Gå til innhold
Hundesonen.no

Sinte schafere


camilla bye-pedersen

Recommended Posts

I går hadde jeg med meg Gizmo en tur inn i dyrbutikken. Da vi skulle gå ut kom det en dame gående mot butikken med en schafer i bånd. Med en gang hunden så Gizmo, som forøvrig er en valp av liten rase, lagde den et helsikens leven. Den bjeffet som en gal, dro og slet i båndet :) Damen måtte hale med seg hunden bak butikken. Hørte hun kjeftet på den, sa "nei" osv, likevel fortsatte hunden å bjeffe som en gal.

Heldigvis tok Gizmo hele oppstyret helt med ro, han bare tittet rolig bort på scaferen før han gikk fint inn i bilen :( Takk og lov for at han er så vant til å omgåes alle mulige hunder...!

For et par dager siden var vi også å gikk tur i skogen, da traff vi på en schafer som gikk i bånd med eieren. Når eieren så at vi kom dro han hunden vekk fra stien og plasserte den mellom beina på seg. Når vi passerte knurret hunden og flekket tenner til Gizmo. Heldigvis gikk Gizmo også da rolig forbi.... ;)

Nå har vi altså hatt to merkelige opplevelser med scafere de siste dagene. Kan liksom ikke se at Gizmo kan ha gjort noe for å provosere schaferne, han er jo bare en liten valp. Gizmo er også vant til å hilse på andre hunder i alle størrelser og fasonger daglig. Han har også et godt utviklet språk, legger seg alltid ned for eldre hunder osv. Han har derfor aldri hatt noen problemer i møte med andre hunder. Syns disse schaferne hadde en veldig merkelig væremåte, de ble jo aggressiv/truende med en gang de så Gizmo.

Gikk en gang forbi en bil med to schafere inni, hadde med meg Gizmo som den gang var ca 10 uker. Saferne bjeffet kjempe høyt og virket rasende, Gizmo stakkers ble livredd. Syns schafere har en veldig truende bjeffing (hold deg unna!)men det kommer vel av vokterinnstinktet deres.

Syns schafere er utrolig flotte hunder, men begynner nå å lure litt.... :P

Noen andre som har hatt lignende opplevelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

(...)

Syns schafere er utrolig flotte hunder, men begynner nå å lure litt.... ;)

Noen andre som har hatt lignende opplevelser?

Ikke alltid like hyggelig å møte på hunder som ikke klarer å "beherske" seg når de ser en annen. Og jeg skal love deg, det er ikke hyggelig for eieren heller når hunden utagerer. Å bjeffe mye og si ifra er jo typisk schäfere. Det at den første schäferen du beskriver som gneldret mot din hund, kan jo være fordi den ville hilse. Hadde en slik schäfer hos meg en gang, han var snill som et lam mot alt og alle, også mot hannhunder, men han bjeffet som en GAL hvis han så en hund helt til han fikk hilse. Folk ble jo livredde og sinte. Hunder som vokter bilen er jo ganske naturlig da, har ikke fått intrykk av at schäfer er verst på det området, men støyende bjeffing fra en bil er jo ikke gøy å passere uansett. Den eneste hunden du beskriver jeg ville vært virkelig skeptisk til var den som knurret og flekket tenner mot valpen din når du gikk forbi. Nå kjenner jeg jo ikke hunden, men DEN der høres ikke helt god ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har stadig slike opplevelser! men det er somregel min egen hund som oppfører seg slik!;) jeg prøver å sosialisere han med hvnder jeg kjenner, og unngå hunder som er truende.. han er veldig dominerende!

Men er han dårlig sosialisert som liten da? Og bjeffer han som gal på andre forbipasserende valper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gneldreschäferen jeg snakket om var i hvert fall godt sosialisert, feilen var at han hadde lært seg at det lønnet seg å bjeffe på andre hunder, da den forrige eieren hans bare hadde latt ham hilse på de fleste (som turde) for å få slutt på bråket. En annen schäferhund vi hadde hjemme hos oss stund var en ikke sosialisert hund og den knurret (nokså stille) og flekket tenner når den så en fremmed hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at den første schäferen gneldret kan jo være fordi den ville hilse. Hadde en slik schäfer hos meg en gang, han var snill som et lam mot alt og alle, også mot hannhunder, men han bjeffet som en GAL hvis han så en hund helt til han fikk hilse.

