Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort sep.angst....


hanne-pia

Recommended Posts

Mira har i ett års tid nå vært plaget med sep.angst og det har bare blitt værre og værre. For ett par uker siden tok vi kontakt med adferdsterapaut og fikk satt opp et treningsprogram. Vi er nå inne i dag 10 av treningen. Vi fikk jo beskjed om at det ville bli værre for det begynte å bli bedre, men nå begynner jeg å miste håpet om at dette noensinne kommer til å bli bra...

Vi har begynt å trene henne i bur igjen. Det gikk kjempefint i noen dager, men de siste par dagene har hun blitt helt rabiat inni buret. Graver og piper og romsterer uten like. Hun har til og med begynt med dette om natta, og det har aldri vært ett problem før! (har buret på soverommet vårt). Det er ikke alltid det er sånn, noen ganger går det bra, andre ganger ikke.... Skal ta kontakt med adferdsterapauten imorgen for å høre hva vi skal gjør med dette, men tenkte jeg skulle spørre her også....

Er det noen som har vært igjennom ett slikt treningsprogram? Finnes det tilfeller hvor et slikt problem har blitt "kurrert?" Ser at det er en del som plages med det, men hører nesten aldri om tilfeller hvor det har gått bra! Jeg kunne trengt litt oppmuntring og håp om at det kan være lys i enden av tunnelen :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har slitt med det samme med to av mine hunder. :D

Sheltien skrek og ula, ødela ting og tang, spiste stearinlys og alt annet rart når han var alene. Slik drev han på til han var rundt to år. :D Løsningen var å plassere buret ved siden av senga mi og knakke på ruta når han begynte å bråke, gå inn med masse ros nå han var stille. I dag er han seks år og stille som en mus! Han kan nå gå fritt uten å stjele eller ødelegge noe som helst.

Med yngste collien min på to år skulle jeg være føre var som med collien på fire år; bruke bur fra starten av. Men hva skjedde? Jo han gaulet og bjeffet som et j.... uvær hver gang burdøra ble stengt. Prøvde klikker, ignorering osv. men det hjalp ikke, han gaulet og bjeffet i maaaange timer. :( Det viste seg at han hadde på en måte klaus for buret, så her var det å trene på å være alene hjemme løs men med begrenset tilgang til husets rom. Nå i dag kan også han være alene hjemme uten å bråke!

TTT = Ting Tar Tid!!! Ikke gi opp, det løser seg etterhvert. Det kan bare være en lang veg å gå, men GUD så godt det er når man kommer frem. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man trener hunder som i dette tilfellet så er det ikke sikkert at første metode fungerer. Det kan hende man må justere treningsopplegget eller bytte helt. Hunder er jo individer, og forskjellige metoder fungerer på forskjellige hunder. Jeg har trent hunder til å bli kvitt separasjonsangst, og det har gått veldig fint. Den ene hunden var en fem år gammel blandingshund, som ikke kunne være sammen med andre enn eieren sin eller et par andre den hadde kjent fra den var ung. Alene, eller sammen med andre bjeffet den fra eier gikk til han kom tilbake - uansett hvor kort eller lenge han var borte. Sier seg selv at dette var slitsomt for både hund og eier! Nå kan hunden fint være alene, til og med på nye steder, selv om hun utvilsomt foretrekker å ha selskap av en annen hund når far forsvinner. En annen er min egen nykommer, som fikk fullstendig panikk første gang jeg skulle la henne være alene. Nå går det også fint. :icon_redface:

Tror hemmeligheten ligger i å være tålmodig. Varier oppholdene borte ganske raskt, men likevel gå gradvis fram. Og ikke vær redd for å prøve noe nytt dersom du føler at nåværende metode ikke fungerer optimalt. Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer hunden å være alene i bil uten å få "panikk"?

Det kunne nemlig Castor, men han klarte ikke å være alene hjemme. Så jeg tenkte, klarer han det i bil, så klarer han det hjemme. Han var alene hjemme i 8 timer hver dag i en måned og ula og hadde totalt panikk. Og han ble verre før han ble bedre. Etter den måneden var gått hadde han enda noen tilbakefall, så han lå alltid i bur eller på et begrenset område. helt til han ble nesten 2 år gammel. Nå går han løs hele tiden og har ingen problemer med å være alene.

Mitt råd er: Ikke gi deg! Og overse, overse, overse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter selv med dette og begynner å bli ganske oppgitt.

Har prøvd det meste, men han klarer ikke å være alene noen plass da.

Bil, bur eller løs i huset enten det er på ett begrenset område eller fri tilgang til alt.

Han klikker nå jeg går ut av ett rom og han blir igjen, hvis jeg eventuelt er inne på badet og han venter utenfor.

Når han er alene så bjeffer og uler han konstant, sikler, skjelver, skraper opp dører og gulv og ødelegger av og til ting.

Hvis han er i bur så kommer jeg inn til store vanndammer av sikkel, uansett om det bare var 10-15 minutt han var der inne.

Dette er bare en liten del av det han har gjort.

IMG_1541lite.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen. Har nå endret litt på treningsopplegget og er dermed fra i dag av igjen på dag 0 :P Men er litt mer optimistisk nå enn jeg var tidligere :icon_redface:

Hilde og co: Hun var veldig bilsyk som valp, så bil har hun aldri vært spesielt glad i. Peser som en helt når vi kjører og blir lettere hysterisk dersom hun blir forlatt i bilen.

Colliegirl og Mike: Så godt å høre at det har ordnet seg for dere, det hjelper litt på motivasjonen! :P

Taz: Det der hørtes og så ganske kjent ut! Vi kan gå på badet uten at hun "tar av", men hun ligger pal rett utenfør døra! MEN dersom vi går ut ytterdøra..... DA blir det rabalder! :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taz- er det Cody det er snakk om? Hjelper det ikke han noe å ha Diego der da?

Det er nok Cody ja, Diego har jo ikke en bekymring i verden.

Hjelper ingenting om han er alene med Hamlet og Diego, han blir like stresset. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok Cody ja, Diego har jo ikke en bekymring i verden.

Hjelper ingenting om han er alene med Hamlet og Diego, han blir like stresset. :)

Så utrolig kjipt.. Sep. angst er rett og slett veldig ukult.

Hanne-pia- jeg regner med at dere bruker DAP? Jeg tror dere burde kjøre løpet ut med treningsprogrammet, men å ha en hund med sep. angst i bur har jeg skikkelig dårlige erfaringer med. HUn hund utviklet klaustrofobiske tendenser av å bli sperret inne i bur, det er jo ikke noe morro hverken for hund eller eier. Har fått tips om å gi hunden en uke med "brå tilvenning", altså bare gå og la hunden være alene i en fem timer ca., men det høres jo ut som dere har prøvd det aller meste.. Jeg vil bare ønske dere lykke til!

(Noe som også hjalp på min hund var å ha en kong fylt av f.eks fryst kjøtt, frosne godbiter som lakseskiver, dorull teipet igjen og fylt med leverpostei- altså mange sånne hjernetrim/godbitjakt ting..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...