Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisbee møte oppdretter og på utstilling


Frisbee

Recommended Posts

Nå har jeg planer om å øse min frustrasjon over dere...

Frisbee skal på rasespesialen på Søndag. Men ha ser jo ikke ut i pelsen :P Det hjelper ikke med en oppdretter som forteller og forklarer hva jeg skal gjøre for å beskytte pelsen (strømpebukse på hodet under lek, t-shorte på kløing og lek osv) når jeg ikke hører på... :icon_redface:

Som følge av dette har små sheltievalper hengt i og tygd på luggen hans, og større lekelkamerater har tatt større jafs av pelsen. I tillegg hadde han en periode hvor han røytet og klødde veldig, og jeg tror det er det som har skjedd "under armene". At han har slitt vekk pelsen der ved å klø seg... Også har han fortsatt ballongrompe da (valpepels, men bare på bakre halvdel...). Joda han er virkelig ett syn :P

Utstillingen er det ikke så farlig med. Vi er der for å være sosiale og se mange Beardiser på en gang, og kose oss. Så det betyr ikke så mye. Men gruer meg litt til å vise han frem til oppdretter og andre som kan rasen.

Vurderer sterkt å holde oss unna alt slikt en periode og holde oss i agilitymiljøet der lite pels i hue bare er praktisk, og hvor folk synes det er sinnsykt tøft at han ser ut som om han har stripet pelsen sin (grå, brun, hvit, svart). Der de vet og sette pris på fart, raske svinger osv, de viktige tingene i livet. :P

Tror det hjelper fint lite å si til dommeren "Menne du sku sjå gutten gå slalom" B)

Men oppdretteren hans er en kjempekoselig dame. Og hun har sagt hun ikke forventer at jeg skal ta alle forhåndregler. Og hun har forståelse og respekt for de tingene jeg prioriterer, så det er kanskje mest i mitt hode...

Uansett, jeg har tenkt over mine valg:

Klippe av han all pelsen og late som jeg har korthårshund, og glemme hele greia (hvilket hvertfall ville gi oppdretter hjerte infarkt...)

Lage en heldekkende drakt av en strisekk eller noe...

Eller komme som vi er og si "ja her er'n. En herlig hund på alle måter, han er god på det jeg synes er viktig, pelsen er bare ikke helt hva den kunne vært"

Tror nok vi går for det siste. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det med klipping var en "tom trussel".... :icon_redface:

Jeg drømte faktisk nettopp at jeg traff Pippin sin oppdretter, og hun ble veldig sint fordi Pippin hadde noen floker i pelsen... Det er nok ganske vanlig å ha et ønske om å tilfredsstille oppdretterens forventninger til oss som valpekjøpere. Jeg er rask til å sende mail til henne når jeg har noe å skryte av! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... det med klipping var nok en tom trussel forløpig.

Jeg snakker jo jevnlig med oppdretter. Forteller om hvordan han gjør det på agilitybanen og ting vi er ute på. Og jeg har prøvd å forbrede henne på synet som møter henne i morgen...

Har rammet inn ett agilitybilde av han til henne da. Litt sånn "jammen se hva han kan da! Er ikke pels egentlig oppskrytt?" :icon_redface:

Ellers så vet jeg jo inni meg at uansett hvordan Frisbee ser ut så er hun fornøyd med han, at han brukes og at han er flink i agility og alt det der. Men jeg klarer kke helt å riste av meg følelsen av at jeg gruer meg litt...

Ellers er Frisbee veldig opptatt av at skjønnheten kommer innenfra da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo samme greia med Rocky.

En Havanais er tydeligvis ikke skapt for å gå spor i skogen.. :P

Så under utstillingen i Kristiansand i begynnelsen av mai fikk jeg snakket med noen andre med Havanais, og en veldig hyggelig dame viste meg en god teknikk for å børste ut floker.

Senere på kvelden gikk jeg for å sjekke mailen min, og da hadde hun sendt meg en mail med tittelen

"Klær til skogstur!"

Det var ikke noe for meg, men kanskje det er noe du vil vurdere til Frisbee??

http://www.zooprodukter.no/default.asp?mnu...pg=Info&pID=516

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<_< Hvorfor er man så opptatt av hva oppdretter mener da? Det er jo ikke oppdretterens hund lenger med mindre man har foravtale..

Jeg har lurt på hvorfor det er sånn, men jeg har faktisk veldig lyst til at oppdretteren skal være fornøyd med meg, og jeg har oppdaget at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Er det fordi jeg har lyst til å gjøre meg fortjent til gullklumpen som hun har "skapt"? Og selv om jeg selv mener at jeg har tatt godt vare på Pipsemann, så vil jeg gjerne at hun skal se det og helst si det til meg...

Er det et snev av guru/disippel i forholdet mellom oppdretter og valpekjøper? Det er litt flaut isåfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så går det nok litt på at hun har brukt mye tid på meg, fortelle om pelsstell, familien til Frisbee, generell veiledning etc. Og det setter jeg pris på. Og det jeg kan gjøre "i retur" er å kunne vise at jeg tar godt vare på Frisbee. Dessuten er det koselig at hun alltid er så interessert i Frisbee's agilitytrening. Og selvsagt er det mest gøy å fortelle om når ting går etter planen (selvom jeg forteller om uvaner og bøllestreker også).

Det gikk helt fint i helga forresten. Hun så "problemområdene" som jeg var bekymret for, men sa det kom til og ordne seg og at det ikke var sååå ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...