Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn og Hund


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå har det seg sånn at jeg deltok på Barn og Hund i helgen, og tenkte og ta opp en liten diskusjon om akkurat det. En del yngre her på sonen har kanskje deltatt i det en gang der "søteste ekvipasje" vinner?

Har selv gjordt det, og må innrømme at hvis de tar penger for og delta er dette bare så irriterende og litt trist (ikke for meg, men for selve barn og hund). Kan se litt anderledes på det dersom det er gratis og man bare blir med for moroskyld da.

Men fikk en meget positiv opplevelse til akkurat Barn og hund sist helg. Vi var på Retrieverklubbens utstilling på Kongsvinger, hvor de skulle arrangere Barn & Hund. Va nå litt i tvil, men etter jeg hadde spurt og fått det som jeg ville :P Ble det en klasse med 5-12år og en 12-15år. Syntes det er veldig greit og dele de inn i 2 aldersklasser personlig. Dommeren, Børge Espeland, var virkelig flink. På de yngste tok han seg god tid og forklarte og hjalp de som ikke kunne det.

Ikke bare "Løp en runde, du vant" som jeg syntes jeg har sett før. Da han kom til min klasse var vi 3stk, en labrador, en toller og meg, selvfølgelig gikk det litt fortere med oss som kunne litt mer, men fremdeles tok han seg god tid. Tilslutt så vant jeg da, koselig det også (:

Men så kommer spørsmålet: Er det noen vits med Barn og Hund?

På en måte er det en veldig god måte og rekruttere på, om jeg kan si det sånn. Barn kan syntes det er gøy og være med på utstilling ( de som kjeder seg, eller bare leker fra før) og det må jo være en stor opplevelse for dem når alle de voksne står rundt ringen og klapper for dem.

Eller er det ikke fult så bra, når bare den yngste og søteste vinner, og de andre blir bare skuffet og lei seg?

Tenkte det kunen være litt gøy og høre hva dere syntes om dette? Synspunkter å sånn:)

Avslutter med et bilde av meg og Av-Zan-Iaz Black Kellie etter vi vant :)

i196741116_10190.jpg

Guest Christine
Skrevet

Njaaa..Vits og vits, men en flott måte for barn og vise frem hunden sin på..

Vært med på 3-4 barn og hund, men der har aldri barn over 12 år vunnet.

Kun små barn.

Det jeg har reagert på er at dommeren har delt inn i klasser noen få ganger, og sagt:

"Her ser på på kontakt og handlinga"

Ikke for å være en dårlig tper...Men,

Milo var den eneste med kontakt, Milo var den eneste som sto korrekt oppstilt :P

Ble litt skuffet når de med dårligst kontakt vant, når dommeren hadde sagt noe annet.

Om vinneren ikke fremheves og alle små barn, får en liten premie hjem, trur jeg mange barn snakker om denne premien i daager i etterkant :)

Skrevet

Jeg synes barn og hund virker veldig gøy, og skulle nesten ønske jeg var ung nok til det! Det er jo en flott måte for unge og lære seg å handle hund, og en bra innføring til utstilling. Det er også fin aktivisering for barn som tilbringer hele dager med å vente på foreldre og hunder. :wub:

Jeg er helt enig med deg i at det er teit når de små og søte vinner (hvis de ikke er best da selvsagt). Hva er vitsen da? Som regel er det jo også sånn at det er deltagerpremier til alle, og de minste bryr seg da ikke om de vinner eller ei, så lenge de får premie! Nei, har sette dette flere ganger, og det har vært heelt åpenbart at vinneren over hodet ikke fortjente å vinne. Dette må da være veldig frustrerende for de andre som er med og gjør en flott jobb, å se seg slått av noen som bare snuser rundt. Det er vel heller ingen bra inspirasjon hverken for de som ser på, eller for de som vinner. Nei, skal det være konkurranse, så må beste "mann" vinne! Om den beste derimot er skikkelig ufin eller frekk, da kan de heller trekke førstepremien.

Dette ble jammen rotete, men håper dere skjønner hva jeg mener :)

Skrevet

Jeg har vært med på 1 barn og hund.

Der gikk jeg ut først, men det hadde egentlig ikke så mye å si for meg pga av at vi bare hadde hatt Taika i

2 uker, og jeg meldte meg på samme dagen (altså ikke trent eller no)

Der vant ei jente på 15 år eller noe sånt, som vant! Og hun var irkelig dyktig!

Skrevet

Njaaa..Vits og vits, men en flott måte for barn og vise frem hunden sin på..

Vært med på 3-4 barn og hund, men der har aldri barn over 12 år vunnet.

Kun små barn.

Det jeg har reagert på er at dommeren har delt inn i klasser noen få ganger, og sagt:

"Her ser på på kontakt og handlinga"

Ikke for å være en dårlig tper...Men,

Milo var den eneste med kontakt, Milo var den eneste som sto korrekt oppstilt :)

Ble litt skuffet når de med dårligst kontakt vant, når dommeren hadde sagt noe annet.

Om vinneren ikke fremheves og alle små barn, får en liten premie hjem, trur jeg mange barn snakker om denne premien i daager i etterkant :wub:

Ja, det er noe av det samme jeg tenkte. De små er ofte så stolte bare av og ha gjordt det de.

Og syntes at den beste kan vinne om alle får en premie. Opplevd at en hund som satt hele tiden vant!

Skrevet

Oscar gikk i barn og hund 2 ganger i fjor. Med 2 forskjellige jenter, ei på 10 og ei på 11 år. De var utrolig flinke. Begge to gikk å snakket om det lenge etterpå og de var veldig stolte. Det var ikke mye de fikk, men de var utrolig stolte av det lille de fikk. Da selvfølgelig spesielt rosetten.

Datteren min skal debutere i September med Oscar i september. Hun vil da være 4 år!

Skrevet

Barn&Hund er en super måte for yngre unger å "forberede" seg til JH eller eksteriør ringen syns jeg! Supert at de arrangerer slike ting!

Alle barn og hund konkuransene som jeg har sett så har de delt opp i først en junior gruppe, og så en for de eldre. Og jeg har aldri vært med på at søsteste ekvipasje vant..Men selvfølgelig forekommer det også, og det er synd, for hvordan skal ungene lære noe hvis det er de søteste som vinner? Da blir det jo heller en misse konkuranse og ingen bruk for ferdigheter.

Så hvis dommerne "tar seg litt sammen" så er barn og hund supert og ikke minst morro for de yngre!

Når lillesøstra mi stilte i B&H nå forrige helg så var det Christen Lang som dømte og han forklarte veldig godt til ungene hva de skulle gjøre. Når de skulle gå frem og tilbake så fikk han ringsekretæren til å stå dit de skulle gå slik at de hadde en "target" å gå mot før de snudde og gikk tilbake :wub:

Slik skal det være for da lærer ungene noe også!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...