Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bare" familiehund?!


Yakine

Recommended Posts

En hund som er kjøpt pga at den skal "bare" være familiehund - har den det like godt som en som blir aktivt trent LP, brukt til utstilling osv? - Og ikke minst, er den like mye verdt?

Må en hund som skal "bare" være familiehund delta i LP konkurranser for at den skal være lydig? Kan den ikke være lydig ellers?

En eier som "bare" skal ha hunden sin til familiehund, vil vel ha en hund som kan sitt, ligg, kom osv fordi om de ikke konkurrerer høyt i klassene i LP? Uansett om hunden ikke er "bare" familiehund og? Jeg legger vekt på at min hund skal være lydig og høre på meg og lystre. Men jeg har ingen drømmer om å starte LP med han fordet. Er han da ikke like mye verdt som en LP-hund?

Bare noen tanker, som jeg gjerne vil ha noen synspunkter på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er en hund som "bare" skal være en familiehund like mye verdt som en hund som blir brukt aktivt. Jeg vil tro at hunden har det like godt, av og til vel så godt, av å bare være familiehund hvis den får trening, både fysisk og mentalt. Og en hund trenger ikke å konkurrere i LP for å være lydig, det er ikke alle som har hund som intresserer seg for lydighet og det betyr ikke at hunden ikke er lydig. Spør du meg, så er hverdagslydighet er vel så viktig som konkurranselydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus er "bare" familiehund, og det er de fleste andre hundene jeg kjenner også. Når du ser på antall hunder som finnes i nærmiljøet og hvor mange av dem stiller i konkurranse, er det vel et ganske stort sprik vil jeg tro. De aller fleste kjøper seg hund for å få selskap, tur-kompis eller et familiemedlem, og jeg tror at så lenge hunden som blir kjøpt passer til familien som kjøper den, så familiehunden det veldig bra.

Jeg og Sophus har tatt en del kurs i bla lydighet, men konkurranser synes jeg det er morsomst å se på. :) Hverdagslydighet er viktigst for meg, og det synes jeg at jeg har fått til (men det er selvfølgelig alltid rom for forbedringer :rolleyes: ..). Jeg tror at en familiehund og en konkurranse hund kan ha det like bra, og for den saks skyld like dårlig, det kommer vel mest ann eier uansett. At det kanskje (i enkelte kretser) er mer status å ha en høyt premiert hund enn en "familiehund"er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Tror nok Milo går under familiehund jeg...

Og ordet "bare" telles ikke for meg. En familiehund kan ha det misnt like bra som en aktiv konkurranse hund. Og kanskje bedre? :)

Veninna mi sin hund kan ikke måle seg med en familiehund engang...

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener hund for å hjelpe henne (og oss) til å utvikle sosialt valid (godkjent) atferd. Det å trene ulike ferdigheter, har vist seg å ha en del hyggelige sideeffekter! Bygge selvtillitt, styrke ulike muskelgrupper, bruke nesa målbevisst (etter mål jeg har kontroll på) etc. For eksempel har jeg møtt på en del folk som ikke vil lære hunden sin "kunster". Hmfr

For eksempel:

Ved å lære hunden kontakt, har du dannet basic for all trening.

Ved å lære hunden å sitte bamse, har du en øvelse som styrker, rygg/sete og balanse

Ved å lære hunden framsending, kan du hjelpe den ut av ulike "virkelige" situasjoner, selvom du står litt unna! Fibis første framsendingsøvelse var å "finne Tarzan". Dvs at hun hopper opp etter en tilfeldig valgt trestamme. Øvelsen i seg selv ser kanskje litt meningsløs ut, men hvem vet. Kanskje Tarzan har flytta til Oslo!

Ved å lære "Opp på sten" lærer hunden kroppskontroll og balanse. Vi finner stadig mindre stener og studder hun skal mestre å stå stille på! Dessuten er det jo en øvelse i agility (bordet).

Det å ha et samarbeid med hunden, står da slett ikke i motsetning til å bare ha en familiehund. Jeg syns det er flott at noen jobber så målbevisst og aktivt, at de konkurrerer, men det betyr ikke at andre ikke jobber bra!

Tror enkelte (ganske mange) trenger en unnskyldning fordi de ikke gidder å jobbe med hunden sin. Det må de gjerne for meg, men "familiehund" er ingen god unnskyldning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om noe det floteste jeg ser er hunder som brukes til det de er lagd til, mener jeg at familie hunden har et vell så verdig liv som brukshunder, lphunder, lydighets hunder osv...

