Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noe mellom himmel og jord?


Karina&Chica

Recommended Posts

Tror du at det er noe mellom himmel og jord? At folk og dyr kan ha en sjette sans? At det finnes ånder som i gjenferd? Hvorfor tror du i såfall på det? Har du noen historier å fortelle?

Jeg har hørt mange historier om gjenferd, både av ukjente og kjente, og jeg har fulgt med på Åndenes makt som gikk på Tv Norge for et år siden eller noe..Og alle disse historiene gjør at jeg begynner å lure på om jeg virkelig tror på det. Vi kan jo ikke vite sikkert når det gjelder hva de viser på tv, men hvorfor skulle noen finne på slike historier..? Og hva med når venner og kjente forteller historier som har skjedd dem?

Og så finnes det jo disse folkene som kan snakke med åndene og sende dem til den andre verden - der de døde hører til og får fred. Disse personene har vi sett både i Åndenes makt og i ukeblader der de kommer hjem til folk, finner ånder og sender dem vekk.

Uansett, jeg har noen historier jeg kan skrive her, for å få en start..

Venninnen min hadde en bestefar som elsket å se på tv, og da særlig hesteløp. Ikke så lenge etter at bestefaren døde, og bestemoren var alene i huset, skrudde plutselig tv`en seg på og den viste hesteløp. Tv`en var helt skrudd av, sånn at ingenting har kunnet komme borti fjernkontrollen. Bestemoren var sikker på at det var bestefaren som hadde satt på tv`en.

Oldemoren til en venninne hadde vært på tur i skogen da hun plutselig hadde sett skikkelsen av en gammel dame med en stor hund. Damen og hunden forsvant like fort som de dukket opp.

En venninne av meg var alene hjemme og hadde akkurat laget seg mat. Hun skulle opp til loftstuen og i det hun gikk opp trappen så hun en skikkelse av en jente med hvit nattkjole på ca. 15 - 16 år. Dagen etter hadde hun søkt på nettet om huset hun bodde i, og da sto det om en jente som hadde tatt livet sitt i det huset for mange,mange år siden..

En stund senere hadde hun noen venner på besøk og da hadde de sånn lek man har når man skal oppsøke ånder(huske rikke hva det heter? Okkultisme?). En av vennene hennes hadde da sett denne jenta. Hun sa det ikke til noen før flere uker etterpå..

Har du noen slike historier å fortelle? Og hva mener du?

Synes sånt er litt spennende jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jepp :D

Altså..Jeg og to veninner gikk tur i en park.

Hundene stoppa og vi fikk frysninger. Foran oss sto ei dame med laaangt hår, og hvit, lang og vakker kjole ca. 50cm over bakken.

Jeg og veninna mi gikk en tur da jeg fikk frysningene igjen.

Snudde meg bakover og der gkk det en man med svart dress, hatt og stresskoffert. spurte veninna mi om hu trudde han fulgte etter oss, men hu så han ikke..

Ellers hadde jeg ei synk oldemor fra Sverige, som også het Christine. Mange trur jeg har aret litt overnaturlige ting fra hu..vet ikke hva jeg skal tru jeg.. :S

Ellers så hører jeg varduggeren uutrolig ofte, og det er til og bli gal av :D

(Droppet en del, i hensyn til Helene med Max:P)

Edit: ellers vet jeg at Labbiseier her ine drømmer ting tre dager før det skjer :(:rolleyes:

Edit 2: Noe mellom himmel og jord er det jo B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du måtte ha med det... <_<

Og ja jeg ser ting- har gjort det siden søstra mi døde da jeg var 4. Etter det har jeg også hver natt sett en mann gå fra stua, og inn på kjøkkenet. :D Bor på en gård som er 150 år, så jeg tror det er som har dødd her- creepy!

Men jeg ser ikke alt, det er bare store katastrofer o.l. Sånn som 11. september og det i thailand... Jeg sier det ikke til noen- folk tror jo jeg er spik spenna gæren! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei huff... jeg hater sånne ting :( Det er så ekkelt...

