Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bare" familiehund?!


Yakine

Recommended Posts

En hund som er kjøpt pga at den skal "bare" være familiehund - har den det like godt som en som blir aktivt trent LP, brukt til utstilling osv? - Og ikke minst, er den like mye verdt?

Må en hund som skal "bare" være familiehund delta i LP konkurranser for at den skal være lydig? Kan den ikke være lydig ellers?

En eier som "bare" skal ha hunden sin til familiehund, vil vel ha en hund som kan sitt, ligg, kom osv fordi om de ikke konkurrerer høyt i klassene i LP? Uansett om hunden ikke er "bare" familiehund og? Jeg legger vekt på at min hund skal være lydig og høre på meg og lystre. Men jeg har ingen drømmer om å starte LP med han fordet. Er han da ikke like mye verdt som en LP-hund?

Bare noen tanker, som jeg gjerne vil ha noen synspunkter på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er en hund som "bare" skal være en familiehund like mye verdt som en hund som blir brukt aktivt. Jeg vil tro at hunden har det like godt, av og til vel så godt, av å bare være familiehund hvis den får trening, både fysisk og mentalt. Og en hund trenger ikke å konkurrere i LP for å være lydig, det er ikke alle som har hund som intresserer seg for lydighet og det betyr ikke at hunden ikke er lydig. Spør du meg, så er hverdagslydighet er vel så viktig som konkurranselydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus er "bare" familiehund, og det er de fleste andre hundene jeg kjenner også. Når du ser på antall hunder som finnes i nærmiljøet og hvor mange av dem stiller i konkurranse, er det vel et ganske stort sprik vil jeg tro. De aller fleste kjøper seg hund for å få selskap, tur-kompis eller et familiemedlem, og jeg tror at så lenge hunden som blir kjøpt passer til familien som kjøper den, så familiehunden det veldig bra.

Jeg og Sophus har tatt en del kurs i bla lydighet, men konkurranser synes jeg det er morsomst å se på. :) Hverdagslydighet er viktigst for meg, og det synes jeg at jeg har fått til (men det er selvfølgelig alltid rom for forbedringer :rolleyes: ..). Jeg tror at en familiehund og en konkurranse hund kan ha det like bra, og for den saks skyld like dårlig, det kommer vel mest ann eier uansett. At det kanskje (i enkelte kretser) er mer status å ha en høyt premiert hund enn en "familiehund"er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Tror nok Milo går under familiehund jeg...

Og ordet "bare" telles ikke for meg. En familiehund kan ha det misnt like bra som en aktiv konkurranse hund. Og kanskje bedre? :)

Veninna mi sin hund kan ikke måle seg med en familiehund engang...

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener hund for å hjelpe henne (og oss) til å utvikle sosialt valid (godkjent) atferd. Det å trene ulike ferdigheter, har vist seg å ha en del hyggelige sideeffekter! Bygge selvtillitt, styrke ulike muskelgrupper, bruke nesa målbevisst (etter mål jeg har kontroll på) etc. For eksempel har jeg møtt på en del folk som ikke vil lære hunden sin "kunster". Hmfr

For eksempel:

Ved å lære hunden kontakt, har du dannet basic for all trening.

Ved å lære hunden å sitte bamse, har du en øvelse som styrker, rygg/sete og balanse

Ved å lære hunden framsending, kan du hjelpe den ut av ulike "virkelige" situasjoner, selvom du står litt unna! Fibis første framsendingsøvelse var å "finne Tarzan". Dvs at hun hopper opp etter en tilfeldig valgt trestamme. Øvelsen i seg selv ser kanskje litt meningsløs ut, men hvem vet. Kanskje Tarzan har flytta til Oslo!

Ved å lære "Opp på sten" lærer hunden kroppskontroll og balanse. Vi finner stadig mindre stener og studder hun skal mestre å stå stille på! Dessuten er det jo en øvelse i agility (bordet).

Det å ha et samarbeid med hunden, står da slett ikke i motsetning til å bare ha en familiehund. Jeg syns det er flott at noen jobber så målbevisst og aktivt, at de konkurrerer, men det betyr ikke at andre ikke jobber bra!

Tror enkelte (ganske mange) trenger en unnskyldning fordi de ikke gidder å jobbe med hunden sin. Det må de gjerne for meg, men "familiehund" er ingen god unnskyldning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om noe det floteste jeg ser er hunder som brukes til det de er lagd til, mener jeg at familie hunden har et vell så verdig liv som brukshunder, lphunder, lydighets hunder osv...

