Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dette en god nok grunn?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Nå trenger jeg hjelp fra dere altså:)

Gym-lærerne våre er utrolig strenge, og vi får liksom ikke slippe unna med noe som helst.

Jeg og ei veninne i klassen sliter begge fryktelig med knærne. Hu har vært til legen, men hun slipper iallefall gym. Men jeg? Nei, jeg MÅ væe med..Ingen som trur på meg.

Etter et fall i asfalten i Desember så har jeg hatt vondt. Når jeg setter meg ned, låser kneet seg fast, og jeg må ofte ha hjelp opp.

Går jeg opp og ned trappa er jeg helt gåen i bena, og klaer så vidt og stå oppreist.

På Mandag sprang vi testløypa(2km eller no) altså...SPURT...

Jeg forbedret meg 6 sekunder siden i fjor, og sprang på 7 minutter og 6 sekkunder.

JEg mener jeg kunne ha løpt mye fortere, om jeg hadde vært frisk i beina.

På den ene siden skulle jeg øke tempoet, men føttene mine bare låste seg fast...Så jeg hadde ikke no valg enn å løpe saaakte.

I morgen har vi enda et testløp...

For dere som er lokalkjent kan jeg si: Hele lade-stien

For dere andre kan jeg si: Sånn ca. 10 km!

Med nesten bare opp og nedover bakker!!

Om jeg ber mamma om og skrive en melding om vonde knær, og at jeg heller kan sykle på sykkel i styrkerommet(som, jeg har hørt skal hjelpe) kan de da si at jeg MÅ være med, bare at jeg skal ta den tiden jeg trenger?

Det har de nemmelig gjort før, men jeg mener- Jeg har jo med meg melding og å slippe, og da kan de jo ikke tvinge meg heller?

Hva mener dere? Er det en god nok grunnn til å slippe? Karakterene ble satt i dag, og det er siste, eller nest siste gymtimen.

Takk til dere som tar dere tid til å svare, det redder livet til mine knær ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går du på ungdomsskolen så er det nok ikke noe problem å ikke ha den siste eller de to siste gymtimene, særlig ikke når karakterene er satt. Skriver moren din melding i tillegg så syns jeg det er god nok grunn!

Ta hensyn til kroppen din. Når du har vondt, er det som regel noe i veien. Det er noen skader som forlenger heleprosessen med dobbelt så lang tid dersom man pusher på og ikke tar hensyn til kroppen. Jeg hadde slitasje i begge knebåndene og måtte vær så god ta pause fra fotball i 5 mnd :) Hadde jeg ikke gjort det, kunne jeg fått det kronisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trenger jeg hjelp fra dere altså:)

Gym-lærerne våre er utrolig strenge, og vi får liksom ikke slippe unna med noe som helst.

Jeg og ei veninne i klassen sliter begge fryktelig med knærne. Hu har vært til legen, men hun slipper iallefall gym. Men jeg? Nei, jeg MÅ væe med..Ingen som trur på meg.

Etter et fall i asfalten i Desember så har jeg hatt vondt. Når jeg setter meg ned, låser kneet seg fast, og jeg må ofte ha hjelp opp.

Går jeg opp og ned trappa er jeg helt gåen i bena, og klaer så vidt og stå oppreist.

På Mandag sprang vi testløypa(2km eller no) altså...SPURT...

Jeg forbedret meg 6 sekunder siden i fjor, og sprang på 7 minutter og 6 sekkunder.

JEg mener jeg kunne ha løpt mye fortere, om jeg hadde vært frisk i beina.

På den ene siden skulle jeg øke tempoet, men føttene mine bare låste seg fast...Så jeg hadde ikke no valg enn å løpe saaakte.

I morgen har vi enda et testløp...

For dere som er lokalkjent kan jeg si: Hele lade-stien

For dere andre kan jeg si: Sånn ca. 10 km!

Med nesten bare opp og nedover bakker!

