Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bare" familiehund?!


Yakine

Recommended Posts

En hund som er kjøpt pga at den skal "bare" være familiehund - har den det like godt som en som blir aktivt trent LP, brukt til utstilling osv? - Og ikke minst, er den like mye verdt?

Må en hund som skal "bare" være familiehund delta i LP konkurranser for at den skal være lydig? Kan den ikke være lydig ellers?

En eier som "bare" skal ha hunden sin til familiehund, vil vel ha en hund som kan sitt, ligg, kom osv fordi om de ikke konkurrerer høyt i klassene i LP? Uansett om hunden ikke er "bare" familiehund og? Jeg legger vekt på at min hund skal være lydig og høre på meg og lystre. Men jeg har ingen drømmer om å starte LP med han fordet. Er han da ikke like mye verdt som en LP-hund?

Bare noen tanker, som jeg gjerne vil ha noen synspunkter på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er en hund som "bare" skal være en familiehund like mye verdt som en hund som blir brukt aktivt. Jeg vil tro at hunden har det like godt, av og til vel så godt, av å bare være familiehund hvis den får trening, både fysisk og mentalt. Og en hund trenger ikke å konkurrere i LP for å være lydig, det er ikke alle som har hund som intresserer seg for lydighet og det betyr ikke at hunden ikke er lydig. Spør du meg, så er hverdagslydighet er vel så viktig som konkurranselydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus er "bare" familiehund, og det er de fleste andre hundene jeg kjenner også. Når du ser på antall hunder som finnes i nærmiljøet og hvor mange av dem stiller i konkurranse, er det vel et ganske stort sprik vil jeg tro. De aller fleste kjøper seg hund for å få selskap, tur-kompis eller et familiemedlem, og jeg tror at så lenge hunden som blir kjøpt passer til familien som kjøper den, så familiehunden det veldig bra.

Jeg og Sophus har tatt en del kurs i bla lydighet, men konkurranser synes jeg det er morsomst å se på. :) Hverdagslydighet er viktigst for meg, og det synes jeg at jeg har fått til (men det er selvfølgelig alltid rom for forbedringer :rolleyes: ..). Jeg tror at en familiehund og en konkurranse hund kan ha det like bra, og for den saks skyld like dårlig, det kommer vel mest ann eier uansett. At det kanskje (i enkelte kretser) er mer status å ha en høyt premiert hund enn en "familiehund"er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Tror nok Milo går under familiehund jeg...

Og ordet "bare" telles ikke for meg. En familiehund kan ha det misnt like bra som en aktiv konkurranse hund. Og kanskje bedre? :)

Veninna mi sin hund kan ikke måle seg med en familiehund engang...

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener hund for å hjelpe henne (og oss) til å utvikle sosialt valid (godkjent) atferd. Det å trene ulike ferdigheter, har vist seg å ha en del hyggelige sideeffekter! Bygge selvtillitt, styrke ulike muskelgrupper, bruke nesa målbevisst (etter mål jeg har kontroll på) etc. For eksempel har jeg møtt på en del folk som ikke vil lære hunden sin "kunster". Hmfr

For eksempel:

Ved å lære hunden kontakt, har du dannet basic for all trening.

Ved å lære hunden å sitte bamse, har du en øvelse som styrker, rygg/sete og balanse

Ved å lære hunden framsending, kan du hjelpe den ut av ulike "virkelige" situasjoner, selvom du står litt unna! Fibis første framsendingsøvelse var å "finne Tarzan". Dvs at hun hopper opp etter en tilfeldig valgt trestamme. Øvelsen i seg selv ser kanskje litt meningsløs ut, men hvem vet. Kanskje Tarzan har flytta til Oslo!

Ved å lære "Opp på sten" lærer hunden kroppskontroll og balanse. Vi finner stadig mindre stener og studder hun skal mestre å stå stille på! Dessuten er det jo en øvelse i agility (bordet).

Det å ha et samarbeid med hunden, står da slett ikke i motsetning til å bare ha en familiehund. Jeg syns det er flott at noen jobber så målbevisst og aktivt, at de konkurrerer, men det betyr ikke at andre ikke jobber bra!

Tror enkelte (ganske mange) trenger en unnskyldning fordi de ikke gidder å jobbe med hunden sin. Det må de gjerne for meg, men "familiehund" er ingen god unnskyldning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om noe det floteste jeg ser er hunder som brukes til det de er lagd til, mener jeg at familie hunden har et vell så verdig liv som brukshunder, lphunder, lydighets hunder osv...