Det finnes jo untak for regelen, men det er gjelder jo både familie hunden og brukshunden.

Jeg har selv gått litt kurs med Teddy, men han er nok en typisk familie hund ja :)

Og jeg føler jeg gir han et bra liv, han ser ut som en veltilpass, avbalansert og glad hund.

Selv om han lider av selektiv hørsel innomellom :P Men det er jo min egen feil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ikke minst, er den like mye verdt?

Hva mener du med verdi da?

I kroner og ører er vel ikke en familiehund like mye verdt som en topptrent jakt- eller brukshund, men i affeksjonsverdi kan en familiehund være like mye verdt, om ikke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en hund trenger ikke å konkurrere i LP for å være lydig, det er ikke alle som har hund som intresserer seg for lydighet og det betyr ikke at hunden ikke er lydig. Spør du meg, så er hverdagslydighet er vel så viktig som konkurranselydighet.

Det er akkurat det jeg mener og!

Tror enkelte (ganske mange) trenger en unnskyldning fordi de ikke gidder å jobbe med hunden sin. Det må de gjerne for meg, men "familiehund" er ingen god unnskyldning!

Nei, selvfølgelig ikke! Det er heller ikke det jeg mener. Man skal jo være ansvarlig og ta vare på hunden sin uansett så.

Hva mener du med verdi da?

I kroner og ører er vel ikke en familiehund like mye verdt som en topptrent jakt- eller brukshund, men i affeksjonsverdi kan en familiehund være like mye verdt, om ikke mer.

Nei, jeg mener nok i affeksjonsverdi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har er jo en "familiehund", vi har både vært på utstilling og trener litt lydighet, men ikke akkurat på et proffesjonelt nivå. For meg er jo hun selvfølgelig like mye verdt som en hvilken som helst annen bruks- eller utstillingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

familie hunder har det kjempe fint! jeg driver ikke med noe spess jeg heller! jeg har min hund for kos og hygge:) jeg går ikke på treninger en gang! men har veldig lyst, men han er så vill når han treffer andre hunder! så jeg vet ikke om jeg tørr.

de som har en familie hund og ikke bryr seg noe mer.. det er en annen sak.. men det er mange som har familie hunden sin i løpestreng dagen lang!

bare hundene får tur og omsorg så har de det fint!(+++)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke konkurransehunder familiehunder da? Nå bor jeg alene, men aussien er jo størsteparten av tiden familiehund. Noen timer hist og pist på dagen er han treningskameraten min, og vi koser oss med å trene redning (spor, rundering), agility, lydighet og triks. Jeg har nok et høyere mål enn mange andre i.o.m. at jeg har lyst til å få godkjent redningshund og konkurrere med Lyng, men han er fortsatt en familiehund resten av tiden. Kanskje finnes det noen med et "ekstremt" konkurransehund-liv, men alle de konkurranse/-redningshundene jeg kjenner lever et vanlig familiehundliv største parten av tiden.

Nå har jeg vel egentlig aldri hatt en heeeelt vanlig familiehund.. Eng.setteren ble jaktet med og trent lydighet (RIOS) og kondisjon med ganske mye hele året og huskyen får trekke og bære kløv på turer samtidig som hun får trene litt triks og mye kos.

Med noen få unntak så mener jeg at de som ikke blir trent noe med også har et bra liv. Så lenge de får den trimmen de trenger, og får være med på det som skjer. Folk her på sonen er vel litt mer interessert i hund enn mange "vanlige bare familiehundeiere" er. En god del av dere aktiviserer jo bikkja med litt andre ting enn bare en liten tur om dagen!

hmm.. ble litt rotete..men,men:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er de like mye verdt! :wub:

Men jeg har opplevd folk med for eks. LP-hunder som heller trener hunden i LP enn å gå tur. Akkurat der er jo familiehunden heldig, som oftest får gå flere turer til dagen. Man finner sikkert negative sider ved både aktive konkurransehunder og familiehunder. Men hunden i seg selv har samme verdi uansett hva den brukes til. Kanskje en hund med utstillingschampionat eller noe annet championat er mer verdt ved avel, men det er vel det eneste punktet jeg kan komme på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...