Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort sep.angst....

hanne-pia

Av hanne-pia,
i Hundeprat

Recommended Posts

hanne-pia Explorer

hanne-pia

Skrevet
Skrevet

Mira har i ett års tid nå vært plaget med sep.angst og det har bare blitt værre og værre. For ett par uker siden tok vi kontakt med adferdsterapaut og fikk satt opp et treningsprogram. Vi er nå inne i dag 10 av treningen. Vi fikk jo beskjed om at det ville bli værre for det begynte å bli bedre, men nå begynner jeg å miste håpet om at dette noensinne kommer til å bli bra...

Vi har begynt å trene henne i bur igjen. Det gikk kjempefint i noen dager, men de siste par dagene har hun blitt helt rabiat inni buret. Graver og piper og romsterer uten like. Hun har til og med begynt med dette om natta, og det har aldri vært ett problem før! (har buret på soverommet vårt). Det er ikke alltid det er sånn, noen ganger går det bra, andre ganger ikke.... Skal ta kontakt med adferdsterapauten imorgen for å høre hva vi skal gjør med dette, men tenkte jeg skulle spørre her også....

Er det noen som har vært igjennom ett slikt treningsprogram? Finnes det tilfeller hvor et slikt problem har blitt "kurrert?" Ser at det er en del som plages med det, men hører nesten aldri om tilfeller hvor det har gått bra! Jeg kunne trengt litt oppmuntring og håp om at det kan være lys i enden av tunnelen :unsure:

mowgli Rising Star

mowgli

Skrevet
Skrevet

Har slitt med det samme med to av mine hunder. :D

Sheltien skrek og ula, ødela ting og tang, spiste stearinlys og alt annet rart når han var alene. Slik drev han på til han var rundt to år. :D Løsningen var å plassere buret ved siden av senga mi og knakke på ruta når han begynte å bråke, gå inn med masse ros nå han var stille. I dag er han seks år og stille som en mus! Han kan nå gå fritt uten å stjele eller ødelegge noe som helst.

Med yngste collien min på to år skulle jeg være føre var som med collien på fire år; bruke bur fra starten av. Men hva skjedde? Jo han gaulet og bjeffet som et j.... uvær hver gang burdøra ble stengt. Prøvde klikker, ignorering osv. men det hjalp ikke, han gaulet og bjeffet i maaaange timer. :( Det viste seg at han hadde på en måte klaus for buret, så her var det å trene på å være alene hjemme løs men med begrenset tilgang til husets rom. Nå i dag kan også han være alene hjemme uten å bråke!

TTT = Ting Tar Tid!!! Ikke gi opp, det løser seg etterhvert. Det kan bare være en lang veg å gå, men GUD så godt det er når man kommer frem. :(

Mike Newbie

Mike

Skrevet
Skrevet

Når man trener hunder som i dette tilfellet så er det ikke sikkert at første metode fungerer. Det kan hende man må justere treningsopplegget eller bytte helt. Hunder er jo individer, og forskjellige metoder fungerer på forskjellige hunder. Jeg har trent hunder til å bli kvitt separasjonsangst, og det har gått veldig fint. Den ene hunden var en fem år gammel blandingshund, som ikke kunne være sammen med andre enn eieren sin eller et par andre den hadde kjent fra den var ung. Alene, eller sammen med andre bjeffet den fra eier gikk til han kom tilbake - uansett hvor kort eller lenge han var borte. Sier seg selv at dette var slitsomt for både hund og eier! Nå kan hunden fint være alene, til og med på nye steder, selv om hun utvilsomt foretrekker å ha selskap av en annen hund når far forsvinner. En annen er min egen nykommer, som fikk fullstendig panikk første gang jeg skulle la henne være alene. Nå går det også fint. :icon_redface:

Tror hemmeligheten ligger i å være tålmodig. Varier oppholdene borte ganske raskt, men likevel gå gradvis fram. Og ikke vær redd for å prøve noe nytt dersom du føler at nåværende metode ikke fungerer optimalt. Lykke til! :P

hildand Apprentice

hildand

Skrevet
Skrevet

Klarer hunden å være alene i bil uten å få "panikk"?