Om jeg ber mamma om og skrive en melding om vonde knær, og at jeg heller kan sykle på sykkel i styrkerommet(som, jeg har hørt skal hjelpe) kan de da si at jeg MÅ være med, bare at jeg skal ta den tiden jeg trenger?

Det har de nemmelig gjort før, men jeg mener- Jeg har jo med meg melding og å slippe, og da kan de jo ikke tvinge meg heller?

Hva mener dere? Er det en god nok grunnn til å slippe? Karakterene ble satt i dag, og det er siste, eller nest siste gymtimen.

Takk til dere som tar dere tid til å svare, det redder livet til mine knær ;)

Hvis du har slitt med det siden desember, burde du jo gått til legen. En legemelding kan ikke skolen se bort i fra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen.. Har samme typen lås i knærne til tider. Men gym, det skal man ha. Kan ikke fatte og begripe hvorfor gym fortsatt skal være pining og disiplin. Gjør gymtimene morsomme, og ta dem mindre seriøst. Ha det morsomt. Det er min oppfordring til de høyere makter. Jeg skulle ønske gym var et fag uten vurdering, men med Deltatt/Ikke detlall på vitnemålet. Alle har ulike forutsetninger (ja, det samme gjelder teori, men jeg mener det ikke kan sammenlignes).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har slitt med det siden desember, burde du jo gått til legen. En legemelding kan ikke skolen se bort i fra...

åååååå joda de prøver seg stadig og ofte! da jeg hadde kyssesyken hadde jeg lege melding med og læreren prøvde å presse meg til å være med på idrettsdagen! Stå på ditt Christine! ikke vær med å gjør noe du ikke klarer for da kan du ødelegge skaden du har i kneet enda mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Joda...Karakterene ble satt i går, så jeg kom meg lett unna...

Ble nok ikke styrke på meg nei, jeg la meg ned på en tjukk madrass.

Bena mine har det gått opp og ned med, og ja, vi har bestilt legetimer, men avlyst, da legene ikke fant noe i veninna misine bein.

Har kommet ordentlig tilbake nå, og det er vondt..

Bestilte legetime for en stund siden, men de har jo ikke ledig time før etter sommeren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at du slapp unna da! :P Da jeg gikk på ungdomsskolen måtte vi alltid løpe en mil før sommeren, men jeg klarte alltid å lure meg unna. Kjekt å ha pollenallergi når løypa går gjennom skogen ;)

Når det gjelder knærne dine... Har du prøvd en knestøtte? Jeg plages også veldig med et kne i perioder, og da er den god å ha! Etter noen dager merker iallefall jeg stor forskjell dersom jeg ikke går med den! Bare ett lite tips dersom du ikke har prøvd det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal gå til legen, for å få undersøkt knærne. Jeg er selv plaget med betennelse rett under kneskålene på begge knærne pga telemarkkjøring og et fall og gal belastning etterpå. Etter et år med vonde knær dro jeg til legen, som sendte meg til fysioterapaut for å få satt opp et styrkeprogram for å gjøre i de gymtimene jeg ikke kan delta i. Jeg har også fått beskjed om å ta det rolig. Ingen løping på asfalt, minst mulig trappegåing, ingen telemark :)(hvordan skal jeg overleve?) og andre ting som gjør at knærne blir værre. Hadde jeg ikke dratt til legen ville det tatt ennå lengre tid før jeg blir helt frisk(hvis jeg tar det helt rolig så ville det gå ca 1/2-1 år)

Ta deg en tur til legen for å få undersøkt knærne skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen.. Har samme typen lås i knærne til tider. Men gym, det skal man ha. Kan ikke fatte og begripe hvorfor gym fortsatt skal være pining og disiplin. Gjør gymtimene morsomme, og ta dem mindre seriøst. Ha det morsomt. Det er min oppfordring til de høyere makter. Jeg skulle ønske gym var et fag uten vurdering, men med Deltatt/Ikke detlall på vitnemålet. Alle har ulike forutsetninger (ja, det samme gjelder teori, men jeg mener det ikke kan sammenlignes).

Absolutt helt enig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...