Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noe mellom himmel og jord?


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

Tror du at det er noe mellom himmel og jord? At folk og dyr kan ha en sjette sans? At det finnes ånder som i gjenferd? Hvorfor tror du i såfall på det? Har du noen historier å fortelle?

Jeg har hørt mange historier om gjenferd, både av ukjente og kjente, og jeg har fulgt med på Åndenes makt som gikk på Tv Norge for et år siden eller noe..Og alle disse historiene gjør at jeg begynner å lure på om jeg virkelig tror på det. Vi kan jo ikke vite sikkert når det gjelder hva de viser på tv, men hvorfor skulle noen finne på slike historier..? Og hva med når venner og kjente forteller historier som har skjedd dem?

Og så finnes det jo disse folkene som kan snakke med åndene og sende dem til den andre verden - der de døde hører til og får fred. Disse personene har vi sett både i Åndenes makt og i ukeblader der de kommer hjem til folk, finner ånder og sender dem vekk.

Uansett, jeg har noen historier jeg kan skrive her, for å få en start..

Venninnen min hadde en bestefar som elsket å se på tv, og da særlig hesteløp. Ikke så lenge etter at bestefaren døde, og bestemoren var alene i huset, skrudde plutselig tv`en seg på og den viste hesteløp. Tv`en var helt skrudd av, sånn at ingenting har kunnet komme borti fjernkontrollen. Bestemoren var sikker på at det var bestefaren som hadde satt på tv`en.

Oldemoren til en venninne hadde vært på tur i skogen da hun plutselig hadde sett skikkelsen av en gammel dame med en stor hund. Damen og hunden forsvant like fort som de dukket opp.

En venninne av meg var alene hjemme og hadde akkurat laget seg mat. Hun skulle opp til loftstuen og i det hun gikk opp trappen så hun en skikkelse av en jente med hvit nattkjole på ca. 15 - 16 år. Dagen etter hadde hun søkt på nettet om huset hun bodde i, og da sto det om en jente som hadde tatt livet sitt i det huset for mange,mange år siden..

En stund senere hadde hun noen venner på besøk og da hadde de sånn lek man har når man skal oppsøke ånder(huske rikke hva det heter? Okkultisme?). En av vennene hennes hadde da sett denne jenta. Hun sa det ikke til noen før flere uker etterpå..

Har du noen slike historier å fortelle? Og hva mener du?

Synes sånt er litt spennende jeg :D

Guest Christine
Skrevet

Jepp :D

Altså..Jeg og to veninner gikk tur i en park.

Hundene stoppa og vi fikk frysninger. Foran oss sto ei dame med laaangt hår, og hvit, lang og vakker kjole ca. 50cm over bakken.

Jeg og veninna mi gikk en tur da jeg fikk frysningene igjen.

Snudde meg bakover og der gkk det en man med svart dress, hatt og stresskoffert. spurte veninna mi om hu trudde han fulgte etter oss, men hu så han ikke..

Ellers hadde jeg ei synk oldemor fra Sverige, som også het Christine. Mange trur jeg har aret litt overnaturlige ting fra hu..vet ikke hva jeg skal tru jeg.. :S

Ellers så hører jeg varduggeren uutrolig ofte, og det er til og bli gal av :D

(Droppet en del, i hensyn til Helene med Max:P)

Edit: ellers vet jeg at Labbiseier her ine drømmer ting tre dager før det skjer :(:rolleyes:

Edit 2: Noe mellom himmel og jord er det jo B)

Skrevet

Du måtte ha med det... <_<

Og ja jeg ser ting- har gjort det siden søstra mi døde da jeg var 4. Etter det har jeg også hver natt sett en mann gå fra stua, og inn på kjøkkenet. :D Bor på en gård som er 150 år, så jeg tror det er som har dødd her- creepy!

Men jeg ser ikke alt, det er bare store katastrofer o.l. Sånn som 11. september og det i thailand... Jeg sier det ikke til noen- folk tror jo jeg er spik spenna gæren! <_<

Skrevet

nei huff... jeg hater sånne ting :( Det er så ekkelt...

Selv har jeg ikke opplevd så mye... Men jeg har jo hørt ett par historier da :D

Utenfor hagen til en av venninnene mine er det en skog. Og når det er mørkt ute, kan man høre skritt der ute i skoge og at kvister har brukket o.l.

