Gå til innhold
Hundesonen.no

Komiske hundeepisoder


Symra&Pippin

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Vel får prøve meg også.. Jeg er jo så heldig å ha datteren til Shira, basenjien som er nevnt ovenfor. Amy har også vært heltemodig på sitt vis - hun startet ut som terapihund tross alt - men det er ikke det jeg skal skrive om. Nå er det de mer infame basenji-egenskapene jeg tenkte jeg skulle ta for meg. Dette har jeg forsåvidt skrevet om på Canis en gang for lenge siden, men det gjør fremdeles voldsomt inntrykk på meg - jeg svetter og rødmer enda.

Det var om den gangen gubben og jeg holdt nesten på å få et par nye venner. Når vi var ute på tur med lille basenji og schäferblandingen som vi hadde den gangen, møtte vi rett som det var, et par som var så inderlig begeistret for biskene våre - og sånt er jo alltid trivelig! Vi møtte dem ganske ofte - og en dag så inviterte de oss hjem til seg - og vi måtte endelig ta med biskene!

Så vi troppet opp. Hundene fikk lov å gå løse rundt etter jeg hadde tatt en rask inspeksjon og alt så greit ut. Vi satt på stua og drakk kaffe og praten gikk lett og ledig og alt var så hyggelig så. Så begynte elendigheten, Pippen, schäferblandingen, kom valsende inn med noe som viste seg å være en sort, tynn og nett blondetruse i kjeften. Pippen var så stolt så stolt så, viste frem trusa som var det årtusenets største skatt noensinne. Trusens eier forsøkte å ta trusa fra henne, men det syntes Pippen var en kjempeinvitasjon til jaktlek - så det ble en storstilt voldsom galopp som veltet et av de små pyntebordene i hjørnet. Jeg fikk Pippen til å avlevere trusa til meg, og dypt beskjemmet ga jeg den slimete trusa tilbake til fruen i huset (og neida, jeg har da ingenting imot å håndtere andres skitne undertøy dekket av hundesikkel..). Hun var litt stram i maska og praten hadde stilnet helt av nå. Jeg så meg rundt - hvor var lille basenji? Hvorfor var ikke hun med på moroa? Hva drev hun på med?

En kort leteaksjon lokaliserte lille basenji på badet. Det ble åpenbart hvor Pippen hadde funnet sin lekre truse - skittentøykurven var veltet. Oppi herlighetene lå lille basenji og la inn "ventilasjon" i trusene, effektiv hadde hun vært også - så ut som det var hull i hver eneste en.. Dette var helt på kanten av hva mitt repetoar av sosiale konvensjoner inneholdt, og jeg beynte å hakke og stotre om at dette skulle vi selvfølgelig erstatte, og unnskyld osv osv. Det var da min kjære ektemann beseglet hele episoden med de bevingede og spontane ord "Jeg skjønner ikke at de kan ha gjort sånt, de gjør ikke slikt, de tar jo bare sånt som lukter ekstremt vondt.." Ja, vi pakket sammen og flyktet. Vi skylder fremdeles en masse truser, men vi har ikke sett de folka siden - og godt er det - jeg rødmer av skam enda..

Jeg tror jeg dauer........... guri malla.......... åsså den kommentaren til gubben da *hysterisk latter*

au au au au...... ha ha ha ha :)

Er det mulig sier nå bare jeg.................

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Smiler stort og bredt* Amy er nå som snytt ut av snuten til moren sin, da ;) Vi har også hatt et usedvanlig stort forbruk av truser her i huset :) Etterhvert fant vi ut at det lønte seg å investere i en meget solid skittentøyskurv med lokk..

Utrolig mange festlige historier her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Smiler stort og bredt* Amy er nå som snytt ut av snuten til moren sin, da ;) Vi har også hatt et usedvanlig stort forbruk av truser her i huset :) Etterhvert fant vi ut at det lønte seg å investere i en meget solid skittentøyskurv med lokk..

Utrolig mange festlige historier her ;)

Det har vi også funnet ut. Vår hund er nemlig fæl til å spise sokker! ;) Nylig måtte han opereres da han hadde spist 5 sokker! 4 av dem spydde han ut i hagen, mens den siste ble sittende fast sammen med spolorm. Heldigvis gikk det fint, og han har kommet seg fint etter operasjonen. Lært har han selvfølgelig ikke, derfor holder vi ham unna skittentøykurven og andre steder der han kan finne sokker. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mammas puddel birk, har lært seg og oppne vindue i bilen. det lærte han av seg selv.. plutselig sto han bare med hode utav vinduet. du prøvde å lukke det, for å se om det bare var tilfeldig. men neida, nesten med engang de bynte å kjøre, oppnet han vinduet i gjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig bra historier :huh:

Her er en liten en:

Var på ferie på en øy i Lofoten som heter Værøy. Jeg og Lucaz gikk en liten tur på morgenen.

vi gikk i fjæra atme fjellene, og der var det selfølgelig masse tjelder (sånne pippe saker med rødt nebb og føtter). Lucaz var løs, og før jeg fikk hanket han inn, satte han etter en av tjeldene. Tjelden, stakkar, prøvde bare å Lure Lucaz vekk fra et reir i nærheten.

Altså, Lucaz satte etter tjelden som løp over bergene. De forsvant ut av min synsvidde. Jeg løp etter, men jeg så verken Lucaz eller tjelden. Jeg ropte og ropte men Lucaz var ikke å se.

Plutselig hørte jeg noen lave bjeff, og jeg gikk etter lyden. Jeg fant Lucaz klissvåt på en liten "plattform" i havet nedenfor et berg. Jeg fikk halt hann opp etter halsbandet, og sjekket om han hadde slått seg, det hadde han ikke, det eneste var vel bare stoltheten som hadde fått seg et knekk..

Tjelden hadde antagelig fløyet i retning havet, og Lucaz hadde vel ikke merket at berget tok slutt før det var forsent :rolleyes:

Fikk med en god latter på hans bekostning ja ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...