Kan psykisk syke ha hund?

[Tine]

Har selv angst som sagt å jeg går tur med Gizmo 3-4 ganger daglig samt jogger med han hver kveld osv... Har nå alene ansvar for han og jeg syns det går kjempe flott Han får jo alt det han trenger osv så ja enkelte psykisk syke kan ha hund og enkelte ikke i det hele tatt... Det kommer an på hver enkelt vil jeg si da

[Terrier]

Akela: det er ikke helt riktig å sidestille psykiske sykdommer med det å være utviklingshemmet, ha lærevansker etc. Det er en vesensforskjell der - av den grunn er ordet psykisk fjernet fra termen psykisk utviklingshemmet.

Du svarte sikkert generelt om det å ha en funksjonshemning, enten det være seg kognitivt, fysisk, psykisk etc. , men jeg syns det er greit å poengtere det jeg skrev ovenfor bare for ordens skyld.

[Rosin]

Man kan ikke sette "pyskisk syke" i èn og samme bås, like lite som man kan sette "fysisk syke" i samme bås.

Det kommer jo helt og holdent an på hva slags pyskiske problemer man har !

Noen psykisk syke kan ha hund, andre kan ikke. Akkurat som ikke alle fysisk syke kan det.

[akela]

Nå diskuterer vi jo ikke sykdom og definisjoner her inne, Terrier - det det er snakk om, er hvem som skal vurdere dette og ta hånd om hundene, når eierne svikter, fordi de enten ikke evner bedre eller fordi sykdommen er i en dårlig fase.

Dét er det viktigste poenget, og ikke spikking på om alt er riktig skrevet. Jeg har sett mennesker med psykiske lidelser og jeg har sett psykisk utviklingshemmede (jada, det er alltid en eller annen "siste nytt definisjon", som er politisk korrekt) som har hatt det til felles at de i de - permanent eller midlertidig - ikke har evnet å ta hånd om hundeholdet.

Hele poenget da er: Hvem ivaretar dyrenes rettigheter, når eierne ikke klarer det?

[Terrier]

Nå diskuterer vi jo ikke sykdom og definisjoner her inne, Terrier - det det er snakk om, er hvem som skal vurdere dette og ta hånd om hundene, når eierne svikter, fordi de enten ikke evner bedre eller fordi sykdommen er i en dårlig fase.

Dét er det viktigste poenget, og ikke spikking på om alt er riktig skrevet. Jeg har sett mennesker med psykiske lidelser og jeg har sett psykisk utviklingshemmede (jada, det er alltid en eller annen "siste nytt definisjon", som er politisk korrekt) som har hatt det til felles at de i de - permanent eller midlertidig - ikke har evnet å ta hånd om hundeholdet.

Hele poenget da er: Hvem ivaretar dyrenes rettigheter, når eierne ikke klarer det?

Vel, startinnlegger ba spesifikt om en problemstilling knyttet til psykisk syke. Og selv om jeg forstod hvilken retning du beveget deg inn på, syns jeg faktisk det er viktig å understreke forskjellen mellom de ulike diagnosene du beskrev. Ikke for å belære deg, men for å unngå at andre trakk en konklusjon om at psykisk syke og utviklingshemmede er en og samme sak. En presisering, med andre ord.

Spikking eller ikke: innholdet i det du skriver er jeg ikke uenig i, men jeg må få lov til å påpeke denne forskjellen tatt startinnleggers tråd i betraktning.

[akela]

Eh... hele vitsen med en tråd, er jo at det er en diskusjon som utvikler seg - som kan gå flere veier, og også spore seg inn igjen. Det er ikke noe "forbud" mot det, såvidt jeg vet...

Men jeg skjønner ikke helt at jeg skal ha skrevet noe som gjør at andre skal trekke noen konklusjoner om at de to gruppene skal være like? De som ikke kan eller skjønner den forskjellen, kan vel antagelig knapt lese det noen av oss skriver heller...

Derfor synes jeg faktisk det er DU som avsporer tråden... gjennom å terpe på et eller annet relativt innbilt poeng, og det er kanskje synd, når det viktigste temaet bør være hundenes velferd.

[Bajas]

Ja så lenge ikke hunden blir slått og mishandlet så ser jeg ingen problem med at en person med slike lidelser eier en hund. Ikke for å spore ut av temaet, men burbrukere sier jo at så lenge hunden blir vandt til bur fra valpestadiet så vet de jo ikke noe bedre liv..Dette må da gjelde uansett grunn, men mishandling kan aldri forsvares, men her er ikke snakk om hvem som skal på ta seg denne jobben, men snakk om at dyrevernsloven er dårlig!