( Jeg har aldri turt å finne ut hva det er,pyse nok som jeg er :( )

Og en dag bestemte venninnene mine for å spille spiritismen...

(jeg stakk fort hjem etter denne bestemmelsen :D)

Da spurte de om det var et gjenferd i skogen, og glasset gikk fra J-A :s de spurte også om "glass-ånden" var det gjenferdet... Da svartet glasset også JA... De spurte også ommange andre ting, som:

Når skal jeg dø?

Får jeg kjærste neste år? :(

Hvordan "gjenferdet" døde?

Og alt dette fikk de svar på :S Men vi vet jo ikke omdet sant da...

Skrevet

Ja jeg tror abslutt på sånne ting, men vet ikke hvor mye jeg skal legge ut her. Da blir jeg vel sett på som "gal". :D

Skrevet

Ja jeg tror abslutt på sånne ting, men vet ikke hvor mye jeg skal legge ut her. Da blir jeg vel sett på som "gal". :D

gal nei*intrisert* :rolleyes:

Skrevet

Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn vi tror. Men slike ting som at "jeg så en hvit skikkelse som sto foran sengen min og forsvant i løse luften" har jeg litt vanskelig for å tro på...Kanskje fordi at jeg aldri har opplevd det selv.

Jeg tror heller på at alle mennesker gir fra seg energi i større eller mindre mengder. Og noen mennesker skal oppfatte disse energiene lettere enn andre og dermed "føle" at det er andre i rommet. Slik som eldre mennesker som har bodd 50 år i samme hus tror jeg har gikk fra seg masse energi i huset som "lever videre" en stund etter at de enten har flyttet eller har dødd. Slik kan føles ubehagelig for mennesker som oppfatter disse energiene lettere enn andre og dermed få følelsen av at "noe går igjen"...

Men at det er mer mellom himmel og jord som vi kan oppfatte tror jeg på ja. Her for to år siden så våknet jeg midt på natten av at jeg var helt "lam" på venstre side av kroppen. Jeg klarte ikke røre verken armen eller beinet, men tenkte at jeg sikkert hadde sovet på den siden og dermed mistet en del blodtilførsel. Så jeg sovnet uten noe mer "kny".

Dagen etterpå fikk jeg telefon fra pappa om at min bestemor (som står meg nærmere enn noen andre i familien) hadde fått hjerneslag og lå på sykehus. Vi dro ut samme dagen og når jeg fikk se henne så fikk jeg gåsehud og ble skikkelig redd. For der lå min bestemor - lam i hele venstre side av kroppen.........Om det at jeg våknet lam i den siden av kroppen midt på natten bare noen timer etter at hun var innlagt (hun fikk det siste slaget midt på natten, og det var det som gjorde henne lam) og det at hun ble innlagt har noen sammenheng vet jeg ikke, men jeg syns det er for merkverdig til å bare være tilfeldig siden jeg aldri har våknet "lam" i kroppen om natten verken før eller etter den natten...

Ps. Bestemor er nesten helt fin nå, hun ble ikke langvarig lam heldigvis!

Skrevet

Og en dag bestemte venninnene mine for å spille spiritismen...

(jeg stakk fort hjem etter denne bestemmelsen :D)

Da spurte de om det var et gjenferd i skogen, og glasset gikk fra J-A :s de spurte også om "glass-ånden" var det gjenferdet... Da svartet glasset også JA... De spurte også ommange andre ting, som:

Når skal jeg dø?

Får jeg kjærste neste år? :D

Hvordan "gjenferdet" døde?

Og alt dette fikk de svar på :S Men vi vet jo ikke omdet sant da...

Jeg har hørt at slikt spill ikke har noe med ånder å gjøre, men at det er en energi som blir skapt av menneskene rundt spillet som gjør at glasset kan flytte seg til bokstavene. Men hvem vet?

Jeg har ikke peiling på hvordan det funker, men det er uansett litt ekkelt å tenke på at et glass flytter på seg når man tilkaller ånder.. :unsure:

Ja jeg tror abslutt på sånne ting, men vet ikke hvor mye jeg skal legge ut her. Da blir jeg vel sett på som "gal". :(

Nei, det gjør du ikke! Det er bare spennende å høre om! Fortell da, please :(

Mange andre forteller jo, og ingen tror dem er gale..

