt "ukonsentrerte" når de går tur, og glemmer fort sånt, det er så mye annet man skal få med seg da.. Bare tusle litt i hagen/nærområdet så setter han seg nok ned og bæsjer plutselig :P

Sita er neppe noe problem med valpen, hun gjør han neppe hunderedd ihvertfall.. Hun er en av få hunder Zarten alltid har likt, så jeg syns hun er flink med usikre stakkarer jeg :P Men som med all lek mellom voksen hund og liten valp, bør dere nok følge med og ikke la de holde på i timesvis, da blir han bare kjempesliten og stressa :P

Lite søvn, det er mangelvare når man har baby! Og klart det er litt feillesing i begynnelsen, dere kjenner jo ikke hverandre :P Ikke vær nervøs, du veit jo at du har håndlag med dyr nå? Han blir en fin kar du stolt kan vise frem på myndesprinten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...