Det finnes jo untak for regelen, men det er gjelder jo både familie hunden og brukshunden.

Jeg har selv gått litt kurs med Teddy, men han er nok en typisk familie hund ja :)

Og jeg føler jeg gir han et bra liv, han ser ut som en veltilpass, avbalansert og glad hund.

Selv om han lider av selektiv hørsel innomellom :P Men det er jo min egen feil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ikke minst, er den like mye verdt?

Hva mener du med verdi da?

I kroner og ører er vel ikke en familiehund like mye verdt som en topptrent jakt- eller brukshund, men i affeksjonsverdi kan en familiehund være like mye verdt, om ikke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en hund trenger ikke å konkurrere i LP for å være lydig, det er ikke alle som har hund som intresserer seg for lydighet og det betyr ikke at hunden ikke er lydig. Spør du meg, så er hverdagslydighet er vel så viktig som konkurranselydighet.

Det er akkurat det jeg mener og!

Tror enkelte (ganske mange) trenger en unnskyldning fordi de ikke gidder å jobbe med hunden sin. Det må de gjerne for meg, men "familiehund" er ingen god unnskyldning!

Nei, selvfølgelig ikke! Det er heller ikke det jeg mener. Man skal jo være ansvarlig og ta vare på hunden sin uansett så.

Hva mener du med verdi da?

I kroner og ører er vel ikke en familiehund like mye verdt som en topptrent jakt- eller brukshund, men i affeksjonsverdi kan en familiehund være like mye verdt, om ikke mer.

Nei, jeg mener nok i affeksjonsverdi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har er jo en "familiehund", vi har både vært på utstilling og trener litt lydighet, men ikke akkurat på et proffesjonelt nivå. For meg er jo hun selvfølgelig like mye verdt som en hvilken som helst annen bruks- eller utstillingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

familie hunder har det kjempe fint! jeg driver ikke med noe spess jeg heller! jeg har min hund for kos og hygge:) jeg går ikke på treninger en gang! men har veldig lyst, men han er så vill når han treffer andre hunder! så jeg vet ikke om jeg tørr.

de som har en familie hund og ikke bryr seg noe mer.. det er en annen sak.. men det er mange som har familie hunden sin i løpestreng dagen lang!

bare hundene får tur og omsorg så har de det fint!(+++)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke konkurransehunder familiehunder da? Nå bor jeg alene, men aussien er jo størsteparten av tiden familiehund. Noen timer hist og pist på dagen er han treningskameraten min, og vi koser oss med å trene redning (spor, rundering), agility, lydighet og triks. Jeg har nok et høyere mål enn mange andre i.o.m. at jeg har lyst til å få godkjent redningshund og konkurrere med Lyng, men han er fortsatt en familiehund resten av tiden. Kanskje finnes det noen med et "ekstremt" konkurransehund-liv, men alle de konkurranse/-redningshundene jeg kjenner lever et vanlig familiehundliv største parten av tiden.

Nå har jeg vel egentlig aldri hatt en heeeelt vanlig familiehund.. Eng.setteren ble jaktet med og trent lydighet (RIOS) og kondisjon med ganske mye hele året og huskyen får trekke og bære kløv på turer samtidig som hun får trene litt triks og mye kos.

Med noen få unntak så mener jeg at de som ikke blir trent noe med også har et bra liv. Så lenge de får den trimmen de trenger, og får være med på det som skjer. Folk her på sonen er vel litt mer interessert i hund enn mange "vanlige bare familiehundeiere" er. En god del av dere aktiviserer jo bikkja med litt andre ting enn bare en liten tur om dagen!

hmm.. ble litt rotete..men,men:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er de like mye verdt! :wub:

Men jeg har opplevd folk med for eks. LP-hunder som heller trener hunden i LP enn å gå tur. Akkurat der er jo familiehunden heldig, som oftest får gå flere turer til dagen. Man finner sikkert negative sider ved både aktive konkurransehunder og familiehunder. Men hunden i seg selv har samme verdi uansett hva den brukes til. Kanskje en hund med utstillingschampionat eller noe annet championat er mer verdt ved avel, men det er vel det eneste punktet jeg kan komme på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...