Selv har jeg ikke opplevd så mye... Men jeg har jo hørt ett par historier da :D

Utenfor hagen til en av venninnene mine er det en skog. Og når det er mørkt ute, kan man høre skritt der ute i skoge og at kvister har brukket o.l.

( Jeg har aldri turt å finne ut hva det er,pyse nok som jeg er :( )

Og en dag bestemte venninnene mine for å spille spiritismen...

(jeg stakk fort hjem etter denne bestemmelsen :D)

Da spurte de om det var et gjenferd i skogen, og glasset gikk fra J-A :s de spurte også om "glass-ånden" var det gjenferdet... Da svartet glasset også JA... De spurte også ommange andre ting, som:

Når skal jeg dø?

Får jeg kjærste neste år? :(

Hvordan "gjenferdet" døde?

Og alt dette fikk de svar på :S Men vi vet jo ikke omdet sant da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn vi tror. Men slike ting som at "jeg så en hvit skikkelse som sto foran sengen min og forsvant i løse luften" har jeg litt vanskelig for å tro på...Kanskje fordi at jeg aldri har opplevd det selv.

Jeg tror heller på at alle mennesker gir fra seg energi i større eller mindre mengder. Og noen mennesker skal oppfatte disse energiene lettere enn andre og dermed "føle" at det er andre i rommet. Slik som eldre mennesker som har bodd 50 år i samme hus tror jeg har gikk fra seg masse energi i huset som "lever videre" en stund etter at de enten har flyttet eller har dødd. Slik kan føles ubehagelig for mennesker som oppfatter disse energiene lettere enn andre og dermed få følelsen av at "noe går igjen"...

Men at det er mer mellom himmel og jord som vi kan oppfatte tror jeg på ja. Her for to år siden så våknet jeg midt på natten av at jeg var helt "lam" på venstre side av kroppen. Jeg klarte ikke røre verken armen eller beinet, men tenkte at jeg sikkert hadde sovet på den siden og dermed mistet en del blodtilførsel. Så jeg sovnet uten noe mer "kny".

Dagen etterpå fikk jeg telefon fra pappa om at min bestemor (som står meg nærmere enn noen andre i familien) hadde fått hjerneslag og lå på sykehus. Vi dro ut samme dagen og når jeg fikk se henne så fikk jeg gåsehud og ble skikkelig redd. For der lå min bestemor - lam i hele venstre side av kroppen.........Om det at jeg våknet lam i den siden av kroppen midt på natten bare noen timer etter at hun var innlagt (hun fikk det siste slaget midt på natten, og det var det som gjorde henne lam) og det at hun ble innlagt har noen sammenheng vet jeg ikke, men jeg syns det er for merkverdig til å bare være tilfeldig siden jeg aldri har våknet "lam" i kroppen om natten verken før eller etter den natten...

Ps. Bestemor er nesten helt fin nå, hun ble ikke langvarig lam heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en dag bestemte venninnene mine for å spille spiritismen...

(jeg stakk fort hjem etter denne bestemmelsen :D)

Da spurte de om det var et gjenferd i skogen, og glasset gikk fra J-A :s de spurte også om "glass-ånden" var det gjenferdet... Da svartet glasset også JA... De spurte også ommange andre ting, som:

Når skal jeg dø?

Får jeg kjærste neste år? :D

Hvordan "gjenferdet" døde?

Og alt dette fikk de svar på :S Men vi vet jo ikke omdet sant da...

Jeg har hørt at slikt spill ikke har noe med ånder å gjøre, men at det er en energi som blir skapt av menneskene rundt spillet som gjør at glasset kan flytte seg til bokstavene. Men hvem vet?

Jeg har ikke peiling på hvordan det funker, men det er uansett litt ekkelt å tenke på at et glass flytter på seg når man tilkaller ånder.. :unsure:

Ja jeg tror abslutt på sånne ting, men vet ikke hvor mye jeg skal legge ut her. Da blir jeg vel sett på som "gal". :(

Nei, det gjør du ikke! Det er bare spennende å høre om! Fortell da, please :(

Mange andre forteller jo, og ingen tror dem er gale..

