Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisbee møte oppdretter og på utstilling


Frisbee

Recommended Posts

Nå har jeg planer om å øse min frustrasjon over dere...

Frisbee skal på rasespesialen på Søndag. Men ha ser jo ikke ut i pelsen :P Det hjelper ikke med en oppdretter som forteller og forklarer hva jeg skal gjøre for å beskytte pelsen (strømpebukse på hodet under lek, t-shorte på kløing og lek osv) når jeg ikke hører på... :icon_redface:

Som følge av dette har små sheltievalper hengt i og tygd på luggen hans, og større lekelkamerater har tatt større jafs av pelsen. I tillegg hadde han en periode hvor han røytet og klødde veldig, og jeg tror det er det som har skjedd "under armene". At han har slitt vekk pelsen der ved å klø seg... Også har han fortsatt ballongrompe da (valpepels, men bare på bakre halvdel...). Joda han er virkelig ett syn :P

Utstillingen er det ikke så farlig med. Vi er der for å være sosiale og se mange Beardiser på en gang, og kose oss. Så det betyr ikke så mye. Men gruer meg litt til å vise han frem til oppdretter og andre som kan rasen.

Vurderer sterkt å holde oss unna alt slikt en periode og holde oss i agilitymiljøet der lite pels i hue bare er praktisk, og hvor folk synes det er sinnsykt tøft at han ser ut som om han har stripet pelsen sin (grå, brun, hvit, svart). Der de vet og sette pris på fart, raske svinger osv, de viktige tingene i livet. :P

Tror det hjelper fint lite å si til dommeren "Menne du sku sjå gutten gå slalom" B)

Men oppdretteren hans er en kjempekoselig dame. Og hun har sagt hun ikke forventer at jeg skal ta alle forhåndregler. Og hun har forståelse og respekt for de tingene jeg prioriterer, så det er kanskje mest i mitt hode...

Uansett, jeg har tenkt over mine valg:

Klippe av han all pelsen og late som jeg har korthårshund, og glemme hele greia (hvilket hvertfall ville gi oppdretter hjerte infarkt...)

Lage en heldekkende drakt av en strisekk eller noe...

Eller komme som vi er og si "ja her er'n. En herlig hund på alle måter, han er god på det jeg synes er viktig, pelsen er bare ikke helt hva den kunne vært"

Tror nok vi går for det siste. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det med klipping var en "tom trussel".... :icon_redface:

Jeg drømte faktisk nettopp at jeg traff Pippin sin oppdretter, og hun ble veldig sint fordi Pippin hadde noen floker i pelsen... Det er nok ganske vanlig å ha et ønske om å tilfredsstille oppdretterens forventninger til oss som valpekjøpere. Jeg er rask til å sende mail til henne når jeg har noe å skryte av! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... det med klipping var nok en tom trussel forløpig.

Jeg snakker jo jevnlig med oppdretter. Forteller om hvordan han gjør det på agilitybanen og ting vi er ute på. Og jeg har prøvd å forbrede henne på synet som møter henne i morgen...

Har rammet inn ett agilitybilde av han til henne da. Litt sånn "jammen se hva han kan da! Er ikke pels egentlig oppskrytt?" :icon_redface:

Ellers så vet jeg jo inni meg at uansett hvordan Frisbee ser ut så er hun fornøyd med han, at han brukes og at han er flink i agility og alt det der. Men jeg klarer kke helt å riste av meg følelsen av at jeg gruer meg litt...

Ellers er Frisbee veldig opptatt av at skjønnheten kommer innenfra da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo samme greia med Rocky.

En Havanais er tydeligvis ikke skapt for å gå spor i skogen.. :P

Så under utstillingen i Kristiansand i begynnelsen av mai fikk jeg snakket med noen andre med Havanais, og en veldig hyggelig dame viste meg en god teknikk for å børste ut floker.

Senere på kvelden gikk jeg for å sjekke mailen min, og da hadde hun sendt meg en mail med tittelen

"Klær til skogstur!"

Det var ikke noe for meg, men kanskje det er noe du vil vurdere til Frisbee??

http://www.zooprodukter.no/default.asp?mnu...pg=Info&pID=516

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<_< Hvorfor er man så opptatt av hva oppdretter mener da? Det er jo ikke oppdretterens hund lenger med mindre man har foravtale..

Jeg har lurt på hvorfor det er sånn, men jeg har faktisk veldig lyst til at oppdretteren skal være fornøyd med meg, og jeg har oppdaget at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Er det fordi jeg har lyst til å gjøre meg fortjent til gullklumpen som hun har "skapt"? Og selv om jeg selv mener at jeg har tatt godt vare på Pipsemann, så vil jeg gjerne at hun skal se det og helst si det til meg...

Er det et snev av guru/disippel i forholdet mellom oppdretter og valpekjøper? Det er litt flaut isåfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så går det nok litt på at hun har brukt mye tid på meg, fortelle om pelsstell, familien til Frisbee, generell veiledning etc. Og det setter jeg pris på. Og det jeg kan gjøre "i retur" er å kunne vise at jeg tar godt vare på Frisbee. Dessuten er det koselig at hun alltid er så interessert i Frisbee's agilitytrening. Og selvsagt er det mest gøy å fortelle om når ting går etter planen (selvom jeg forteller om uvaner og bøllestreker også).

Det gikk helt fint i helga forresten. Hun så "problemområdene" som jeg var bekymret for, men sa det kom til og ordne seg og at det ikke var sååå ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...