Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min vil ALDRI.....


henrikke

Recommended Posts

Til alle de som mener: at hunden ALDRI

ville gjøre ditt og datten, så har jeg vært stolt av Henrik aldri har stukket av.

Glem det!Hovmot står for fall.. :P

Terasse døra hadde visstnok en ørliten sprekk, det er av typen myggnetting,lett av vekt - var deilig med litt lufting i leiligheten mens vi sov middag, tenkte vi..

og vi sov, en time halvannen, og våkner helt alene, ingen Tasmus å se.

PANIKK! :P

Hopper i skoene, sambo hopper i bilen , jeg på sykkel, tråler nabolaget på måfå, han kunne jo tatt alle retninger som helst..Og det er fire av dem!

Varsler alle utesittende naboer, rnger politi( de lo selvsagt godt av hele greia ), og jeg forbanner meg selv for ikke å navnlapp på akkurat det halsbandet han har på seg nå...Kun chip i nakken

Tusen tanker i hodet, han er død, kidnappet av noen som fant ham,overkjørt av tog eller bil, you name it. :icon_redface:

jeg tenker at etter en halvannen time, med så mange naboer som sitter ute og griller så er det mange dufter som kan distrahere en liten gutt på AWOL .

Han må jo være et sted!Men ingen tisper i nabolaget løp så vidt jeg visste..

men så , takk og lov, i det jeg passerer blokka mi for annen gang ,roper en nabo etter meg , og med henne : Henrik.Han hadde løpt forbi henne,da de grillet og siden hun hadde fått vite navnet av en letende meg hadde hun ropt på ham -det at en fremmed kalte på ham fikk han til å tverrsnu og løpe hjemover, de 100 meterne som var.Skummelt gitt..

Hjelpe og trøste så lettet jeg var.Og han virket ikke ulykkelig i kroppspråket selv heller.Jet takket og takket.. :icon_fun: banana

Konklusjon : Aldri si aldri en vet ikke hva en hund kan finne på.

hvem vet, kanskje jeg får en farskapssak på nakken nå?Se opp for cavalier lignende blanding med framtredende overbitt.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet akkurat hvordan det føles, Pippin har stukket av to og en halv gang. Den siste gangen smatt han bare ut, men kom tilbake på innkalling. De to andre gangene sprang vi rundt i nabolaget og ropte, og tenkte selvfølgelig på alt som kunne gå galt med en nysgjerrig liten pjusk ute på eventyr.... Grusom følelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja tenk om.. han er nå under streng bevokning og har navnet mitt og telefonnummer på samtlige at halsbåndene evnt selene han måtte ha på.

Innkalling skal repeteres,god oppførsel belønnes og forsterkes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...