Det med lammelsen var litt creepy da.. så skummelt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må indrømme at jeg tror ikke på alt som andre sier.. men ja tror en del..

Like etter at bestefaren min døde så satt mamma, broren min og jeg hos bestemor .Var på besøk..

Når vi var der da.. falt bryllups bilde til bestefar og bestemor ned. Det har aldri falt ned før..

Det henger godt på en slik henger og faller ikke ned slik uten videre.

Mange mener også at Bestefar våker over den ene tanta mi... er der og holder øye med henne.

Mange ganger jeg opplever at det er noe som sier meg hvem vei jeg skal gå når jeg er ute med hundene..

Den ene gangen så skulle jeg gå rundt nøkklevann.. men det var noe som stoppet meg.. akuratt som en vegg.. jeg måtte gå en annen vei da.. så jeg fulgte den veien som følelsen min sa ..

Da møtte jeg på en lavo som sto i fulle flammer.

en annen gang så var jeg ute med hundene mine igjen.. hehe

skulle jeg gå nedover mot t banen da.. fint rute å lufte hunden på.. men var akuratt som jeg ikke greide å gå den veien.. som om noe stoppet meg...

Dagen etter hørte jeg på jobben at det var en som var påkjørt av t banen.. akuratt på samme klokke slett jeg var på vei ned dit..

Ellers så har jeg vært i et lokale jeg hørte knirking i dørene og en gammel mann som er litt tett og slimete i halsen puster.. det ble høyere og høyere... ble litt redd så løp jo ut da hehe... siden var jeg ikke der inne alene mer..

Det er i såfall noen av mine hendelser..

ikke alt er like morsomt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, fikk litt frysninger nå.. så ekkel følelse å tenke på at hvis du hadde gått den veien, så hadde du sett en bli kjørt på av t-banen.. Og at noe stoppet deg.. :D Lurer på hva det var for noe jeg.. Hundene som nektet å gå dit..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur det er noe mer mellom himmel og jord enn det vi ser. Uten å definere det som gud, djevel etc.

Uansett. Spiritisme har jeg prøvd, og det ønsker jeg ikke å prøve igjen.

Har visst sigøyner blod i årene (iflg min oldemor), og hun kunne faktisk "se" ting, noe flere av kvinnene i familien kan. Ikke ofte det skjer, men det er som oftest forbindelse med sykdom/ulykke av familiemedlemmer eller nære bekjente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemte å spørre i stad, men hva er varduggeren??

Jeg tror det er når man kan "høre"/føle at andre kommer før de egentlig kommer. Hvis man selv har vardugger kan andre "høre"/føle på seg at du kommer noen minutter før du faktisk kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror absolutt på slike ting! Jeg bor i et hus som er over 80 år, og har lyst til og fortelle 1 av MANGE skumle ting som har skjedd her.. :ph34r: Til jul fikk jeg nintendoDS av mormor(nintendoDS lingner litt på en gameboy), jeg fikk også spillet "nintendogs" hvor man skal kjøpe egen hund og lære den triks og slikt.. Jeg satt på rommet mitt og skulle lære "hunden min" navnet sitt, når man gjør det sier man navnet til hunden, og hvis den forstår det gjentas navnet og den får en lyspære oven hode. Da hørte jeg at Fibi hadde kommet seg inn til undulaten min på rommet ved siden av, og gikk for og få henne ut.. Da jeg kom tilbake og så på nintendoen høre jeg en guttestemme som sier: Jimmi.. Og hunden får lyspære over hodet! Som om det var noen på rommet mitt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror mye er tilfeldigheter og fantasi/ innbilning. Jeg har ikke opplevd noe spesiellet selv, og hadde nok trodd mer hadde jeg opplevd noe. Men alikevel er det veldig spennende å høre gamle historier etc. Og hadde jeg fått tilbud om å overnatte i et såkalt spøkelses hus, vet jeg ikke om jeg hadde turt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg glemte å spørre i stad, men hva er varduggeren??

Altså..Jeg kan høre at mamma og pappa kjører bilen opp i innkjørselen, åpner døra, smeller døra igjen, går mot døra, låser den opp, gå inn og lukker den igjen, sånn. ca 15 minutter før de kommer hjem.