Det med lammelsen var litt creepy da.. så skummelt :(

Skrevet

Jeg må indrømme at jeg tror ikke på alt som andre sier.. men ja tror en del..

Like etter at bestefaren min døde så satt mamma, broren min og jeg hos bestemor .Var på besøk..

Når vi var der da.. falt bryllups bilde til bestefar og bestemor ned. Det har aldri falt ned før..

Det henger godt på en slik henger og faller ikke ned slik uten videre.

Mange mener også at Bestefar våker over den ene tanta mi... er der og holder øye med henne.

Mange ganger jeg opplever at det er noe som sier meg hvem vei jeg skal gå når jeg er ute med hundene..

Den ene gangen så skulle jeg gå rundt nøkklevann.. men det var noe som stoppet meg.. akuratt som en vegg.. jeg måtte gå en annen vei da.. så jeg fulgte den veien som følelsen min sa ..

Da møtte jeg på en lavo som sto i fulle flammer.

en annen gang så var jeg ute med hundene mine igjen.. hehe

skulle jeg gå nedover mot t banen da.. fint rute å lufte hunden på.. men var akuratt som jeg ikke greide å gå den veien.. som om noe stoppet meg...

Dagen etter hørte jeg på jobben at det var en som var påkjørt av t banen.. akuratt på samme klokke slett jeg var på vei ned dit..

Ellers så har jeg vært i et lokale jeg hørte knirking i dørene og en gammel mann som er litt tett og slimete i halsen puster.. det ble høyere og høyere... ble litt redd så løp jo ut da hehe... siden var jeg ikke der inne alene mer..

Det er i såfall noen av mine hendelser..

ikke alt er like morsomt..

Skrevet

Uff, fikk litt frysninger nå.. så ekkel følelse å tenke på at hvis du hadde gått den veien, så hadde du sett en bli kjørt på av t-banen.. Og at noe stoppet deg.. :D Lurer på hva det var for noe jeg.. Hundene som nektet å gå dit..?

Skrevet

Trur det er noe mer mellom himmel og jord enn det vi ser. Uten å definere det som gud, djevel etc.

Uansett. Spiritisme har jeg prøvd, og det ønsker jeg ikke å prøve igjen.

Har visst sigøyner blod i årene (iflg min oldemor), og hun kunne faktisk "se" ting, noe flere av kvinnene i familien kan. Ikke ofte det skjer, men det er som oftest forbindelse med sykdom/ulykke av familiemedlemmer eller nære bekjente.

Skrevet

Jeg glemte å spørre i stad, men hva er varduggeren??

Jeg tror det er når man kan "høre"/føle at andre kommer før de egentlig kommer. Hvis man selv har vardugger kan andre "høre"/føle på seg at du kommer noen minutter før du faktisk kommer.

Skrevet

Jeg tror absolutt på slike ting! Jeg bor i et hus som er over 80 år, og har lyst til og fortelle 1 av MANGE skumle ting som har skjedd her.. :ph34r: Til jul fikk jeg nintendoDS av mormor(nintendoDS lingner litt på en gameboy), jeg fikk også spillet "nintendogs" hvor man skal kjøpe egen hund og lære den triks og slikt.. Jeg satt på rommet mitt og skulle lære "hunden min" navnet sitt, når man gjør det sier man navnet til hunden, og hvis den forstår det gjentas navnet og den får en lyspære oven hode. Da hørte jeg at Fibi hadde kommet seg inn til undulaten min på rommet ved siden av, og gikk for og få henne ut.. Da jeg kom tilbake og så på nintendoen høre jeg en guttestemme som sier: Jimmi.. Og hunden får lyspære over hodet! Som om det var noen på rommet mitt! :D

Skrevet

jeg tror mye er tilfeldigheter og fantasi/ innbilning. Jeg har ikke opplevd noe spesiellet selv, og hadde nok trodd mer hadde jeg opplevd noe. Men alikevel er det veldig spennende å høre gamle historier etc. Og hadde jeg fått tilbud om å overnatte i et såkalt spøkelses hus, vet jeg ikke om jeg hadde turt :D

Guest Christine
Skrevet

Jeg glemte å spørre i stad, men hva er varduggeren??