Så lenge hunden får mat,vann,kjærlighet,evt veterinær behandling og tur så gir jeg fanden i om det er ett A4 person eller ei..

Hvis faren er at disse menneskene havner ut og inn på behandligshjem/sykehus. Så er faren like stor for alle.

Skal man flisespikke på som kan skje, er det faktisk ingen som kan eie en hund! For dette kan faktisk skje hvem som helst!

Så kvitt dere med hundene deres med engang, så slipper andre eiere bekymre seg over hunden deres når dere selv havner ut på "isen" om det er ulykke/sykdom/misbruk eller får en psykisk smell.

[Rosin]

Ja så lenge ikke hunden blir slått og mishandlet så ser jeg ingen problem med at en person med slike lidelser eier en hund. Ikke for å spore ut av temaet, men burbrukere sier jo at så lenge hunden blir vandt til bur fra valpestadiet så vet de jo ikke noe bedre liv..Dette må da gjelde uansett grunn, men mishandling kan aldri forsvares, men her er ikke snakk om hvem som skal på ta seg denne jobben, men snakk om at dyrevernsloven er dårlig!

Så lenge hunden får mat,vann,kjærlighet,evt veterinær behandling og tur så gir jeg fanden i om det er ett A4 person eller ei..

Hvis faren er at disse menneskene havner ut og inn på behandligshjem/sykehus. Så er faren like stor for alle.

Skal man flisespikke på som kan skje, er det faktisk ingen som kan eie en hund! For dette kan faktisk skje hvem som helst!

Så kvitt dere med hundene deres med engang, så slipper andre eiere bekymre seg over hunden deres når dere selv havner ut på "isen" om det er ulykke/sykdom/misbruk eller får en psykisk smell.

Er burbruk mishandling? Og er det vanlig at personer med psykisk problemer mishandler hundene sine??

Det var da voldsomt.

[Guest Vicky]

Jeg tror ikke man kan sette merkelapp på noen. Det vil variere. Men å bruke hund enbart som terapi er jeg imot. I alle former for hundehold, må også hundens krav og rettigheter bli ivaretatt. Jeg leste en historie fra virkligheten om en ung dame som var psykisk syk og hun blev bedre av å ha en hund rundt seg. Problemet var at hunden ikke fikk det noe bra av å være rundt henne. Den ene hunden etter den andre kom og gikk uten at omgivelsene så på det som et problem men bare fokuserte på hvor fin terapi det var for damen å ha hund. På et eldresenter hadde de en hund gående og den viste med all tydlighet at den var understimulert. Fet, dorsk og med livsstilsykdommer. Jeg syns at et minstekrav for å eie hund er at man er bevisst på at det er to parter med ulike behov som må og skal ivaretaes.

Veldig veldig enig. Man må se på hvordan personen fungerer, og om hundens krav og rettigheter blir ivaretatt. En som er psykisk syk kan jo være høytfungerende og fungere som et helt normalt menneske, men ha småting som personen trenger å jobbe med f.eks.

synes vel ikke de burde ha hund, da mange kan utreagere mot hunden. å ikke alle vet at det er galt å slå hunden. så har de vel nokk med seg selv. men de burde få kunne ha kontakt med hund. i helgen var jeg på jobb, (med sykisk syke) da hentet vi en hund, å gikk tur med. jenta lyste opp og syntes det var gøy. skulle ønske man kunne bruke dyr mer, i terapi. vi hentet en privat hund da.. tenkt å at jeg skulle ha sean med meg en dag

Den der var "litt" drøy. Det er jo ikke alle som har noen som helst problemer utagering eller sinne. Og det er da mange som er ekstremt høytfungerende selv om de har en psykisk lidelse! F.eks en person som har blitt misshandlet i barndommen f.eks kan jo sitte igjen med f.eks postraumatisk stress til en viss grad, men likevel være ekstremt høytfungerende, og ikke ha noen som helst problemer i hverdagen og ellers.

[Bajas]

Er burbruk mishandling? Og er det vanlig at personer med psykisk problemer mishandler hundene sine??

Det var da voldsomt.

Tror du misforstod litt selvom jeg syns bur er den største skiten som har blitt oppfunnet til hund...

Det var ett eksempel siden burbrukere forsvarer alltid seg selv med at hunden ikke lider noen nød, en hund som er oppvokst med bur vet ikke om ett bedre liv.