Hører akuratt hva de gjør, så det er utrolig ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange ganger jeg opplever at det er noe som sier meg hvem vei jeg skal gå når jeg er ute med hundene..

Den ene gangen så skulle jeg gå rundt nøkklevann.. men det var noe som stoppet meg.. akuratt som en vegg.. jeg måtte gå en annen vei da.. så jeg fulgte den veien som følelsen min sa ..

Da møtte jeg på en lavo som sto i fulle flammer.

en annen gang så var jeg ute med hundene mine igjen.. hehe

skulle jeg gå nedover mot t banen da.. fint rute å lufte hunden på.. men var akuratt som jeg ikke greide å gå den veien.. som om noe stoppet meg...

Dagen etter hørte jeg på jobben at det var en som var påkjørt av t banen.. akuratt på samme klokke slett jeg var på vei ned dit..

For meg så høres dette ut om hjelperene dine som stopper deg, for at du skal unngå å komme i trøbbel/fare! :icon_redface: Så det er bare å høre på dem! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså..Jeg kan høre at mamma og pappa kjører bilen opp i innkjørselen, åpner døra, smeller døra igjen, går mot døra, låser den opp, gå inn og lukker den igjen, sånn. ca 15 minutter før de kommer hjem.

Hører akuratt hva de gjør, så det er utrolig ekkelt.

Oi, det har jeg aldri hørt om før! så ekkelt det må være for deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og pappa skulle kjøre til bestemor en gang...litt langt borte. Mens vi kjørte ringte tlfen, pappa stopte får og ta den, men ingen svarte. Da vi kjørte videre ble vi møtt av fult med steiner...det hadde vært steinras like før. Bare 5min før vi kjørte rundt svingen, så hadde ikke tlfen ring, hadde vui kanskje vært under der akuratt når skredet var der :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, fikk litt frysninger nå.. så ekkel følelse å tenke på at hvis du hadde gått den veien, så hadde du sett en bli kjørt på av t-banen.. Og at noe stoppet deg.. :icon_redface: Lurer på hva det var for noe jeg.. Hundene som nektet å gå dit..?

Jeg vet ikke... ikke hundene nei... de kunne gått der..

Men vet ikke bare stoppet opp.. kroppen min allså... hehe.. rare greier spør du meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For omtrent et år siden så utførte jeg og veninnen min spiritisme. Med sånn bord, pukka, okka, mokka eller noe lignende heter bordet. Vi "tilkalte" ånden, men ingenting skjedde. Etter en stund, mistet jeg troen og tullet med å si "Hvis du er her, tenn på huset vårt". Da ble veninden min sur/overasket/engstelig og slåkte lyset for å drive ånden bort.

Et halvt år senere skulle jeg ta ut julepynten. På den ene (søte) julemusa som jeg var såå glad i, var det svart, ganske mye også. Jeg sjekket i kneveggen, og der var det en svart flekk. Folk synes sikkert jeg er overtroisk nå, men jeg tror det at da jeg sa "tenn på huset vårt" så gjorde ånden det, men at i det veninden min avbrøt ritualet, så ble ilden slåkt den også. Skummelt det der, så nå har jeg fått litt mer respekt for dette med å tulle med ånder. For jeg tror og har altid trodd at det finnes ånder der ute som er avdødde mennesker. Men jeg tror overhodet ikke på gud (ikke det at det er en dum ting, men jeg bare er en "vitenskapens mann".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg tror det er noe mer ;) Der jeg sitter barnevakt spøker det :) Dette har skjedd flere ganger. Når jeg har lagt begge to.. Og de har sovet kanskje 1 time, så begynner noen å gå oppe. Med tunge skritt. De første gangene så tenkte jeg bare " nå har en av de stått opp". Så jeg gikk bare opp. Der ligger begge i sengene sine. Jeg sto liksom å så på begge to en stund, men de sov (hadde det vært en av ungene, så hadde de begynt å le når jeg kom opp :rolleyes: ). Så jeg gikk ned igjen. Med en gang jeg setter med ned i sofaen så begynner skrittene igjen :unsure: Dette har skjedd maaange ganger. Åja, jeg vet at det ikke er ungene. Heldigvis(?) er det ingen som har vist seg enda..

