Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisbee møte oppdretter og på utstilling


Frisbee

Recommended Posts

Nå har jeg planer om å øse min frustrasjon over dere...

Frisbee skal på rasespesialen på Søndag. Men ha ser jo ikke ut i pelsen :P Det hjelper ikke med en oppdretter som forteller og forklarer hva jeg skal gjøre for å beskytte pelsen (strømpebukse på hodet under lek, t-shorte på kløing og lek osv) når jeg ikke hører på... :icon_redface:

Som følge av dette har små sheltievalper hengt i og tygd på luggen hans, og større lekelkamerater har tatt større jafs av pelsen. I tillegg hadde han en periode hvor han røytet og klødde veldig, og jeg tror det er det som har skjedd "under armene". At han har slitt vekk pelsen der ved å klø seg... Også har han fortsatt ballongrompe da (valpepels, men bare på bakre halvdel...). Joda han er virkelig ett syn :P

Utstillingen er det ikke så farlig med. Vi er der for å være sosiale og se mange Beardiser på en gang, og kose oss. Så det betyr ikke så mye. Men gruer meg litt til å vise han frem til oppdretter og andre som kan rasen.

Vurderer sterkt å holde oss unna alt slikt en periode og holde oss i agilitymiljøet der lite pels i hue bare er praktisk, og hvor folk synes det er sinnsykt tøft at han ser ut som om han har stripet pelsen sin (grå, brun, hvit, svart). Der de vet og sette pris på fart, raske svinger osv, de viktige tingene i livet. :P

Tror det hjelper fint lite å si til dommeren "Menne du sku sjå gutten gå slalom" B)

Men oppdretteren hans er en kjempekoselig dame. Og hun har sagt hun ikke forventer at jeg skal ta alle forhåndregler. Og hun har forståelse og respekt for de tingene jeg prioriterer, så det er kanskje mest i mitt hode...

Uansett, jeg har tenkt over mine valg:

Klippe av han all pelsen og late som jeg har korthårshund, og glemme hele greia (hvilket hvertfall ville gi oppdretter hjerte infarkt...)

Lage en heldekkende drakt av en strisekk eller noe...

Eller komme som vi er og si "ja her er'n. En herlig hund på alle måter, han er god på det jeg synes er viktig, pelsen er bare ikke helt hva den kunne vært"

Tror nok vi går for det siste. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det med klipping var en "tom trussel".... :icon_redface:

Jeg drømte faktisk nettopp at jeg traff Pippin sin oppdretter, og hun ble veldig sint fordi Pippin hadde noen floker i pelsen... Det er nok ganske vanlig å ha et ønske om å tilfredsstille oppdretterens forventninger til oss som valpekjøpere. Jeg er rask til å sende mail til henne når jeg har noe å skryte av! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... det med klipping var nok en tom trussel forløpig.

Jeg snakker jo jevnlig med oppdretter. Forteller om hvordan han gjør det på agilitybanen og ting vi er ute på. Og jeg har prøvd å forbrede henne på synet som møter henne i morgen...

Har rammet inn ett agilitybilde av han til henne da. Litt sånn "jammen se hva han kan da! Er ikke pels egentlig oppskrytt?" :icon_redface:

Ellers så vet jeg jo inni meg at uansett hvordan Frisbee ser ut så er hun fornøyd med han, at han brukes og at han er flink i agility og alt det der. Men jeg klarer kke helt å riste av meg følelsen av at jeg gruer meg litt...

Ellers er Frisbee veldig opptatt av at skjønnheten kommer innenfra da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo samme greia med Rocky.

En Havanais er tydeligvis ikke skapt for å gå spor i skogen.. :P

Så under utstillingen i Kristiansand i begynnelsen av mai fikk jeg snakket med noen andre med Havanais, og en veldig hyggelig dame viste meg en god teknikk for å børste ut floker.

Senere på kvelden gikk jeg for å sjekke mailen min, og da hadde hun sendt meg en mail med tittelen

"Klær til skogstur!"

Det var ikke noe for meg, men kanskje det er noe du vil vurdere til Frisbee??

http://www.zooprodukter.no/default.asp?mnu...pg=Info&pID=516

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<_< Hvorfor er man så opptatt av hva oppdretter mener da? Det er jo ikke oppdretterens hund lenger med mindre man har foravtale..

Jeg har lurt på hvorfor det er sånn, men jeg har faktisk veldig lyst til at oppdretteren skal være fornøyd med meg, og jeg har oppdaget at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Er det fordi jeg har lyst til å gjøre meg fortjent til gullklumpen som hun har "skapt"? Og selv om jeg selv mener at jeg har tatt godt vare på Pipsemann, så vil jeg gjerne at hun skal se det og helst si det til meg...

Er det et snev av guru/disippel i forholdet mellom oppdretter og valpekjøper? Det er litt flaut isåfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så går det nok litt på at hun har brukt mye tid på meg, fortelle om pelsstell, familien til Frisbee, generell veiledning etc. Og det setter jeg pris på. Og det jeg kan gjøre "i retur" er å kunne vise at jeg tar godt vare på Frisbee. Dessuten er det koselig at hun alltid er så interessert i Frisbee's agilitytrening. Og selvsagt er det mest gøy å fortelle om når ting går etter planen (selvom jeg forteller om uvaner og bøllestreker også).

Det gikk helt fint i helga forresten. Hun så "problemområdene" som jeg var bekymret for, men sa det kom til og ordne seg og at det ikke var sååå ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...