Greit å vite at de nødvendigvis ikke har onde hensikter da :P Men man blir jo litt skeptisk når eieren drar hunden med seg bak et butikkhjørne og kjefter, men hunden bare fortsetter.... Ikke en hund man har lyst å slippe valpen sin bort til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Syns schafere er utrolig flotte hunder, men begynner nå å lure litt.... icon_confused.gif

Noen andre som har hatt lignende opplevelser?

Mine hunder får ikke leke med schæfere, rett og slett fordi jeg har sett så mye trist at jeg ikke tar sjansen. Har flere venner som har hatt grusomme uhell med schæfere, og var vitne til at en puddel ble bitt så den nesten ikke overlevde(ble angrepet bakfra tilsynelatende helt uprovosert. Puddelen hadde ikke sett schæferen engang. Har også vært vitne til at flere mennesker har blitt bitt, og en golden som fikk et stygt bitt. Og den goldenen ble også angrepet bakfra. jeg syns også schæferen har en nokså truende bjeffing. Og jeg møter ofte schæfer eiere på tur som kommer med schæfere som flekker tenner og man ser virkelig at dette er IKKE lek. Og da spør ofte eierene: Den er bare snill! den bjeffer bare fordi den vil leke! Kan jeg slippe den?? (eller de slipper den mens de spør). Det er da noen ting jeg har opplevd med schæfer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit å vite at de nødvendigvis ikke har onde hensikter da :P Men man blir jo litt skeptisk når eieren drar hunden med seg bak et butikkhjørne og kjefter, men hunden bare fortsetter.... Ikke en hund man har lyst å slippe valpen sin bort til ;)

Det forstår jeg veldig godt, hadde vært skeptisk selv. Samtidig kjenner jeg meg utrolig godt igjen i den eieren, hehe, for når gneldringen har begynt så er det gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd noe liknende... noen uker etter at jeg hadde fått balder var vi ute på sosialiserings tur i frognerparken han var ca 12uker og bare valpen, vi spaserte tilfeldig vis rett på hundehjørnet der det var masse hunder, vi hadde hilst på bare fine hunder i parken så tenkte at det ikke var noe farlig hadde han jo i bånd.

men plutselig kommer det en STOR schæfer og begynner å bite på balder, som bare hadde stått der pent og rolig.. balder hylte og skrek jeg løftet han ikke opp for jeg har hørt at man ikke skal gjøre det, og eieren ropte på hunden men den bare fortsatte, men tilslutt fikk eieren tak i hunden, men hun spurte ikke engang hvordan det var med balder! ;)

vi fikk et ganske så stort skjokk og gikk hjem, desverre så er balder blitt veldig usikker på andre hunder etter det spesielt schæfere og rottiser(ble peppra skikkelig av en rottis etter dette med shæferen).

han bjeffer nesten hele tiden når han ser en annen hund, men er ikke sint bare usikker.

har hatt han sammen med mange snille hunder etter på, så vi jobber med saken. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd noe liknende... noen uker etter at jeg hadde fått balder var vi ute på sosialiserings tur i frognerparken han var ca 12uker og bare valpen, vi spaserte tilfeldig vis rett på hundehjørnet der det var masse hunder, vi hadde hilst på bare fine hunder i parken så tenkte at det ikke var noe farlig hadde han jo i bånd.

men plutselig kommer det en STOR schæfer og begynner å bite på balder, som bare hadde stått der pent og rolig.. balder hylte og skrek jeg løftet han ikke opp for jeg har hørt at man ikke skal gjøre det, og eieren ropte på hunden men den bare fortsatte, men tilslutt fikk eieren tak i hunden, men hun spurte ikke engang hvordan det var med balder! :P

Uff, stakker ;) Skjønner ikke at folk med sånne hunder ikke har de i bånd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var ikke noe morro nei stod der med tårer i øynene mens alle stod å glodde på ;) men var jo fritt fram område der de hundene som gikk der kunne være uten bånd og det var på eget ansvar for de som gikk der, men rart hun ikke viste at hunden hennes var agressiv da!? ville ikke sluppet den da jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var ikke noe morro nei stod der med tårer i øynene mens alle stod å glodde på ;) men var jo fritt fram område der de hundene som gikk der kunne være uten bånd og det var på eget ansvar for de som gikk der, men rart hun ikke viste at hunden hennes var agressiv da!? ville ikke sluppet den da jeg.