En annen: For noen år siden fikk venninna mi kreft. Dette var ei jeg var veldig knyttet til. Så det gikk veldig inn på meg at hun var syk. Hun hadde mange opprasjoner. Når hun skulle ta den siste (som ville gjøre henne helt frisk) var jeg helt avslappet... Jeg gledet meg til å se henne frisk igjen. Hun skulle opereres om natten. Så når jeg sov så våknet jeg plutselig kl 3 ca helt gjennomsvett... Og det første jeg tenkte på var venninna mi. Jeg la meg bare til å sove igjen... Litt ut på dagen ringte mormoren min å sa at Karianne ikke overlevde opprasjonen ;) .. Og at hun døde i 3 tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det at folk hører ting og ser ting tror jeg neppe er innbillning! han jeg bor sammen med han vet alt om folk når han tar dem i handa.. jeg kan si en løgn å når jeg tar på han så får han opp inni hodet at jeg lyver... Det er helt utrolig å høre! ei hytte jeg var på vet jeg det spøker! jeg har sett ei dame der.. som ingen andre ser.. og plutselig skrudde tv'en seg av! Det ryktes også at mangen har opplevd rare ting der oppe! jeg elsker å se på det der åndenesmakt! skummelt å se hva folk må leve med! så ja jeg tror det er mer mellom himmel og jord! har flere historier som folk har opplevd og da snakker jeg om en hel familie som hørte noen som spiller på sagblad hver kveld.. så hvis hele familien våkner på likt og hører det samme skal være innbilling så er det hvertfall bullshit! de prøvde å ta opp lyden men da de skulle høre det var det ingenting... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det at folk hører ting og ser ting tror jeg neppe er innbillning! han jeg bor sammen med han vet alt om folk når han tar dem i handa.. jeg kan si en løgn å når jeg tar på han så får han opp inni hodet at jeg lyver... Det er helt utrolig å høre! ei hytte jeg var på vet jeg det spøker! jeg har sett ei dame der.. som ingen andre ser.. og plutselig skrudde tv'en seg av! Det ryktes også at mangen har opplevd rare ting der oppe! jeg elsker å se på det der åndenesmakt! skummelt å se hva folk må leve med! så ja jeg tror det er mer mellom himmel og jord! har flere historier som folk har opplevd og da snakker jeg om en hel familie som hørte noen som spiller på sagblad hver kveld.. så hvis hele familien våkner på likt og hører det samme skal være innbilling så er det hvertfall bullshit! de prøvde å ta opp lyden men da de skulle høre det var det ingenting... :)

Me to... Men jeg tror det er litt underholdning for underholdningens skyld, men gøy er det ;)

litt OT: Så også et program om de der tegningene i åkrer(husker ikke hva det heter :unsure: ) som jeg synes var litt interessant, men man skal jo ikke tro på alt man ser eller hører B) Hvertfall ikke fra media ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Me to... Men jeg tror det er litt underholdning for underholdningens skyld, men gøy er det :wub:

litt OT: Så også et program om de der tegningene i åkrer(husker ikke hva det heter :unsure: ) som jeg synes var litt interessant, men man skal jo ikke tro på alt man ser eller hører B) Hvertfall ikke fra media :)

jeg skulle faktisk spørre her inne om folk tror de tegningene i åkrene blir laget av mennesker eller noe annet? Det sises at det er en sånn spesiel energi om man bare beveger seg inn i kornsirklene. Og de filma engang, vet ikke om jeg skal tro på det eller ei, men ho tok hånda si sakte ned mot bakken, og man så at hånda ble sånn sjoldete (sånn når man er kald på henna). Og folk kjente ting når di beveget seg inn i kornsirklene... Er dette noe å tro på? De er jo der, men hvem lager de?

Er det nerder som lager de? Det som stusses på er jo den spsielle måten kornene er knekt på. AT det ikke bare blir sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...