Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir du irritert?


Guest Vicky

Recommended Posts

Nå har jeg ikke hund selv, men har jo selvfølgelig en favorittrase :D

Blir ikke noe sur hvis folk misliker den rasen, men lurer alltid på hvorfor. Tenker at hvordan i all verden kan folk ikke like den fantastiske rasen? :D

Hadde nok sikkert blitt litt sur hadde jeg gått tur med hunden min (som jeg ikke har) og noen hadde sagt "æææsj for en stygg hund". Det er frekt å si det på en sånn måte. Og så tar man jo seg sikkert nær når noen snakker stygt om goklumpen.

Jeg hadde nok derimot ikke blitt såret hadde noen f.eks her inne sagt at de ikke likte rasen min, og forklart godt hvorfor. Da hadde jeg heller tenkt: H*n aner ikke hva h*n går glipp av!

Det der hører jeg så mye at nå ignorerer jeg det, sammen med teite foreldre, dumme unger, og gamle mennesker som tror hunden skal spise dem, mange spesielle mennesker i verden ja.. Greit at de ikke liker rasen, men da bør de ha en fornuftig grunn, ikke bare "fordi den er teit.."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Det varierer. Er grunnen til at de ikke liker rasen basert på gammel overtro og myter, så blir jeg litt irritert, ja.

Har de tatt seg tid til å lære rasen og kjenne og fortsatt ikke liker den, ja så godtar jeg det uten å bli sur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

- pluss mange komentarer om blandinghunder som ble gal i hodet osv. osv.

Hmmm, jeg må anse meg selv for heldig, for slike kommentarer har jeg blitt spart for. Det eneste jeg har hørt om "definisjonen" blandingshunder er at de som regel er mye mer friske enn renrasete.

Nå kan jo kanskje det irritere en eier av en renraset en da, men jeg tar utgangspunkt i hvilken info som passer meg ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei blir ikke sint om de ikke liker rasen min. men synes det er unødvendig og stå og slenge drit om rasen til meg. vertfal de som ikke har erfaring med rasen.... så må jeg innrøme at jeg blir iritert når folk sier at små hunder, ikke er hunder...(vvet ikke koffer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hund, men når jeg en dag skal få det blir nok det bullmastiff. Jeg er veldig klar over at det kan bli en del reaksjoner fra folk, for det er ikke en rase som "alle" liker. Men om folk jeg snakker med nå rynker på nesa over utseendet til bullmastiffen, gjør det ikke meg noe. Jeg synes det er litt kult at jeg har falt for et slikt skrukkete lite lykketroll, og jeg liker å like noe som ikke alle andre liker. At folk rynker på nesa over rasen gjør den bare enda herlige i mine øyne. Litt mer unik, liksom.

Og at folk stiller seg skeptisk til gemyttet til bullmastiffen for så være. Jeg vet at de ikke er goldener, og det vil de aldri bli. Men jeg har stor tro på at med riktig oppdretter og sosialisering vil min fremtidige bulle kunne bli en perfekt selskapshund! Samme hva folk sier! :wub:

Så om folk vil hviske bak ryggen min om at "her kommer Tonje og den helsikes kjøteren hennes", er det helt ok for meg! B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hund, men når jeg en dag skal få det blir nok det bullmastiff. Jeg er veldig klar over at det kan bli en del reaksjoner fra folk, for det er ikke en rase som "alle" liker. Men om folk jeg snakker med nå rynker på nesa over utseendet til bullmastiffen, gjør det ikke meg noe. Jeg synes det er litt kult at jeg har falt for et slikt skrukkete lite lykketroll, og jeg liker å like noe som ikke alle andre liker. At folk rynker på nesa over rasen gjør den bare enda herlige i mine øyne. Litt mer unik, liksom.

Og at folk stiller seg skeptisk til gemyttet til bullmastiffen for så være. Jeg vet at de ikke er goldener, og det vil de aldri bli. Men jeg har stor tro på at med riktig oppdretter og sosialisering vil min fremtidige bulle kunne bli en perfekt selskapshund! Samme hva folk sier! ;)

Så om folk vil hviske bak ryggen min om at "her kommer Tonje og den helsikes kjøteren hennes", er det helt ok for meg! B)

Bullmastiffer er da nydelige! Skulle gjerne hatt en, men har nok med et stort skrukketryne :P

Synes ikke Golden er noe fine jeg, det er vel bare meg :huh:

Dessuten har jeg hørt noe om at Golden er den rasen som biter mest?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke irritert når folk ikke vet hvilken rase Poppy er. Jeg blir imponert når det vet det!

Jeg har bare møtt én person som gjettet rasen (eller som i det hele tatt har hørt om den...), og det var i dag på dyreklinikken. Og det var ikke veterinæren, men assistenten - et vandrende hundeleksikon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ikke irritert, gjør meg ingen ting, men når de begynner å si at de synes hunderasen til hunden min er stygg og huff amegen det verste og at denne hunderasen burde vært skutt, hadde jeg trolig blir rimelig rød i toppen. For det for meg blir bare mobbing.. Og jeg veit om mange av venninnene mine som HATER hunderasen min, nemlig Dachs.. jeg blir lei meg av sånn! De har mer eller mindre sagt det! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...