Det kunne nemlig Castor, men han klarte ikke å være alene hjemme. Så jeg tenkte, klarer han det i bil, så klarer han det hjemme. Han var alene hjemme i 8 timer hver dag i en måned og ula og hadde totalt panikk. Og han ble verre før han ble bedre. Etter den måneden var gått hadde han enda noen tilbakefall, så han lå alltid i bur eller på et begrenset område. helt til han ble nesten 2 år gammel. Nå går han løs hele tiden og har ingen problemer med å være alene.

Mitt råd er: Ikke gi deg! Og overse, overse, overse!

Taz Veteran

Taz

Skrevet
Skrevet

Sliter selv med dette og begynner å bli ganske oppgitt.

Har prøvd det meste, men han klarer ikke å være alene noen plass da.

Bil, bur eller løs i huset enten det er på ett begrenset område eller fri tilgang til alt.

Han klikker nå jeg går ut av ett rom og han blir igjen, hvis jeg eventuelt er inne på badet og han venter utenfor.

Når han er alene så bjeffer og uler han konstant, sikler, skjelver, skraper opp dører og gulv og ødelegger av og til ting.

Hvis han er i bur så kommer jeg inn til store vanndammer av sikkel, uansett om det bare var 10-15 minutt han var der inne.

Dette er bare en liten del av det han har gjort.

IMG_1541lite.jpg

Aya Grand Master

Aya

Skrevet
Skrevet

Taz- er det Cody det er snakk om? Hjelper det ikke han noe å ha Diego der da?

hanne-pia Explorer

hanne-pia

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Takk for svar alle sammen. Har nå endret litt på treningsopplegget og er dermed fra i dag av igjen på dag 0 :P Men er litt mer optimistisk nå enn jeg var tidligere :icon_redface:

Hilde og co: Hun var veldig bilsyk som valp, så bil har hun aldri vært spesielt glad i. Peser som en helt når vi kjører og blir lettere hysterisk dersom hun blir forlatt i bilen.

Colliegirl og Mike: Så godt å høre at det har ordnet seg for dere, det hjelper litt på motivasjonen! :P

Taz: Det der hørtes og så ganske kjent ut! Vi kan gå på badet uten at hun "tar av", men hun ligger pal rett utenfør døra! MEN dersom vi går ut ytterdøra..... DA blir det rabalder! :unsure:

Taz Veteran

Taz

Skrevet
Skrevet

Taz- er det Cody det er snakk om? Hjelper det ikke han noe å ha Diego der da?

Det er nok Cody ja, Diego har jo ikke en bekymring i verden.

Hjelper ingenting om han er alene med Hamlet og Diego, han blir like stresset. :)

Aya Grand Master

Aya

Skrevet
Skrevet

Det er nok Cody ja, Diego har jo ikke en bekymring i verden.

Hjelper ingenting om han er alene med Hamlet og Diego, han blir like stresset. :)

Så utrolig kjipt.. Sep. angst er rett og slett veldig ukult.

Hanne-pia- jeg regner med at dere bruker DAP? Jeg tror dere burde kjøre løpet ut med treningsprogrammet, men å ha en hund med sep. angst i bur har jeg skikkelig dårlige erfaringer med. HUn hund utviklet klaustrofobiske tendenser av å bli sperret inne i bur, det er jo ikke noe morro hverken for hund eller eier. Har fått tips om å gi hunden en uke med "brå tilvenning", altså bare gå og la hunden være alene i en fem timer ca., men det høres jo ut som dere har prøvd det aller meste.. Jeg vil bare ønske dere lykke til!

(Noe som også hjalp på min hund var å ha en kong fylt av f.eks fryst kjøtt, frosne godbiter som lakseskiver, dorull teipet igjen og fylt med leverpostei- altså mange sånne hjernetrim/godbitjakt ting..)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • bygdejenta
      Er en golden retriever noe for oss?

      Av bygdejenta · Skrevet

      Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Debbie
      Prisforandring ved kjøp av valp

      Av Debbie · Skrevet

      Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • simira
      Skaffe valp. Timing og situasjon.

      Av simira · Skrevet

      Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • simira
      Er en golden retriever noe for oss?

      Av simira · Skrevet

      Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • bygdejenta
      Er en golden retriever noe for oss?

      Av bygdejenta · Skrevet

      Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...