Det finnes jo untak for regelen, men det er gjelder jo både familie hunden og brukshunden.

Jeg har selv gått litt kurs med Teddy, men han er nok en typisk familie hund ja :)

Og jeg føler jeg gir han et bra liv, han ser ut som en veltilpass, avbalansert og glad hund.

Selv om han lider av selektiv hørsel innomellom :P Men det er jo min egen feil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ikke minst, er den like mye verdt?

Hva mener du med verdi da?

I kroner og ører er vel ikke en familiehund like mye verdt som en topptrent jakt- eller brukshund, men i affeksjonsverdi kan en familiehund være like mye verdt, om ikke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en hund trenger ikke å konkurrere i LP for å være lydig, det er ikke alle som har hund som intresserer seg for lydighet og det betyr ikke at hunden ikke er lydig. Spør du meg, så er hverdagslydighet er vel så viktig som konkurranselydighet.

Det er akkurat det jeg mener og!

Tror enkelte (ganske mange) trenger en unnskyldning fordi de ikke gidder å jobbe med hunden sin. Det må de gjerne for meg, men "familiehund" er ingen god unnskyldning!

Nei, selvfølgelig ikke! Det er heller ikke det jeg mener. Man skal jo være ansvarlig og ta vare på hunden sin uansett så.

Hva mener du med verdi da?

I kroner og ører er vel ikke en familiehund like mye verdt som en topptrent jakt- eller brukshund, men i affeksjonsverdi kan en familiehund være like mye verdt, om ikke mer.

Nei, jeg mener nok i affeksjonsverdi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har er jo en "familiehund", vi har både vært på utstilling og trener litt lydighet, men ikke akkurat på et proffesjonelt nivå. For meg er jo hun selvfølgelig like mye verdt som en hvilken som helst annen bruks- eller utstillingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

familie hunder har det kjempe fint! jeg driver ikke med noe spess jeg heller! jeg har min hund for kos og hygge:) jeg går ikke på treninger en gang! men har veldig lyst, men han er så vill når han treffer andre hunder! så jeg vet ikke om jeg tørr.

de som har en familie hund og ikke bryr seg noe mer.. det er en annen sak.. men det er mange som har familie hunden sin i løpestreng dagen lang!

bare hundene får tur og omsorg så har de det fint!(+++)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke konkurransehunder familiehunder da? Nå bor jeg alene, men aussien er jo størsteparten av tiden familiehund. Noen timer hist og pist på dagen er han treningskameraten min, og vi koser oss med å trene redning (spor, rundering), agility, lydighet og triks. Jeg har nok et høyere mål enn mange andre i.o.m. at jeg har lyst til å få godkjent redningshund og konkurrere med Lyng, men han er fortsatt en familiehund resten av tiden. Kanskje finnes det noen med et "ekstremt" konkurransehund-liv, men alle de konkurranse/-redningshundene jeg kjenner lever et vanlig familiehundliv største parten av tiden.

Nå har jeg vel egentlig aldri hatt en heeeelt vanlig familiehund.. Eng.setteren ble jaktet med og trent lydighet (RIOS) og kondisjon med ganske mye hele året og huskyen får trekke og bære kløv på turer samtidig som hun får trene litt triks og mye kos.

Med noen få unntak så mener jeg at de som ikke blir trent noe med også har et bra liv. Så lenge de får den trimmen de trenger, og får være med på det som skjer. Folk her på sonen er vel litt mer interessert i hund enn mange "vanlige bare familiehundeiere" er. En god del av dere aktiviserer jo bikkja med litt andre ting enn bare en liten tur om dagen!

hmm.. ble litt rotete..men,men:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er de like mye verdt! :wub:

Men jeg har opplevd folk med for eks. LP-hunder som heller trener hunden i LP enn å gå tur. Akkurat der er jo familiehunden heldig, som oftest får gå flere turer til dagen. Man finner sikkert negative sider ved både aktive konkurransehunder og familiehunder. Men hunden i seg selv har samme verdi uansett hva den brukes til. Kanskje en hund med utstillingschampionat eller noe annet championat er mer verdt ved avel, men det er vel det eneste punktet jeg kan komme på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...