Altså..Jeg kan høre at mamma og pappa kjører bilen opp i innkjørselen, åpner døra, smeller døra igjen, går mot døra, låser den opp, gå inn og lukker den igjen, sånn. ca 15 minutter før de kommer hjem.

Hører akuratt hva de gjør, så det er utrolig ekkelt.

Skrevet

Mange ganger jeg opplever at det er noe som sier meg hvem vei jeg skal gå når jeg er ute med hundene..

Den ene gangen så skulle jeg gå rundt nøkklevann.. men det var noe som stoppet meg.. akuratt som en vegg.. jeg måtte gå en annen vei da.. så jeg fulgte den veien som følelsen min sa ..

Da møtte jeg på en lavo som sto i fulle flammer.

en annen gang så var jeg ute med hundene mine igjen.. hehe

skulle jeg gå nedover mot t banen da.. fint rute å lufte hunden på.. men var akuratt som jeg ikke greide å gå den veien.. som om noe stoppet meg...

Dagen etter hørte jeg på jobben at det var en som var påkjørt av t banen.. akuratt på samme klokke slett jeg var på vei ned dit..

For meg så høres dette ut om hjelperene dine som stopper deg, for at du skal unngå å komme i trøbbel/fare! :icon_redface: Så det er bare å høre på dem! :P

Skrevet

Altså..Jeg kan høre at mamma og pappa kjører bilen opp i innkjørselen, åpner døra, smeller døra igjen, går mot døra, låser den opp, gå inn og lukker den igjen, sånn. ca 15 minutter før de kommer hjem.

Hører akuratt hva de gjør, så det er utrolig ekkelt.

Oi, det har jeg aldri hørt om før! så ekkelt det må være for deg..

Skrevet

Jeg og pappa skulle kjøre til bestemor en gang...litt langt borte. Mens vi kjørte ringte tlfen, pappa stopte får og ta den, men ingen svarte. Da vi kjørte videre ble vi møtt av fult med steiner...det hadde vært steinras like før. Bare 5min før vi kjørte rundt svingen, så hadde ikke tlfen ring, hadde vui kanskje vært under der akuratt når skredet var der :icon_redface:

Skrevet

Uff, fikk litt frysninger nå.. så ekkel følelse å tenke på at hvis du hadde gått den veien, så hadde du sett en bli kjørt på av t-banen.. Og at noe stoppet deg.. :icon_redface: Lurer på hva det var for noe jeg.. Hundene som nektet å gå dit..?

Jeg vet ikke... ikke hundene nei... de kunne gått der..

Men vet ikke bare stoppet opp.. kroppen min allså... hehe.. rare greier spør du meg..

Skrevet

For omtrent et år siden så utførte jeg og veninnen min spiritisme. Med sånn bord, pukka, okka, mokka eller noe lignende heter bordet. Vi "tilkalte" ånden, men ingenting skjedde. Etter en stund, mistet jeg troen og tullet med å si "Hvis du er her, tenn på huset vårt". Da ble veninden min sur/overasket/engstelig og slåkte lyset for å drive ånden bort.

Et halvt år senere skulle jeg ta ut julepynten. På den ene (søte) julemusa som jeg var såå glad i, var det svart, ganske mye også. Jeg sjekket i kneveggen, og der var det en svart flekk. Folk synes sikkert jeg er overtroisk nå, men jeg tror det at da jeg sa "tenn på huset vårt" så gjorde ånden det, men at i det veninden min avbrøt ritualet, så ble ilden slåkt den også. Skummelt det der, så nå har jeg fått litt mer respekt for dette med å tulle med ånder. For jeg tror og har altid trodd at det finnes ånder der ute som er avdødde mennesker. Men jeg tror overhodet ikke på gud (ikke det at det er en dum ting, men jeg bare er en "vitenskapens mann".

Skrevet

Jo, jeg tror det er noe mer ;) Der jeg sitter barnevakt spøker det :) Dette har skjedd flere ganger. Når jeg har lagt begge to.. Og de har sovet kanskje 1 time, så begynner noen å gå oppe. Med tunge skritt. De første gangene så tenkte jeg bare " nå har en av de stått opp". Så jeg gikk bare opp. Der ligger begge i sengene sine. Jeg sto liksom å så på begge to en stund, men de sov (hadde det vært en av ungene, så hadde de begynt å le når jeg kom opp :rolleyes: ). Så jeg gikk ned igjen. Med en gang jeg setter med ned i sofaen så begynner skrittene igjen :unsure: Dette har skjedd maaange ganger. Åja, jeg vet at det ikke er ungene. Heldigvis(?) er det ingen som har vist seg enda..

