Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjeterhunder, lek og stress


tuppetroll

Recommended Posts

Jeg har mange velmenende sjeler rundt meg, som mener mye forskjellig om mangt.

Jeg har begrenset Ace sin lek med andre valper mye den siste tiden, fordi jeg har hørt at de har veldig lett for å bli høyt i stress av det siden. Til dere med gjeterhunder - Hvor mye har dere begrenset lek med andre hunder, når begynte dere å begrense og i hvilke situasjoner lar du hunden leke med andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sjelden/aldri latt henne leke med hunder/valper vi treffer på, har det vært leking har det vært med de andre hundene i husholdningen, evt hunder vi går mye tur med. Har også vært bevisst rundt dette med ball/pinnekasting, da legger jeg heller ut for søk og/eller lager en drakamp om noe, morroa skjer med/rundt meg, ikke utover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg noen raseren gjeter hund. Men misty har arvet endel fra Border Collien, gjeter instingetet og noe av en typiske være måten til Borderen.

Jeg har ikke latt Misty leke med alle hunder vi møter. Men noen av dem. Grunne er at hu var så redd fremmede hunder, at hu måtte ha sosialisering med dem. Kun posetiv kontakt, og hva er vel ikke bedre for en valp enn en posetiv lek med en annen hund?

Men uansett, så er det ikke noen selvfølge at hu får leke med alle hunder hu møter. Da ender jeg vel opp med en hund som blir helt spinn vill av andre hunder .. hehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

ehhhh.............

Jeg har ingen begrensninger jeg - tar jeg med meg valp for å treffe andre valper så får de leke i vilden sky - de får også herje som de vil her hjemme - tror ikke de blir spesielt stressa av det........ de virker i alle fall ikke spesielt stressa.

De synes det er gøy å leke og de trenger jo det.

Jeg er imidlertid nøye med at det er jeg som bestemmer når vi skal leke og ikke - vi leker ikke bare fordi valpen synes vi bør liksom - jeg bestemmer når og hvor og vi leker ikke hver gang vi treffer andre hunder - noen ganger treffer vi bare andre hunder for å treffe andre hunder - ergo får jeg ingen forventningsstress i forbindelse med møte med andre hunder - innendørs har vi aktivitetsforbud -man leker ikke inne, og man leker ikke der vi trener - eller der vi trener leker vi bare med meg - men mine leker generelt mye de - men som sagt - jeg bestemmer når og hvor og jeg er svært forsiktig med å lage rutine av lekestunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot min hund leke mye, men jeg var nøye med hvem han fikk leke med. Og jeg passet også på i leken, sånn at han ikke "mobbet" eller ble "mobbet". Jeg lot han og møte voksne, stødige hunder, noe jeg forsåvidt synes er minst like viktig som at han får leke med andre valper.

Jeg lot han aldri leke så lenge at stresset sto i taket, og jeg bestemte når, hvor og med hvem. Og ikke minst hvor lenge.

Som Berlgerpia sier: leking inne er ikke lov, og jeg vil heller ikke ha forventning om lek med andre enn meg på treningsplassen.

Noen ganger hilste vi bare, andre ganger hilste vi ikke, og noen ganger fikk han leke.

Nå leker han sjelden med andre enn de "faste" kompisene, men jeg synes det er greit at han får hilse på en del av de vi møter. Når vi trener er det meg og ikke andre hunder oppmerksomheten skal være rettet mot, så på trening hilser vi IKKE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik JEG gjør det, så er det å jobbe med valpen på en sånn måte at vi jobber inn det at når JEG vil leke eller gjøre noe, uansett hvor, så er det morsommere enn andre hunder :wub:

Da blir det ikke sånn konsentrert om "lek kan du drive med der, men ikke her" og det.

Dessuten er det nyttig, da blir andre hunder ikke hoveddrivkraft i hundens interesse. Vi hadde noen "faste", som leken ikke tok av alt for mye på. Hundene skal matches bra, husker hvordan vi på valpekurs ble nøye sammensatt: Noen valper fikk ikke leke sammen, pga størrelsesforskjell, forskjell i intensitet.

Og "lek" blir raskt mer enn lek... det er en måte å måle styrke på, til å teste ut ting på. En valp som hele tiden "lærer" at den må ta ut maks for å bli hørt, kan utvikle det som rene vanen. Sånne ting.

Ser på noen av bruksgutta vi trener med, når "far" vil noe - og kanskje har med seg yndlingsleken i lomma - så betyr andre hunder mindre; inklusive det å bråke med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at dersom man har en rase som er disponert for stress (border, belgere osv) så er det ikke det at valpene leker med andre valper/hunder som jeg tror er hovedproblemet, men hva man gjør når leken er slutt og at man ser når leken skal avsluttes. Jeg tror det er viktig for hunder å lære å slappe av, og at de lærer at når mor/far sier at nå skjer det ikke noe, ja, at de da har lært at det sa ikke skal være noe aktivitet. Rotrening altså. Dersom valpene lærer dette fra de er i hus, så har man et fabelaktig verktøy når de er eldre og en avknapp som kan gjøre at man kan skru de høyere opp på en belønning fordi man vet at man kan få de til å slappe av etterpå.

Da må man selvfølgelig lære de at andre hunder like gjerne kan bety ro som lek, og at treningsplassen ikke alltid fører til lek med eier, men at man like godt kan bare sitte å se på de andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...