Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp spyr skum!


Sirup

Recommended Posts

Valpen vår spydde skum tidligere i kveld, og nå igjen når vi tok henne ut for å tisse. Skummet er brunt (som maten hennes). Jeg har stukket fingrene inn i munnen/halsen for å sjekke etter ting som har satt seg fast (hørtes ut som hun ble kvalt første gangnen *panikk*), men det er ingenting å kjenne så langt fingrene rekker.

Vi er overtrøtte og engstelige: er dette en vanlig valpeting, eller noe vi bør være bekymret for? Ringe dyrelegen (er det i dyrelegevakt på kvelder/helger?)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Poppy er i fin form nå, vi mistenker sult. Hun fikk middagen litt tidligere enn vanlig i går, og sov seg forbi kveldsen med et par timer. Neste gang hun sover søtt ved måltidene, får vi heller vekke henne.

Langt bak i hodet mitt regnet jeg med det var helt ufarlig, men adrenalinsjokket etter vi først trodde hun skulle kveles satt så lenge i at jeg ikke tenkte helt klart. Som mannen sa: Jeg visste ikke hvor glad jeg var i Poppy, før jeg trodde jeg skulle miste henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være at hun bare har spist litt for mye gress også(hvis dere har en gress-etende hund)

Hun leker med gress, men hun er så talentløs når det gjelder å spise det, at jeg tror ikke det var årsaken. Hun er kjent for å angripe løvetann-planter - og bli overmannet! Etter to angrep står løvetannen der like hel og fin - og hun er ikke noe flinkere med gress-strå. :rolleyes:

Skummet var også brunlig, ikke grønt som jeg har hørt det blir når det skyldes gress-spising.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Poppy er i fin form nå, vi mistenker sult. Hun fikk middagen litt tidligere enn vanlig i går, og sov seg forbi kveldsen med et par timer. Neste gang hun sover søtt ved måltidene, får vi heller vekke henne.

Langt bak i hodet mitt regnet jeg med det var helt ufarlig, men adrenalinsjokket etter vi først trodde hun skulle kveles satt så lenge i at jeg ikke tenkte helt klart. Som mannen sa: Jeg visste ikke hvor glad jeg var i Poppy, før jeg trodde jeg skulle miste henne.

Hei,

Enkelte valper/unghunder kaster opp magesyre (mer eller mindre "skummende", fra lysegult til mørkebrunt) når det går (for) lang tid mellom måltidene.

Oppkastet i seg selv er ikke farlig, men en indikasjon på at valpen må ha mat - vær oppmerksom på at det kan være ubehagelig å være så sulten, og at matlysten dermed (upraktisk nok) blir redusert. En liten "lekkerbisken", for å få spisingen igang igjen, kan være nødvendig - en loffbit med leverpostei, el lignende, f eks.

I noen tilfeller kan det være lurt å fortsette å gi flere måltider om dagen hele livet (om ikke annet så en hundekjeks, el lign om sent kvelden, og et lite frokostmåltid, i tillegg til hovedmåltid om ettermiddag/kveld.).

(Det kan også skje når magen jobber ekstra intenst, f eks for å fordøye en ufordøyelig beinbit, el lignende som valpen har svelget... - og at det er derfor hunden kaster opp gulbrun magegøgge).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd  
    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...