Uff får så vondt inni meg når jeg hører sånt. Eget ansvar eller ikke, sånne hunder kan ikke være løs. Er hunden aggressiv og farlig må den være i bånd, hvis ikke hundeeieren har FULL kontroll da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen måneder siden så gikk jeg tur med simba og nana på gjerpenkollen, så en schæfer på litt lang avstand og eieren klarte ikke å holde igjen shcæferen, den kom seg ut av båndet til og med å fløy rett på Simba. Simba sto bare der med halen mellom bena og ble bitt. jeg prøvde å dra denne schæferen vekk men da glefset den etter meg og eieren turte ikke å ta i henne. Hun skrek bare navnet til hunden.

Det har også skjedd i senere tid, for en mnd siden. Da fløy hun rett mot meg og hundene jeg slapp bånde på mine hunder å fikk tak i halen på schøferen.. Puh.. den var sterk!

Simba bjeffer på andre hunder han IKKE får hilse på å det er ikke særlig gøy! Vi går på problemhund kurs for å jobbe det bort og det har blitt myyyye bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får noen mnd siden møtte jeg en dame i skogen som gikk med en schafer i bånd. Når hun så meg og Elwira komme måtte hun dra hunden ut av stien og snurre båndet rundt ett tre for at hun kunne holde den igjen. Når vi passerte hunden hoppet den mot oss, knurrende og glefsende. Den var helt gal etter Elwira, og hun gikk bare forbi i en bue, med hude vendt den andre veien.

Det bor en liten dame med en stor schafer hann i nabolaget her. Hun sliter veldig med å holde den igjen, og hunden blir alltid helt gal når en går forbi uansett om man har hund eller ikke.

Jeg går mye tur med hunden til farmoren min. Han er baren en liten islending og er ikke så sterk, men han bjeffer veldig når vi går forbi en annen hund. Det gjør han ikke fordi han vil hilse, men rett og slett fordi han ikke liker andre hunder og er elendig sosialisert. Det er ikke morro og være den som går med hen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare venta meg et innlegg her fra en av mine ''gode naboer''. ;)

JEPP, jeg kjenner til det. Min egen er slik - vi jobber med saken. Har hørt om/sett MANGE hunder av samme type, enten schæfer eller andre raser, som har lignende problemer, spesielt i tenåra. Jeg har sett enda flere små hunder med slik atferd, men jeg ser uansett på det som ganske vanlig blant schæfere, siden det er det vi diskuterer nå. Det er endel tråder om hvorfor og hvordan, hvor blant annet akela skriver mye lurt og interessant, dersom du lurer på hvorfor det er slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sagt flere steder at schäfere må sosialseres veldig mye med de rette hundene og problemet er vel det at Ola Nordmann med schäfer ikke alltid er så god på det.

Jeg kan heldigvis dra på hundenklubbens treninger 2 ganger i uka, så jeg føler meg trygg at Atsu blir sosial, men vanlige ikke-aktive folk gjør nok ikke det og møter vel noen hunder en gang i blant på gata med valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sagt flere steder at schäfere må sosialseres veldig mye med de rette hundene og problemet er vel det at Ola Nordmann med schäfer ikke alltid er så god på det.

Jeg kan heldigvis dra på hundenklubbens treninger 2 ganger i uka, så jeg føler meg trygg at Atsu blir sosial, men vanlige ikke-aktive folk gjør nok ikke det og møter vel noen hunder en gang i blant på gata med valpen.

... eller de sosialiseres kanskje ikke med de rette hundene? Min, som er omplassert, var ihvertfall vant til å bo sammen med andre schæfere, men hva gjelder andre hunder vet jeg ikke. Det kan jo kanskje tyde på at han ikke er så vant til andre typer hunder, og at litt mer bredde ville vært gunstig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder får ikke leke med schæfere, rett og slett fordi jeg har sett så mye trist at jeg ikke tar sjansen. Har flere venner som har hatt grusomme uhell med schæfere, og var vitne til at en puddel ble bitt så den nesten ikke overlevde(ble angrepet bakfra tilsynelatende helt uprovosert. Puddelen hadde ikke sett schæferen engang. Har også vært vitne til at flere mennesker har blitt bitt, og en golden som fikk et stygt bitt. Og den goldenen ble også angrepet bakfra. jeg syns også schæferen har en nokså truende bjeffing. Og jeg møter ofte schæfer eiere på tur som kommer med schæfere som flekker tenner og man ser virkelig at dette er IKKE lek. Og da spør ofte eierene: Den er bare snill! den bjeffer bare fordi den vil leke! Kan jeg slippe den?? (eller de slipper den mens de spør). Det er da noen ting jeg har opplevd med schæfer..