Hvorfor skal en hund som får mat, vann, kjærlighet og tur lide bare fordi eier er psykisk? Det finnes de som ikke burde ha hund i denne katogorien, men det finnes 100 flere "normale" hundeiere som ikke burde hatt hund..

eksempel 1 tatt fra sommerferien: Jeg finner en Setter vandrende på sognsvann (ingen bombe), hunden hadde tlf skilt så jeg ringte eieren.. Eieren var på forretningsreise i utlandet, så han hadde ingen mulighet for å hente hunden sin. Hunden hadde visst vært ute på en lengre tur enn normalt, fordi hunden kom som regel hjem hver kveld når den var sulten, men denne gangen hadde den tydelig fått tak i seg mat, siden hunden ikke var tilbake etter 28timer så måtte eier bare rekke flyet.. Eier hadde ingen å kontakte da nærmeste naboer, familie og venner var bortreist. Hunden var heller ikke etterlyst da eier ikke hadde hatt tid til dette..

Hunden havnet hos Viking, så sendt til pensjonat, så omplassert da eier ikke hentet ut hunden.

eksempel 2:

Jeg kjenner en person som lider av traumer/angst ett godt menneske men i konstant frykt for ett eller annet. Personen eier faktisk en stødig schæfer som ikke har ett eneste snev av engstelse eller vaktsomhet selvom eier går rundt å frykter alt og alle.

hund og eier har en spesiell kjemi sammen, de ser ut som ett nyforelsket par!

Hunden har ett perfekt liv og den blir aldri til irettesatt! hunden vet ikke hva nei betyr engang, alt har gått på positiv trening å lydigheten sitter som ett skudd. Hunden er snill som ett lam mot alt og alle selvom starten for denne valpen var fort ut og inn fordi eier slet.. Eier ble bare modigere og modigere, eier har klart å gjennomføre dressurkurser og i det siste er hunden trent til rundering.

Denne hunden er bare ett wow! Men dette kommer av at eier har fryktelig mye mer tid til hunden.

Hvilken av disse 2 hundene har det best?

Hunden som alltids løper gatelangs fordi eier ikke engang har tid til å lufte hunden pga yrket, eller hunden som desverre har en eier som har en ekstra ballast i ryggsekken, men i hundens øyne så er dette den verdens beste eier.

[Guest Vicky]

En person med psykiske lidelser kan jo også være en travel person, og en som er mye opptatt med forretningsreiser.

[Guest 2ne]

Her er vel det meste av det jeg mener allerede sagt - jeg er enig med Akela og Ingar - skal man bruke hund som terapi, burde det være en form for kontroll som ivaretar hundens beste.. Og det burde være en mulighet for å hente hunden om den skulle lide under "terapien", samme hvor bra det er for eieren..

Jeg syns det burde ligge en interesse for hund (eller hvilke som helst dyr som havner i en sånn situasjon) i bånn, DET burde være det viktigste, ikke hvor himla bra det er for vedkommende eier å ha et dyr.. At man har en grunnleggende interesse, et ønske om å ha hund utover terapi-delen.. Det irriterer meg når folk stadig skal dytte hund på fysisk eller psykisk syke fordi det er så innmari sunt.. For folka, selvsagt - for "normale" (altså alle de som ikke er altoppslukende interessert i hund) ser ikke helt at hundens trivsel skal være viktigere enn vedkommendes helsegevinst av hundeholdet..

For øyeblikket er jeg fysisk syk, såpass ille at jeg ikke veit om jeg kommer til å jobbe normalt igjen (jeg har leddgikt som for øyeblikket er veldig aktiv - det er ikke mange ledd jeg ikke har betennelse i nå), og veit at hundehold er sunt for meg. Ikke bare har jeg selskap, men jeg tvinges ut for å bevege meg flere ganger om dagen i tillegg - og jeg trenger det dyttet for å orke, det er svært ubehagelig å komme igang når alle ledd nærmest er ubevegelige.. Jeg er i tillegg såpass eplekjekk at jeg har valgt en forholdsvis aktiv rase som "livsledsager" (menn er oppskrytt og mye vanskeligere å dressere.. hehe), og hadde jeg sett situasjonen utenifra, ville jeg antageligvis vært svært tvilende til at dette kunne gå bra..

Men! Jeg har folk rundt meg som kjenner både meg og bikkja, som tør å si fra om hunden skulle lide - og som jeg vil respektere om de sa at hunden hadde det vondt - som kan hjelpe til om ting skulle stoppe seg fullstendig.. Det er ikke alle som har det, hverken av fysisk eller psykisk syke..

Hunder er levende vesner med en egenverdi utover hva slags helseeffekt de har på oss krøplinger - det være seg fysisk eller psykisk - og igjen, det burde være en slags kontrollordning for de av oss som alt har havnet i helsevesenet (før den tid er det vel ingen som veit, selv om de kanskje tror?)