En annen: For noen år siden fikk venninna mi kreft. Dette var ei jeg var veldig knyttet til. Så det gikk veldig inn på meg at hun var syk. Hun hadde mange opprasjoner. Når hun skulle ta den siste (som ville gjøre henne helt frisk) var jeg helt avslappet... Jeg gledet meg til å se henne frisk igjen. Hun skulle opereres om natten. Så når jeg sov så våknet jeg plutselig kl 3 ca helt gjennomsvett... Og det første jeg tenkte på var venninna mi. Jeg la meg bare til å sove igjen... Litt ut på dagen ringte mormoren min å sa at Karianne ikke overlevde opprasjonen ;) .. Og at hun døde i 3 tiden..

Skrevet

det at folk hører ting og ser ting tror jeg neppe er innbillning! han jeg bor sammen med han vet alt om folk når han tar dem i handa.. jeg kan si en løgn å når jeg tar på han så får han opp inni hodet at jeg lyver... Det er helt utrolig å høre! ei hytte jeg var på vet jeg det spøker! jeg har sett ei dame der.. som ingen andre ser.. og plutselig skrudde tv'en seg av! Det ryktes også at mangen har opplevd rare ting der oppe! jeg elsker å se på det der åndenesmakt! skummelt å se hva folk må leve med! så ja jeg tror det er mer mellom himmel og jord! har flere historier som folk har opplevd og da snakker jeg om en hel familie som hørte noen som spiller på sagblad hver kveld.. så hvis hele familien våkner på likt og hører det samme skal være innbilling så er det hvertfall bullshit! de prøvde å ta opp lyden men da de skulle høre det var det ingenting... :)

Skrevet

det at folk hører ting og ser ting tror jeg neppe er innbillning! han jeg bor sammen med han vet alt om folk når han tar dem i handa.. jeg kan si en løgn å når jeg tar på han så får han opp inni hodet at jeg lyver... Det er helt utrolig å høre! ei hytte jeg var på vet jeg det spøker! jeg har sett ei dame der.. som ingen andre ser.. og plutselig skrudde tv'en seg av! Det ryktes også at mangen har opplevd rare ting der oppe! jeg elsker å se på det der åndenesmakt! skummelt å se hva folk må leve med! så ja jeg tror det er mer mellom himmel og jord! har flere historier som folk har opplevd og da snakker jeg om en hel familie som hørte noen som spiller på sagblad hver kveld.. så hvis hele familien våkner på likt og hører det samme skal være innbilling så er det hvertfall bullshit! de prøvde å ta opp lyden men da de skulle høre det var det ingenting... :)

Me to... Men jeg tror det er litt underholdning for underholdningens skyld, men gøy er det ;)

litt OT: Så også et program om de der tegningene i åkrer(husker ikke hva det heter :unsure: ) som jeg synes var litt interessant, men man skal jo ikke tro på alt man ser eller hører B) Hvertfall ikke fra media ;)

Skrevet

Me to... Men jeg tror det er litt underholdning for underholdningens skyld, men gøy er det :wub:

litt OT: Så også et program om de der tegningene i åkrer(husker ikke hva det heter :unsure: ) som jeg synes var litt interessant, men man skal jo ikke tro på alt man ser eller hører B) Hvertfall ikke fra media :)

jeg skulle faktisk spørre her inne om folk tror de tegningene i åkrene blir laget av mennesker eller noe annet? Det sises at det er en sånn spesiel energi om man bare beveger seg inn i kornsirklene. Og de filma engang, vet ikke om jeg skal tro på det eller ei, men ho tok hånda si sakte ned mot bakken, og man så at hånda ble sånn sjoldete (sånn når man er kald på henna). Og folk kjente ting når di beveget seg inn i kornsirklene... Er dette noe å tro på? De er jo der, men hvem lager de?

Er det nerder som lager de? Det som stusses på er jo den spsielle måten kornene er knekt på. AT det ikke bare blir sånn..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...