Du har ikke litt flere negative uttalelser om schäfere på lager?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

90 % av en schäfer sin veremåte er det eieren som lager. Og desverre så finnes det mange individer innen rasen som ikke får den opplæring/sosialisering som de trenger.

Kan bare snakke av egen erfaring , og mine hunder har heldigvis fått det de trenger og litt til.

De er sosialisert med alle slags hunder, store og små. De er omgjengelige og har et greit kroppspråk. Ikke er det lyd i dem og har til nå ikke merket noe utagering mot andre dyr.

det hele bunner vel i det at man skal vite hva man gjer i hundeholdet, og hva man har å jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke møtt så mange "snille" eksemplarer av rasen desverre. En scæfertispe fløy på Hera da hun var 3 mnd, og banka henne litt. Sånn helt pluteslig løp hunden på henne. Og så har jeg ikke møtt en shæfer som ikke bjeffer som tullinger. Om det så er ute i bånd eller i bilene. Flere ganger har jeg gått forbi et hus med scæfer hvor hunden har kastet seg frem og bjeffet som en gal, så man blir jo litt skeptisk. Ihvertfall iforhold til min hund. Har ei veninne med en scæfer og hun tør ikke å slippe henne løs blandt andre hunder, siden hun skal tøffe seg hele tiden og det blir bråk. Men jeg liker rase godt ellers. Og har lyst på en selv (dog en hvit en). Men det er litt synd at så mange gir dårlig inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så heldig at jeg aldri har møtt en sint, skummel eller farlig schæfer jeg da.. ;) Alle jeg har møtt, har vært sosiale og trivelige hunder.

Og det er minst like forferdelig for den eieren som står der med hunden som utagerer. Tru meg. Å gå på tur, å være livredd for å møte andre hunder, fordi du vet hvordan din egen hund vil reagere, man begynner å ta omveier, og holde seg borte fra siviliserte veier for å slippe konfrontasjonene.. at de man møter stempler hunden som aggresiv og farlig med en gang, og med det samme stempler rasen som livsfarlig, gjør ikke saken bedre! Slik utagering kan bety masse, og mye mer enn bare agresivitet. Ask utagerer slik som den schæferen i startinlegget,men både jeg og de som kjenner han, vet at han bare vil hilse.

Bra at Terrieren din ikke lot seg skremme da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra at Terrieren din ikke lot seg skremme da :P

Hehe, ja det skal litt til for å skremme han ;)

Nå for tiden er et bosspann eller en postkasse mye skumlere enn en stor sint schafer :rolleyes:

I går sto han og knurret ut vinduet, noe han aldri har gjort før så jeg skjønte ingen ting..helt til jeg så at naboen hadde hengt ut dynen sin til lufting! Han var vist veldig skummel og farlig denne dynen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har vært diskutert før, så jeg gidder ikke ta runden igjen - søk heller litt.

Men for å si det kort: Det er stort sett mer bråk og skremsel enn ekte vare med schäfere (selv om det later til å være en helt spesiell ansamling av grusomt onde schäfere i omegnen rundt Vicky....).

Ja, mange av dem bjeffer. I bil eller hage eller hva, det ER nå en rase med mye lyd - akkurat som endel andre raser har mye lyd. Og ja, mange av dem reagerer med bjeffing (som de er virkelig gode til) når andre hunder sier et bjeff, eller har et kroppsspråk som gjør schäferen usikker. Siden det er en utrolig lettlært rase, så er de dessverre ekstra sårbare for de mange dusteeierne som liker store hunder - fra rottweiler og doberman til schäfer og amstaff og alskens dogger.

Og ja, adferden kan virke skremmende. Og ja, det er ikke alle eiere som lever seg inn i hvordan ANDRE hundeeiere opplever en hund som ruser mot en annen hund. Og ja, det er lett å tro det verste og ikke vente å se hvordan det går.

