Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort sep.angst....


hanne-pia

Recommended Posts

Skrevet

Mira har i ett års tid nå vært plaget med sep.angst og det har bare blitt værre og værre. For ett par uker siden tok vi kontakt med adferdsterapaut og fikk satt opp et treningsprogram. Vi er nå inne i dag 10 av treningen. Vi fikk jo beskjed om at det ville bli værre for det begynte å bli bedre, men nå begynner jeg å miste håpet om at dette noensinne kommer til å bli bra...

Vi har begynt å trene henne i bur igjen. Det gikk kjempefint i noen dager, men de siste par dagene har hun blitt helt rabiat inni buret. Graver og piper og romsterer uten like. Hun har til og med begynt med dette om natta, og det har aldri vært ett problem før! (har buret på soverommet vårt). Det er ikke alltid det er sånn, noen ganger går det bra, andre ganger ikke.... Skal ta kontakt med adferdsterapauten imorgen for å høre hva vi skal gjør med dette, men tenkte jeg skulle spørre her også....

Er det noen som har vært igjennom ett slikt treningsprogram? Finnes det tilfeller hvor et slikt problem har blitt "kurrert?" Ser at det er en del som plages med det, men hører nesten aldri om tilfeller hvor det har gått bra! Jeg kunne trengt litt oppmuntring og håp om at det kan være lys i enden av tunnelen :unsure:

Skrevet

Har slitt med det samme med to av mine hunder. :D

Sheltien skrek og ula, ødela ting og tang, spiste stearinlys og alt annet rart når han var alene. Slik drev han på til han var rundt to år. :D Løsningen var å plassere buret ved siden av senga mi og knakke på ruta når han begynte å bråke, gå inn med masse ros nå han var stille. I dag er han seks år og stille som en mus! Han kan nå gå fritt uten å stjele eller ødelegge noe som helst.

Med yngste collien min på to år skulle jeg være føre var som med collien på fire år; bruke bur fra starten av. Men hva skjedde? Jo han gaulet og bjeffet som et j.... uvær hver gang burdøra ble stengt. Prøvde klikker, ignorering osv. men det hjalp ikke, han gaulet og bjeffet i maaaange timer. :( Det viste seg at han hadde på en måte klaus for buret, så her var det å trene på å være alene hjemme løs men med begrenset tilgang til husets rom. Nå i dag kan også han være alene hjemme uten å bråke!

TTT = Ting Tar Tid!!! Ikke gi opp, det løser seg etterhvert. Det kan bare være en lang veg å gå, men GUD så godt det er når man kommer frem. :(

Skrevet

Når man trener hunder som i dette tilfellet så er det ikke sikkert at første metode fungerer. Det kan hende man må justere treningsopplegget eller bytte helt. Hunder er jo individer, og forskjellige metoder fungerer på forskjellige hunder. Jeg har trent hunder til å bli kvitt separasjonsangst, og det har gått veldig fint. Den ene hunden var en fem år gammel blandingshund, som ikke kunne være sammen med andre enn eieren sin eller et par andre den hadde kjent fra den var ung. Alene, eller sammen med andre bjeffet den fra eier gikk til han kom tilbake - uansett hvor kort eller lenge han var borte. Sier seg selv at dette var slitsomt for både hund og eier! Nå kan hunden fint være alene, til og med på nye steder, selv om hun utvilsomt foretrekker å ha selskap av en annen hund når far forsvinner. En annen er min egen nykommer, som fikk fullstendig panikk første gang jeg skulle la henne være alene. Nå går det også fint. :icon_redface:

Tror hemmeligheten ligger i å være tålmodig. Varier oppholdene borte ganske raskt, men likevel gå gradvis fram. Og ikke vær redd for å prøve noe nytt dersom du føler at nåværende metode ikke fungerer optimalt. Lykke til! :P

Skrevet

Klarer hunden å være alene i bil uten å få "panikk"?

Det kunne nemlig Castor, men han klarte ikke å være alene hjemme. Så jeg tenkte, klarer han det i bil, så klarer han det hjemme. Han var alene hjemme i 8 timer hver dag i en måned og ula og hadde totalt panikk. Og han ble verre før han ble bedre. Etter den måneden var gått hadde han enda noen tilbakefall, så han lå alltid i bur eller på et begrenset område. helt til han ble nesten 2 år gammel. Nå går han løs hele tiden og har ingen problemer med å være alene.

Mitt råd er: Ikke gi deg! Og overse, overse, overse!

Skrevet

Sliter selv med dette og begynner å bli ganske oppgitt.

Har prøvd det meste, men han klarer ikke å være alene noen plass da.

Bil, bur eller løs i huset enten det er på ett begrenset område eller fri tilgang til alt.

Han klikker nå jeg går ut av ett rom og han blir igjen, hvis jeg eventuelt er inne på badet og han venter utenfor.

Når han er alene så bjeffer og uler han konstant, sikler, skjelver, skraper opp dører og gulv og ødelegger av og til ting.

Hvis han er i bur så kommer jeg inn til store vanndammer av sikkel, uansett om det bare var 10-15 minutt han var der inne.

Dette er bare en liten del av det han har gjort.

IMG_1541lite.jpg

Skrevet

Taz- er det Cody det er snakk om? Hjelper det ikke han noe å ha Diego der da?

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Har nå endret litt på treningsopplegget og er dermed fra i dag av igjen på dag 0 :P Men er litt mer optimistisk nå enn jeg var tidligere :icon_redface:

Hilde og co: Hun var veldig bilsyk som valp, så bil har hun aldri vært spesielt glad i. Peser som en helt når vi kjører og blir lettere hysterisk dersom hun blir forlatt i bilen.

Colliegirl og Mike: Så godt å høre at det har ordnet seg for dere, det hjelper litt på motivasjonen! :P

Taz: Det der hørtes og så ganske kjent ut! Vi kan gå på badet uten at hun "tar av", men hun ligger pal rett utenfør døra! MEN dersom vi går ut ytterdøra..... DA blir det rabalder! :unsure:

Skrevet

Taz- er det Cody det er snakk om? Hjelper det ikke han noe å ha Diego der da?

Det er nok Cody ja, Diego har jo ikke en bekymring i verden.

Hjelper ingenting om han er alene med Hamlet og Diego, han blir like stresset. :)

Skrevet

Det er nok Cody ja, Diego har jo ikke en bekymring i verden.

Hjelper ingenting om han er alene med Hamlet og Diego, han blir like stresset. :)

Så utrolig kjipt.. Sep. angst er rett og slett veldig ukult.

Hanne-pia- jeg regner med at dere bruker DAP? Jeg tror dere burde kjøre løpet ut med treningsprogrammet, men å ha en hund med sep. angst i bur har jeg skikkelig dårlige erfaringer med. HUn hund utviklet klaustrofobiske tendenser av å bli sperret inne i bur, det er jo ikke noe morro hverken for hund eller eier. Har fått tips om å gi hunden en uke med "brå tilvenning", altså bare gå og la hunden være alene i en fem timer ca., men det høres jo ut som dere har prøvd det aller meste.. Jeg vil bare ønske dere lykke til!

(Noe som også hjalp på min hund var å ha en kong fylt av f.eks fryst kjøtt, frosne godbiter som lakseskiver, dorull teipet igjen og fylt med leverpostei- altså mange sånne hjernetrim/godbitjakt ting..)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...