Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min vil ALDRI.....


henrikke

Recommended Posts

Til alle de som mener: at hunden ALDRI

ville gjøre ditt og datten, så har jeg vært stolt av Henrik aldri har stukket av.

Glem det!Hovmot står for fall.. :P

Terasse døra hadde visstnok en ørliten sprekk, det er av typen myggnetting,lett av vekt - var deilig med litt lufting i leiligheten mens vi sov middag, tenkte vi..

og vi sov, en time halvannen, og våkner helt alene, ingen Tasmus å se.

PANIKK! :P

Hopper i skoene, sambo hopper i bilen , jeg på sykkel, tråler nabolaget på måfå, han kunne jo tatt alle retninger som helst..Og det er fire av dem!

Varsler alle utesittende naboer, rnger politi( de lo selvsagt godt av hele greia ), og jeg forbanner meg selv for ikke å navnlapp på akkurat det halsbandet han har på seg nå...Kun chip i nakken

Tusen tanker i hodet, han er død, kidnappet av noen som fant ham,overkjørt av tog eller bil, you name it. :icon_redface:

jeg tenker at etter en halvannen time, med så mange naboer som sitter ute og griller så er det mange dufter som kan distrahere en liten gutt på AWOL .

Han må jo være et sted!Men ingen tisper i nabolaget løp så vidt jeg visste..

men så , takk og lov, i det jeg passerer blokka mi for annen gang ,roper en nabo etter meg , og med henne : Henrik.Han hadde løpt forbi henne,da de grillet og siden hun hadde fått vite navnet av en letende meg hadde hun ropt på ham -det at en fremmed kalte på ham fikk han til å tverrsnu og løpe hjemover, de 100 meterne som var.Skummelt gitt..

Hjelpe og trøste så lettet jeg var.Og han virket ikke ulykkelig i kroppspråket selv heller.Jet takket og takket.. :icon_fun: banana

Konklusjon : Aldri si aldri en vet ikke hva en hund kan finne på.

hvem vet, kanskje jeg får en farskapssak på nakken nå?Se opp for cavalier lignende blanding med framtredende overbitt.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet akkurat hvordan det føles, Pippin har stukket av to og en halv gang. Den siste gangen smatt han bare ut, men kom tilbake på innkalling. De to andre gangene sprang vi rundt i nabolaget og ropte, og tenkte selvfølgelig på alt som kunne gå galt med en nysgjerrig liten pjusk ute på eventyr.... Grusom følelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja tenk om.. han er nå under streng bevokning og har navnet mitt og telefonnummer på samtlige at halsbåndene evnt selene han måtte ha på.

Innkalling skal repeteres,god oppførsel belønnes og forsterkes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...