Men vi har truffet flere hyggelige schäfere enn det motsatte i parkene her i byen, inklusive Frognerparken. De skremmende episodene har heller vært med raser som amstaff og rottweiler eller mikser, der det er lite lyd men mer tyngde og formål, gitt, og en hang til å få gjort opp "en gang for alle". Mer skummelt det. Så heller enn å henge ut raser, bør man prøve å forstå dem - da blir det lettere å lese dem, og se hva som er REELT å frykte.

Heller enn å være generelt redd fordi "tanta til onkelen til søsteren til naboen fikk en hund skadd av en SCHÄFER altså"... det blir lite konstruktivt, mens det å lære mer om hundespråk og hunders adferd GENERELT gjør ting enklere å forutse.

Jeg er på vakt når det er større hunder UANSETT rase - når det virker som de er ukontrollerte eller har eiere som gir f. Har til og med vært borti en retriever HANNhund som gikk på en tispe her som var med på tur, og virkelig filleristet så det ble hull. Nice...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, adferden kan virke skremmende. Og ja, det er ikke alle eiere som lever seg inn i hvordan ANDRE hundeeiere opplever en hund som ruser mot en annen hund. Og ja, det er lett å tro det verste og ikke vente å se hvordan det går.

Forstår at det ikke er kjekt for eierne! Men selv ville jeg aldri ventet for å se hvordan det går, særlig ikke med en valp som fra tidliger bare har gode erfaringer i ryggsekken. De som har hunder som buser frem, bjeffer om de ikke får hilse osv. får heller ta hundene sine med på problemkurs eller drive sosialiseringstrening med voksne stabile hunder. Ser virkelig ikke noe grunn til å ta sjansen, det er da nok av andre hunder å hilse på ;)

Mener ikke å stigmatisere eller forhåndsdømme schafere, men av alle vi har truffet på er det bare en som Gizmo har lekt med. Det var en 9 mnd gammel tispe som oppførte seg eksemplarisk :P

Mener at eierne til disse hundene selv må ta ansvaret for mye av deres oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går hadde jeg med meg Gizmo en tur inn i dyrbutikken. Da vi skulle gå ut kom det en dame gående mot butikken med en schafer i bånd. Med en gang hunden så Gizmo, som forøvrig er en valp av liten rase, lagde den et helsikens leven. Den bjeffet som en gal, dro og slet i båndet :P Damen måtte hale med seg hunden bak butikken. Hørte hun kjeftet på den, sa "nei" osv, likevel fortsatte hunden å bjeffe som en gal.

Heldigvis tok Gizmo hele oppstyret helt med ro, han bare tittet rolig bort på scaferen før han gikk fint inn i bilen :P Takk og lov for at han er så vant til å omgåes alle mulige hunder...!

For et par dager siden var vi også å gikk tur i skogen, da traff vi på en schafer som gikk i bånd med eieren. Når eieren så at vi kom dro han hunden vekk fra stien og plasserte den mellom beina på seg. Når vi passerte knurret hunden og flekket tenner til Gizmo. Heldigvis gikk Gizmo også da rolig forbi.... :P

Nå har vi altså hatt to merkelige opplevelser med scafere de siste dagene. Kan liksom ikke se at Gizmo kan ha gjort noe for å provosere schaferne, han er jo bare en liten valp. Gizmo er også vant til å hilse på andre hunder i alle størrelser og fasonger daglig. Han har også et godt utviklet språk, legger seg alltid ned for eldre hunder osv. Han har derfor aldri hatt noen problemer i møte med andre hunder. Syns disse schaferne hadde en veldig merkelig væremåte, de ble jo aggressiv/truende med en gang de så Gizmo.

Gikk en gang forbi en bil med to schafere inni, hadde med meg Gizmo som den gang var ca 10 uker. Saferne bjeffet kjempe høyt og virket rasende, Gizmo stakkers ble livredd. Syns schafere har en veldig truende bjeffing (hold deg unna!)men det kommer vel av vokterinnstinktet deres.

Syns schafere er utrolig flotte hunder, men begynner nå å lure litt.... ;)

Noen andre som har hatt lignende opplevelser?

Lignende opplevelser?? Når det gjelder schæfer er vel slik oppførsel, mer regelen enn unntaket..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...