Ja, jeg veit - det er hunder hos friske folk som lider også, og for min del kunne det gjerne vært flere muligheter til å sjekke ut hvordan disse dyrene har det og, gjerne alà amerikanerenes dyrepoliti, men det er ikke DET som diskuteres i denne tråden.. Friske mennesker er i utgangspunktet mer ressurssterke og bedre egnet til å ta seg av andre, enn psykisk eller fysisk syke er..

Jeg har og hatt mine nedturer psykisk, så jeg veit at det å ha en hund rundt seg kan være livreddende - det er fint å ha noen som er glad i deg uansett, som ikke kritiserer eller blir lei av at du forteller hvor ****** livet og alt er for hundreogørtiende gang, som drar deg ut selv når du egentlig vil ligge og dø i fred, som kanskje til og med gir deg et sosialt nettverk igjennom hundeklubber eller turkompiser.. Men dyr er ikke medikamenter som skal skrives ut på blå resept, ikke uten at det er noen som har et overoppsyn på at dyret trives og har det bra, ihvertfall..

[Margrete]

synes vel ikke de burde ha hund, da mange kan utreagere mot hunden. å ikke alle vet at det er galt å slå hunden. så har de vel nokk med seg selv. men de burde få kunne ha kontakt med hund. i helgen var jeg på jobb, (med sykisk syke) da hentet vi en hund, å gikk tur med. jenta lyste opp og syntes det var gøy. skulle ønske man kunne bruke dyr mer, i terapi. vi hentet en privat hund da.. tenkt å at jeg skulle ha sean med meg en dag

Den var nokså drøy ja, som Vicky sier. Som du leser her inne fra mange innlegg, så er det mange som har psykiske problemer som angst, depersjoner, selvmordstanker osv. Personlig har jeg bipolar lidelse. Jupp jeg kan til tider bli uhemmet sint og blacker helt ut. Det hundene har hjulpet meg med er å tenke to ganger, kjenner på humøret mitt og eventuelt droppe trening den dagen. Jeg har med hånden på hjertet aldri slått eller sparket mine hunder i raseri (aldri ellers heller). Hundene har også hjulpet meg med å takle sinnet på en bedre måte i hverdagen uten hund.

De aller fleste vet nok at det er galt å slå dyr. Men at noen ikke klarer å styre agresjonen sin kan nok være sant. Men å generalisere det over på at ingen psykisk syke skal få lov til å ha hund er galt å si. Et fåtall bør ikke ha få ha hund. Se bare på Buffy, så langt nede som hun var i en periode, skulle ikke hun få lov til å ha Buffy som faktisk hjalp henne gjennom denne perioden? Nå kjenner jeg buffy og jeg vet med hånden på hjertet at den hunden led overhodet ikke av annet enn ekstrem kjærlighet! Og det kan man aldri få nok av. Eier viste også når det var slutt, overhodet ikke egoistisk. All ære til deg

Jeg var selv gjennom en tilsvarende runde med min første egeneide hund. Jeg fikk svangerskaps depersjon og psykose. Min psykose gikk ut på at jeg MÅTTE ha rutiner, ellers kom verden til å gå i tusen knas. Det kan man si at fikk hunden min bare godt ut av. Han fikk turer til faste tider, og ikke minst lange turer (ikke rart jeg var sliten...), og de turene kunne ikke gå på veier, nei ut i skogen og opp i trærne. Jeg var konsekvent siden jeg var opptatt av faste rutiner, og han var en meget lydig hund. Desverre endte jeg opp ett sted ingen vil ende opp, og jeg bestemte meg for at gutten hadde det mye bedre ett annet sted. Det tok ikke lang tid før jeg prøvde å kjøpe hunden tilbake... men det fikk jeg ikke gitt Så da endte jeg opp med ny valp og siden har en hund vokst til to hunder. Hadde jeg ikke fått de ville jeg nok mest sannsynlig endt opp på samme sted igjen og mine barn ville vært uten en stabil mor. Heldigvis har jeg en mann som støtter meg full ut når det gjelder dette med hund, selv om han har satt en grense på to hunder i huset *dumme mann*. Senest i går valgte han å droppe ett viktig seminar slik at jeg fikk reist på trening.

Poenget mitt er at mange kan ha godt av å ha en pels rundt seg, OM de er i stand til å ivareta hundens interesse. Jeg har fortsatt bipolar lidelse, det blir jeg aldri kvitt, men jeg har lært meg å takle de tunge dagene på en bedre måte, ingen psykolog, psykiater, gruppe eller medisiner ville ha gjort samme nytten.

Nå var dette min historie, men det ser ut til at mange sliter med ting og har hund. Man kan lure på hvor disse ville endt opp uten en hund å "trøste" seg.

Nå skal jeg, gærnemaja, ut å med dyra

[PsychoLynx]

Takk Margrete og Akela