Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp spyr skum!


Sirup

Recommended Posts

Valpen vår spydde skum tidligere i kveld, og nå igjen når vi tok henne ut for å tisse. Skummet er brunt (som maten hennes). Jeg har stukket fingrene inn i munnen/halsen for å sjekke etter ting som har satt seg fast (hørtes ut som hun ble kvalt første gangnen *panikk*), men det er ingenting å kjenne så langt fingrene rekker.

Vi er overtrøtte og engstelige: er dette en vanlig valpeting, eller noe vi bør være bekymret for? Ringe dyrelegen (er det i dyrelegevakt på kvelder/helger?)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Poppy er i fin form nå, vi mistenker sult. Hun fikk middagen litt tidligere enn vanlig i går, og sov seg forbi kveldsen med et par timer. Neste gang hun sover søtt ved måltidene, får vi heller vekke henne.

Langt bak i hodet mitt regnet jeg med det var helt ufarlig, men adrenalinsjokket etter vi først trodde hun skulle kveles satt så lenge i at jeg ikke tenkte helt klart. Som mannen sa: Jeg visste ikke hvor glad jeg var i Poppy, før jeg trodde jeg skulle miste henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være at hun bare har spist litt for mye gress også(hvis dere har en gress-etende hund)

Hun leker med gress, men hun er så talentløs når det gjelder å spise det, at jeg tror ikke det var årsaken. Hun er kjent for å angripe løvetann-planter - og bli overmannet! Etter to angrep står løvetannen der like hel og fin - og hun er ikke noe flinkere med gress-strå. :rolleyes:

Skummet var også brunlig, ikke grønt som jeg har hørt det blir når det skyldes gress-spising.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Poppy er i fin form nå, vi mistenker sult. Hun fikk middagen litt tidligere enn vanlig i går, og sov seg forbi kveldsen med et par timer. Neste gang hun sover søtt ved måltidene, får vi heller vekke henne.

Langt bak i hodet mitt regnet jeg med det var helt ufarlig, men adrenalinsjokket etter vi først trodde hun skulle kveles satt så lenge i at jeg ikke tenkte helt klart. Som mannen sa: Jeg visste ikke hvor glad jeg var i Poppy, før jeg trodde jeg skulle miste henne.

Hei,

Enkelte valper/unghunder kaster opp magesyre (mer eller mindre "skummende", fra lysegult til mørkebrunt) når det går (for) lang tid mellom måltidene.

Oppkastet i seg selv er ikke farlig, men en indikasjon på at valpen må ha mat - vær oppmerksom på at det kan være ubehagelig å være så sulten, og at matlysten dermed (upraktisk nok) blir redusert. En liten "lekkerbisken", for å få spisingen igang igjen, kan være nødvendig - en loffbit med leverpostei, el lignende, f eks.

I noen tilfeller kan det være lurt å fortsette å gi flere måltider om dagen hele livet (om ikke annet så en hundekjeks, el lign om sent kvelden, og et lite frokostmåltid, i tillegg til hovedmåltid om ettermiddag/kveld.).

(Det kan også skje når magen jobber ekstra intenst, f eks for å fordøye en ufordøyelig beinbit, el lignende som valpen har svelget... - og at det er derfor hunden kaster opp gulbrun magegøgge).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...