Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting


Svedge

Recommended Posts

Jeg er fortsatt beskymret for bitinga til Atsu, enten så lekebiter han eller så biter han for noe han ikke liker (f.eks stelling). Han begynte ikke med tullebitinga før han var rundt 9 uker gammel. Det er mest ærmene på gensern min han biter i, hendene blir det ikke bitt noe særlig i. Det heller ikke noe aggressivt preg over bitinga.

Hvor lenge må man ignorere og gå ifra valpen før det tar slutt? I den ene boka jeg har står det at etter 14 uker bør man få kyndig hjelp. Noen andre metoder som virker?

Hvordan skal jeg reagere når han biter for noe han ikke vil? Hvis jeg slutter da, vil han få vilja si.

Prøver så godt jeg kan å rose når han slutter å bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg påberope meg at jeg har lest så mye hundebøker, og kanskje gjer jeg ting feil...(men det funker da...) Jeg har aldri gått fra en valp som biter, har i stedet alltid med meg en fille som er valpen sin, og når h*n prøver å bite på "ulovlige" ting (som klær og fingrer og sånt) så bare avleder jeg med fillen og valpen får tygge på den i stedet. Den tyggingen som valpen holder på med vil normalt forsvinne når melketennene er felt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortsatt beskymret for bitinga til Atsu, enten så lekebiter han eller så biter han for noe han ikke liker (f.eks stelling). Han begynte ikke med tullebitinga før han var rundt 9 uker gammel. Det er mest ærmene på gensern min han biter i, hendene blir det ikke bitt noe særlig i. Det heller ikke noe aggressivt preg over bitinga.

Hvor lenge må man ignorere og gå ifra valpen før det tar slutt? I den ene boka jeg har står det at etter 14 uker bør man få kyndig hjelp. Noen andre metoder som virker?

Hvordan skal jeg reagere når han biter for noe han ikke vil? Hvis jeg slutter da, vil han få vilja si.

Prøver så godt jeg kan å rose når han slutter å bite.

Hvor gammel er valpen??

Jeg hadde og en vill biter, han ga seg vel sånn rundt 4 mnd (?) tenker jeg. Omtrent over natten fra den ene dagen til den andre...

Jeg kunne ikke ignorere biting, han hoppet, kavet og løp etter. Ingen av de klassiske med hyling eller avleding funket på denne krokodillen.

Jeg bandt han inne. Som regel drev han med dette når han var overtrøtt, så bindingen førte som regel til at han sovnet. Jeg bandt han i en vedovn jeg har, uten å ha noe annet enn ett teppe og kanskje et bitebein innen rekkevidde. Han kapitulerte fort, og når han slappet av, slapp jeg han løs igjen.

Hva du mener med at han biter for noe han ikke vil, vet jeg ikke helt? Mener du håndtering i form av børsting og kloklipp o.l ? Viktig at han ikke får viljen sin, men også viktig å se på hvorfor han reagerer som han gjør. Er han redd ville jeg vurdert en annen fremgangsmåte, er det kun "protest" ville jeg gjort det jeg skulle, og heller holdt han fast i et grep som gjorde at han ikke fikk bitt (men igjen passet på at han ikke ble skremt av det)

At en valp fortsatt valpebiter etter 14 uker er ikke unormalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortsatt beskymret for bitinga til Atsu, enten så lekebiter han eller så biter han for noe han ikke liker (f.eks stelling). Han begynte ikke med tullebitinga før han var rundt 9 uker gammel. Det er mest ærmene på gensern min han biter i, hendene blir det ikke bitt noe særlig i. Det heller ikke noe aggressivt preg over bitinga.

Hvor lenge må man ignorere og gå ifra valpen før det tar slutt? I den ene boka jeg har står det at etter 14 uker bør man få kyndig hjelp. Noen andre metoder som virker?

Hvordan skal jeg reagere når han biter for noe han ikke vil? Hvis jeg slutter da, vil han få vilja si.

Prøver så godt jeg kan å rose når han slutter å bite.

Dette er et klassisk eksempel på at ordet ignorere ikke dekker det opprinnelige ekstingvere! Selvom du ikke forholder deg direkte til den handlingen du vil ha bort (her: biting), skal du selvfølgelig handle aktivt for å forhindre at han biter.

Det du gjør ved å gi han noe annet å bite på, kan jo være lurt.

Det kan også være lurt å trene mye ro (sitte sammen med ham mens du klapper ham i rolige sirkelbevegelser på brystet. Mate inn "være rolig" når han er rolig), slik at han lærer seg hva "være rolig" innebærer.

Jeg ville nok i tillegg, som Molly sier, bundet ham (både ute og inne) til ro er etablert (og gjerne litt til) og matet inn begrepet "være rolig" når han har roet seg.

Det er også viktig å reagere kjapt, slik at han får så lite erfaring på å lykkes med bitingen som mulig. Ikke la ham "kosebite", eller bite en stund og så bryte det når det gjør vondt. Han vet vel ikke forskjell, så da blir det fort bare forvirrende for ham!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min lekebiter, men bekymrer meg ikke noe særlig over det. Hun er flink til å gi seg om jeg totalt ignorerer henne. Prøver også å avlede med noe annet hun kan bite på.

Tror ikke du trenger proffhjelp om valpen fortsettter å lekebite etter at den er 14 uker :wub:

Har kjøpt en slags tyggesak du kan fylle med vann og putte i fryseren på zoosupply. Tror det er veldig deilig og avkjølende for kløende valpetenner. Kanskje en ide for deg og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Den tygge saken hørtes interessant ut..

Det går bedre her nå, litt småsnafing enda men langt ifra så ille som før. Jeg fant en ny metode selv, som var effektiv. Bet han i armen, så stappet jeg armen helt inn i munnen hans og tok den ut når det ble ubehaglig. Bet han i hendene så gikk en finger litt ned i svelget til det ble ubehaglig. Etter ett par slike, blir det som regel ikke noe mer biting på en lang stund. Ellers har vært ignorering hvis jeg ikke får brukt den metoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...