Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting


Svedge

Recommended Posts

Jeg er fortsatt beskymret for bitinga til Atsu, enten så lekebiter han eller så biter han for noe han ikke liker (f.eks stelling). Han begynte ikke med tullebitinga før han var rundt 9 uker gammel. Det er mest ærmene på gensern min han biter i, hendene blir det ikke bitt noe særlig i. Det heller ikke noe aggressivt preg over bitinga.

Hvor lenge må man ignorere og gå ifra valpen før det tar slutt? I den ene boka jeg har står det at etter 14 uker bør man få kyndig hjelp. Noen andre metoder som virker?

Hvordan skal jeg reagere når han biter for noe han ikke vil? Hvis jeg slutter da, vil han få vilja si.

Prøver så godt jeg kan å rose når han slutter å bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg påberope meg at jeg har lest så mye hundebøker, og kanskje gjer jeg ting feil...(men det funker da...) Jeg har aldri gått fra en valp som biter, har i stedet alltid med meg en fille som er valpen sin, og når h*n prøver å bite på "ulovlige" ting (som klær og fingrer og sånt) så bare avleder jeg med fillen og valpen får tygge på den i stedet. Den tyggingen som valpen holder på med vil normalt forsvinne når melketennene er felt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortsatt beskymret for bitinga til Atsu, enten så lekebiter han eller så biter han for noe han ikke liker (f.eks stelling). Han begynte ikke med tullebitinga før han var rundt 9 uker gammel. Det er mest ærmene på gensern min han biter i, hendene blir det ikke bitt noe særlig i. Det heller ikke noe aggressivt preg over bitinga.

Hvor lenge må man ignorere og gå ifra valpen før det tar slutt? I den ene boka jeg har står det at etter 14 uker bør man få kyndig hjelp. Noen andre metoder som virker?

Hvordan skal jeg reagere når han biter for noe han ikke vil? Hvis jeg slutter da, vil han få vilja si.

Prøver så godt jeg kan å rose når han slutter å bite.

Hvor gammel er valpen??

Jeg hadde og en vill biter, han ga seg vel sånn rundt 4 mnd (?) tenker jeg. Omtrent over natten fra den ene dagen til den andre...

Jeg kunne ikke ignorere biting, han hoppet, kavet og løp etter. Ingen av de klassiske med hyling eller avleding funket på denne krokodillen.

Jeg bandt han inne. Som regel drev han med dette når han var overtrøtt, så bindingen førte som regel til at han sovnet. Jeg bandt han i en vedovn jeg har, uten å ha noe annet enn ett teppe og kanskje et bitebein innen rekkevidde. Han kapitulerte fort, og når han slappet av, slapp jeg han løs igjen.

Hva du mener med at han biter for noe han ikke vil, vet jeg ikke helt? Mener du håndtering i form av børsting og kloklipp o.l ? Viktig at han ikke får viljen sin, men også viktig å se på hvorfor han reagerer som han gjør. Er han redd ville jeg vurdert en annen fremgangsmåte, er det kun "protest" ville jeg gjort det jeg skulle, og heller holdt han fast i et grep som gjorde at han ikke fikk bitt (men igjen passet på at han ikke ble skremt av det)

At en valp fortsatt valpebiter etter 14 uker er ikke unormalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortsatt beskymret for bitinga til Atsu, enten så lekebiter han eller så biter han for noe han ikke liker (f.eks stelling). Han begynte ikke med tullebitinga før han var rundt 9 uker gammel. Det er mest ærmene på gensern min han biter i, hendene blir det ikke bitt noe særlig i. Det heller ikke noe aggressivt preg over bitinga.

Hvor lenge må man ignorere og gå ifra valpen før det tar slutt? I den ene boka jeg har står det at etter 14 uker bør man få kyndig hjelp. Noen andre metoder som virker?

Hvordan skal jeg reagere når han biter for noe han ikke vil? Hvis jeg slutter da, vil han få vilja si.

Prøver så godt jeg kan å rose når han slutter å bite.

Dette er et klassisk eksempel på at ordet ignorere ikke dekker det opprinnelige ekstingvere! Selvom du ikke forholder deg direkte til den handlingen du vil ha bort (her: biting), skal du selvfølgelig handle aktivt for å forhindre at han biter.

Det du gjør ved å gi han noe annet å bite på, kan jo være lurt.

Det kan også være lurt å trene mye ro (sitte sammen med ham mens du klapper ham i rolige sirkelbevegelser på brystet. Mate inn "være rolig" når han er rolig), slik at han lærer seg hva "være rolig" innebærer.

Jeg ville nok i tillegg, som Molly sier, bundet ham (både ute og inne) til ro er etablert (og gjerne litt til) og matet inn begrepet "være rolig" når han har roet seg.

Det er også viktig å reagere kjapt, slik at han får så lite erfaring på å lykkes med bitingen som mulig. Ikke la ham "kosebite", eller bite en stund og så bryte det når det gjør vondt. Han vet vel ikke forskjell, så da blir det fort bare forvirrende for ham!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min lekebiter, men bekymrer meg ikke noe særlig over det. Hun er flink til å gi seg om jeg totalt ignorerer henne. Prøver også å avlede med noe annet hun kan bite på.

Tror ikke du trenger proffhjelp om valpen fortsettter å lekebite etter at den er 14 uker :wub:

Har kjøpt en slags tyggesak du kan fylle med vann og putte i fryseren på zoosupply. Tror det er veldig deilig og avkjølende for kløende valpetenner. Kanskje en ide for deg og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Den tygge saken hørtes interessant ut..

Det går bedre her nå, litt småsnafing enda men langt ifra så ille som før. Jeg fant en ny metode selv, som var effektiv. Bet han i armen, så stappet jeg armen helt inn i munnen hans og tok den ut når det ble ubehaglig. Bet han i hendene så gikk en finger litt ned i svelget til det ble ubehaglig. Etter ett par slike, blir det som regel ikke noe mer biting på en lang stund. Ellers har vært ignorering hvis jeg ikke får brukt den metoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...